Hvordan gjøres faresonekartleggingen av snøskred i dag? Utvikling bransjestandard faresonekartlegging snøskred NVE v/birgitk.rustad@asplanviak.no
Følges statlige veiledere for faresonekartlegging? Hva gjøres likt og ulikt mellom konsulentene i faresonekartleggingen? Hva gjør konsulentene i dag? Konsulentene Skred AS, NGI og Asplan Viak er med i gruppen som skal jobbe for en forbedring av bransjestandard for faresonekartlegging snøskred.
Grunnlagsdata Kjente hendelser Tidligere rapporter Kirkebøker Mediesaker Intervju Svar: Alt av tilgjengelig informasjon brukes, men ikke alltid bygde- eller kyrkjebøker. Kommentar: Ofte avhengig av hva kommunen sitter inne med av informasjon, og hvor god oversikt de har.
Grunnlagsdata kjente skredhendelser Hvor mye vektlegges historikk? I. Ved tegning av 100-årssone veier historikk eller mangel på historikk ganske tungt, ofte mer enn modelleringsresultat. I Historikk er viktig, men ikke tilstrekkelig grunnlag. For lange serier (tilbake til 1800-tallet) og gode registreingskart kan gi en god pekepinn for utbredelsen av 1000 års sonen. Ikke-kjente skredhendelser i et område bør være med på å sette lavere gjentaksintervall/sannsynlighet for snøskred. IV. Viktig for å kalibrere modellering av skred (for fastsetting av inngangsparametere).
Grunnlagsdata kartgrunnlag Bruk av topo data, LiDAR Svar: I. Topokart og ortofoto brukes i veldig stor grad. I I fjellsider med større potensielle løsneområder er det ikke nødvendig med laserdata. DOM gir informasjon om høyde og tetthet på skogen. IV. Høyoppløselig terrengdata kan gi info om utbredelse av tidligere skred (avsetninger, erosjonsspor).
Krav til feltarbeid og omfang av befaringer I. Befaring er nødvendig når 1000 og 5000 års faresone skal vurderes. Ved kun vurdering av 100 årssone er terskelen for å ikke gjennomføre befaring lavere. I Spørs ønsket detaljeringsgrad og hva kartene skal brukes til. NVE krever at de skal være på byggesaksnivå. For en kommune som skal bruke kartene på kommuneplannivå er det ikke nødvendig med så grundig feltarbeid (gjelder kun for avgrensning av aktsomhetssoner). Befaring er viktig for å se etter tegn i terrenget etter tidligere skred, og for å vurdere potensielle løsneområders karakter.
Snøskred klimaanalyse I. De fleste av våre skredfarevurderinger inneholder en klimaanalyse: 3 døgns snøtilvekst, samt fremherskende vindretning. I Klimaanalysen brukes for å kunne anslå utløsningshyppighet og mulighet for utvikling av svake lag og stabilisering av snødekket. Viktig input for å vurdering av utløsningssannsynlighet. Også viktig å kjøre klimaanalyser for utløsningsområdene (bruddkanthøyde). Klimaanalysen er med på å sette bruddkanthøyde i potensielle løsneområder. Men viktig å sette nedbør opp mot temperatur (kommer de største nedbørsmengdene som snø eller regn)?
Vekting av alle tilgjengelige data til faresone Hva skal til for at det etableres en faresone (minimumskrav)? I. At det er løsneområder som er vurdert til å være i stand å gi snøskred av betydning for det vurderte området. I Helningskart, flyfoto (viser vegetasjonsforhold) og klimastatistikk er minimumskrav. Alfa/beta modell må også brukes, i tillegg bør det jo også kjøres dynamisk modellering. Jo dårligere grunnlag, desto mer konservative faresoner fordi det vil da være større usikkerhet i vurderingene. Kjente hendelser for bestemmelse av faresone med lavere gjentaksintervall. At det er potensielle løsneområder, spor i terrenget etter tidligere hendelser.
Restrisiko hva er det vi ikke får kontroll på? I. MYE vi ikke har kontroll på. I Når vi definerer hva som er og ikke er et løsneområde i bratte sider med ulike skogstyper og skogstettheter, baserer vi hele vurderingen på antakelser som i liten grad er FoU validert. Bruk av klimadata plassering av værstasjon. IV. Fastsetting av løsneområde og bruddkanthøyde økt volum vil gi økt utbredelse av skredmasser. V. Jo bedre beslutningsgrunnlag, desto mindre usikkerhet! Men hvordan få et bedre beslutningsgrunnlag?
Krav til dokumentasjon hvordan kan faglig skjønn standardiseres? I. Vurderingene må være etterprøvbare. I Alt som ligger til grunn for vurderingene må presenteres. Alt av forutsetninger og inngangsparameterne benyttet i utført modellering skal angis i rapportene. IV. Hva er faglig skjønn for 1000- og 5000-årsskred? Hvor mye erfaring har vi med slike skred?
