1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012

1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 5 1.5 OVERSIKT, OBLIGATORISKE REGISTRERINGER... 6 1.6 INGRIS BRUKERTIPS... 8 1.6.1 Juster kolonner... 8 1.6.2 Purkeoversikt... 8 1.6.3 Forhåndsutfylling... 8 1.6.4 Stjernetast... 8 1.6.5 Søk på lagrede registreringer... 9 1.6.6 Lagring og sletting av registreringer... 9 1.7 AVLSWEB BRUKERTIPS... 10 1.7.1 Juster kolonner... 10 1.7.2 Dyresøk... 10 1.8 INGRIS HÅNDHOLDT APPLIKASJON... 11 2 INNMELDING... 12 2.1 REGISTRERING AV INNMELDING I INGRIS... 13 2.1.1 Innmelding av rekruttpurker... 13 3 BEDEKNING... 14 3.1 LISTER OG RAPPORTER... 14 3.1.1 Avlsweb: Tappelister... 15 3.1.2 Avlsweb: Felttest seleksjon... 17 3.1.3 Avlsweb: Felttest rangering... 18 3.1.4 Ingris: Purkeoversikten... 19 3.1.5 Ingris: Bedekningsliste... 20 3.2 REGISTRERING AV BEDEKNING I INGRIS... 23 3.3 REGISTRERING AV OMLØP I INGRIS... 25 3.4 REGISTRERING AV BRUNST I INGRIS... 25 4 DREKTIGHETSKONTROLL... 27 4.1 LISTER OG RAPPORTER... 27 4.1.1 Ingris: Purkeoversikten... 27 4.1.2 Ingris: Drektighetskontroll, liste for styring og notering... 28 4.2 REGISTRERING AV RESULTAT, DREKTIGHETSKONTROLL I INGRIS... 29 5 GRISING... 31 5.1 LISTER OG RAPPORTER... 31 5.1.1 Avlsweb: Inntak av kull... 32 5.1.2 Avlsweb: Trekk kull... 33 5.1.3 Ingris: Purkeoversikt... 35 5.1.4 Ingris: Grising og avvenningsliste... 36 5.1.5 Ingris: Purketavle... 37 5.1.6 Kullkort: notering av grisingsopplysninger... 38 5.2 REGISTRERING AV GRISING I INGRIS... 39 5.3 REGISTRERING AV KASTING I INGRIS... 41 6 KULLUTJEVNING... 42 6.1 LISTER OG RAPPORTER... 43 6.1.1 Kullkort: notering av kullutjevningsopplysninger... 43 6.1.2 Notering av flere flyttinger... 44 2

1 Introduksjon 6.1.3 Notering av kullutjevning til kunstig ammemor... 44 6.2 REGISTRERING AV KULLUTJEVNING I INGRIS... 45 6.2.1 Registrering av flere flyttinger i Ingris... 46 6.2.2 Registrering av kullutjevning til ammepurker i Ingris... 47 6.2.3 Registrering av kullutjevning til kunstig ammemor i Ingris... 47 7 SPEDGRISTAP... 48 7.1 LISTER OG RAPPORTER... 48 7.1.1 Kullkort: notering av spedgristap... 48 7.2 REGISTRERING AV SPEDGRISTAP I INGRIS... 51 8 SYKDOM OG DEFEKTER... 52 8.1 LISTER OG RAPPORTER... 53 8.1.1 Kullkort: Notering av sykdom... 53 8.1.2 Kullkort: Notering av defekter... 54 8.2 REGISTRERING AV SYKDOM I INGRIS... 55 8.3 REGISTRERING AV DEFEKTER I INGRIS... 56 9 TREUKERS-REGISTRERING... 57 9.1 LISTER OG RAPPORTER... 58 9.1.1 Kullkort: notering av treukersopplysninger... 58 9.2 REGISTRERING AV TREUKERSOPPLYSNINGER I INGRIS... 60 10 AVVENNING... 62 10.1 LISTER OG RAPPORTER... 62 10.1.1 Kullkort: notering av avvenningsopplysninger... 62 10.2 REGISTRERING AV AVVENNING I INGRIS... 65 10.2.1 Registrering av avvenning ved bruk av ammepurker... 66 11 UTMELDING... 67 11.1 LISTER OG RAPPORTER... 68 11.1.1 Merkebok: Utrangering... 68 11.1.2 Salgsskjema fra Ingris... 69 11.2 REGISTRERING AV UTMELDING I INGRIS... 70 12 INGRIS STATUSLOGG... 71 12.1 INGRIS STATUSLOGG... 71 12.1.1 Forklaring på statuskoder... 72 3

1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og beskriver hvordan Ingris og Avlsweb kan benyttes i den daglige driften i fjøset. I tillegg til å kunne fungere som et hjelpeverktøy, definerer protokollen krav og anbefalte rutiner for Norsvins avlsbesetninger. I protokollen er registreringene samlet under viktige punkter i driften, som innmelding, bedekning, grising osv. Vi håper protokollen vil sikre god kvalitet i arbeidet som gjøres i avlsbesetningene; at den vil være et viktig verktøy for god datakvalitet og dermed en styrke for det videre avlsarbeidet. 1.2 Rutiner for dataregistrering Det å være Norsvin avlsbesetning innebærer en god del dataregistrering. Registreringene avlsbesetningene gjør i Ingris danner grunnlaget for 60 % av det totale avlsmålet til landsvin, noe som gjør Ingris til vårt viktigste avlstiltak. Derfor har nøyaktighet ved registreringer har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Registreringsarbeidet er med andre ord en veldig viktig del av jobben som avlsbesetning, spesielt nå som vi beveger oss over til å selektere for kvalitetsegenskaper som kvalitet på smågris, dødelighet, defekter, holdbarhet etc. Jo raskere hendelser registreres, jo raskere kan opplysningene benyttes i avlsarbeidet og avlsverdiberegningene. Rask registrering gir mer oppdatert informasjon for hele populasjonen. Vi anbefaler at registreringsarbeidet gjøres kontinuerlig, eventuelt at det settes av faste ukedager til dataregistrering. 1.3 Oppfølging Protokollen er et levende dokument som vil bli evaluert kontinuerlig, og gjennomgått på møter i Landsvin- og Duroc-gruppene. Oppdateringer til protokollen begrenses i hovedsak til en gang per år (følger oppgjørsåret). Oppdateringer publiseres under Avl og Avlsweb på www.norsvin.no. Større endringer varsles i tillegg per e-post med vedlagt dokumentasjon. Ved større endringer kan det òg være aktuelt å dele ut endrede kapitler på avlsbesetningsmøtet. Når protokollen endres: erstatt gamle dokumenter med de nye. Ved spørsmål angående dataregistreringer og protokoll kontaktes avlskonsulent/avlsdatakonsulent. Det er det som er beskrevet i denne protokollen som er gjeldende! 4

1 Introduksjon 1.4 Økonomisk kompensasjon Økonomisk vederlag for det å være avlsbesetning skal fortsatt skje på to måter: 1) Avlsnivå i besetningen påvirker andel råner som tas inn på rånetest/semin og salg av livdyr 2) Betaling for merarbeid. Vedrørende betaling for merarbeid er det endelige målet å betale dere godt for riktig utført arbeid til riktig tid! Denne protokollen skal danne grunnlaget for nettopp det. Vi håper dere får nytte av protokollen! Lykke til. Med vennlig hilsen Norsvin Bjarne Holm, avlssjef 5

1 Introduksjon 1.5 Oversikt, obligatoriske registreringer 1. Innmelding Det er obligatorisk å registrere innmelding. For testråneleverandører er det obligatorisk at dette gjøres når purkeseleksjon er gjennomført etter unggrismåling. For disse purkene er da Til rekruttering dato obligatorisk registrering i bildet [Merka smågris]. 2. Bedekning Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer 3. Grising Individnummer Grisingsdato Antall levendefødte Antall dødfødte Merket fra individnummer til individnummer Kasting: Individnummer Kastingsdato 4. Kullutjevning Diemor Dato flyttet Flere flyttinger Kullutjevning til kunstig ammemor 5. Spedgristap Utdato Utkode Tapsårsak (ønskelig at blir registrert) 6

