Evaluering av prøveordning med mastergradar i statlege høgskolar 1999-2002

Evaluering av prøveordning med mastergradar i statlege høgskolar 1999-2002 Delrapport 2 Noregsnettrådets rapportar 06/2002 Delrapport ISSN 1501-9640

Forord Komiteen for evaluering av prøveordning med mastergradar oversender med dette Delrapport 2 i evalueringa. Dette er den andre av i alt tre planlagde rapportar. I Delrapport 1 (Noregsnettrådets rapportar 4/2001 Evaluering av prøveordning med mastergradar i statlege høgskolar 1999-2002) blei prøveordninga sett inn i sin utdanningspolitiske samanheng (kap. 1). Det blei vidare utvikla ein evalueringsmodell (kap. 2) og gjort greie for eit evalueringsopplegg (kap. 3) på bakgrunn av mål, mandat og komiteens teoretiske forståing slik den går fram av evalueringsmodellen. Mastergradsstudia blei beskrivne relativt detaljert i kap. 4, som eit grunnlag for seinare å kunne seie noko om kvar mastergrad i høve til dei sju kvalitetskriteria som går fram av evalueringsmodellen. Rapporten avslutta med å oppsummere nokre inntrykk og erfaringar og formulere ein del problemstillingar (kap. 5). Dette er trådar som komiteen vil ta opp att i det vidare arbeidet. Med Delrapport 2 tar komiteen særleg sikte på å skaffe grunnlag for å svare på mandatpunkta 1 og 2 (jf. kap. 1.1). For dette formålet er det gjort ei undersøking blant studentane i første og andre kull (kap. 2 og 1.2). I tillegg har dei ansvarlege for mastergradsstudia på høgskolane gjort ei samanliknande undersøking av mastergradane som høgre grads studium nasjonalt og internasjonalt (kap. 3 og 1.3). Sluttrapporten vil bli avlevert hausten 2002. Denne vil bygge på dei tidlegare utarbeidde rapportane, eit seminar i april 2002 for aktørane i evalueringa og eksterne ressurspersonar, ei kandidatundersøking blant kandidatane frå første kull (gjennomført av NIFU) og statistiske data om opptak, gjennomføring og resultat i mastergradsstudia. I sluttrapporten tek komiteen i samsvar med sitt mandat sikte på å setje studia inn i ein nasjonal og internasjonal samanheng, vurdere samanhengar mellom inntakskvalitet, studiekvalitet og studieforløp for studentane i mastergradane, vurdere kvalitetssikringsarbeid og kvalitetsutvikling og analysere forskjellar mellom studia. Komiteen vil også kome med tilrådingar når det gjeld dei meir prinsipielle sidene ved gradssystemet, i den grad det er aktuelt på bakgrunn av evalueringsresultata og utviklinga i gradssystemet på det tidspunktet. 28. februar 2002 Komiteen for ekstern evaluering av prøveordninga Professor Kajsa Sere, leiar Førsteamanuensis Oddbjørn Bukve Professor Sverre Storøy Professor Tor Busch, nestleiar Professor Ewa Menckel Professor Sigurd Troye Rådgjevar Astrid Børsheim Komiteens sekretær og leiar for evalueringsprosjektet

Innhald 1 Studentane i mastergradane og mastergradane i gradssystemet.... 5 1.1 Evaluering av prøveordning med mastergradar så langt... 5 1.2 Studentundersøking 2001 - oppsummert og kommentert... 7 1.2.1 Nokre konklusjonar og råd... 9 1.3 Mastergradane i prøveordninga på internasjonalt nivå? Oppsummering av kap 3... 10 1.3.1 Samanlikning og kvalitetssikringsprosess... 11 1.3.2 Struktur: Inntak rammer program... 14 1.3.3 Iverksetting (prosess): Undervisning og styringskvalitet... 18 1.3.4 Resultat: resultat og relevans.... 21 1.3.5 Opptak til doktorgradsstudium etter mastergraden?... 23 1.3.6 Oppfølging av den samanliknande undersøkinga... 24 2 Studentundersøking 2001... 25 2.1 Oppsummering... 25 2.2 Bakgrunn og problemstilling... 25 2.3 Oversikt over studentdata... 26 2.3.1 Data fra høyskolenes studieadministrative system... 26 2.3.2 Spørreskjemadata... 27 2.4 Analyse av innsamlede studentdata... 29 2.4.1 Problemstillinger og variabler... 29 2.4.2 Avhengig variabel er vekttallsproduksjon... 29 2.4.3 Avhengig variabel er vekttallsproduksjon... 31 2.4.4 Avhengig variabel er karakter... 31 2.4.5 Avhengig variabel er tilfredshet... 32 3 Mastergradane i prøveordninga - på internasjonalt nivå?... 33 3.1 Høgskolen i Volda: Samfunnsplanlegging... 33 3.2 Høgskolen i Stavanger: Samfunnssikkerhet... 70 3.3 Høgskolen i Molde (HSM): Logistikk... 87 3.4 Høgskolen i Finnmark: Reiseliv... 92 3.5 Høgskolen i Agder: Offentlig administrasjon... 95 3.6 Høgskolen i Agder: Informasjonssystemer... 109 Referanser... 126 Vedlegg 1: Plan for evaluering av prøveordning med mastergradar... 127 Vedlegg 2: Rekneark for registrering av studentdata i studentundersøking... 128 Vedlegg 3: Spørjeskjema i samband med studentundersøking 2001... 129

4

1 Studentane i mastergradane og mastergradane i gradssystemet. 1.1 Evaluering av prøveordning med mastergradar så langt I 1999 gav Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF) fem statlege høgskolar høve til å delta i ei prøveordning med i alt seks mastergradsstudium for norske studentar. Prøveordninga skulle omfatte minst to kull, med første opptak i august 1999. Prøveordninga gjeld Offentleg administrasjon og Informasjonssystem ved Høgskolen i Agder, Reiseliv ved Høgskolen i Finnmark, Logistikk ved Høgskolen i Molde, Samfunnssikkerhet ved Høgskolen i Stavanger og Samfunnsplanlegging ved Høgskulen i Volda. Det gjekk fram av tildelingsbreva (brev til høgskolane frå KUF datert 22.04.99) at erfaringar frå prøveperioden skulle gå inn i diskusjonen om framtidig norsk gradsstruktur. KUF gav Noregsnettrådet i oppdrag å evaluere iverksettinga av mastergradane i prøveordninga gjennom dei to første kulla, frå hausten 1999 til avslutta vårsemester 2002 (brev til NNR frå KUF datert 09.09.99). Ein ekstern evalueringskomite på seks medlemmer gjennomfører evalueringa. Leiar er professor Kajsa Sere, Åbo universitet og nestleiar professor Tor Busch, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Komiteen har elles desse medlemmene: førsteamanuensis Oddbjørn Bukve, Høgskolen i Sogn og Fjordane, professor Ewa Menckel, Arbetslivsinstitutet Stockholm/Högskolan i Halmstad, professor Sverre Storøy, Universitetet i Bergen og professor Sigurd Troye, Norges Handelshøgskole. Noregsnettrådet har sekretariatsfunksjonen. Sekretær for komiteen er rådgjevar Astrid Børsheim. Rådgjevar Pål Bakken er prosjektmedarbeidar. Han har utarbeidd rapporten som utgjer kap. 2 og hatt hovudansvaret for undersøkingane kapitlet bygger på. I oppdragsbrevet til Noregsnettrådet bad departementet spesielt om at evalueringa måtte gi informasjon om følgjande: gjennomstrømning og fullføring, høgskolenes egen kvalitetssikring av studiet og hvordan man sikrer at det holder en internasjonal standard, om det er sammenheng mellom studentenes ulike utdannings- og yrkesbakgrunner og deres gjennomstrømning, fullføring og faglige resultater og hvilken effekt studentenes ulike utdannings- og yrkesbakgrunner eventuelt har på kvaliteten av studiet (KUF 09.09.99). Plan for evalueringa (vedlagt) blei vedtatt i møte i Noregsnettrådet i mai 2000, dagen etter at Mjøsutvalet hadde lagt fram sin rapport som gjekk inn for ei endring i gradsstrukturen som ville gjere studia i mastergradane til normal ordning for høgre grads studium i Noreg i framtida. Noregsnettrådet ønskte difor ikkje at målet med evalueringa skulle vere å skaffe grunnlag for diskusjonen om endringar i gradssystemet, slik det var tenkt i planleggingsfasen, men heller å stimulere og medverke til ei god iverksetting av den nye ordninga. Mål for evalueringa blei difor å stimulere til lokal kvalitetsutvikling av studietilboda og å framskaffe grunnlag for vurdering og implementering av eventuell framtidig gradsstruktur. På bakgrunn av evalueringsoppdraget og målet for evalueringa blei det utarbeidd følgjande mandat for komitéarbeidet (NNR, fullmaktssak 65/00): 5

