DIGITALISERT ARBEIDSPLANLEGGING

Like dokumenter
ARBEIDSPLANLEGGING I HJEMMETJENESTEN

mill kr per år

Workshop Trøndelag 8. og 9. november.

mill kr per år Fra Horten-bilder til skjermbilder!

Workshop vestlandet 22. og 23. oktober.

Lifecare esense - Medisinske målinger. Kristin Næss og Nils Nybøle Sarpsborg kommune

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Elektronisk ruteplanlegging i hjemmetjenesten

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Endringsledelse og gevinstrealisering: betydningen av ledelse for digitalisering og innovasjon i helsesektoren

Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg

MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

En helhetlig plan for pasientreisen hvordan optimalisere arbeidsflyten slik at planen kan virkeliggjøres?

Tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 3

Digital strategi for HALD Februar 2019

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innføring trygghets- og mestringsteknologi - Status og erfaringer så langt

Velferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Innhold. Sammendrag Bakgrunn... 3

VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 4

Rapport ELEKTRONISK RUTEPLANLEGGING I HJEMMETJENESTEN Erfaringer fra logistikkprosjektet i Horten kommune

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC. Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

RESPONSTJENESTER I FOLLOREGIONEN

Innføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018

Medisinsk avstandsoppfølging

HVORDAN LYKKES MED VELFERDS- TEKNOLOGI. Lillestrøm 5. desember 2018

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

Velferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Prosjektmandat. IT i nye Moss kommune. Delprosjektleder: Skal rekrutteres. Planlagt startdato: Planlagt sluttdato:

Velferdsteknologi i Norge hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit. Helse- og omsorgsdepartementet

Digitaliseringsstrategi

Digitalisering i Oppegård kommune

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud

Nytt og Nyttig-Konferanse om helsetjenester til eldre. Lifecare erom: elektronisk pasientrom på nettbrett. Hvordan brukes dette i praksis?

TJENESTEINNOVASJON. Kathrine Melby Holmerud Prosjektleder i USHT

Digital fornying i en nasjonal kontekst

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

Digitalisering og effektivisering Kongsvinger kommune

Medido medisindispenser

Samhandling om digitalisering i Trøndelag hvordan kan vi jobbe bedre sammen?

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Kristin Standal, prosjektleder, KS

Innføring velferdsteknologi Agder

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonale anbefalinger på velferdsteknologiområdet hvordan går det med utviklingen av Velferdsteknologi i Norge?

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Veikart for tjenesteinnovasjon Verktøy for gevinstplanlegging

CONTINUA SERVICE CENTER

Velferdsteknologi på Agder

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld oktober

Alle snakker om kompetanse, men helsesektoren blir aldri bedre enn sitt svakeste ledd

Velferdsteknologiprosjekt Vestfold og Telemark. Nyhetsbrev 1

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering

Medisinsk Teknisk Utstyr & Velferdsteknologi

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

IKT-STRATEGI

Delrapport 2. Velferdsteknologi. Innledning

Digitale innbygertjenester - DigiHelse. Bente Brunvatne Oslo kommune bydel Østensjø

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kunnskapsspredning fra Pilot til drift og hvordan få de nye kommunene med?

Digitalt tilsyn og gevinstrealisering. Agdersamling

Digitaliseringsplan i Alta kommune. Ass.rådmann Målfrid Kristoffersen Leder lønn og regnskap Gunvor Isaksen

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune:

Prosjekt Tryggere hverdag

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008

Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi hva nå, hvorhen skal du gå?

IT I PRAKSIS 2019 STRATEGI, LEDELSE, TRENDER OG ERFARINGER I NORSKE VIRKSOMHETER

Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015

Dag Ausen, Forskningsleder, SINTEF Digital

INNOVASJON OG BÆREKRAFT Alette Hilton Knudsen Smart omsorg KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Transkript:

DIGITALISERT ARBEIDSPLANLEGGING I HJEMMETJENESTEN GIS samarbeide, Bø i Telemark 26.april 2017 Kjersti H. Norheim enhetsleder i hjemmetjenesten Anne Liv B. Fauske - prosjektleder

Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2013-2017 Samarbeidspartnere Leverandører Følgeforskningspartnere: Veiledning; Prosesstøtte fra PA Consulting og Making Waves

Integrert løsning for daglig planlegging av arbeidslistene CosDoc Alle grunndata på pasienter/oppdrag Arbeidslistene lagres og vises som før. 5 Integrasjon med Smarttlf/Nettbrett 1 VISMA Vaktens ressurser Oppdrag med info som er nødvendig for planlegging Oppdrag knyttet til pleier, estimerte tider 2 4 SPIDER optimerer 3 Optimerer etter regler, velger beste kjørerute! 6 Ansattes arbeidsliste 7 Ansatte utføre oppgavene og rapporterer endringer Utviklet digital teknologi for å effektivisere administrasjon og planlegging, tatt i bruk en optimerer og utviklet relevante regler. Løsningen er generell og fleksibel, bør kunne tilpasses aktuell kommune.

