Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere den felles norsk-svenske målsettingen om ny, fornybar kraftproduksjon på en samfunnsøkonomisk god måte. Undersøkelser viser at fornybarinvesteringer i Norge er underlagt vesentlig dårligere rammevilkår for skatter og avskrivninger enn tilsvarende i Sverige. Energi Norge foreslår at dette konkurransehandikappet reduseres gjennom innføring av mer gunstige avskrivningsvilkår for investeringer i elsertifikatkraft. Det er viktig at endringer på dette området kommer raskt på plass fordi det er nå beslutninger om investeringer må fattes. Energi Norge foreslår derfor at endringene innføres i statsbudsjettet for 2013. Store forskjeller i økonomiske rammevilkår medfører økte samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til oppnåelsen av sertifikatmålet på 26,4 TWh. En analyse 1 som tar utgangspunkt i elsertifikatmarkedet og ser på hvordan investeringer i elsertifikatkraft blir påvirket av forskjellene i skattesystemene, viser at forskjeller i skattesystemene "flytter" 5,6 TWh sertifikatkraft fra Norge til Sverige. Forskjellene i avskrivningsregler står for rundt 3,5 TWh. Dette tilsvarer 15-18 milliarder kroner i investeringskostnader. Konsekvensene av ulike konkurransevilkår innenfor et felles elsertifiaktmarked er blant annet: samfunnsøkonomisk tap ved at gode prosjekter fortrenges av mindre gode; dette er også i strid med premissene for det felles elsertifikatmarkedet om at det skulle bidra til bedre utnyttelse av ressursene, tapte skatteinntekter for staten og vertskommunene ved at prosjekter som samfunnsmessig sett skulle vært bygget i Norge ikke blir realisert og lavere aktivitet på investerings- og driftssiden regionalt i Norge og generelt lavere verdiskaping enn det en optimal utnyttelse av fornybarressursene skulle tilsi. 1 THEMA rapport 2012-18 Sertifikatkraft og skatt (rapporten er i ferd med å bli ferdigstilt, ettersendes)
2 Formålet med felles norsk-svensk elsertifikatmarked Formålet med det felles elsertifikatmarkedet mellom Sverige og Norge, er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Samlet skal dette gi 26,4 TWh ny produksjon innen 2020. En viktig premiss ved avtalen om et felles elsertifikatmarked, var at systemet skulle være teknologinøytralt. God ressursutnyttelse ble også fremhevet, slik det kommer til uttrykk i Prop. 101 L Lov om elsertifikater, kap 2.2 Premisser for et felles marked: "En større grad av koordinering av satsingen vil kunne gi en bedre utnyttelse av ressursene og styrke forsyningssikkerheten" I samme prop kapittel 4 Nærmere om samarbeidet med Sverige, uttrykkes det bl.a: "I det felles markedet må en rekke elementer håndteres likt for at systemet skal fungere godt. Det gjelder premissene for markedet som landene er enige om. Disse er omtalt i kapittel 2.2. Men det gjelder også en rekke andre elementer. Generelt bør rammene for elsertifikatmarkedet være de samme i begge land." Viktigheten av harmoniserte regler understrekes også i protokollen "Om et felles svensk-norsk marked for elsertifikater" som ble undertegnet i Stockholm 8. desember 2010 (punkt 2.1): "Utgangspunktet for et velfungerende felles elsertifikatmarked er at rammevilkårene for markedsaktørene så langt som mulig er likeverdige. Grunnprinsippet bør være at elsertifikatsystemet skal være en tilstrekkelig støtte for å framdrive investering i anlegg for fornybar produksjon. Anlegg bør derfor ikke samtidig kunne få støtte utover elsertifikatsystemet." Hvor stor faktisk økning av fornybar produksjon det blir i hvert land avhenger av mange forhold som naturgitte forutsetninger, konsesjonsbehandling/-vilkår, kostnader ved nettilknytning, skattepolitikk mv. Energi Norge ser at det vil kunne være forskjeller i politiske og regulatoriske rammebetingelser mellom to land. Det er likevel verdt å vurdere tidsbegrensede tilpasninger som kan gjennomføres raskt og som vil motvirke at investeringsbeslutninger fattes utfra enkelte forskjeller i skatte- og avskrivningsreglene. Med store forskjeller i myndighetsbestemte