1 Introduksjon 6. Helse/defekter Sykdom: Individnummer Sykdomsdato Dyregruppe Antall dyr Sykdomskode Behandling Defekter: Individnummer Dato Dyregruppe Antall dyr Defektkode 7. Treukersregistrering Individnummer Kjønn Veiedato Vekt ved 3 uker Antall spener (totalt antall) For landsvin besetninger: Antall spener foran navle 8. Avvenning Individnummer Avvenningsdato Antall avvente Foreløpig avvente brukes dersom purka skal være ammepurke For landsvin besetninger: Hold ved avvenning Skuldersår ved avvenning 9. Utmelding Individnummer Dato Utkode Utårsak Solgt til medlemsnummer, åtte siffer (dersom solgt som livdyr) 7

1 Introduksjon 1.6 Ingris Brukertips 1.6.1 Juster kolonner Mange av Ingris-rapportene og skjermbilder kan redigeres ved å fjerne/legge til felt og dermed tilpasses ulike behov. Dette gjøres ved å trykke (Juster kolonner) når rapporten er generert. Kolonnene justeres før dokumentet åpnes i Excel/PDF. I skjermbildene velges (Kolonneoppsett) og deretter hvilke kolonner som ønskes. Kolonnene kan sorteres i ønsket rekkefølge, og kolonnene kan «låses» ved «scrolling». Dette oppsettet huskes fra gang til gang. 1.6.2 Purkeoversikt Ved å klikke på (Juster kolonner) i [Purkeoversikten], kan du selv bestemme hvilke opplysninger som skal vises sammen med purkenummeret. Det er også et felt som viser eventuelle kommentarer skrevet i purkekortet for den aktuelle purka. Det er muligheter for separat «scrolling» og for å «blåse opp» hver enkelt kolonne. Ved å dobbeltklikke på individnumre i [Purkeoversikten] kommer en direkte inn på [Purkekortet]. 1.6.3 Forhåndsutfylling Registrering med forhåndsutfylte felt er lagt inn "topplinjen" i de ulike registreringsbildene. Legg inn data i topplinjen. Ved linjeskift vil informasjonen automatisk kopieres ned. De skraverte feltene er "låste felt", og vil variere etter de ulike skjermbildene. Disse feltene lar seg ikke forhåndsutfylle. 1.6.4 Stjernetast Med stjernetasten (*) på tastaturet kopieres hele eller deler av registreringen i samme felt på linja over slik at du slipper å taste f.eks. samme bedekningsdato to linjer etter hverandre. Deler av registreringen som for eksempel dato kan skrives inn mens måned og år kopieres fra linja over. 8

1 Introduksjon 1.6.5 Søk på lagrede registreringer Alle lagrede registreringer kan søkes fram igjen i de respektive registreringsbilder og i purkekortet. Søk i registreringsbildene gjøres ved å fylle ut det en vil søke på i søkefeltene øverst i registreringsbilde. Det er mulig å søke kun et enkelt dyr med søkefeltet (Indnr). Knappen (Blank) sletter opplysningene i søkefeltene slik at du kan starte søket på nytt. Det er også mulig å benytte knappen "Forrige søk". Da vil programmet huske tidligere oppsøkte data. I bildet merka smågris, kan det nå søkes ut i fra måledato. En kan også bestemme i søket om en kun vil vise purkas biologiske unger, eller diende unger eller begge deler. 1.6.6 Lagring og sletting av registreringer Lagring av registrerte data gjøres med enter-tasten. Helt til venstre på linja finner du symbol for om registreringen er godkjent eller feil. Ved godkjent linje vises en "grønn hake".. Er derimot registreringen feil vil det vises et "rødt symbol" i denne kolonnen. Ved å klikke på det røde symbolet vil det vises en feilmelding som forteller hva som er galt. Ønsker du å slette dataene fra skjermbilde trykker du på symbolet som er formet som en søppelkasse. Ved å klikke på denne får du opp melding om forsøk på sletting av data. Ved å akseptere denne blir raden slettet. 9

1 Introduksjon 1.7 Avlsweb Brukertips 1.7.1 Juster kolonner I Avlsweb-rapportene er det øverst i hver kolonne en pil opp og pil ned. Disse kan brukes for å sortere dataene slik man ønsker, før rapportene/listene skrives ut. 1.7.2 Dyresøk Under [Dyresøk] har man mulighet til å søke opp alle purker og råner som ligger i avlsdatabasen og få fram slektskapsinformasjon og stamtavle. Man kan søke opp dyr både fra egen besetning og andres besetning. Søket utføres på avlsnummer eller med kombinasjonen medlemsnummer/ individnummer. 10

1 Introduksjon 1.8 Ingris håndholdt applikasjon Det er utarbeidet en egen håndholdt applikasjon i Ingris egnet for registreringer på håndholdt PC i fjøset. Applikasjonen er tilpasset den håndholdte PC en Toughbook CF-U1, men kan også benyttes med andre PC er. Fordelen ved bruk av håndholdt PC og applikasjonen er at registreringene kan gjøres enkelt og effektivt direkte i fjøset. Aktuelle lister og rapporter kan hentes ut fra vanlig Ingris. For å registrere med håndholdt applikasjon, på håndholdt eller vanlig PC, gjør følgende: 1) Logg inn i Ingris på vanlig måte, velg deretter [Håndholdt] i sentrum av oppstartsbildet. 2) Velg videre aktuell fane etter hva en ønsker å registrere. For mer informasjon om håndholdt applikasjon/håndholdt PC, kontakt Ingris support! 11

2 Innmelding 2 Innmelding Obligatoriske registreringer Det er obligatorisk å registrere innmelding. For testråneleverandører er det obligatorisk at dette gjøres når purkeseleksjon er gjennomført etter unggrismåling. For disse purkene er da Til rekruttering dato obligatorisk registrering i bildet [Merka smågris]. Hensikt Ved at testråneleverandører registrerer innmelding av rekruttpurker ved første seleksjon etter unggrismåling får Norsvin informasjon som benyttes i avlsplanleggingen for hele populasjonen (Gencont). Innavlsstyring i populasjonen gjennom Gencont, og bestilling/inntak av testråner, påvirkes til enhver tid av den aktive populasjonen hos testråneleverandører. Korrekt innmelding til riktig tid er avgjørende for riktig styring av innavl. Viktig! Foredlingsbesetninger som leverer råner til test skal melde inn rekruttpurker når purkeseleksjon er gjennomført etter unggrismåling. Denne innmeldingen er beskrevet i del 2.1.1. Foredlingsbesetninger som ikke leverer råner til test har tre muligheter for innmelding av purker: innmelding ved overføring til rekrutteringspurke i fanen [Merka smågris], innmelding ved registrering av brunst, eller innmelding ved registrering av bedekning. Registrering av brunst/bedekning gjøres som beskrevet i kapittel 3 Bedekning. 12

2 Innmelding 2.1 Registrering av innmelding i Ingris 2.1.1 Innmelding av rekruttpurker 1) Rekruttpurker meldes inn ved en overføring til rekrutteringspurke i fanen [Merka smågris]. 2) Søk frem aktuelle individer ved å velge Dato fra/til (fødselsdato) eller Individnummer. 3) Fyll inn Til rekruttering dato for hvert individnummer. 4) Husk å trykke (Enter) på tastaturet for å lagre for hver registrering. Dyr som registreres som rekruttpurker, men som allikevel ikke skal brukes i avl må meldes ut under fanen [Utmelding] (se kapittel 11). Tips! Fortløpende registreringer av inn- og utmelding er viktig for en oppdatert [Purkeoversikt] og [Bedekningsliste]. Det er viktig at Alder i uker ved bedekning legges inn for besetningen. Dette gjøres i Ingris, under [Planopplysninger], [Plantall]. Ved å sette tallet til 22 uker er man sikker på å få med alle rekruttpurkene på verktøy som Ingris [Bedekningsliste] (del 3.1.5). Bruk [Purkeoversikt] til å kontrollere innmeldingen. Innmeldte rekruttpurker skal komme opp i kolonnen (Rekr purker) i purkeoversikten. 13

3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene; korrekt registrering av bedekning er dermed av stor betydning. Viktig! Det skal alltid benyttes sæd fra samme råne ved gjentatte insemineringer av samme purke! 3.1 Lister og rapporter Følgende lister og rapporter er beskrevet i dette kapittelet: Del Navn Program Beskrivelse 3.1.1 [Tappelister] Avlsweb Viser hvilke eliteråner som er tilgjengelig for bestilling av semin 3.1.2 [Felttest seleksjon] Avlsweb Gir mulighet for å sammenstille unggrismålte purker med de øvrige i besetningen som griser innenfor et gitt tidsrom 3.1.3 [Felttest rangering] Avlsweb Gir informasjon om purkene i besetningen. 3.1.4 [Purkeoversikt] Ingris Er besetningens speilbilde, hvor purkene vises i kolonner etter hvor i syklusen de befinner seg. 3.1.5 [Bedekningsliste] Ingris Verktøy for planlegging og notering av bedekninger. 14