Løsneområdet
Feltarbeid Hva må undersøkes, og hvordan gjøres feltarbeid best? I. Viser skogen tegn til skred? Areal, helningsforhold, ruhet i terrengoverflaten, eksposisjon, terrengform (mulighet for å samle snø) vegetasjonsforhold, tilfangstareal for snødrift. Befaring til fots, ved hjelp av drone, foto, flyfoto. I Detaljert terrengdata, visualisere terrenget i 3D.
Hvilken helning må vi ta hensyn til? I. Både 30-50 og 30-55 oppgis. Brudd kan forplante seg inn i terreng som er ned mot 25. I En minimum helning på 27 eller 38 hadde vært riktigere å bruke enn 30. Dette fordi 1-2% av snøskredene går i terreng mellom 27-28.
Terrengform I. Konkavt terreng øker sannsynligheten for utløsning av snøskred. I Hvor fremtredende skal en rygg være før den utelukkes som løsneområder/adskiller to løsneområder? Terrenget må ha evne til å fange opp vindtransportert snø for å kunne bli sett på som et potensielt løsneområde. IV. For å kunne gi større snøskred (1000- og 5000- års skred) må løsneområde ha evne til å samle større menger snø (være et typisk oppsamlingsområde for snø)
Vedvarende svake lag og terrengform I. Tar ikke stilling til snødekkets lagdeling når faresoner kartlegges. I I kontinentale klimaforhold (tynnere snødekke) er det større sannsynlighet for dannelse av svake lag. Terrengform alene har mindre å si for dannelsen av vedvarende svake lag? Nord- og østvendte sider har lettere for å utvikle vedvarende svake lag og kan videre gi snøskred av større utbredelse. IV. Rygger og kanter med ofte tynnere snødekke utvikler oftere svake lag. Men vil disse skredene være at et slik volum at kan få større utbredelse/rekkevidde og lage 1000- og 5000 års skredfaresoner?
Tilfangstområde/store henteområder og dominerende vindretning I. Må vurderes om det er større slake akkumulasjonsområder for lo vinder som kan føre til stor snøtransport inn i potensielle løsneområder. Denne muligheten vurderer vi alltid. I Bør det settes opp en standard for hvor mye vindtransport snø som kan lastes inn? I Sveits brukes 30-50 cm. Hva er dette basert på? Dominerende vindretning er viktig, men refordeling av snø må vurderes. IV. Det er i le-områdene man vil få størst akkumulasjon av snømengder, og dermed mulighet for større snøskred.
Vegetasjon i løsneområdet I. Eksisterende FoU i Norge på nødvendig tetthet av løvskog og barskog brukes for å forebygge snøskredutløsning som en funksjon av terrenghelning. Har betydning, men skogen må stå tett og ha en viss diameter for å hindre utløsing.
Medrivning i skredbanen I. Mulighet for medrivning vurderes, og hvis dette er en viktig faktor økes utløsningsvolumet ved å øke bruddkanthøydern. I Har stor betydning. For å få skred med lengre rekkevidde må det være tørr og løs snø nedover i skredbanen. Bør dette standardiseres på mengde (+ 0,5-1 m tykkelse) og areal? Kan medrivningsvolumet bare legges til i bruddkanthøydern?
Gjøre forskjell på ulike gjentaksintervall, både størrelse løsneområde og bruddkanthøyder? I. Bransjen bør bli enige om en felles tilnærming for fastsetting av løsneområder Kanskje kan det til og med gjøres en «semiautomatisk» tilnærming basert på terrenghelning, terrengkurvatur, vegetasjon mm. I IV. Ta hensyn til at brudd kan forplante seg over rygger for sjeldnere skred slik at utløsingsområdene blir større. Ikke gjøre forskjell i areal for sjeldnere skred, men heller øke bruddkanthøyden. For sjeldnere skred, simulere med to «nabo-løsneområder». V. For bruddkanthøyder: - følger i dag de sveitsiske retningslinjene. - bør det ikke lages en norsk oppskrift?
Klimaanalyse I. Usikkerhet knyttet til avstand til nærmeste målestasjon? Krav til måleserie? I Kompensere for høyde over havet? JA! Alle er aktuelle problemstillinger. Bruke griddede data istedenfor?
Våte vs. tørre snøskred I. Sjeldent at KUN våte snøskred kan være aktuelt fra et løsneområde. Har man modellert utløp av tørre snøskred med realistiske inngangsparametere, har man fanget opp mulig utløp av våte snøskred. Forsenkninger som samler vann vil oftere kunne gi våtere snøskred. Det bør diskuteres om terrengformer som fremmer oppsamling av vann vil: - Gi et snødekket som kan være mer stabilt da snødekke oftere vil gå gjennom en smelte/fryse prosess. - Oftere utglidning av snømasser.