Med utgangspunkt i måla for evalueringa og ut frå følgjande kjelder studentundersøkingar som omfattar kvantitative og kvalitative data kartlegging av kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling i mastergradsstudia kandidatundersøking (frå 2001) sjølvevalueringar ved høgskolane fokusert på fagleg innhald, nivå og utvikling institusjonsbesøk andre kjelder etter eiga vurdering skal komiteen kvart år i perioden 2000-2002: 1. samanlikne fagleg innhald og nivå i studia med krava til høgre grads studium i det eksisterande norske gradssystemet og relevante internasjonale gradssystem 2. vurdere studieløpet for studentane når det gjeld studiekvalitet, gjennomføring og eksamen, og situasjonen for kandidatane på arbeidsmarknaden, sett i samanheng med opptaksgrunnlag/inntakskvalitet 3. kartleggje og vurdere kvalitetssikringsarbeidet og -utviklinga i vid tyding 4. analysere forskjellar i utviklinga mastergradsstudia imellom Komiteen skal utarbeide delrapportar hausten 2000 og 2001, og ein sluttrapport hausten 2002. I sluttrapporten skal komiteen kome med tilrådingar når det gjeld meir prinsipielle sider ved gradssystemet så langt det er mogeleg på bakgrunn av prøveordninga med mastergradar, og vidare utarbeide forslag til standardkrav til mastergradar. I Delrapport 1 gjorde komiteen grundig greie for korleis komiteen forstår mandatet og kva konsekvensar denne forståinga får for evalueringsopplegget og rapportering (kapittel 1.1.3). Det går fram av siste avsnitt i mandatet at Delrapport 1 skulle ligge føre hausten 2000. Komiteen, som hadde sitt første møte 30. september 2000, fann det ikkje mogeleg å gjennomføre eit forsvarleg evalueringsopplegg etter denne framdriftsplanen, og sette fristen for levering til april 2001. Delrapport 1 blei tatt til orientering i Noregsnettrådets møte 10. mai 2001. Rapporten bygde på a) ei kvalitativ intervjuundersøking om opplevd studiekvalitet blant studentane i mastergradsstudia hausten 2000 (Hatlevik 2000) b) statistiske data og spørjeskjemadata, henta inn og bearbeidd av komiteen/sekretariatet i studieåret 1999/2000 og hausten 2000. c) institusjonsbesøk og omfattande skriftleg dokumentasjon om planlegginga og gjennomføringa av mastergradsstudia så langt. I Delrapport 1 blei prøveordninga sett inn i sin utdanningspolitiske samanheng (kap. 1). Det blei vidare utvikla ein evalueringsmodell (kap. 2) og gjort greie for eit evalueringsopplegg (kap. 3) på bakgrunn av mål, mandat og komiteens teoretiske forståing slik den går fram av evalueringsmodellen. Mastergradsstudia blei beskrivne relativt detaljert i kap. 4, som eit grunnlag for seinare å kunne seie noko om kvar mastergrad i høve til dei sju kvalitetskriteria som går fram av evalueringsmodellen (kap. 2.2). Rapporten avslutta med å oppsummere nokre inntrykk og erfaringar og formulere ein del problemstillingar (kap. 5). Dette er trådar som komiteen vil ta opp att i det vidare arbeidet. Delrapport 2 (februar 2002) er også eit par månader forseinka i høve til planen. Med denne rapporten tar komiteen særleg sikte på å skaffe grunnlag for å svare på mandatpunkta 1 og 2. For dette formålet er det gjort ei undersøking blant studentane i første og andre kull (kap. 2 og 1.2). I tillegg har dei ansvarlege for mastergradsstudia på høgskolane gjort ei samanliknande undersøking av mastergradane som høgre grads studium nasjonalt og internasjonalt (kap. 3 og 1.3). 6

Det gjekk elles fram av delrapport 1 at komiteen hadde tenkt å levere ei teoriutgreiing hausten 2001, for å gi evalueringa eit betre teoretisk grunnlag og også setje den inn i ein samanheng ved å samanlikne denne evalueringa med liknande evalueringsopplegg i Norden. Komiteen tok atterhald om at det blei stilt tilstrekkeleg med midlar til rådvelde til utgreiingsarbeidet. Budsjettet gav ikkje rom for ei slik utgreiing. Sluttrapporten vil bli avlevert hausten 2002. Denne vil bygge på dei tidlegare utarbeidde rapportane, eit seminar i april 2002 for aktørane i evalueringa og eksterne ressurspersonar, ei kandidatundersøking blant kandidatane frå første kull (gjennomført av NIFU) og statistiske studentdata. 1.2 Studentundersøking 2001 - oppsummert og kommentert Undersøkinga blei primært gjort for å gi komiteen grunnlag for å svare på mandatpunkt 2: vurdere studieløpet for studentane når det gjeld studiekvalitet, gjennomføring og eksamen, og situasjonen for kandidatane på arbeidsmarknaden, sett i samanheng med opptaksgrunnlag/inntakskvalitet For å skaffe datagrunnlag som kan gjere det mogeleg for komiteen å meine noko om slike samanhengar, er det regelmessig i evalueringsperioden blitt henta inn statistiske data frå høgskolane sine studieadministrative system, og det er gjennomført ei kvalitativ undersøking av opplevd studiekvalitet (Hatlevik 2000). Når det gjeld behovet for kunnskap om kandidatane sin situasjon på arbeidsmarknaden er det bestilt ei kandidatundersøking blant kandidatane frå første kull, som skal vere ferdig i mai 2002 (NIFU). Våren 2001 blei det dessutan gjort ei studentundersøking basert på kvantitative og kvalitative data om studentane i dei to første kulla, som vi gjer fullstendig greie for i denne rapportens kapittel 2: Studentundersøking 2001. Nedanfor oppsummerer vi kort Studentundersøking 2001, og diskuterer nokre av resultata i samanheng med problemstillingar komiteen reiste i Delrapport 1, kap. 5. For å få registrert dei nødvendige data på eit hendig format som gjorde det mogeleg å anonymisere opplysningane, men likevel knyte saman data om den einskilde student samla inn frå ulike datakjelder, utarbeidde sekretariatet i samarbeid med komiteen rekneark for registrering av data (vedlegg 2). Reknearka blei fylt ut av høgskolane. Kvar student fekk eit løpenummer som garanterte anonymitet. Den informasjonen det var bedt om, henta høgskolane delvis frå det studieadministrative systemet og delvis frå ei spørjeundersøking som dei gjennomførte blant mastergradsstudentane i første og andre kull i mai 2001 (vedlegg 3: spørjeskjema). Sekretariatet har, i samarbeid med komiteen, utarbeidd sin rapport basert på reknearka frå høgskolane. I rapporten blir det mellom anna gjort greie for studentane i undersøkinga når det gjeld kjønn, alder, kor mange vekttal dei har meldt seg opp i, kor mange dei har stått i og karaktersnitt. For dei studentane som har svart på spørjeskjemaet er det også opplyst om tidlegare yrkeserfaring, eventuell stillingsprosent i studietida, kor mykje tid dei brukar på studiet og kor tilfredse dei er med høgskolen på ein del sentrale punkt som kan seie noko om studiekvaliteten. På grunnlag av dei data som er samla i reknearka, er det ved hjelp av statistiske verktøy testa kva faktorar som eventuelt påverkar kvarandre. Totalt begynte 121 studentar i første kull av dei 6 mastergradsstudia hausten 1999, og 136 i andre kull hausten 2000. På begge kull har det vore relativt stort fråfall. Når heller ikkje alle aktive studentar svara på spørjeskjemaet, blir det eit svært lite materiale for å analysere dei samanhengane som er nemnde i mandatpunktet. Blant anna av den grunn har vi ikkje analysert resultata fordelt på kvar høgskole 1, noko som kanskje ville gitt grunnlag for 1 På grunn av eit lite studenttal i første kull (3 aktive studentar) er dessutan Høgskolen i Finnmark sitt reiselivsstudium ikkeje tatt med i undersøkinga. 7