3.1.1 Avlsweb: Tappelister Beskrivelse [Tappelister] viser hvilke eliteråner som er tilgjengelige for bestilling av semin Informasjon Seleksjons- og avlsverdiene på tappelistene er alltid oppdaterte. Informasjon vedrørende tappelistene legges ut på påloggingssiden til Avlsweb. Doser fra gårsdagens råner kan være tilgjengelige, kontakt ekspedisjonen for henvendelser angående dette. Ring inn din bestilling! 1) På Avlsweb, under [Rapporter], velg [Tappelister] og rase (landsvin eller duroc). 2) Rapporten kan skrives ut/lagres enten i PDF eller Excel format. For utskrift anbefales PDF. 15

3) Ytterligere informasjon om rånene fås ved å klikke på avlsnummeret (merket med gult) på tappelista. Da vises for det aktuelle dyret: Slektstre Eliterånestatistikk Eksteriørdata Stamtavle -vises ved å trykke på Stamtavle PDF Tips! For å få en samleoversikt over råner i seminproduksjon, gå inn på menyvalget [Seminrånerapport] og velge rase og status (Alle, Eliteråne, Aktiv råne eller Tidl. Eliteråne). Under [Dyresøk] har man mulighet til å søke opp alle purker og råner som ligger i avlsdatabanken og få fram slektskapsinformasjon og stamtavle. Man kan søke opp dyr både fra egen besetning og andres besetning. Søket utføres på avlsnummer eller med kombinasjonen medlemsnummer/ individnummer. 16

3.1.2 Avlsweb: Felttest seleksjon Beskrivelse [Felttest seleksjon] gir mulighet til å sammenstille unggrismålte purker etter avlsverdi med de øvrige purkene i besetningen som griser innenfor et gitt tidsrom. 1) På Avlsweb, under [Rapporter], velg [Test] og videre [Felttest seleksjon]. 2) Det er fire muligheter for generering av rapporten. Velg og trykk (neste). 3) Velg (måledato fra til), eventuelt (bedekningsdato fra-til). 4) Du får nå opp en liste over purker i besetningen innenfor de valgte intervallene. 5) Rapporten kan skrives ut/lagres enten i PDF eller Excel format. For utskrift anbefales PDF. 6) Bruk listen til å rangere purkene i besetningen og evt. til å velge seminråne tilpasset den enkelte purke. 17

3.1.3 Avlsweb: Felttest rangering Beskrivelse [Felttest rangering] gir informasjon om alle purkene i besetningen, og er et viktig verktøy for valg av seminråne tilpasset den enkelte purke. 1) På Avlsweb, under [Rapporter], velg [Test] og videre [Felttest rangering]. 2) Velg Rase, og under Status, velg Alle. 3) Du får nå opp en liste over aktive purker i besetningen. 4) Rapporten kan skrives ut/lagres enten i PDF eller Excel format. For utskrift anbefales PDF. 5) Bruk listen til å rangere purkene i besetningen og velge seminråne tilpasset den enkelte purke. 18

3.1.4 Ingris: Purkeoversikten Beskrivelse [Purkeoversikten] er besetningens speilbilde, hvor purkene vises i kolonner etter hvor i syklusen de befinner seg. Informasjon [Purkeoversikten] gir oversikt over purkene i besetningen og kan brukes for planlegging av bedekninger. Purker med kortest tid til neste hendelse vises øverst i bildet. [Purkeoversikten] gir en rask og god oversikt på hvordan en ligger an med registreringene. 1) I Ingris, velg [Purkeoversikt]. 2) Kolonnen (UBEDEKT/TOM) viser avvente purker og purker som er registrert tomme, med antall dager siden denne hendelsen ble registrert. 3) Trykk (Skriv ut) og oversikten åpnes i utskriftsvennlig PDF-dokument. 19

Tips! Ved å klikke på (Velg felt), kan du selv bestemme hvilke opplysninger som skal vises sammen med purkenummeret. Et mulig valg er avlsverdi/seleksjonsverdi. Har ei purke hatt omløp, er vaksinert eller medisinbehandlet, vil denne purka vises med et tegn etter individnummeret. Ved å peke på tegnforklaringer vil du få frem et bilde med forklaring på de ulike tegnene. Ved å dobbeltklikke på individnumre i [Purkeoversikten] kommer en direkte inn på [Purkekortet]. 3.1.5 Ingris: Bedekningsliste Beskrivelse [Bedekningslisten] kan benyttes for planlegging og notering av bedekninger. Informasjon [Bedekningslisten] gir en oversikt over kommende forventede bedekningsdatoer, og inkluderer opplysninger om kullnr. og slektskap for hver purke. Det er felter til å fylle inn bedekningsopplysninger og eventuelle egne notater. Listen viser purker som er registrert med avvenning, men ikke bedekt på nytt. For at rekrutteringspurker skal komme med på listen må de være aktivt overført til rekruttpurker i [Merka smågris]. Som et alternativ til Ingris bedekningslisten, kan man registrere bedekningsopplysninger ved bruk av Bedekning/grising/avvennings-listen i merkeboka, eller [Fjøskort for gris] (bestilles fra Norsvin). 1) I Ingris, trykk på fanen [Rapporter], velg [Styring] og videre [Bedekningsliste]. 2) Velg fra og til datoer, eventuelt puljenr. eller avdeling. 3) Du får nå opp en oversikt over purker som er aktuelle for bedekning i det valgte tidsintervallet/puljen/avdelingen. 20

4) Rapporten kan skrives ut/lagres enten i PDF eller Excel format: Velg PDF hvis du ikke vil gjøre egne endringer i rapporten. Velg Excel hvis du ønsker du å legge til egne endringer. 5) Noter bedekningsopplysninger for hver gjennomførte bedekning. 21

Tips! Kolonner velges til eller fra i [Bedekningslisten] ved å klikke på (Juster kolonner). Øverst i hver kolonne er det en pil opp og pil ned. Disse kan brukes for å sortere dataene slik man ønsker, for eksempel etter individnr. eller forventet bedekningsdato, før lista skrives ut. For at rekruttpurker skal komme med på listen ved riktig alder, må Alder i uker ved bedekning legges inn for hver besetning. Dette gjøres under [Planopplysninger], [Plantall]. Ved å sette tallet til 22 uker er man sikker på å få med alle rekruttpurkene. 22

3.2 Registrering av bedekning i Ingris Informasjon Bedekningsopplysninger registreres under fanen [Bedekning] eller i hver enkelt purkes [Purkekort]. Alternativ 1: Registrere bedekning i [Bedekning] 1) For å registrere flere bedekninger fortløpende, bruk fanen [Bedekning]. Purker som er avvent kommer automatisk opp på lista. Ønsker du å registrere fortløpende etter dine egne noteringer, bruker du knappen [Blank tabell]. Bedekning av rekrutter registreres enten ved å bruke blankt skjema, eller benytte blanke linjer nederst i registreringsbildet. 2) Følgende opplysninger skal registreres: Purke ID Dato Bed. type Råne nr. Dato 2 Bed type 2 Råne nr. 2 Både første, andre og eventuelt tredje bedekning i en brunst skal registreres. Dobbeltbedekninger registreres etter hverandre på samme linje. Ved registrering av andre bedekningsdato foreslår programmet automatisk bedekningstype og råne nr. lik første bedekning. Ved trippelbedekning registreres dette som egen bedekning på ny linje. 23

3) Trykk (Enter) på tastaturet for å lagre for hver gang du har registrert en linje. Alternativ 2: Registrere bedekning i [Purkekort] 1) Bedekningsopplysninger kan også registreres for hver enkelt purke under [Purkekort]. 2) Få opp purkekort for den enkelte purke ved å: a. søke opp individnummer direkte i fanen [Purkekort] eller b. dobbeltklikke på purkenummeret i [Purkeoversikten]. 3) Registrer de obligatoriske opplysningene (se liste på forrige side). Øverste rad i tabellen markert med beige farge brukes til forhåndsutfylling av data, ikke til registering. 4) Lagring av registrerte data gjøres med (Enter)-tasten. Til venstre finner du en linje med symbol for om registreringen er godkjent eller feil. Ved godkjent linje vises en "grønn hake" i venstre kant av bildet. Tips! I registreringsbildet [Bedekning] kan purkene fordeles i de aktuelle puljene under kolonnen Puljenr. Husk også de purkene som av en eller annen årsak skifter pulje. Puljenummer kan enten forhåndsutfylles, hentes fra rullegardinmeny ved å klikke på pila i høyre hjørnet i feltet (Puljenr) eller taste (puljenr) direkte. Det er mulig å forhåndsutfylle felt slik at f.eks puljenr og bedekningstype kommer automatisk opp i de aktuelle feltene ved linjeskift. 24

