Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet eller andre miljøverdier > Mulige positive effekter? > Riktig asketype, dosering, spredningsmetode > Regelverk: Norsk PEFC Skogstandard og Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Foto: Dan Aamlid, Skog og landskap Foto: J.Y. Larsson, SoL Foto: Metla
Forskningsprosjektet «AskeVerdi» > 2012-2015. Finansiering fra NFR, Jordbruksavtalen og egeninnsats fra bedrifter > Treteknisk institutt, Skog og landskap, Bioforsk og PFI > Idé: Undersøke ressurstilgang og kvalitet av treaske og hvordan dette kan benyttes på en bærekraftig måte > Arbeidspakker: 1. Kartlegging av ressurstilgang og kvalitet 2. Forbehandling av aske 3. Aske som gjødsel i jordbruk og grøntanlegg 4. Tilbakeføring av treaske til skog 5. Økonomi og bærekraft
Feltforsøk etablert i 2012 i Hobøl > Effekter på vegetasjon, jordog vannkjemi og produksjon > Gjødslet forsommeren 2013 med nitrogen, aske eller nitrogen + aske Foto: Kjersti Holt Hanssen
Foto: Kjersti Holt Hanssen Spredning av asken juni 2013
Rett etter spredning av 2,7 t aske pr ha Foto: Kjersti Holt Hanssen
Foto: Kjersti Holt Hanssen
Bruk av aske i skog regler og erfaringer fra andre land > Finland: > Det spres ca 27 000 tonn aske årlig på skogsmark (Emilsson 2006) > Det meste spres på torvmark, for å øke skogproduksjonen > Regler om minsteinnhold av P og K (>2 %) og Ca (>6 %) > Regler om maksimale kons. av toksiske stoffer: > Kadmium < 25 mg/kg > Arsenikk < 40 mg/kg > Kun granulert eller selvherdet aske er tillatt > 3-5 tonn pr ha anbefales Askegjødsling med helikopter, Finland Foto: N. Huotari, Metla
Erfaringer fra andre land forts. > Sverige: > Det spres ca 35 000 tonn årlig i skog (Skogsstyrelsen 2010) > Askegjødsling anbefales som en motvekt mot forsuring og mot næringsubalanse i skog (kretsløpstankegang) > Anbefalinger om minsteinnhold av Ca, Mg, K, P og Zn > Anbefalinger om maks kons. av toksiske stoffer, f.eks: > Kadmium < 30 mg/kg > Arsenikk < 30 mg/kg > Kun granulert/pelletert eller selvherdet aske er tillatt > Maks 3 tonn aske/ha pr gang, maks 6 tonn pr skogomløp
Effekter av aske i skog > Høyner ph (mest i øvre sjikt) > Tilfører kalium, kalsium, magnesium, fosfor m.m. men ikke nitrogen > Gjennom dette påvirkes mikroorganismene og omsetningen av stoffer i jorda
Effekter på miljøet av asketilførsel > Tungmetaller: > Vanligvis ikke økt innhold i jordvann. Aske øker ph, slik at tungmetallene bindes tyngre til organisk materiale i jorda. Cu øker i noen studier. > Ikke økt innhold i bær, heller mindre. Noen studier viser økt innhold i noen typer sopp. > Avrenning: > En økning av lettløselige ioner (f.eks. K +, Na +, SO 4 2- ) i jordvannet rett etter gjødslingen (fra noen uker til flere måneder). Endringer av SO 4 i jordvann etter gjødsling med 3-9 t aske. Ring et al 2006.
Effekter på miljøet forts. > Vegetasjon: > På grøftet torvmark får lyng- og mosearter ofte redusert dekning, mens urter og gras øker. Vegetasjonen kan endres i retning av en mer fastmarksliknende vegetasjonstype. > På mineraljord er det generelt funnet små endringer ved bruk av herdet aske. Noen studier viser endringer av mosesamfunnet. > Annen biodiversitet: > Få studier > Øker aktiviteten og kan endre artssammensetningen hos mikroorganismer i jord > Jordnedbrytende smådyr blir lite påvirket > Større dyr vil evt påvirkes gjennom endringer i vegetasjonen
Tilveksteffekter på torvmark > På torvmark begrenser fosfor og kalium vanligvis veksten > Asken øker ph og tilfører P og K, slik at skogens tilvekst øker med 1-6 m 3 pr ha og år En ugjødslet og en gjødslet forsøksrute 15 år etter tilførsel av aske. Vaala, Finland. Fra Huotari (2012): Ash as a forest fertiliser.
Tilveksteffekter på fastmark > Liten effekt på skogtilveksten på mineraljord > Kan variere med C/N-forhold i jorda og bonitet positiv effekt på rike jordtyper, negativ på fattige jordtyper Symboler: Svart trekant = aske Hvit firkant = kalk Effekter på tilvekst etter 5-15 år ved tilførsel av kalk eller aske. Sikström et al 2009
Aske + nitrogen kan gi god effekt > Aske + nitrogen: mer langvarig effekt av N-gjødsling på fastmark? Effekt på grunnflatetilvekst av gjødsling med aske og nitrogen+aske i et furubestand etter 30 år. Saarsalmi et al. 2012 > Men: aske og nitrogen gitt samtidig kan føre til N-tap til luft. Derfor bør asken tilføres en stund etter N-gjødsling.
Oppsummering: Asketyper, dosering, metoder > Asken må være selvherdet eller granulert/pelletert > Krav til maksinnhold av tungmetaller, evt minimumsinnhold av næringsstoffer > Vanlig dose i våre naboland er 2-6 tonn pr hektar > Ca 3 tonn pr gang > Maks 6 tonn i et omløp > Dersom disse reglene og øvrig regelverk følges, bør det være relativt uproblematisk mht miljøeffekter > Kan spres fra traktor eller spredevogn på bakken, evt fra helikopter (granulert)
Flaskehalser > Lov- og regelverk > Norsk PEFC Skogstandard åpner for bruk av aske i skog, Forskrift om gjødselvarer av org. opphav gjør det ikke (revideres) > Tilgang på treaske av riktig kvalitet > Tilgang på arealer > Få lønnsomhet i produksjon og spredning > Produksjonsapparat for herding/granulering av aske > Nok areal å spre asken på rundt produksjonssted(ene) > Logistikk
Referanser Augusto, L., Bakker, M. R. and Meredieu, C. 2008. Wood ash applications to temperate forest ecosystems - potential benefits and drawbacks. Plant Soil 306: 181-198. Emilsson, S. 2006. From extraction of forest fuels to ash recycling. International Handbook. Skogsstyrelsen, Sverige. 48 s. Huotari, N. 2012. Ash as a forest fertilizer. Metla, Finland. 8 s. Pitman, R. M. 2006. Wood ash use in forestry - a review of the environmental impacts. Forestry 79: 563-588. Ring, E., Jacobson, S. and Nohrstedt, H. O. 2006. Soil-solution chemistry in a coniferous stand after adding wood ash and nitrogen. Canadian Journal of Forest Research 36: 153-163. Saarsalmi, A. et al. 2012. 30-Year effects of wood ash and nitrogen fertilization on soil chemical properties, soil microbial processes and stand growth in a Scots pine stand. Forest Ecology and Management 278: 63-70. Sikström, U. et al. 2009. Långtidseffekter på skogsproduktion efter askåterföring och kalkning Preliminära resultat frå en pilotstudie. Värmeforsk Rapport 1107. 22 s.