interessante samanlikningar. I ein del av analysane blei også dei to første årskulla slått saman. Det er undersøkt om det er samanheng mellom resultat 2 på den eine sida og på den andre sida faktorar som arbeidserfaring, alder, kjønn, stillingsprosent under studiet og tid brukt på studiet (innsats). Det blei også gjort forsøk på å undersøke i kva grad tilfredshet med studiet/studiesituasjonen påverkar resultat. Generelt var studentane i mastergradsstudia svært tilfredse. Om det fanst kritiske røyster, galdt det berre 1-2 studentar ved einskilde studium. Tilfredshet viste seg derfor ikkje å kunne forklare resultat i denne undersøkinga og er halde utanfor analysane. Undersøkinga viser mellom anna at: Studentane i første kull tok gjennomsnittleg om lag 12 vekttal per år 3 Studentane tar stort sett eksamen i dei vekttala dei melder seg opp i 40 studentar av i alt 121 i første kull fekk vitnemål etter 2 år Karaktergjennomsnittet i første kull var om lag 2,4 Det er lite stryk blant studentane som melder seg opp i eit fag Det er lite fråfall blant dei som har meldt seg opp Dei studentane som brukar mest tid på studiet oppnår flest vekttal. Dette er samstundes dei som arbeider minst ved sidan av studiet Nedanfor ser vi litt på kjønns- og alderssamansettinga i mastergradsstudia, og streifar problematikken rundt heiltids-/deltidsstudentar, før vi kjem med nokre forsiktige konklusjonar og råd, basert på denne undersøkinga og komiteens tidlegare undersøkingar. Kjønn: I dei to første kulla er det omkring 50% av kvart kjønn i dei fleste mastergradane. Samfunnssikkerhet i Stavanger har høgast kvinneandel (60 %) og Logistikk i Molde lågast (21 %). Mastergradsstudiet i Samfunnssikkerhet i Stavanger bygger på ein samfunnsfagleg bakgrunn 4. Høgskolen har eit parallelt program i Sivilingeniørutdanning i samfunnsikkerhet, som bygger på ingeniørutdanning. På dette studiet var kvinneandelen 33 % hausten 2001. Logistikkstudiet ved Høgskolen i Molde er tradisjonelt mannsdominert. Alt i alt er kjønnsamansetjinga som venta i desse studia ut frå tradisjonelle studieval, men i lys av synkande kvinneandel på informatikkstudium generelt, er det interessant at Informasjonssystem ved Høgskolen i Agder har 46 % kvinner i dei to første årskulla. Alder: For alle programma under eitt var gjennomsnittsalderen 34 år, med den yngste studentmassen ved Høgskolen i Molde (gjennomsnittleg 28 år) og den eldste ved Høgskolen i Volda (gjennomsnittleg 40 år). Det var størst sjanse for at dei eldste studentane hadde arbeidserfaring før dei tok til på studiet, og at dei heldt fram i ein relativt stor stillingsprosent under studiet. For dei fleste programma er tendensen at studentane i andre kull gjennomsnittleg er yngre enn studentane i første kull. Forskjellen kan ha samanheng med eit oppdemd etter-/vidareutdanningsbehov ved oppstart av studiet. Heiltid/deltid: Mange av studentane ved mastergradsstudiet var i arbeid. Berre 24 % av dei som svarte på spørjeundersøkinga oppgav at dei ikkje hadde arbeid. Om lag halvparten av studentane på Informasjonssystem, Offentleg administrasjon, Samfunnssikkerhet og Samfunnsplanlegging oppgav at dei hadde 80-100% stilling. Di eldre studentane var, di meir sannsynleg var det at dei hadde ein høg stillingsprosent. Tendensen er at dei studentane som hadde høgast stillingsprosent melde seg opp i og tok eksamen i færre vekttal enn studentar utan jobb eller med ein mindre stillingsprosent. Studentar med høg stillingsprosent brukar mindre tid på studiane, og melder seg opp i færre vekttal. Sjølv om desse skulle vere registrerte som heiltidsstudentar, må dei sjåast på som reelle deltidsstudentar. 2 Resultat som karakterar, vekttallsproduksjon, gjennomstrømming, fråfall 3 Eit års fulltids studium gir 20 vekttal 4 Opptakskravet til dette studiet er treårig grunnutdanning, anten samfunnsfagleg utdanning, utdanning frå forsvaret eller politiets høgskolar eller profesjonsutdanning innan helse- og sosialfag, pedagogikk eller liknande. Kvinneandelen kan tyde på at det er den siste gruppa som rekrutterer flest studentar til dette studiet. 8