3.3 Registrering av omløp i Ingris Informasjon Omløp registreres i Ingris enten ved å registrere ny bedekning eller ved å registrere brunst. Purker med tid for omløpskontroll vises i kolonnen Brunstkontr i [Purkeoversikten]. 3.4 Registrering av brunst i Ingris Informasjon Brunstopplysninger registreres under fanen [Brunst] eller i hver enkelt purkes [Purkekort] Er det registrert brunst vil purka komme riktig opp på [Purkeoversikten] og på [Bedekningslista]. Registrering av brunst hos ungpurker gir bedre oversikt over når de kommer igjen neste gang. Alternativ 1: Registrering i [Brunst] 1) I fanen [Brunst] registreres brunstdato for hvert individnummer. 25

Alternativ 2: Registrering av brunst i [Purkekort] 1) I purkekortet gjøres dette i feltet Brunst dato. 2) Lagring av registrerte data gjøres med (Enter) - tasten. Til venstre finner du en linje med symbol for om registreringen er godkjent eller feil. Ved godkjent linje vises en "grønn hake" i venstre kant av bildet. 26

4 Drektighetskontroll 4 Drektighetskontroll Det er ikke obligatorisk å registrere resultat av drektighetskontroll, men det er ønskelig at det registreres. Hensikt Innavlsstyring og inntak av testråner styres ut fra hvilke purker som er drektige med hvilken eliteråne. Tomme purker som ikke er registrert som tomme kan blokkere for inntak av lik kombinasjon fra en annen besetning, eller fra en lignende kombinasjon i egen besetning. Registrering av drektighet gir informasjon som benyttes i avlsplanlegging for hele populasjonen. Viktig! Drektighetskontroll er et godt tiltak for å få ned antall tomdager i besetningen. 4.1 Lister og rapporter 4.1.1 Ingris: Purkeoversikten Beskrivelse [Purkeoversikten] er besetningens speilbilde, hvor purkene vises i kolonner etter hvor i syklusen de befinner seg. 1) I Ingris, velg [Purkeoversikt]. 2) Kolonnen (Drekt kont) viser purker som er aktuelle for drektighetskontroll. 3) For utskrift: trykk (Skriv ut) og oversikten åpnes i utskriftsvennlig PDF-dokument. 27

4 Drektighetskontroll 4.1.2 Ingris: Drektighetskontroll, liste for styring og notering 1) I Ingris, under [Rapporter], velg [Styring] og videre [Drektighetskontroll]. 2) Velg dato for forventet drektighetskontroll fra til dato. Eventuelt kan en velge puljenr. 3) En kan notere dato og resultat på denne lista, samtidig som en har opplysninger om bedekningsdato, tidligere omløp og lignende. Tips! Ved drektighetstesting kan en som et alternativ til Ingris-lista [Drektighetskontroll] notere drektig/ikke drektig i notatfeltet på [Fjøskort for gris] eller på Ingris: [Bedekningslisten]. 28

4 Drektighetskontroll 4.2 Registrering av resultat, drektighetskontroll i Ingris Informasjon Drektighetsopplysninger kan registreres under fanen [Drekt.test] eller i hver enkelt purkes [Purkekort]. Alternativ 1: Puljevis registrering Dersom purkene er plassert/registrert i puljer er det mest rasjonelle å registrere drektighetskontroll puljevis og for hele pulja på en gang. 1) Registrer drektighetstest for hele pulja under fanen [Drekt.test]. 2) Velg pulje og dato for utført drektighetskontroll 3) Trykk på (Lagre) 4) Nå vil alle purkene i pulja blir registrert med positiv drektighetstest, og alle purkene vises i registreringsbildet. Gå til de purkene som eventuelt er tomme og endre resultat fra drektig til ikke drektig. 5) Trykk på (Enter) for hver av linjene der det endres resultat. Alternativ 2: Registrering på individnivå 1) Resultat av drektighetskontroll kan også registreres for hver enkelt purke i den enkelte purkes [Purkekort]. 2) Registrer dato for test og resultat (0 tom eller 1 drektig). 3) Husk å trykke (Lagre). 29

4 Drektighetskontroll Tips! Drektighetskontroll gir pluss i [Purkeoversikt]. Dermed er det lett å se oversikt over purkene som er blitt drektighetskontrollert og er konstatert drektig. Purker som er drektighetskontrollert og funnet tomme flyttes i [Purkeoversikten] fra kolonnen bedekte til ubedekte/tomme. 30

5 Grising 5 Grising Obligatoriske registreringer Individnummer Grisingsdato Antall levendefødte Antall dødfødte Merket fra individnummer til individnummer Kasting: Individnummer Kastingsdato Hensikt Kullstørrelse er et viktig element i avlsmålet! Riktig registrering av grisingsopplysninger og korrekt avsatt nummerserie er en forutsetning for riktig kullregnskap for hele dieperioden. 5.1 Lister og rapporter Følgende lister og rapporter er beskrevet i dette kapittelet: Del Navn Program Beskrivelse 5.1.1 [Inntak av kull] Avlsweb Viser hvor mange råner fra hvilke kull som er aktuelle for seleksjon til test. 5.1.2 [Trekk kull] Avlsweb Her trekkes kull eller deler av kull, hvor det ikke kan leveres råner. 5.1.3 [Purkeoversikten] Ingris Er besetningens speilbilde, hvor purkene vises i kolonner etter hvor i syklusen de befinner seg. 5.1.4 [Grising og avvenningsliste] Ingris Liste for få oversikt over kommende notere grisingsopplysninger. grisinger og til å 5.1.5 [Purketavle] Ingris Er nyttig for å synliggjøre purkas individnummer, i tillegg til generelle opplysninger om purka, som forventa grising og eventuelt opplysninger om tidligere kull. 5.1.6 [Kullkort] Merkeboka Liste for å notere grisings- og kullopplysninger. 31

5 Grising 5.1.1 Avlsweb: Inntak av kull Beskrivelse Avlsweb-rapporten [Inntak av kull] viser hvor mange råner fra hvilke kull som er aktuelle for seleksjon til test Informasjon Rapporten oppdateres ukentlig og bør sjekkes regelmessig. Sjekk alltid rapporten før kastrering! Selv om kull ikke er valgt ei uke, er disse kullene med i vurderingen også ved den påfølgende ukens inntak av kull. 1) På avlsweb, under [Rapporter], velg [Test] og videre [Inntak av kull]. 2) Rapporten kan skrives ut/lagres enten i PDF eller Excel format. For utskrift anbefales PDF. 3) Skriv en tydelig merknad på purketavlene der det skal leveres råner til test. 32

5 Grising 5.1.2 Avlsweb: Trekk kull Beskrivelse I avlsweb-rapporten [Trekk kull] trekkes kull eller deler av kull som er selektert under [Inntak av kull], men hvor det ikke kan leveres råner. Informasjon Eksempelvis kan årsakene være at purka ikke har vært drektig, få/ingen råner i kullet, defekter eller for høy alder ved innsending til test. Det kan være nødvendig å trekke kull både rundt grising, underveis i smågrisperioden eller rundt innsending av testdyr. 1) På Avlsweb, under [Rapporter], velg [Trekk kull]. 2) Øverst i skjermbildet vises oversikten over godkjente kull til test, der man kan velge kull som skal trekkes. 3) Velg hvilket kull som skal trekkes ved å trykke på [Trekk] utenfor riktig mor indnr. 4) Har du flere råner selektert fra et kull kan du endre antall dyr til test ved å trykke [Endre]. 33

5 Grising 5) Du får nå opp et registreringsbilde med nedtrekksmeny for ulike trekkoder. Etter å ha merket av for riktig trekkode, trykk [Velg]. 6) Hvis du skal endre deler av kull for kull der flere råner er selektert til test, velger du trekkode og får mulighet til å velge feks Endre til: Rånetest, 1 råne. Da vil det kun være 1 råne selektert inn fra dette kullet. 34

