NRS Triploid-Prosjekt

Like dokumenter
NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

Marine Harvest, Storstrompan

RapportGrønne konsesjoner NRS FarmingAS for 2018.

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

NRS Triploid-Prosjekt

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Rapport Salaks AS bruk av grønn konsesjon 2017

Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017.

Fiskehelsetjenestens erfaringer med ikke-medikamentelle metoder mot lus

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as 2018

Protokoll for bruk av rognkjeks

Rognkjeks: Biologi og behov

Velferdsvurdering av ny teknologi

Bransjeveileder lakselus

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Flatsetsund lusespyler

Salmar Farming AS Avd Troms - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Veidnes

Full fart fra start eller første mann til mål

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

NRS Triploid-Prosjekt

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Vintersår hos Atlantisk laks

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

SJUKDOMS- OG LUSESMITTE. BRUK AV LEPPEFISK Gjelder kun lokalitet: Langeråa,Vågsøya,Marøytåa,Grunnsøya

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Ørret og laks ikke ett fett?

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

FHF Rensefisksamling Hell mai

RAPPORT GRØN KONSESJON SF-SU 38 LOKALITET BUKKHOLMEN (11721) SULEFISK AS

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Grønne konsesjoner på lokalitet Anevik 30156, Oksøy og Veggfjell i Sagfjorden i Nordland fylke. Cermaq Norway Nordland

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Dag Hansen daglig leder

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Grønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland

(Hustadvika-Buholmråsa)

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Systematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS

Norway Royal Salmon (NRS) arbeider med å sertifisere sine lokaliteter i henhold til standarden ASC Aquaculture Stewardship Council.

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Norway Royal Salmon (NRS) arbeider med å sertifisere sine lokaliteter i henhold til standarden ASC Aquaculture Stewardship Council.

Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD?

Primære Responser kortisol

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

NRS Triploid-Prosjekt

Cermaq Norway AS - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Horsvågen og Bergsøy

Norway Royal Salmon (NRS) arbeider med å sertifisere sine lokaliteter i henhold til standarden ASC Aquaculture Stewardship Council.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Transkript:

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Petternes H17 Den første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy kommune i Finnmark høsten 2017. Lokaliteten tilhører NRS Finnmark AS. Totalt ble det satt ut 581 795 smolt på lokaliteten fordelt på 3 merder, merd 4, 6 og 12. All utsatt fisk er av triploid type. Fisken ble levert i perioden 15.-18. oktober og hadde en snittvekt på merdnivå fra 120-200 gram. Under planlegging av dette utsettet ble det tatt hensyn til tidligere erfaringer og etablerte risikoanalyser og lagt inn en rekke tiltak som ga et godt utgangspunkt for en så optimal produksjon som mulig. I og med at det er en værutsatt lokalitet i en kald region ble det bestemt å få fisken så stor som mulig før utsett. Derfor hadde fisken i merd 4 og 12, 200 gram som snittvekt ved utsett, mens fisken i merd 6 var 120 gram. Dette reduserer både risikoen for å få problemer med sykdommen parvicapsulose og risikoen for sårproblemer og dårlig tilvekst gjennom første vinter i sjø. Av erfaring er det lite lakselus på denne lokaliteten og de siste produksjoner har stort sett vært plaget med skottelus. På bakgrunn av dette er det ikke blitt benyttet luseskjørt. Rognkjeks er satt inn som et forebyggende tiltak mot eventuelle lakselus påslag på samtlige tre merder. Produksjons- og helsehistorikk på Petternes Selve utsettet på sjølokaliteten Petternes var et sent høstutsett med en stor postsmolt. All fisk ble levert i perioden 15.-18. oktober. Den første brønnlasten bestod av ca. 400 000 fisk på 200 gram. Denne fisken virket litt stresset ved ankomst og stilte seg inn mot notveggen etter utpumping til merd. Denne atferden endret seg lite de påfølgende ukene. Den siste brønnbåtlasten med de siste noe mindre 200 000 individene oppførte seg bedre etter sjøsetting og gikk fortere inn i stim. Utover dette gikk selve utsettsfasen uten de helt store hendelsene og dødeligheten var lett forøket med en topp den tredje uka etter utsett, så deretter for å falle ned igjen. Det ble konstatert noe løs rist på fisken ved ankomst og det utviklet seg snuteskader etter kort tid som dominerte årsakene til avgangen i starten. Det var en totalt utsettsdødelighet på 1,28 % for hele lokaliteten og merd 6 med den minste fisken som ble levert alene i en brønnbåt hadde kun 0,77 % i avgang