1.2.1 Nokre konklusjonar og råd Måling av gjennomstrømminga bør ta omsyn til den høge prosenten deltidsstudentar. Ein vekttalsproduksjon i første kull på 12 vekttal per student per år er ikkje dårleg med så mange deltidsstudentar, og er høgre enn gjennomsnittleg produksjon i høgre grads studium på universiteta (gjennomsnittleg 8,5 vekttal 5 ). Høgskolane bør registrere meir nøyaktig om studentane er heiltids- eller deltidsstudentar, for å legge grunnlag for korrekt rapportering av gjennomstrømming. Det vil bli lettare å få registrert studenten sine reelle planar når den nye lova med krav om utarbeiding av ein forpliktande utdanningsplan mellom studenten og undervisningsinstitusjonen er sett i verk. Når det gjeld fråfall, må ein hugse på at også dei som sluttar i løpet av studiet utan å ta eksamen representerer eit fråfall. For mastergradsstudentane i første kull ved Høgskolen i Agder, Høgskolen i Stavanger og Høgskolen i Molde 6 samla, var det eit fråfall på 42 % frå første til andre år, målt etter registrert studenttal 1. oktober dei to åra. Å halde på studentane vil i framtida vere viktig i tillegg til å rekruttere godt, og det kan bli nødvendig både å legge tilrette for ulike studentgrupper og å utvikle ein korpsånd som gjer at studentane ikkje sluttar. Komiteen vil difor rå høgskolane til å undersøke nærare kvifor så mange sluttar i løpet av det første studieåret. Kunnskap om dette kan gi gode innspel i arbeidet med utdanningskvaliteten. Denne undersøkinga og opplysningar gitt i intervju med høgskolane sine representantar våren 2001, kan tyde på at fleire av studia i prøveordninga har trekt til seg ein større prosent eldre studentar med arbeidserfaring enn høgre grads studium normalt. Dersom denne tendensen held fram, tyder det på at mastergradsstudia kan fungere godt som etter- og vidareutdanningstilbod, og medverke til at det overordna målet om livslang læring blir oppfylt. Ein kan imidlertid spørje seg om samfunnet/arbeidslivet er tent med at folk med etterutdanningsbehov må velje same studium som studentar i førstegangsutdanning, eventuelt med akademiske ambisjonar. I Danmark har dei høgre utdanningsinstitusjonane ulike tilbod for ulike behov. Høyringsutkast til forskrift om masterutdanning (UFD februar 02) opnar i større grad for ei slik utvikling også her i landet. Erfaringane frå evaluering av prøveordninga tyder på at det kan vere fornuftig med eit meir differensiert tilbod av masterutdanningar, også i tid. Representantar for mastergradssstudia har gitt uttrykk for at nettopp det store innslaget av studenter med yrkesbakgrunn og med ein noko høgre alder enn vanleg for høgre gradsstudentar, verka positivt inn på undervisningssituasjonen og studentmiljøet (Delrapport 1). Det faktum at mange eldre studentar i jobb i realiteten var fjernstudentar, kunne på den andre sida ha ein negativ innverknad på studiemiljøet på campus. Slikt er det vanskeleg å måle. Dei mastergradsstudia som hadde ein slik samansett studentmasse, hadde gjerne organisert undervisninga utradisjonelt, anten konsentrert over eit par dagar i veka eller ved å undervise heile veker spreidd over semesteret. Slike organisatoriske opplegg blei gjerne supplert med (ambisjonar om) meir omfattande bruk av elektronisk informasjon og kommunikasjon enn vanleg. Ved utvikling av nye mastergradstilbod vil høgskolane truleg vurdere marknaden breitt, slik at dei kan rekruttere både studentar som er i eit studieløp og vaksnare folk med arbeidserfaring. Høgskolane må imidlertid vurdere nøye i kva grad ulike behov og ulikt tempo blant studentane bør og kan administrerast i det same studietilbodet. Evalueringa syner at ei meir samansett studentgruppe stiller nye krav til fleire sider av arbeidet med studiekvalitet. Mange rutinar og ordningar må tenkast igjennom på nytt. Krava til administrasjonen vil auke. På undervisningssida trengst tilpassa pedagogiske opplegg og veleigna eksamensordningar. Iverksettinga av kvalitetsreformen kan vere eit godt høve til å tenke igjennom slike problemstillingar. 5 Kjelde: Database for høgare utdanning 6 HVO er tatt ut fordi dei har eit spesielt opptakssystem 9

Andre aktørar, som til dømes arbeidsgjevarane, er heller ikkje utan ansvar for å legge tilrette for livslang læring. I intervju som blei gjort i samband med Delrapport 1, kom det fram at studentar på nokre av mastergradsstudia vurderte det som meir overkommeleg å ta ein mastergrad enn eit hovudfag. Det må seiast at det så langt ikkje finst grunnlag for å rekne med at det er tilfelle, bortsett frå det faktum at oppgåva er normert til 10 vekttal i mastergradsstudia (unntak var Reiseliv ved HiF med oppgåve normert til 15vt). Dei fleste hovudfag som kunne vore reelle alternativ krev 20 vekttals oppgåver, og det kan vere ein del utdanningssøkande som har problem med å gå laus på eit så stort sjølvstendig arbeid, av ulike grunnar. 1.3 Mastergradane i prøveordninga på internasjonalt nivå? Oppsummering av kap 3 Komiteen trengte samanliknande undersøkingar mellom mastergradsstudia og tilsvarande studium utanlands som eit grunnlag for å kunne svare på delar av mandatpunkt 1: samanlikne fagleg innhald og nivå i studia med krava til høgre grads studium i det eksisterande norske gradssystemet og relevante internasjonale gradssystem Om slike samanlikningar blir ofte uttrykket benchmarking nytta. Komiteen har vurdert om undersøkinga kunne seiast å vere ei benchmarking. I NNR-sak 46/01 Benchmarking som kvalitetsutviklingsverktøy. Aktuelt i norsk høyere utdanning? blir det hevda at det som kjenneteiknar ein ekte benchmarkingprosess er dialog og gjensidig utvikling i samanlikningsobjekta: En av hovedoppgavene i benchmarkingprosesser er således å utvikle et dialogforhold med kolleger/partnere som gjør identiske eller lignende ting/prosesser på en annen måte og med annet resultat, dele informasjon og kunnskap, og på den måten stimulere hverandre til bedre prestasjoner og bedre kvalitet. Målet er å gjere det betre enn før, samanlikna med ein best practice. Ved å gjere seg nytte av dei erfaringar andre organisasjonar har gjort, kan resultatet bli meir effektive prosessar, og dermed gi grunnlag for større kostnadsffektivitet. Benchmarking identifiserer det som har vore vellukka og mindre vellukka til no, men har som eigentleg mål å gi bakgrunnskunnskap for å møte framtidas utfordringar med dei rette tiltak og verkemiddel. I mangt kan denne samanliknande undersøkinga difor seiast å vere benchmarking, men ikkje minst på grunn av den knappe tida som var avsett til undersøkinga, kan ein ikkje rekne med at det har utvikla seg gjensidig dialog mellom og utvikling i den norske institusjonen og det utanlandske samanlikningsobjektet. Komiteen vel difor å kalle dette ei samanliknade undersøking. Komiteen vurderte det slik at høgskolane sjølve med sin kunnskap om utviklinga av og innhaldet i sitt eige studium best kunne utføre den samanliknande undersøkinga. Den eventuelle læringa miljøa kunne få av å gjennomføre undersøkinga, samsvarte også godt med målet for evalueringa. I juni 2001 sende komiteen eit heller omfattande oppdrag til høgskolane. På det tidspunktet rekna komiteen med at den samanliknande undersøkinga også skulle kunne gi svar på mange av dei problemstillingar som var trekte opp i Delrapport 1, kapittel 5 (t.d. spørsmålet om fagleg profil). I møte mellom komiteen og dei fagleg ansvarlege for mastergradane i slutten av oktober 2001, kom det fram at svært få hadde starta opp samanlikningsarbeidet, noko som blei grunngitt med at oppdraget både var svært omfattande og vanskeleg å tolke. I møtet blei det difor semje om ei ny formulering av oppdraget, som høgskolane da fann å kunne ta på seg. Komiteen hadde også sett av budsjettmidlar slik at høgskolane fekk ei mindre godtgjering for arbeidet. 10