5 Grising 5.1.3 Ingris: Purkeoversikt Beskrivelse [Purkeoversikten] er besetningens speilbilde, hvor purkene vises i kolonner etter hvor i syklusen de befinner seg. Informasjon [Purkeoversikten] gir blant annet oversikt over kommende grisinger med spesifisert antall dager til forventa grising. [Purkeoversikten] gir en rask og god oversikt over hvordan en ligger an med registreringene. Negativt antall dager kan være et signal på manglende registrering. 1) I Ingris, velg [Purkeoversikt]. 2) Purker med kortest tid til forventet grising, vises øverst i kolonnen (Bedekt). Når forventet grisingsdato er passert settes det en minus foran og det telles opp dager siden forventet grising. 3) Trykk (Skriv ut) og oversikten åpnes i utskriftsvennlig PDF-dokument. 35

5 Grising 5.1.4 Ingris: Grising og avvenningsliste Beskrivelse Grising og avvenningslisten er et verktøy for å få oversikt over kommende grisinger og egner seg til notering av grisingsopplysninger. 1) I Ingris, under [Rapporter], velg [Styring] og videre [Grising og avvenning] 2) Velg ønsket tidsintervall, eventuelt puljenummer. 3) Rapporten kan lagres/skrives ut i Excel eller PDF. For utskrift anbefales PDF. Husk! Hvis lista brukes til notering av grisingsopplysninger; husk å sette av riktig nummerserie (fra nr) og (til nr). Tips! Grising og avvenningslista kan redigeres ved å fjerne/legge til felt og dermed tilpasses besetningens behov. 36

5 Grising 5.1.5 Ingris: Purketavle Beskrivelse Purketavla er nyttig for å synliggjøre purkas individnummer, i tillegg til generelle opplysninger om purka, som forventa grising og eventuelt opplysninger om tidligere kull. Informasjon Purketavler kan skrives ut når purka er bekreftet drektig, senest når purka flyttes til fødeavdelingen og henges da over hver binge. Purketavler kan skrives ut med purkenes avls- og seleksjonsverdier, samt generelle merknader gjort på purka. 1) I Ingris, under [Rapporter], velg [Styring] og videre [Purketavle]. 2) Tast inn individnummer på purkene eller puljenummer du ønsker purketavler på. 3) Skriv ut og heng purketavlene opp over riktig binge i fødeavdelingen når du har flyttet purkene inn før grising. 4) Bruk Avlsweb-rapporten [Inntak av kull], og skriv en tydelig merknad på purketavlene der det skal leveres råner til test. Husk å notere antall råner! Tips! Ved puljesystemer, bruk gjerne ulikt farget papir på purketavlene (for eksempel: pulje 1 = hvit, pulje 2 = gul, pulje 3 = grønn). 37

5 Grising 5.1.6 Kullkort: notering av grisingsopplysninger Beskrivelse Kullkortet i merkeboka kan brukes til notering av grisings- og kullopplysninger. Informasjon Landsvin-besetninger skal registrere hold etter grising, dette noteres i kullkort og registreres i Ingris i forbindelse med avvenning. Merkeboka får du ved å henvende deg til din avlskonsulent eller direkte til Norsvin. 1) Følgende opplysninger skal noteres i kullkortet: Grisingsdato Antall levendefødte Antall dødfødte Individnummer fra til, sett av serien allerede ved grising (se eksempel nedenfor) Eventuelt overføres bedekningsdato og kullnr fra purketavlen Landsvinbesetninger: Hold etter grising (dagen etter grising) Eksempel: Notering av grisingsopplysninger i merkeboka Husk! Sett av nummerserie til alle levendefødte grisunger. Kullutjevning og død skal også noteres fortløpende på kullkortet, se egne kapitler. 38

5 Grising 5.2 Registrering av grising i Ingris Informasjon Grisingsopplysninger registreres i fanen [Grising] eller i hver enkelt purkes [Purkekort]. Med bakgrunn i registrering av grising blir det opprettet enkeltindivider på smågrisene. De kan dermed søkes opp i [Merka smågris] og er tilgjengelige for registrering på individnivå. Under (Kolonneoppsett) har en anledning til å velge hvilke felter en ønsker skjermbildet skal inneholde og rekkefølgen på feltene. 1) Følgende opplysninger registreres: Individnummer Dato (grisingsdato) Antall levendefødte Antall dødfødte Merket fra nr til nr Husk! Nummerserie skal settes av etter antall levendefødte grisunger! 39

5 Grising AUTOMATISK FORSLAG AV NUMMERSERIE For at programmet automatisk skal foreslå nummerserie for kullet når det registreres grisingsopplysninger, gjør følgende: 1) Gå inn på [Annet] og videre [Brukervalg] i fanen som kommer opp under. 2) Mot høgre i bildet, velg (Ja) på spørsmål om automatisk forslag av nummerserier. 3) Velg kullrase og videre serie start stopp. Nummerserien som legges inn må ikke være benyttet tidligere. Serie start blir første ledige nummer som ikke er lagt inn på kull under [Grising]. Intervallet kan settes stort, slik at mange fremtidige kull omfattes. 4) Husk å trykke (Lagre). 5) 40

5 Grising 5.3 Registrering av kasting i Ingris Informasjon Kasting er aborter som skjer frem til dag 108 i drektighetstiden. Kastinger senere enn dag 108 registreres som grisinger med 0 levendefødte. Disse purkene må det også registreres avvenning på. 1) Kasting registreres i fanen [Kasting]. 2) Følgende registreres: Individnummer Kastingsdato 41

6 Kullutjevning 6 Kullutjevning Obligatoriske registreringer Diemor Dato flyttet Flere flyttinger Kullutjevning til kunstig ammemor Hensikt For at purkene skal krediteres på riktig måte er det viktig at all kullutjevning blir registrert. Når kullutjevning blir registrert korrekt vil treukersvekta krediteres riktig purke. Viktig! Kullutjevning skal alltid registreres! Avlsbesetninger bør begrense kullutjevning mest mulig! Ved kullutjevning blir det vanskeligere å vurdere purkas riktige genetiske potensial. o o Dersom en ser det nødvendig å kullutjevne er det en fordel at det blir gjort innen tre dager etter fødsel Flere flyttinger av samme grisunge frarådes. Før grisunger flyttes til andre kull må de merkes slik at de får en midlertidig identitet. 42

6 Kullutjevning 6.1 Lister og rapporter 6.1.1 Kullkort: notering av kullutjevningsopplysninger Informasjon Kullkort benyttes til fortløpende noteringer av kullutjevningsopplysninger i fjøset. Kullutjevningsmerker kan bestilles fra Norsvin. Eventuelt kan det benyttes runde merker (COMBI 2000 Rund fra OS ID) eller andre typer merker egnet for bruk på spedgris. 1) Noter med en gang kullutjevningsopplysninger i biologisk mors kullkort. 2) Til de kullutjevnede spedgrisene: bruk gjerne av de nederste radene med individnummer som er avsatt til kullet (se eksempel nedenfor). 3) For hver kullutjevnet spedgris: noter ned nummeret på grisens kullutjevningsmerke til venstre utenfor individnummeret som skal benyttes. 4) Notere i kullkortet: dato og individnummeret til diemor bak spedgrisens individnummer. 5) Det anbefales å også notere kullutjevningsopplysninger både på biologisk mors og diemors purketavle, dvs. nummer på kullutjevningsmerke og biologisk mor/diemor. Dette gjør det lettere å holde oversikt; også under treukers-registreringene. Eksempel: Notering av kullutjevningsopplysninger i merkeboka. 43

6 Kullutjevning Tips! Øremerking ved fødsel vil gjøre det lettere å til enhver tid holde kontroll ved kullutjevning. 6.1.2 Notering av flere flyttinger Hvis allerede kullutjevnede griser må kullutjevnes på nytt: 1) I kullkortet i merkeboka: noter dato for flytting og individnr. på ny diemor i feltet flere flyttinger. Husk at for å finne riktig individnummer må det slås opp i biologisk mors kullkort. Noteres kullutjevningsopplysninger fortløpende på purketavler gir disse en oversikt. 2) Flere flyttinger registreres i Ingris som beskrevet i del 6.2.1. 6.1.3 Notering av kullutjevning til kunstig ammemor 1) I kullkortet i merkeboka: noter dato for kullutjevning, samt at kullutjevningen er gjort til kunstig ammemor. 44