rammevilkår oppnår man ikke den gode ressursutnyttelsen der de mest samfunnsøkonomiske prosjektene blir realisert først, uavhengig av teknologi og i hvilket land produksjonen kommer. En endring i avskrivningsreglene vil gi likere konkurransevilkår med Sverige. Store forskjeller mellom Norge og Sverige og mellom teknologier innenfor skatter og avskrivninger I kjølvannet av at avtalen om et felles elsertifikatmarked kom på plass, har Energi Norge registrert stor interesse fra medlemsbedrifter vedrørende rammevilkår for investeringer i elsertifikatkraft. En utredning fra THEMA Consulting Group kartlegger skattemessige avskrivninger for ulike fornybarteknologier i Sverige og Norge og hvor mye disse forskjellene påvirker lønnsomheten til investeringer. Utredningen 2 viser at det er betydelige forskjeller i vilkår for avskrivninger og skatteregime for øvrig, både mellom teknologier og mellom Norge og Sverige. De svenske avskrivningsreglene gir betydelige frihetsgrader, først og fremst begrunnet i at både lineære og saldoavskrivninger kan benyttes. Generelt er avskrivningstidene i Sverige dessuten betydelig kortere enn i Norge: 2 THEMA rapport 2012-10 Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon
3 Nødvendig kraftprisøkning for å nøytralisere virkningene av ulike skatte- og avskrivningsregler Kilde: THEMA rapport 2012-10 Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon Rapporten tar utgangspunkt i en generell analyse av skattesystemene for deretter å fokusere på avskrivningsreglene. For å illustrere virkningene av forskjeller mellom teknologier og land, er det lagt til grunn samme avkastning før skatt. I denne undersøkelsen kommer svensk vindkraft ut som det mest gunstige alternativet av samtlige teknologier i Norge og Sverige. Figuren illustrerer forskjeller mellom teknologier og land, og viser nødvendig kraftprisøkning for at prosjektene skal få samme netto nåverdi som svensk vindkraft. De røde stolpene i figuren viser nødvendig prisøkning for å nøytralisere virkningene av ulike avskrivningsregler. Forskjellen i rammevilkår på skattesiden totalt sett mellom norsk og svensk vindkraft tilsvarer 6,2 øre/kwh, hvorav forskjellen i avskrivningene utgjør 2,9 øre/kwh. For norsk vannkraft er forskjellen betydelig større målt mot svensk vindkraft, forskjellene som følge av avskrivningsreglene utgjør 6,6 øre/kwh for småkraft. Forslag til endringer som reduserer konkurransehandikappet Gjeldende regelverk fører til en uheldig ressursutnyttelse av de fornybare energiressursene. Energi Norge mener det er viktig å redusere de konkurransemessige forskjellene i norsk disfavør så raskt som mulig. Det kan gjøres ved å endre avskrivningsreglene for investeringer i fornybarprosjekter som er berettiget elsertifikater. Energi Norge vil peke på tre ulike modeller for endringer i avskrivninger for elsertifikatkraft som vil redusere forskjellene mellom Norge og Sverige: 1. Innføring av ekstraavskrivninger, "grønne avskrivninger" for elsertifikatkraft. Med grønne avskrivninger mener vi avskrivninger i tillegg til de ordinære avskrivninger over en kortere periode. F.eks vil grønne avskrivninger på 30 prosent over de første fire driftsårene (7,5% per år) om lag nøytralisere forskjellene i avskrivninger mellom norsk og svensk vindkraft. Samlet gir det
4 avskrivninger på 100 prosent (ordinære) + 30 prosent (grønne) av investeringskostnaden. Ordningen er administrativt enkel og treffsikker mht en kostnadseffektiv oppnåelse av sertifikatmålet, og minner om ordningen som gjelder innenfor petroleumssektoren. 2. Harmonisering av avskrivningsreglene, dvs identiske avskrivningsregler for sertifikatkraft i Norge og Sverige. Det innebærer vesentlig kortere avskrivningstider i Norge, avskrivningstider som i mindre grad enn dagens regler samsvarer med økonomisk levetid. 3. Endring av avskrivningsprofil slik at en stor andel av investeringen kan avskrives de første 3-4 årene og resten over resterende levetid, dvs da beholdes gjeldende avskrivningstider. Modell 1 er den enkleste administrativt sett siden investeringene fordeler seg på flere avskrivningsgrupper. Energi Norge anbefaler denne modellen. Harmonisering kan imidlertid oppnås gjennom alle tre modeller, avhengig av hvordan ordningen utformes. 