Det reviderte oppdraget fekk følgjande ordlyd: 1. På bakgrunn av tidligere kontakt med, eller informasjon om, relevante internasjonale studietilbud skal høgskolene: (a) Dokumentere at de er på et tilfredsstillende internasjonalt nivå (b) Vurdere den prosessen de har vært gjennom med hensyn til å kvalitetssikre et internasjonalt nivå. Det er ønskelig at de gjør rede for hvilke kvalitetsdimensjoner de har brukt, og om dette har vært tilstrekkelig. I dette arbeidet skal høgskolene ta utgangspunkt i de syv kvalitetskriteriene som er behandlet i delrapport 1 (s. 16-18), men legge hovedvekten på de dimensjoner som de mener har størst betydning for den faglige kvalitet. I den grad høgskolene mangler nødvendig informasjon for å gjennomføre denne oppgaven forutsettes det at de tar fornyet kontakt med utenlandske institusjoner eller på annen måte supplerer sine kunnskaper på en tilfredsstillende måte. 2. Kontakte relevante doktorgivende institusjoner i Norge for å avklare om de på et generelt nivå er villig til å ta opp masterstudenter til en doktorgradsutdanning. Fokus skal settes på de formelle krav til utdanningsbakgrunn som settes av institusjonene. Det er også viktig å få avklart hvilke dimensjoner ved masterstudiene som tillegges størst vekt i denne vurderingen. Mange har kommentert uttrykket et tilfredsstillende internasjonalt nivå, og viser til at internasjonalt nivå knapt kan definerast. Stort sett har høgskolane valt 2-årige mastergradar som samanlikningsobjekt, og alle har valt studium dei kjenner godt frå utviklingsfasen av eige studium. I dei fleste tilfelle har kjennskapen til studiet bakgrunn i eit mangeårig samarbeid. Dei ansvarlege for Offentleg administrasjon ved Høgskolen i Agder har imidlertid valt eit toårig dansk deltidsstudium (reelt sett eit årsstudium) berekna på etterutdanningsmarknaden, som samanlikningsobjekt. Sjølv om dei beklagar den manglande parallelliteten, har også dette valet gitt nyttig læring, ikkje minst fordi ein så stor del av studentane i dette mastergradsstudiet, liksom i fleire av studia i prøveordninga, har lang arbeidserfaring og no søker fagleg oppgradering/fornying. Rapportane som vi har fått frå høgskolane på bakgrunn av oppdraget, er svært ulike, også i omfang. I oppsummeringa nedanfor har vi følgd systematikken i oppdraget, slik høgskolane stort sett også har gjort. Men i staden for å skille samanlikning og kvalitetssikringsprosess, har vi innleiingsvis under overskrifta Samanlikning og kvalitetssikringsprosess valt å referere høgskolane sitt grunngitte val av samanlikningsobjekt. Informasjonen frå kvar høgskole om kvalitetssikringsprosessen er oppsummert under overskriftene Struktur: inntak rammer program, Iverksetting: undervisning styringskvalitet og Resultat: resultat relevans. Systematikken er i samsvar med evalueringsmodellen, jf Delrapport 1, kap 2.2. Under overskrifta Opptak til doktorgradsstudium etter mastergraden? gjer vi til slutt kort greie for høgskolane sine undersøkingar på dette punktet. 1.3.1 Samanlikning og kvalitetssikringsprosess Høgskulen i Volda (HVO): Mastergradsstudium i Samfunnsplanlegging HVO har valt å samanlikne studiet i Samfunnsplanlegging med Master of Rural Development ved National University of Ireland, Galway. Det er også samanlikna med Master of Community Development ved same universitet. Studia er ikkje så like at ei direkte samanlikning er mogeleg. Heilt samanliknbare studium i andre land kjenner det internasjonalt orienterte fagmiljøet ved HVO ikkje til. Kortare mastergradsstudium som kan samanliknast finst imidlertid i Danmark og Sverige. I sitt eige arbeid med mastergraden har HVO ofte 11

samanlikna seg med Master of Management som BI tilbyr. Grunnen for det er den fokus på livslang læring som HVO har hatt i utviklinga av mastergradsstudiet. Høgskolen i Stavanger (HiS): Mastergradsstudium i Samfunnssikkerhet HiS har hatt problem med å finne samanlikningsobjekt for sitt studium i Samfunnssikkerhet. Det har ikkje lukkast å finne andre studium med den same koblinga mellom teknologi og samfunnsfag som karakteriserar dette studiet. Høgskolen har valt å sjå på nokre studietilbod ved School of Safety Science, University of New South Wales (UNSW). School of Safety Science tilbyr ei rekke utdanningar, også doktorgradsutdanning, og har omfattande forsking på nærskylde område, og filosofien er også her ei tverrfagleg tilnærming. Det studiet HiS har valt å samanlikne med, er Master of Safety Science, eit 2-årig, tverrfagleg studium i sikkerhet. Den teknisk-naturvitskaplege profilen er tydelegare, og emna er fleire og kortare enn ved HiS. Fokus er på sikkerhet, arbeid, helse, miljø, risikostyring og ergonomi. Om lag ein tredel av emna er samanliknbare, men oppgåva er mindre ved UNSW. På grunn av eit større miljø har studentane der langt større høve til å setje saman studiet av valfrie modular etter godkjenning. I tillegg har HiS sett nærare på ein MSc in Risk, Crisis & Disaster som blir tilbydd som fjernundervisningsstudium (nettbasert) ved Scarman Centre, University of Leicester i Storbritannia. Oppgåva har her samfunnsfagleg vinkling. Om lag 50 % av kursa i mastergradsstudiet kan seiast å tilsvare kurs ved Mastergradsstudiet ved HiS. Også her er valfridomen større på grunn av eit større studiemiljø. Scarman Centre tilbyr også ein Ph.D. for masterkandidatar på dette eller tilsvarande område, og som bygger vidare på områda i mastergraden. I motsetnad til desse to studia som kan seiast å ha ein klar basis i eit fagområdet, har målet for HiS vore å bygge noko nytt, ut frå samfunnets behov for ekspertise som er i stand til å analysere sikkerhetsbehov breitt. Valfridom i høve til studieplanen finst ikkje. Høgskulen understrekar imidlertid at dette er det første mastergradstudiet som er utvikla der, og ein ser for seg at større valfridom kan komme seinare, ikkje minst som følge av samarbeid med eventuelle nye mastergradstilbod ved høgskolen. Høgskolen i Molde (HSM): Mastergradsstudium i Logistikk HSM har eit sjølvstendig mastergradsstudium i logistikk frå 1999. Dette er det første høgre grads studiet ved høgskolen. Men høgskolen har i fleire år hatt eit samarbeid om eit mastergradsstudium i logistikk med University of Westminster og Høgskolen i Arnhem. Studentane blir tatt opp ved University of Westminster og får vitnemålet sitt derfrå, men andre semester kan dei ta ved ein av dei to andre institusjonane. HSM har såleis lang erfaring med undervisning på mastergradsnivå. HSM har valt å undersøke om masteroppgåvene i logistikkstudiet er på same nivå som ved to utanlandske høgre institusjonar. Sju oppgåver er sendt frå Molde til ein professor på fagområdet ved Handelshøjskolen i Århus, og HSM har mottatt tre cand.merc. oppgåver derfrå. HSM vurderer det slik at oppgåvene frå Århus har grundig teorigjennomgang og metodeforklaring, teorien er brukt fornuftig og solide analyser er forankra i teori og metode. Referanselistene er omfattande og inneheld relevant litteratur. HSM vurderer det slik at dei tre danske oppgåvene held eit høgare nivå ( er betre ) enn oppgåvene som HSM sende frå seg. Det inntrykket blir stadfesta av uttalen frå professoren i Århus, som meiner at tema i oppgåvene frå Molde er relevante og sentrale innanfor logistikkfaget, og i einskilde tilfelle med innovative element. Men det blir vist til manglar når det gjeld bruk av litteratur og teori. Analysane er mangelfulle. Det er likevel ulikt nivå på dei sju oppgåvene. Professoren rår til at oppgåvene får eit meir sjølvstendig preg (empiriske undersøkingar, test/validering av modellar, bruk av modellar eller konsept i praksis m.m.), og ikkje i så stor grad refererer 12