6 Kullutjevning 6.2 Registrering av kullutjevning i Ingris Informasjon All kullutjevning skal registreres på individnivå i skjermbildet [Merka smågris]. 1) I Ingris, gå inn på fanen [Merka smågris] 2) Søk opp individnummeret til spedgrisen som er flyttet. Det som skal registreres er: Dato flyttet Diemor (ID) Flere flyttinger (eventuelt) Kunstig ammemor (eventuelt) 3) Lagre registreringen ved å trykke (Enter) på tastaturet. 45

6 Kullutjevning 6.2.1 Registrering av flere flyttinger i Ingris Informasjon Når en grisunge blir flyttet flere ganger skal det registreres (Ja) for flere flyttinger, dato for flytting og individnummer på ny diemor. Flyttes samme grisungen flere ganger er det den purka som sist mottar ungen som skal registreres som diemor. Flyttes ungen til slutt til kunstig ammemor er det dette som skal registreres. Det skal kun registreres enten diemor eller kunstig ammemor. 1) Flere flyttinger registreres på individnivå i skjermbildet [Merka smågris] 2) Hvis en grisunge er flyttet flere ganger, velg (1 Ja) i nedtrekksmenyen under kolonnen (Flere flyttinger). 3) Registrer i tillegg ny dato for flytting og individnummer på ny diemor i kolonnene (Dato Flytt) og (Diemor). Dette gjøres ved at en overskriver de tidligere registreringene i disse to kolonnene. 4) Husk å trykke (Enter) på tastaturet for å lagre registreringen. 46

6 Kullutjevning 6.2.2 Registrering av kullutjevning til ammepurker i Ingris Disse flyttingene registreres med dato og diemor på vanlig måte i [Merka smågris]. Dersom ammepurka avvennes hele eller deler av sitt opprinnelige kull skal det først registreres foreløpig avvenning på ammepurka som beskrevet i kapittel 10 Avvenning. 6.2.3 Registrering av kullutjevning til kunstig ammemor i Ingris Informasjon All flytting av grisunger til kunstig ammemor skal registreres som foreløpig avvenning hos biologisk mor. Da vil disse grisungene være avvent og telle med i beregningene av besetningens resultater. 1) Kullutjevning til kunstig ammemor; registreres på individnivå i skjermbildet [Merka smågris]. 2) Velg (1 Ja) under kolonnen (kunstig ammemor). Registrer også dato for flytting. 3) Registrer foreløpig avvenning på biologisk mor, allerede når grisungene flyttes til kunstig ammemor: a. I skjermbildet [Avvenning], på biologisk mor, registrer dato for kullutjevning og antall avvente = antall grisunger kullutjevnet til kunstig ammemor. b. Registrer [foreløpig avvenning] = JA Nå er disse ungene registrert som avvent på purka. Har purka flere biologiske unger som dier videre hos henne, registreres avvenning for de gjenværende grisungene på vanlig måte ved avvenning. Purka får dermed to registrerte avvenninger. Husk! Det skal alltid registreres treukersopplysninger og eventuelt avgangsdato for grisunger som er flyttet til kunstig ammemor. Under (Kolonneoppsett) har en anledning til å velge hvilke felter en ønsker skjermbildet skal inneholde og rekkefølgen på feltene. 47

7 Spedgristap 7 Spedgristap Obligatoriske registreringer Utdato Utkode Tapsårsak (ønskelig at blir registrert) Hensikt Et mål i avlsarbeidet på landsvin er å øke antall avvente ved redusere dødeligheten. Riktig registrert spedgristap (inkludert riktig registrering av kullutjevning), er nøkkelen til å lykkes med dette. Antall døde påvirker avlsverdien til mor direkte, og indirekte også alle slektninger; ikke minst testråner på Norsvin Delta. Uansett rase er det viktig å registrere spedgristap. Viktig! Alt spedgristap fra fødsel til avvenning skal registreres. Spedgristap skal også registreres for kullutjevnede grisunger (inkludert for grisunger kullutjevnet til kunstig ammemor). 7.1 Lister og rapporter 7.1.1 Kullkort: notering av spedgristap 1) Noter med en gang spedgristap i biologisk mors kullkort. Følgende noteres: Utdato Utkode Tapsårsak 48

7 Spedgristap 2) Ved notering av spedgristap skal kodene bak i merkeboka benyttes: 3) Når spedgris dør før de er merket med individnummer benyttes ledige nummer avsatt i merkeboka. NB! Ved kullutjevning er noen av numrene benyttet, disse skal det kun registreres død på dersom de kullutjevnede spedgrisene dør. Eksempel A, notering av spedgristap: En spedgris er død hos biologisk mor. Det høyeste ledige nummeret, her nr. 23059, benyttes til å notere død for denne spedgrisen. 49

7 Spedgristap Eksempel B, notering av spedgristap for kullutjevnede griser: En spedgris er død hos diemor; dette skal noteres på biologisk mors kullkort. Ved kullutjevningen skal spedgrisen ha fått kullutjevningsmerke og eget løpenummer (nr 59 i eksempelet nedenfor). Død skal registreres for riktig nummer. Husk! Husk å notere spedgristap som skjer mellom treukers-registrering og avvenning! Lag et system som fungerer for å få notert ned og videre registrert spedgristap mellom treukers-registrering og avvenning. Eksempelvis kan disse spedgristapene noteres med rød penn i kullkortet. Sett kryss i ruten for utmeldingen i kullkortet når tapet er registrert i Ingris. Tips! Øremerking ved fødsel vil gjøre det lettere å til enhver tid holde kontroll på spedgristap. 50

7 Spedgristap 7.2 Registrering av spedgristap i Ingris 1) Spedgristap registreres i fanen [Merka smågris]. Søk opp individnummeret det skal registreres tap på. 2) Følgende registreres: Utdato Utkode Tapsårsak 3) Husk å trykke (Enter) på tastaturet for å lagre registreringen. 51

8 Sykdom og defekter 8 Sykdom og defekter Obligatoriske registreringer Sykdom: Individnummer Sykdomsdato Dyregruppe (spedgris/smågris/purke/slaktegris) Antall dyr (skal alltid settes til 1) Sykdomskode Behandling Defekter: Individnummer Dato (når defekten ble oppdaget) Dyregruppe (spedgris/smågris/purke/slaktegris) Antall dyr (skal alltid settes til 1) Defektkode Hensikt Sykdom og defekter inngår i avlsmålet direkte, både for landsvin og for duroc. Resultatet av avlsarbeidet for disse egenskapene kan aldri bli bedre enn summen av den registreringsjobben som blir gjort i avlsbesetningene. Viktig! Opplysninger om sykdom og defekter skal registreres på individnivå i Ingris, dvs at disse opplysningene også må noteres på individnivå i fjøset. Helseopplysninger på smågris skal aldri registreres på purkas individnummer! Det er påbudt å notere sykdomsbehandling for alle dyr i besetningen. Noteringen kan gjøres i kullkortet i merkeboka (for smågris), eller på [Helsekort for gris]/[regnskapsskjema for legemiddelbruk]. Det anbefales at forebyggende helsearbeid som vaksinering og ormebehandling av rekruttpurker registreres i Ingris. Dersom spedgris med sykdom/defekt ikke er merket med individnummer, må dyret merkes. Et alternativ er å merke med blå øremerker (helsemerket, Combi 2000 Rund). Disse merkene bestilles fra Norsvin. Tips! Øremerking ved fødsel vil gjøre det lettere å til enhver tid holde kontroll på registrering av sykdom og defekter på smågrisen. 52

8 Sykdom og defekter 8.1 Lister og rapporter 8.1.1 Kullkort: Notering av sykdom 1) Ved sykdom: for hver spedgris noter ned løpenummeret på grisens helsemerke i kullkortet; til venstre utenfor individnummeret som skal benyttes. Bruk gjerne av de første eller siste numrene i serien til kullet i slike tilfeller. Hvis spedgrisen allerede har fått øremerke og løpenummer pga. kullutjevning, benyttes dette nummeret. 2) Noter følgende opplysninger i kullkortet: Individnummer Sykdomsdato (dato sykdommen oppstod/ble oppdaget) Sykdomskode Behandling (benytt notat-felt) Ved notering av sykdom skal de tresifrede sykdomskodene på [Bruksanvisning for helsekort] benyttes. Husk! Sykdomsbehandling på purka skal også noteres. Behandlingen kan noteres på [Helsekort for gris]/[regnskapsskjema for legemiddelbruk. 53