Er det noe som bør standardiseres? Avgrensning av løsneområder Valg av bruddkanthøyder (f. eks harmonisert med de i alpelandene). Kriterier for vurdering av effekt av ruheten i løsneområder (løsner det snøskred fra steinsprangur eller ikke?). Kriterier for tegning av faresoner når en først har definert løsneområdet og bruddkanthøyderer og beregnet et utløp. Hvilke trykk-krefter skal faresonen tegnes langs (20 kpa eller 10 kpa)? Eksposisjon mtp utvikling av svake lag og dermed økt sannsynlighet for større løsneområder. Vanskelig å standardisere inputverdier for kjente modellverktøy fordi det er så mange faktorer som spiller inn.
Utløpsområdet
Vegetasjon i skredbanen? I. Vurderer om vi skal ta med skogen i modellering eller ikke. I Vegetasjon kan ha betydning for mindre skred, men for store skred med stor hastighet har det mindre betydning. Tetthet og diameter på skog vil være avgjørende. Spor i skogen gir tegn om tidligere utbredelse av snøskred. Brukes for kalibrering av snøskred i en modellering.
Terrengform i skredbanen I. Fanges i stor grad opp ved bruk av dynamiske modeller. Har kanskje mindre betydning enn antatt før for tørre snøskred. Våte snøskred kan gå lengre i kanaliserte baner.
Flere løsneområder med samme utløp I. Ja, da modellerer vi samtlige løsneområder. Videre være forsiktig med å anta at mindre ryggformasjoner effektivt stopper den mulige bruddforplatningen. Ved flere løsneområder med samme utløp, kan det med andre ord være riktig å anta at det (under ekstreme forhold) kan løsne som et skred. I Lite sannsynlig at to adskilte utløsningsområder går samtidig. Vil kunne påvirke skred nummer to ved at ujevnheter er visket ut. Sannsynligheten for to ikke-sammenhengende løsneområder utløses samtidig vil være svært lav.
Spor etter snøskred I. Spor i skogen gir kun informasjon om skred med maksimal returperiode på 100 år. I Mangel på tegn betyr lite eller ingenting ift. 1000- eller 5000- års skred. Løsmasseavsetninger som vitner om snøskred tyder på en viss snøskredaktivitet.
Modellering av snøskred
Hvilke verktøy egner seg? I. Bør bli et krav å bruke en dynamisk modell i tillegg til eventuell alfa/beta. Avhenger av terrengforhold. - Standard friksjonsverdier i dynamiske modeller er utviklet fra store og sjeldne skred i typisk skredterreng. Hvordan bruke dette på mindre skred? - Alfa/beta modellen er utviklet i hovedsak fra alpint landskap på Nord-Vestlandet med store fallhøyder (>300 m).
Er det mulig å standardisere inputverdier for kjente modellverktøy? I. Vi bør bli enige om en metodikk for å fastsette løsneområder, definere bruddkanthøyder, velge måten å velge friksjonsparametere osv. I En standardisering vil ikke nødvendigvis bli mer riktig, men det vil bli mer likt mellom konsulentene og lettere å overprøve resultat. «Spriket» mellom ulike fagpersoner/konsulenter vil bli redusert. Vanskelig å standardisere fordi det er så mange faktorer som spiller inn og hver bane er unik.
Modellere utløp av små snøskred og våte snøskred I. Små snøskred: - Modellene er stort sett utviklet for å modellere større snøskred. - Friksjonsverdier (inputparametere) bør justeres deretter. Våte snøskred: - Hvis man modellerer med tørrsnøskred med realistiske inngangsparametere, vil dette fange opp utløp av våte snøskred. - Det bør diskuteres/standardiseres hvilke inngangsparametere som kan brukes. - Mer utfordrende å vurdere utbredelsen av våte skred, særlig de store som kan gå svært langt og ta overraskende veier. Hadde vært fint hvis modeller kunne ha hjulpet oss med dette.
Snøsky/skredvind hvordan ta hensyn til dette i faresonekartleggingen? I. Komplisert - modellering av skredvind krever at en har kontroll på inngangsparametere. I IV. Viktig forskningsfelt! Bør utvikles verktøy som kan hjelpe oss i vurderingen av utbredelsen av faresoner. Det har blitt utviklet modeller i Østerrike som simulerer snøsky som kanskje også bør testes ut for norske forhold. Er det kun større snøskred som kan gi ødeleggende skredvinder? I så fall, hvor store? Kan man se på trykk-krefter på de faste skredmassene i modelleringsresultat, og ut i fra dette estimere trykk-krefter i en skredvind? V. Bør det lages en standardisering i vurderingen av ødeleggende skredvinder?
Innspillene viser at det er flere punkter vi kan og bør jobbe med for å komme fram til en ny bransjestandard for skredfarekartlegging av snøskred. Det er viktig at vurderingene kan etterprøves. Takk for meg!