3 Provenymessige konsekvenser Beregninger viser at endringer i avskrivningsreglene som foreslått vil være tilnærmet nøytrale provenymessig sett når en ser på kraftinvesteringene isolert sett. Reduserte skatteinntekter som følge av økte avskrivninger oppveies av skatteinntekter fra investeringer som ellers ikke ville ha blitt gjennomført i Norge. De første årene - fra 2014 - blir det et beskjedent provenytap som øker fram til 2018-2020. Den årlige provenyeffekten blir positiv fra 2022 og nåverdien av endringene samlet anslås 3 til å bli om lag null eller svakt positiv. Beregningene er avgrenset til skatteeffekten for selskaper som investerer i elsertifikatkraft. Den samfunnsmessige gevinsten kommer derfor gjennom samlet lavere investeringskostnad for elsertifikatkraft og økte skatter og avgifter som følge av økt aktivitet i Norge i form av leveranse av varer og tjenester knyttet til investeringene. Dette er ikke tatt med i provenyberegningen. Juridisk vurdering av endringsforslag Energi Norge har bedt advokatfirmaet Thommessen vurdere om endringer som skissert ovenfor kan være problematiske juridisk, f.eks i forhold til EUs regelverk om statsstøtte. Thommessen konkluderer med at det er to hovedforhold som tilsier at statsstøttereglene ikke kommer til anvendelse. For det første er det holdepunkter for at de foreslåtte avskrivningsreglene vil utgjøre et generelt - og ikke selektivt - skattetiltak som i sin alminnelighet ikke vil begunstige enkelte foretak eller produksjonen av varer eller tjenester. For det andre er det holdepunkter for at ordningen uansett kan begrunnes i skatteordningens system og indre logikk. Den foreslåtte endringen i avskrivningsreglene vil bidra til å utligne forskjeller i det norske skattesystemet og mellom det norske og det svenske skattesystemet, og den vil etter vår vurdering derved være i samsvar med det grunnleggende nøytralitetsprinsippet innen den norske skatteretten. 4 Tidsfaktoren er kritisk endringer må komme nå I henhold til avtalen, skal norske investeringer i elsertifikatkraft være satt i drift innen 2020. Det betyr at de fleste investeringsbeslutninger må fattes de kommende 2-3 årene. For vindkraft er det en direkte 3 De ulike modellene er nærmere drøftet i THEMA Rapport 2012-18 Sertifikatkraft og skatt (rapport under ferdigstillelse, ettersendes) 4 Thommessen notat av 30. juli 2012: Raskere skattemessige avskrivninger for investeringer i fornybare energikilder forholdet til statsstøtteretten
5 konkurranse mellom prosjekter i Norge og Sverige. Energi Norge er kjent med at dagens forskjeller i økonomiske rammevilkår er en viktig faktor i investorenes vurderinger av mulige elsertifikatprosjekter i Norge og Sverige. Hva vannkraft angår innebærer forskjellene at enkelte samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i Norge vil bli fortrengt av prosjekter innenfor andre fornybarteknologier i Sverige. Energi Norge mener det haster og ber derfor om at Regjeringen allerede i høstens forslag til statsbudsjett for 2013 fremmer forslag til endringer i avskrivninger for investeringer i elsertifikatkraft som innebærer at forskjellene i norsk disfavør reduseres. Vi utdyper gjerne vårt syn og våre forslag til modeller som kan bidra i retning av harmonisering i et møte med departementet. Energi Norge bidrar gjerne med mer informasjon om eventuelle problemstillinger departementet måtte mene knytter seg til en slik endring i regelverket. Vennlig hilsen Energi Norge Oluf Ulseth Adm. direktør Kopi: Olje- og energidepartementet Nærings- og handelsdepartementet Vedlegg: THEMA Rapport 2012-10 Skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon Advokatfirmaet Thommessen Raskere skattemessige avskrivninger for investeringer i fornybare energikilder THEMA Rapport 2012-18 Sertifikatkraft og skatt (rapport under ferdigstillelse, ettersendes)