8 Sykdom og defekter 8.1.2 Kullkort: Notering av defekter 1) Ved defekt: For hver spedgris noter ned løpenummeret på grisens helsemerke i kullkortet; til venstre utenfor individnummeret som skal benyttes. Bruk gjerne av de første eller siste numrene i serien til kullet i slike tilfeller. Hvis spedgrisen allerede har fått øremerke og løpenummer pga kullutjevning, benyttes dette nummeret. 2) Noter følgende opplysninger i kullkortet: Dato (dato defekten oppstod/ble oppdaget) Defektkode Ved notering av defekter skal defektkodene bak i merkeboka benyttes. NB! Defektkode 13 Blindhet mangler på lista i merkeboka! 13 Blindhet Eksempel: Notering av defekter i merkeboka. 54

8 Sykdom og defekter 8.2 Registrering av sykdom i Ingris 1) Sykdomsbehandlinger registreres på individnivå i fanen [Helse pr individ]. Dette gjelder for alle dyr i besetningen. 2) Bruk fanen [Helse pr individ] til å registrere følgende opplysninger: Individnummer Sykdomsdato Dyregruppe (spedgris/smågris/purke/slaktegris) Antall dyr (skal alltid settes til 1) Sykdomskode Behandling Tips! Direkte kobling til registreringsbildet [Helse pr individ] er tilgjengelig fra [Merka smågris]-bildet; klikk på røde kors-symbolet i kolonne til venstre ved hvert individ.. Dette forenkler registrering av sykdom og defekter samtidig med treukersregistreringene. Under (Kolonneoppsett) har en anledning til å velge hvilke felter en ønsker skjermbildet skal inneholde og rekkefølgen på feltene. Eventuelt kan vaksinasjoner registreres i Ingris; dette er en valgfri registrering. 55

8 Sykdom og defekter 8.3 Registrering av defekter i Ingris Informasjon Har dyret flere defekter, registreres dette på flere linjer. Defekter på dyr som dør før treukers-registreringer skal også registreres på eget individnummer. 1) I Ingris, gå inn på fanen [Helse pr individ]. Registrer følgende opplysninger: Individnummer Dato (dato når defekten ble oppdaget) Dyregruppe (spedgris/smågris/purke/slaktegris) Antall dyr (skal alltid settes til 1) Defektkode 56

9 Treukers-registrering 9 Treukers-registrering Obligatoriske registreringer Individnummer Kjønn Veiedato Vekt ved 3 uker (i kg med en desimal) Antall spener (totalt antall) For landsvinbesetninger: Antall spener foran navle Hensikt Ved treukersregistrering gjøres det opp status for kullet. Kullvekten, korrigert for hvor mange som er veid, er et mål på purkas melkeevne og inngår direkte i avlsverdien. I tillegg brukes vekten på grisungen direkte som et mål på tidlig tilvekst. Viktig! Det skal registreres treukersopplysninger for alle kull, også for grisunger som er kullutjevnet til ammepurke og til kunstig ammemor. Alle levendefødte skal ha registreringer ved tre uker. Dvs: har du satt av nummerserie korrekt etter antall levendefødte skal alle disse individnumrene enten være registrert med død, eller være registrert med treukersopplysninger. 57

9 Treukers-registrering 9.1 Lister og rapporter 9.1.1 Kullkort: notering av treukersopplysninger 1) Det skal foretas individuell veiing av alle smågriser ved 17-25 dagers alder. 2) Dato for veiing, vekt og kjønn noteres i kullkortet, se eksempel på neste side. 3) Totalt antall spener og antall spener foran navle (for landsvin besetninger) skal telles og noteres for hver gris. 4) Spedgrisen merkes med øremerke. TELLING AV SPENER VED TRE UKERS ALDER Totalt antall spener inkluderer absolutt alle synlige spener en gris har; herunder normale, små, slitte, invertere osv. For landsvin skal det i tillegg registreres totalt antall spener foran navle. Antall spener foran navle defineres slik: Trekk en strek umiddelbart ved bakre del av navlefestet. Alle spener som er foran eller på denne streken skal telles med som antall spener foran navle. Se figur 1 og 2. Foran navle Figur 1: To eksempler på telling av spener foran navle. Figur 2: Oversikt over spener bak og foran navle. 58

9 Treukers-registrering Eksempel: Notering av treukersopplysninger i merkeboka. Husk! Er du usikker på hvordan disse egenskapene skal registreres skal du ta kontakt med din avlskonsulent. 59

9 Treukers-registrering 9.2 Registrering av treukersopplysninger i Ingris 1) I Ingris, gå inn på fanen [Merka smågris]. 2) Søk opp individnumrene (fra til) du skal registrere treukersopplysninger på. 3) For hvert individ skal følgende registreres: Kjønn Dato veiing Vekt 3 uker Spener Spener foran navle (landsvinbesetninger) Husk! Alle levendefødte skal ha registreringer. Dvs: har du satt av nummerserie korrekt etter antall levendefødte skal alle disse individnumrene enten a. være registrert med død, eller b. være registrert med treukersopplysninger. Du kan søke opp hele kull i [Merka smågris] og se at dette stemmer. Hvis alle individene har enten a) eller b) registrert, og du i tillegg har registrert kullutjevning korrekt, er dataene fra kullet feilfrie og du får ikke feil i dataloggen. Avvik mellom antall levendefødte og veide + døde fører til feil på dataloggen! 60

9 Treukers-registrering 61

10 Avvenning 10 Avvenning Obligatoriske registreringer Individnummer Avvenningsdato Antall avvente Foreløpig avvenning registreres dersom purka skal være ammepurke For landsvinbesetninger: Hold og skuldersår registreres i Ingris i forbindelse med avvenning: Hold etter grising (dagen etter grising) Hold ved avvenning Skuldersår ved avvenning Hensikt Antall avvente inngår i dag ikke i avlsverdien. Derimot er egenskapen en veldig viktig måleparameter for effektiviteten og produktiviteten i den enkelte besetning. Skuldersår ved avvenning inngår derimot direkte i avlsmålet, og vi ønsker også å få med hold/holdtap. 10.1 Lister og rapporter 10.1.1 Kullkort: notering av avvenningsopplysninger 1) Noter avvenningsopplysninger (se liste ovenfor) i kullkortet: Eksempel: Notering av avvenningsopplysninger i kullkortet i merkeboka. 62

10 Avvenning REGISTRERING AV SKULDERSÅR Det skal registreres om purka har skuldersår eller ikke ved avvenning. Skuldersår vurderes etter 5-delt skala: 0 - Ingen skader 1 - Sår bare i hud 2 - Sår gjennom huden 3 - Dype sår ned i underhudsvev 4 - Åpent sår inn til knokkel 1 2 3 4 63

10 Avvenning HOLDVURDERING Hold skal vurderes dagen etter grising og ved avvenning. Skalaen som det vurderess hold ut fra er vist nedenfor, og er også trykt først i merkeboka. For å få gradert holdvurderingen tilstrekkelig, brukes halvpoeng mellom de karakterene som er på tegningen. For å få holdvurderingen så riktig som mulig er det viktig både å se på og kjenne på purka. 64

10 Avvenning 10.2 Registrering av avvenning i Ingris Informasjon Avvenning registreres under fanen [Avvenning] eller i hver enkelt purkes [Purkekort] 1) Registrer avvenningsopplysninger: Individnummer Avvenningsdato Antall avvente For landsvinbesetninger: Hold ved avvenning Skuldersår 2) Husk å trykke (Enter) på tastaturet for å lagre hver registrering. Husk! Antall avvente skal registreres på purka som grisungene ble avvent hos. Det vil si at om grisungene avvennes hos diemor, skal avvenning registreres på henne. Under (Kolonneoppsett) har en anledning til å velge hvilke felter en ønsker skjermbildet skal inneholde og rekkefølgen på feltene. 65

10 Avvenning 10.2.1 Registrering av avvenning ved bruk av ammepurker 1) Ammepurkas egne unger/kull registreres som avvent i skjermbildet [Avvenning] med dato og antall avvente grisunger. Registrer [foreløpig avvenning] = JA Nå er ungene avvent, mens purka forsatt er diegivende (teller ikke tomdager) 2) For grisunger som kullutjevnes til ammepurka, registreres ammepurka som (diemor) i [Merka smågris] for hver enkelt grisunge/individnummer. 3) Purka som gir ifra seg grisungene registreres som avvent med antall = 0, dersom alle grisungene er flyttet. 4) Ammepurka registreres senere med endelig avvenning Ammepurka får dermed 2 eller flere avvenninger og mange avvente. Husk! Når grisunger kullutjevnes til kunstig ammemor skal det registreres foreløpig avvenning av riktig antall på giverpurka allerede ved flyttingen (se kapittel om kullutjevning). 66