Arbeidsbilde i SPIDER Digitalt kart TOMTOM brukes for bilnavigasjon i SPIDER Info om fart, enveiskjøringer, stengninger osv. Viser riktig navigasjon av adresse. Regner ut (i kartet) hvor lang tid det tar å kjøre distansen.

Rutevisning med «drag and drop» funksjon I hjemmetjenesten skjer det ofte endringer. «Siste liten» endringer kan gjøres ved denne funksjonen rett før listene overføres.

«Innovasjon er fornying som skaper verdi i organisasjonen» DIFI - å gå fra papir og blyant til elektronisk optimering! SPIDER

Metoder i prosjektet: Utvikling av systemet i drift Metoden kalles «Agile Software Development» - tett samarbeide mellom leverandør og sluttbruker, også kalt «smidig utvikling». Leverandøren karakteriserer vårt samarbeide som den viktigste suksessfaktoren for at vi lyktes! Samveis veikart en praktisk metodikk og verktøy for tjenesteinnovasjon Metodikken gir oversikt og bedre forståelse av driften, hva som må endres og hvilke muligheter som finns. Innsiktsarbeid, tjenestereiser og gevinstplaner. Følgeforskning: Høgskolen i Sørøst-Norge fokus på pasientene, intervjuet før og etter. SINTEF fokus på driften, intervjuet ansatte før og etter samt observasjoner.

Involvering i prosjektet Ansatte: Tillitsvalgte involvert i styringsgruppe, HMS/kvalitetsgruppe og Samveis. Prosjektet har vært godt forankret på alle nivåer i kommunen. Pasienter og pårørende: Brukermedvirkning med spesielt fokus på å fastsette tidsvindu for sine besøk. Vi planlegger «push»-meldinger til pasienten om ankomst og evnt. endringer. Informasjonssikkerhet: Manual for riktig bruk Opplæringsbevis for planleggingsfunksjonen

Ledelse for å oppnå resultater Finne gode styringsdata Felles forståelse og målsetting i ledergruppa Endre arbeidsmåter og organisasjonsstruktur

Gode styringsdata Baseline Følge opp med målinger Synliggjør resultater av driften Synliggjør resultater av endringer Konkrete resultater ikke individuelle synsinger

Gevinster fra baseline 2015 til 1.kvartal 2017 1 2 Kontinuitet i % av mulige besøk/måned: Ansvarlig sykepleier fra 12,5 til 27% Helsefagarbeider (primær) fra 18,1% til 48% Styringstall: Brukerrettet tid, fra 51,5 % til 55,2%. Planleggingsressurs fra 3 til 1,5 årsverk 3 Effektiviseringsgevinst: Økt brukerrettet tid tilsvarer 3,5 årsverk Mindre arbeidsplanleggingstid 1,5 årsverk Til sammen 5 årsverk

Felles forståelse i ledergruppa Utvikle felles forståelse og målsettinger i ledergruppa Dedikerte og motiverte ledere Ulik praksis blir synlig: Kost/nytte av ulike muligheter Beslutte felles praksis

Arbeidsmåter og organisasjonskultur ENDRING: Endring og ny praksis har vært en lang prosess som krever: - å legge vekk gamle rutiner og manuelle handlingsmønstre - å la elektronikken få «arbeide i fred» - annen samhandling og nye rutiner Tidkrevende og avhengig av tydelig og konsistent ledelse som holder fokus på gevinstene.

Arbeidsmåter og organisasjonskultur VERDIER Bedre kontinuitet av ansvarspersoner i hjemmet. Reglene i Spider ivaretar tjenestens krav til forsvarlighet: - riktig fagkompetanse på oppdraget - tidsvinduet er faglig vurdert - pasientens definerte ansvarspersoner blir prioritert. Dette understøttes av: Følgeforskning fra Høgskolen i Sørøst-Norge. Brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten 2016. Tilbakemeldinger fra ansatte.

Hva har vi lært? Informasjon er en mangelvare! Tett samarbeid mellom leverandør og ansatte. Digitalisering handler om omstillingsevne, det er ikke systemene i seg selv som gir gevinst, men planleggingen, gjennomføringen og endringene som bidrar til den faktiske gevinsten. Innovasjonsprosessen har skapt endringer og verdier i hjemmetjenesten. Ting tar tid!

Prosjektrapport november 2016: Sintef rapport nr. A27853