pensum. Vidare bør studentane i større grad gjere greie for metode, og bruke metode som fundament for undersøkinga si og for analysen. HSM viser elles til den erfaring fagpersonalet der har som rettleiarar og sensorar for oppgåvene i mastergradsamarbeidet med Arnhem og Westminster, og konkluderer med at teorigjennomgang, metodedel og referanselitteratur er mindre omfattande i oppgåver frå desse institusjonane enn for dei danske cand.merc.oppgåvene. HSM meiner at nivået på oppgåvene frå eigne kandidatar kan hevast ved å kreve sterkare teoriforankring, klarare bruk av metode, meir omfattande litteraturbruk og tettare kobling mellom desse elementa og analysedelen. Fagleg relevans og graden av innovasjon meiner dei er på høgden. Høgskolen i Finnmark (HiF): Mastergradstudium i Reiseliv HiF sikra eit høgt nivå nasjonalt og internasjonalt på sitt toårige mastergradstudium i Reiseliv i prosessen med utvikling av studiet, noko som skjedde før prøveordninga blei etablert. Fagpersonalet studerte spesielt engelske fagmiljø og Reiselivstudiet i Stavanger, og utvikla førebelse studieplanar i løpet av desse undersøkingane. For å utvikle endelege planar blei det sett ned ei gruppe av dei fremste fagpersonar innan reiselivsutdanningar i Noreg, forutan ein framståande utanlandsk professor. I utviklingsperioden diskuterte ein spesielt fagprofilen - også korleis ei samfunnsfagleg tilnærming eventuelt kan kombinerast med ei viss næringsorientering -, graden av breidd i opptaksgrunnlaget (søylemaster eller ikkje), regional profilering av studia og forsking, i tillegg til mulige samarbeidsrelasjonar. Etter at prøveordninga blei vedteken, blei planane igjen kvalitetssikra av ein komite med norsk og utanlandsk representasjon. Planen slik den blei vedtatt, ligg mellom studiemodellane på reiselivsstudium ved Roehampton Institute og North London University. I seinare tid er det utvikla samarbeid, også eit doktorgradssamarbeid, med Luton University, som har eit tilsvarande studium. Når det gjeld detaljert samanlikning på kvalitetsområda med utanlandske universitet finn HiF det vanskeleg, spesielt sidan tilsvarande utdanningar ved aktuelle utanlandske institusjonar har lange tradisjonar og disponerer heilt andre ressursar. Høgskolen i Agder (HiA): Mastergradstudium i Informasjonssystem (IS) I utviklingsfasen valde Institutt for informasjonsvitenskap ved HiA etter ein del undersøkingar å bygge opp sitt studium i Informasjonssystem etter mønster frå danske 5-årige ITutdanningar og amerikanske mastergradsstudium. Fagpersonalet ved HiA var gjennom eiga utdanning og arbeidserfaring godt kjende med begge utdanningsmiljøa, og det blei nytta anerkjende fagpersonar ved Handelshøjskolen i København og University of Georgia som ressurspersonar i studieplanutviklinga. Denne fasen reknar HiA som den viktigaste når det gjeld sikring av kvalitet og nivå i ein internasjonal kontekst. HiA har gjort ei grundig samanlikning av mastergradsstudiet sitt med cand.merc.studiet i datalogi (informatikk) ved Institut for informatik ved Handelshøjskolen i København (HHK). Fagmiljøet i København blir rekna blant dei leiande i Europa. HiA på si side har det største norske fagmiljøet innan informasjonssystem, og med aukande forskingsverksemd. HiA konkluderer med at studiet i Informasjonssystem er samanliknbart med det danske cand.merc.studiet på alle kvalitetsområda: Fagleg profil, undervisningsomfang og nivå. Studiet på HHK er imidlertid godt etablert og har eit langt større fagmiljø og aukande studenttal, medan HiA framleis held på å innarbeide sitt studium. Høgskolen i Agder (HiA): Mastergradstudium i Offentleg administrasjon (OA) HiA sitt mastergradsstudium i Offentleg administrasjon blei også utvikla av sterke fagfolk på området. Men i godkjenningsfasen påpeika den faglege komiteen som vurderte om innhaldet 13

var på eit høgt nivå internasjonalt, at det burde avklarast om studiet primært var retta mot etterutdanningsmarknaden, eller om det var ei profesjonsutdanning. Innvendingane blei følgde opp i opptaksforskriftene. Komiteen rådde også høgskolen til å samarbeide med andre institusjonar med mastergradar, og til at ei faggruppe blei oppretta for å ha ansvaret for studiet. At studiet blei godkjent, ser HiA som ei stadfesting frå departementet på at nivået var høgt nok i utgangspunktet, men tilrådingane frå den faglege komiteen har vore viktige i kvalitetssikringsarbeidet seinare. HiA har samanlikna sitt mastergradsstudium i Offentleg administrasjon med det i europeisk samanheng velrenommerte Master of Public Administration (MPA) ved Handelshøjskolen i København. Det har vore tett fagleg kontakt mellom studiemiljøa i fleire år. I ettertid beklagar HiA at det er valt eit toårig deltidsstudium (tilsvarar eit eitt-årig studium) bygd opp for etterutdanningsmarknaden som internasjonalt samanlikningsobjekt. Men når det først blei slik, ser fagmiljøet fordelar med eit slikt samanlikningsobjekt. Studiet i Offentleg administrasjon hadde nemlig også som mål å rekruttere etterutdanningsstudentar, men i like stor grad studentar rett frå grunnutdanninga. Fagmiljøet i Agder ønskjer etter samanlikningsprosessen framleis å legge til rette for å ta opp studentar rett frå grunnutdanninga og etterutdanningsstudentar i same løp, og ikkje skilje ut etterutdanningstilbodet som i Danmark. Å kombinere desse to behova i eitt studium ser høgskolen som ei utfordring. Det blir likevel sett som ein fordel om dei to studentgruppene er om lag like store. Hittil har etterutdanningsstudentane vore den dominerande gruppa. 1.3.2 Struktur: Inntak rammer program. Høgskulen i Volda: Samfunnsplanlegging Programmet har ei noko spesiell opptaksprosedyre. Tre fagleg relevante (delvis valfrie) 10- vekttalsmodular kan takast anten på HVO eller godkjennast frå ein annan høgre utdanningsinstitusjon. Modulane må ha opptakskrav som normalt til høgre grad (minst treårig grunnutdanning med spesifisert innhald/fordjupning, evt med innslag av praksis). På grunnlag av tre slike modular og med ein snittkarakter i desse på 2,7 eller betre, kan studenten søke om opptak til den avsluttande Integrasjonsmodulen som omfattar skriving av oppgåva. (Ei slik kvalifisering krev også BI for studentar som vil fullføre Master of Management). Studentar med minst fire års opptaksgrunnlag får fritak for ein av dei valfrie modulane. Det kan bli tatt opp 10 studentar til integrasjonsmodulen kvart år. Erfaringane så langt tyder på at opptakskrava sikrar at dei studentane som blir tatt opp, er i stand til å fungere i studieopplegget. Det blir diskutert å utvide måltalet til integrasjonsmodulen på grunn av tilgangen på kvalifiserte søkjarar, men det er også eit spørsmål om rettleiingskapasitet. Opptakskrava liknar på opptakskrava til Master of Rural Development, men er noko meir spesifiserte. Rammevilkår elles forstår HVO som det samla tilbodet til studentane frå lokalsamfunnet og høgskolen (lokale og utstyr, bibliotek, administrative rutinar, undervisning, butilhøve og fritidsaktivitetar). Sidan University of Galway med 5 gonger så mange studentar kan gi studentane eit langt breiare tilbod når det gjeld undervisning og fritid, finn HVO at det er vanskeleg å samanlikne på dette punktet. Men HVO har gjennomført spørjeundersøkingar for å undersøke kor nøgde studentane er med ulike sider av studiesituasjonen. Undervisningslokala scorar ikkje høgt, men det vil om kort tid bli tatt i bruk nye, moderne lokale. Studentar som kjem frå større stader kan vere litt reserverte når det gjeld fritidstilbodet i Volda, men på dei vesentlige spørsmåla som går på undervisning, service og miljø er det svært gode resultat. På grunn av god studenttilgang har oppretting av mastergradsstudiet styrkt økonomien på instituttet. Nye prinsipp for ressurstildeling internt gir større tilskot for mastergradstudentane. Da studiet blei oppretta fanst ikkje denne ordninga, og det blei ein del dugnadsarbeid frå eldsjelane. 14