11 Utmelding 11 Utmelding Obligatoriske registreringer Dato Utkode Utårsak Solgt til medlemsnummer, åtte siffer (dersom solgt som livdyr) Hensikt All registrering av utmelding skal skje umiddelbart, for å sikre oppdatert informasjon som benyttes i innavlstyring av populasjonen og inntak av testråner. Kontinuerlig registrering av utmelding er også veldig viktig for at livdyrkjøper skal komme riktig i gang med sine Ingris registreringer og at disse skal bli med i avlsverdiberegningene. Tenk søstre av dine ungpurker griser samtidig med dine i en formeringsbesetning. Deres registreringer påvirker dine avlsverdier. Viktig! Utmelding skal registreres ved all form for avgang hos purker, enten det er salg, slakt, avlivning eller død. Ved salg av purker skal utmelding alltid registreres, enten det er salg av småpurker, bedekte/ubedekte ungpurker, eller eldre purker. 67

11 Utmelding 11.1 Lister og rapporter 11.1.1 Merkebok: Utrangering Informasjon Utrangering av purker noteres fortløpende. Tabellen [Utrangering] bakerst i merkeboka kan benyttes til dette. 1) Noter fortløpende dato, purke og årsak for utrangering. 2) Bruk kodene for utårsaker som står listet opp bakerst i merkeboka: Tips! Sett et merke utenfor hver rad/utrangering som er registrert i Ingris. 68

11 Utmelding 11.1.2 Salgsskjema fra Ingris Informasjon [Salgskjema] fra Ingris, med oversikt over dyr som er solgt, kan gjerne sendes med dyrene ved levering/henting. Salgsbetingelser, egenerklæring og garantibeskrivelse skal følge med som egne vedlegg. 1) I Ingris, under [Rapporter], velg [Styring] og videre [Salgsskjema]. 2) Tast inn kjøpers produsentnummer og solgt dato. Dersom en har oppdatert kunderegisteret kan en velge riktig kunde fra rullegardinmenyen til høyre for feltet til kjøpers produsentnummer. 69

11 Utmelding 11.2 Registrering av utmelding i Ingris 1) Registrer utmelding av purker i fanen [Utmelding]. 2) Følgende skal registreres: Individnummer Dato Utkode Utårsak Solgt til medlemsnummer, åtte siffer (dersom solgt som livdyr) 3) Utmeldingskoder og årsaker finner du ved å klikke i feltene. Dersom det er småpurker eller ubedekte ungpurker som selges, velges utkode=5 (solgt) og utårsak=10 (solgt som livdyr). Dersom det er drektige ungpurker som selges, velges utkode=9 (solgt som drektig) og utårsak=10 (solgt som livdyr). Dette er viktig for riktig beregning av produksjonsresultater i besetningen. 4) I feltet (Solgt til) hentes medlemsnummer for aktuell kjøperbesetning ved å klikke i dette feltet og velge fra nedtrekksmenyen. Besetninger (formering) som kjøper livdyrpurker fra gjeldende foredlingsbesetning legges inn under [Kunderegister] i hovedmenyen. Tips! Ingrisrapporten [Aktive avlsdyr] kan være et hjelpemiddel å ta med seg i fjøset. Rapporten lister opp dyrene i de ulike dyregruppene som etter dine registreringer skal befinne seg i fjøset per dato. Sammenlign denne mot dine notater og meld ut dyr som ikke lenger befinner seg i fjøset. Feil status vil gi feil i produksjonsresultatene. Selv om programmet selv foreslår en status, er det derfor viktig at du teller opp dyrene i besetningen. Det anbefales at dette gjøres minst en gang i året. 70

12 Ingris Statuslogg 12 Ingris Statuslogg Hensikt Hensikten med statusloggen er at besetningene selv kan overvåke datakvaliteten kontinuerlig og få en oversikt over eventuelle feil direkte etter registrering. Viktig Det anbefales å sjekke Ingris Statuslogg på avlsweb umiddelbart etter registrering av ny hendelse i Ingris. Statusloggen viser en oversikt over alle purker som har griset helt fram til kullet er feilfritt registrert ved endelig avvenning. 12.1 Ingris Statuslogg 1) På Avlsweb, under [Rapporter], velg [Ingris statuslogg]. 2) Når grising i en ny pulje er registrert, vil alle purkene i puljen vises på statusloggen. De blir borte fra loggen etter hvert som kullene er avvent med feilfrie registreringer. På denne måten har en god oversikt over de registreringer som gjenstår for kullene i puljen. Registreringer av kull som er beheftet med feil blir liggende på loggen inntil et halvt år etter grising. Statuskodene er et hjelpemiddel til å finne årsaken til feilene. Besetningene skal selv sjekke statusloggen og eventuelle feil skal rettes opp så langt det lar seg gjøre. Retting av feil skjer i Ingris. Ved spørsmål om oppretting av feil; ta kontakt med Norsvin. 71

12 Ingris Statuslogg 12.1.1 Forklaring på statuskoder Statuskode 1: Ikke samsvar mellom antall levendefødte og avsatt nummerserie. Antall avsatt nummer i Nr. serie skal være lik Antall levendefødte; dvs at det skal settes av nummerserie etter antall levendefødte. Avvik mellom antall avsatte nummer til kullet og antall levendefødte fører til at kullet står oppført med statuskode 1. Den vanligste grunnen til at denne feilen oppstår er at det ikke settes av nummerserie samtidig med at det registreres grisingsopplysninger. Nummerserien må settes av samtidig som andre grisingsopplysninger registreres i Ingris; skjer ikke dette kommer kullet på feillista. Et tips er å bruke automatisk forslag av nummerserie i Ingris (se kapittel om grising). Statuskode 2: Enkeltdyr i kullet mangler avgangsdato og/eller treukersvekt. Antall veide + antall døde v/3 uker skal være lik antall levendefødte og antall avsatt i Nr. serie. Hvis dette ikke samsvarer kommer kullet på feillista med statuskode 2. Statuskode 3: Kullet er ikke veid. Alle kull i foredlingsbesetninger skal veies! Statuskode 4: Kullutjevning ikke tatt hensyn til ved registrering av antall avvente. Antall avvente skal registreres som antall grisunger som dier hos purken ved avvenning. Avvenningsopplysninger gjelder altså grisungene som ligger hos den aktuelle purka, og ikke bare hennes biologiske unger. Statuskode 4 kan også skyldes mangelfull registrering av dødelighet/kullutjevning. 72

12 Ingris Statuslogg Statuskode 5: Registrert antall avvente er lavere enn antall fødte, døde og kullutjevnede skulle tilsi og/eller dato for kullutjevning mangler. Statuskode 6: Registrert antall avvente er høyere enn antall fødte, døde og kullutjevnede skulle tilsi og/eller dato for kullutjevning mangler. Sjekk at alle døde og kullutjevnede grisunger er registrert i Ingris og eventuelt at det er korrekt registrert. Sjekk at antall avvente stemmer med tallene i kullkortet. Statuskode 7: Antall avvente er ikke registrert. Avvenning må registreres i Ingris innen 7 uker etter grising, for at kullene ikke skal komme opp med statuskode 7. Statuskode 8: Hold etter grising (ikke obligatorisk registrering) Statuskode 9: Hold ved avvenning er ikke registrert Hold ved avvenning skal registreres på alle rene landsvin purker. Hold ved avvenning skal registreres i Ingris i forbindelse med registrering av avvenning i Ingris. Dersom dette ikke gjøres vil purka komme opp med statuskode 9. Statuskode 10: Skuldersår ved avvenning er ikke registrert Skuldersår skal registreres på alle landsvinpurker ved avvenning. Skuldersår skal registreres i Ingris i forbindelse med registrering av avvenning i Ingris. Dersom dette ikke gjøres vil purka komme opp med statuskode 10. Statuskode 11: En eller flere griser i kullet er veid før dag 17 eller etter dag 25 Det skal foretas individuell veiing av alle smågriser innenfor tidsrommet 17-25 dager etter grising. 73

12 Ingris Statuslogg Statuskode 12: Levende griser hos kunstig ammemor er ikke avvent på biologisk mor. Avvenning skal alltid registreres på biologisk mor selv om grisungen er flyttet til kunstig ammemor. 74