Prosent dødelighet Dødelighet de først 4 ukene etter utsett 0,80 % 0,70 % 0,60 % 0,50 % 0,40 % 0,30 % 0,20 % 0,10 % 0,00 % Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Ut fra figuren over ser det ut som om merd 4 og 12 har beholdt den noe høyere avgangen etter sjøsetting. Dette ser vi også gjenspeiler seg i de totale tallene for hver enkelt merd. Fisken i merd 4 og 12 stod helt stille inn mot notveggen den første tiden etter levering. Denne atferden er ofte satt i sammenheng med en stresset fisk og fører ofte til flere kontaktpunkter med notveggen og derigjennom en dårligere ristkvalitet og økt risiko for snutesår. Denne atferden avtok gradvis etter utsett, men var ennå å se i uke 44, over 3 uker etter levering. I etterkant av dette stabiliserte dødeligheten seg på et nivå på under 0,4 % på ukesnivå frem til uke 49 hvor dødeligheten begynte å stige gradvis. Det ble registrert en betydelig økning i skotteluspåslag fra uke 46 på 3 voksne i snitt til uke 47 med opptil 8 voksne skottelus per fisk i snitt. Det ble imidlertid ikke registrert noen stor hoppeaktivitet i merdene på grunn av skottelus.

Prosent tap i perioden Prosent akkumulert toaltap Dødeligheten økte betydelig i uke 51 og da spesielt i merd 4 og 12. På dette tidspunktet så det ut som om hovedandelen av sår var regulære vintersår. Vintersår ble derfor sett på som årsaken til dødelighetsøkningen og et regulært utbrudd kunne være på gang ved inngangen til 2018. Dødelighetsutvikling - lokalitetsnivå 4 3,5 3 2,5 3,35 6 5 4 2 1,5 1 0,5 0,53 1,5 3 2 1 0 oktober november desember 2017 0 Utgående Dødeprosent Utgående Prosent destruert Dødeprosent i perioden Prosent destruert i perioden Som vi kan se av figuren over så har dødeligheten i etterkant av utsettsfasen hatt en negativ utvikling med en økning i dødeligheten totalt fra måned til måned. Med en avgang på 5 % etter knappe 3 måneder i sjø er for mye. Første SWIM-uttak MarinHelse 11. desember 2017 Petternes Oppsummering fra SWIM-uttaket Det ble gjort uttak på totalt 160 fisk fordelt på alle tre merder. Smoltleveransene ble levert 15. og 17. oktober 2017. Det var lav dødelighet rundt utsett. Ved første helsebesøk like etter utsett ble det kommentert en del sår på hode/snute og løs rist. Ved dagens SWIM-undersøkelser, var det mye risttap, noe sår, samt en del snutesår (munnsår) (Tenacibaculum) å finne på fisken. En del av skadene kan ha sammenheng med håndtering i kombinasjon med løs rist. I tillegg ble det registrert individer i M6 og M12 med øyeskader. Fiskens kondisjonsscore var ikke helt optimal, 50% klassifiserer til score 2 og 41% til score 3. Høye skottelustall og noe lakselus er også med på å påvirke totalscoren. Gjennomsnittlig SWIM-score: 0,76 Dagens SWIM-score indikerer tilfredsstillende men redusert velferd og det ser ut til at fiskens oppførsel etter sjøsetting har vært utslagsgivende for velferdsresultatene. Merd 6 hadde en klart høyere totalscore med 0,83 enn de to øvrige merdene som var på henholdsvis 0,74 og 0,71.

02 SWIM-uttak Resultater Figur nr. 1: Forholdsvis jevnt innslag av finneforandringer i samtlige merder.. Figur nr. 2: Større andel med hudforandringer i alle merder, men noe høyere nivå av alvorligere hudforandringer i M4 og M12.

Figur nr. 3: En god del munnsår i alle merder. Fordelingen er tilsvarende lik i de tre merdene Figur nr. 4: Generelt liten forekomst av underkjevedeformiteter, men det ble registrert hos ett individ i hver merd