Den rammefaktoren HVO legg mest vekt på som garanti for nivå, er fagpersonalets kompetanse. Institutt for samfunnsplanlegging har 8 fagtilsette i fast stilling, av dei tre med doktorgrad som saman har ansvaret for studiet. Alle fagtilsette på instituttet og fire frå Avdeling for samfunnsfag blir også trekte inn med undervisning på sine spesialområde, liksom ressursar frå arbeidslivet rundt høgskolen. Vidare legg dei vekt på at dei som underviser på studiet driv relevant FoU, publiserer internasjonalt og på ulike måtar er ein del av eit internasjonalt fagmiljø, som dei også legg vekt på å føre studentane inn i på ulike måtar. Utvalet av pensum og litteratur blir stadig vurdert og endra, etter erfaring og som følgje av ny forsking og tilgang til ny litteratur. Det blir kravd at studentane på førehand kjenner til sentrale verk. Integrasjonsmodulen skal gi både metodeinnsikt i plan- og utgreiingsarbeid, og inkludere skriving av oppgåva. Dette gir samla 10 vekttal, og oppgåva er såleis mindre enn for dei andre studia i prøveordninga. Fagmiljøet har eit tyngdepunkt i plan- og utviklingsteoriar, og dette er nedfelt som satsingsområde i Strategisk plan for HVO. Studentane har i spørjeundersøking gitt uttrykk for at dei er svært nøgde med det faglege tilbodet. Høgskolen i Stavanger: Samfunnssikkerhet For å bli tatt opp til mastergradstudiet krevst det 3-årig høgre utdanning innan samfunnsfag, utdanning frå forsvarets eller politiets akkrediterte høgskolar eller 3-årig profesjonsutdanning innan helse- og sosialfag, pedagogikk eller tilsvarande, eventuelt med delar av opptaksgrunnlaget i form av praksis. Studentane i første kull var noko eldre enn i dei to senare opptaka, og alle hadde yrkeserfaring. Også i andre og tredje kull har dei fleste yrkeserfaring. Alle blir registrerte som heiltidsstudentar, og dei kan registrere seg i fire år når dei er tatt opp på dette toårige studiet. I første kull studerte dei fleste på deltid, mens dei to seinare kulla har om lag 75 % heiltidsstudentar. Det går fram av rapporten at høgskoleleiinga foretrekker heiltidsstudentar på grunn av gjennomstrømminga. Erfaringa i fagmiljøet er at deltidsstudentane med sine erfaringar kan gi meir fagleg inn i studiet. HiS er ein av landets største høgskolar med eit svært stort og allsidig studieprogram, og med høve til å tilby doktorgrad i samarbeid med institusjonar innanlands og utanlands. Dei fysiske rammene, fritidstilbod og bibliotekressursar blir rekna som svært gode. Mastergradsstudentane har fått sitt eige rom med nokre få PCar, og fleire arbeidsrom. Eit eige rom aukar trivselen. Administreringa av studiet har av ulike grunnar blitt lagt på den faglege koordinatoren, utan ekstra ressursar til arbeidet. Eit professorat i samfunnssikkerhet har stått ledig, noko som har ført til auka press på fagmiljøet. Det to-årige mastergradsstudiet i samfunnssikkerhet har ein parallell i ei toårig sivilingeniørutdanning. Studietilboda fungerer i praksis som studieretningar av det same studiet, men med ulik grad som resultat. Studentane har 16 av 40 vekttal felles, 14 studieretningsemne og ei oppgåve på 10 vekttal. Felles kjerneemne er Samfunnsplanlegging og sikkerhet og Risiko- og sårbarhetsanalyse. Emneoversikt går fram av kapittel 3.2 i rapporten frå HiS. HiS diskuterer i kva grad mastergradsstudiet kan seiast å vere ein søylemaster eller ein sideordna master. Opptaksgrunnlaget er samfunnsfagleg, og frå svært spreidde fagområde, noko som medfører at ein del av pensum i samfunnsvitskapelege emne er betre kjent frå før for nokre studentar enn for andre. Emne med meir teknologiske vinklingar vil vere nye for mastergradsstudentane. Sidan målet er å utvikle tverrfagleg kompetanse i skjæringsfeltet mellom desse fagtradisjonane, vil nivået i dette studiet vere avhengig av kor langt ny og tidlegare kunnskap på dei to felta kan integrerast og førast vidare til høgast mogeleg fagleg nivå. Høgskolen meiner Samfunnssikkerhet er eit teoretisk studium og ikkje ei profesjonsutdanning. Innhaldsmessig er det basert på teoriar om risiko, sikkerhet, beredskap, samfunnsplanlegging, vitskapsteori og forskingsmetode. Ei fagleg utfordring har nettopp balansen mellom faga i eit tverrfagleg studium vore, og 15

endringar har blitt gjort. Det har vore ei utfordring å tilpasse pensumnivå og -mengd til studentane sine bakgrunnskunnskapar og dei krav som må settast til kandidatane. Fagpersonalet som er direkte tilknytt studiet, er på høgt nivå (førsteamanuensis eller høgare). Men dei fast tilsette er få, og eit professorat er ledig. Ekstern kompetanse frå høgre utdanning og samfunnsliv blir i stor grad henta inn. Høgskolen i Stavanger oppsummerar sist i rapporten nokre tilhøve dei meiner har vore viktige kvalitetsdimensjonar ved oppretting og utvikling av studiet: Etablering av referansegruppe Personar med doktorgrad og professorkompetanse blir prioriterte ved tilsetting Gjesteførelesarar med breidd og tyngd frå arbeidslivet og høgre utdanningsinstitusjonar Pensum på internasjonalt nivå Planar om eit lærebokprosjekt for å samle den tverrfaglege kompetansen i dei tre involverte institutt. Det er planar om å delta i NFRs program Risiko og usikkerhet for å knyte seg til eit nasjonalt forskingsmiljø i sikkerhet å kople forsking på sikkerhet i eige fagmiljø betre inn i undervisninga på samfunnssikkerhet. å skape større fleksibilitet i studiet gjennom høve til å velje modular, og ved tilrettelegging for deltidsstudentar å styrke fagmiljøet innan samfunnssikkerhet å marknadsføre studiet betre mot arbeidslivet, særleg verdien av det tverrfaglege. Høgskolen i Molde: Logistikk I første kull tok HSM opp 26 studentar med ein snittkarakter på 2,6 til mastergradstudiet. Dei har god søkning, men rekrutterer framfor alt frå eigen institusjon. Lågaste opptakskarakter har ikkje blitt betre i seinare opptak, noko som viser at etterspurnaden ikkje har auka. Dei innser at dei kan ikkje konkurrere med inntakskvaliteten ved for eksempel Handelshøjskolen i Århus, som rekrutterer svært godt. HSM har gode moderne lokale, og viser til Delrapport 1 når det gjeld grundigare orientering om fysiske rammetilhøve. Positivt er det at det nylig er sett opp eit nytt bygg for Helseutdanningane, og at høgskolen dermed endeleg er samlokalisert. Rammene blir vurderte som vesentleg betre enn t.d. ved University of Westminster. Litteraturen som blir bruka er den same som blir nytta ved store utdanningsinstitusjonar internasjonalt. Den er normalt engelskspråkleg, liksom ein del av undervisninga. Erfaringar frå mastergradssamarbeidet syner at dei norske studentane har betre kunnskapar i metode enn mange av dei utanlandske. Høgskolen i Finnmark: Reiseliv I likskap med mange engelske universitet har HiF etablert eit eittårig studium som gir aktuelle søkjarar med lita eller inga reiselivsutdanning høve til å kvalifisere seg i kjerneområdet for opptak til mastergradsstudiet. Rammene for studiet er knappe når ein reknar økonomiske ressursar. Det gjekk bra med små studenttal dei første åra, men studenttalet er sterkt aukande (16 studentar tok til i det tredje kullet i 2001) og ressursproblemet aukar tilsvarande. At HiF er eit lite miljø med små avstandar til styrande organ ser dei mastergradsansvarlege som både ein fordel og ein ulempe i denne samanhengen. 16

Programmet har ein akademisk profil og er fagleg ei blanding av samfunnsvitskap og næringsretta fag. Det er lagt vekt på å lage fageiningar og nytte litteratur som på utanlandske universitet. Dei ansvarlege på studiet er klar over at ei oppgåve på 15 vekttal er svært krevjande. Omfanget er likevel ikkje under vurdering enda. Ein tar i første omgang sikte på stramme opp opplegget ved å vere strengare med innleveringsfristar. Dei tilsette på studiet deltek aktivt i det internasjonale fagmiljøet gjennom publiseringar med meir. Internasjonale kapasitetar blir nytta som lærarar, ein er tilsett i professor II-stilling. Sensorane kjem frå universitet og frå nordiske høgskolar. Høgskolen i Agder: Informasjonssystem (IS) Opptakskravet er noko strengare ved HiA enn ved HHK, på grunn av det låge måltalet. Kravet til innsikt i forskingsmetode er styrkt frå hausten 2001 ved at det ved opptak nå krevst forkunnskap i vitskapleg metode, og eit nytt obligatorisk kurs som bygger på desse forkunnskapane er lagt inn i første semester. Viktige kvalitetssikringsmekanismar er elles eit forskingsaktivt fagpersonale i førstestilling eller høgare, som publiserer internasjonalt og trekker forskinga si inn i undervisning. Det krevst også at sensorane er høgt kompetente. Innsikt i krav til faget internasjonalt blir sikra ved omfattande bruk av gjesteforelesarar, professor II-stillingar og faglærarar frå utanlandske universitet, forskingssamarbeid, forskingsopphald utanlands, studentutveksling, konferansedeltaking og arrangering av eigne konferansar. Fagmiljøa ved HiA og HHK er omtrent like store og har nokså lik organisering. Fagpersonalet på HHK har jamt over høgare kvalifikasjonar, og driv også eit Ph.D. program. Dei har problem med å rekruttere til faglege stillingar, noko som ikkje har vore problem ved HiA hittil. På HHK er det tre gonger fleire studentar på mastergradsstudiet og grunnutdanningane er tilsvarande store, og når det er problem med å få kvalifiserte lærarar kan det vere fare for undervisningskvalitet og problem med forskingsbasert undervisning. På grunn av størrelsen har studentane ved HHK mykje større valfridom når det gjeld kurs, med større fagleg breidd. HHK karakteriserar også studiet sitt som tverrfagleg i større grad enn HiA. Høgskolen i Agder: Offentleg administrasjon (OA) Studiet deler administrative ressursar med resten av instituttet/avdelinga. Studiet blei starta opp utan nye midlar, noko som kravde harde omprioriteringar på instituttet. Ved budsjettildeling får instituttet no dobbelt så mykje for ein mastergradsstudent som ein student i grunnutdanning. Lokala er nye og moderne og med godt utstyr og gode servicefunksjonar, men det er lite pengar til ekskursjonar og gjesteforelesarar. Det blir arbeidd for eigen PC-lab for mastergradsstudentane. OA rekrutterer både studentar rett frå grunnutdanning og søkjarar med arbeidserfaring. Det er eit årleg opptak på 25 (40 frå 2002), og alle som tilfredsstiller opptakskrava får plass. Praksis kan gå inn i opptaksgrunnlaget, men av alle krevst det kunnskapar i samfunnsfag tilsvarande 30 vekttal. Folk med yrkesbakgrunn planlegg gjerne å bruke fem år på dette toårige studiet. I dei tre første kulla har dei fleste studentane arbeid medan dei studerer. Aldersspreiinga er stor og det er fleire kvinnelige enn mannlige studentar. Det er ønske om å rekruttere ein større prosent av kullet direkte frå grunnstudiet, og som heiltidsstudentar. I 2002 kan det for første gong takast opp eigne kandidatar frå HiAs nye treårige bachelorstudium. Det danske studiet rekrutterer folk med arbeidserfaring og frå eit breitt utdanningsspekter som søkjer etterutdanning. Det blir tatt opp 40 studentar årleg, og konkurransen er stor. Studentane har høg kvalitet og er svært motiverte. Studiet har mykje meir ressursar til rådvelde enn HiA, og eit betre internasjonalt kontaktnett. 17

Det blir kravd førstestillingskompetanse for både faglærarar og sensorar på kursa i studiet. Av 30 tilsette på instituttet har fire professorkompetanse og seks doktorgrad. Det blir lagt vekt på undervisningserfaring internasjonalt ved tilsetting/engasjement av faglærarar og gjesteførelesarar. Faglærarane er fagleg aktive nasjonalt og internasjonalt, i forsking, konferansedeltaking og publisering, og forskingsresultat blir brukt i undervisning. Mange masteroppgåver er knytte til konkrete forskings- eller utgreiingsprosjekt. Mange faglærarar er lærebokforfattarar. Frå hausten 2002 er 12, 5 vekttal valfrie på studiet i Offentleg administrasjon. Det er ein auke som gjer det mogeleg å tilby fire spesialiseringsretningar (administrasjon og ledelse, barnevern, europeisk integrasjon, velferdsadministrasjon) 7. Det danske samanlikningsobjektet kan på si side tilby større valfridom. HiA vurderer det slik at dei kjem godt ut når det gjeld fagleg tyngd, samanlikna med HHK. Dei kan ikkje kjøpe inn kompetanse som det blir gjort i Danmark, men med 30 tilsette på instituttet utgjer dei sjølv eit tungt fagleg miljø. Mykje aktuell kompetanse blir også trekt inn frå dei andre institutta ved Avdeling for økonomi og samfunnsfag. 1.3.3 Iverksetting (prosess): Undervisning og styringskvalitet Høgskolen i Volda: Reiseliv Styringskvaliteten forstår HVO som institusjonens arbeid med å sikre kvalitet (arbeidet med fagplanar, oppfølging av eigne mål, eigne undersøkingar m.m.). Høgskulen er i ferd med å utvikle fleire mastergradsstudium etter modul-modellen, der same modul kan brukast i fleire studium. HVO tilrår at utvikling av mastergradstudium blir gjennomført som ein organisasjonsutviklingsprosesss som involverer alle ved instituttet. På integrasjonsmodulen er undervisninga organisert i vekesamlingar etter eit verkstadsprinsipp med førelesingar, øvingar i forskingsmetode, diskusjonar om problem og framgang og møte mellom rettleiarane, som alle har doktorgrad. Evne til å uttrykke seg skriftleg blir rekna som eit viktig resultat for kandidatar frå studiet i Samfunnsplanlegging, og skrivetrening i form av essays blir sterkt vektlagt som del av undervisningsopplegget. I dei tre innleiande modulane blir det no gitt ei obligatorisk heimeoppgåve som tel med i eksamenskarakteren. Dette er ei løysing som har utvikla seg undervegs. For å sikre undervisningskvaliteten det oppnemnd fagansvarleg med hovudansvar for kvar modul og kullkontakt frå faglærarane for kvart kull, oppretta faste møte mellom tillitsvalde og faglege leiarar, og det blir gjennomført evalueringar av rammene, studiet og undervisninga etter kvart kull/modul/samling. Det er også rom for munnlege tilbakemeldingar undervegs. Det går fram av spørjeskjema at studentane stort sett er nøgde med tilbod og organisering. Bruk av undervisningskreftene blir nøye vurdert med sikte på optimal utnytting av kompetanse. Studentane er jamt over svært nøgde med forelesarane og undervisninga, men mest på modular der instituttet nyttar eigen spisskompetanse, minst der spisskompetanse må hentast inn. Det blir vurdert å utvikle eigen spisskompetanse på slike område for å auke undervisningskvaliteten. Det har ikkje vore praktisert utveksling, men det er planar om det, og dei fagleg ansvarlege er medvitne om at organiseringa av studiet er godt tilpassa utvekslingsordningar nasjonalt og internasjonalt. I opplegget til HVO er det lagt vekt på at modulane både i dei nye grunnutdanningane og i vidareutdanning er avslutta utdanningsbitar. Dette er eit element i ønsket om å legge til rette for livslang læring. Samfunnsplanlegging er eit område der behovet for vidareutdanning er stort, fordi mange særleg i det offentlege arbeider med dette utan å ha utdanning på området. 7 Dette er godt i samsvar med breidda i opptaksgrunnlaget. 18