Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

Transkript

1 Observasjoner Observatørkurs Nivå 2 Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

2 Varslingsprosessen 1. Nå-situasjon stabilitet, faregrad 2. Værutvikling hvordan vil det påvirke stabiliteten? 3. Skredfarevarsel faregrad i varslingsperioden 4. Kontinuerlig evaluering tilbakemeldinger Metodikk til vurdering av nå-situasjon

3 Hvilke observasjoner? Klasse I: Direkte informasjon om ustabilitet - Ferske skred, drønn, stabilitetstester Klasse II: Informasjon om snødekket Snøprofil, snøfordeling Lokalt varsel Turgåere Regionalt varsel NVE, met.no Klasse III: Observasjoner og prognoser av vær Mer og bedre informasjon => bedre regionale varsler Spesielt: Faregrad 2 & 3, Høydenivå, Eksposisjon

4 Observasjoner fra terrenget til å vurdere nå-situasjon lokalt

5 Skjema 1: skredaktivitet Header Hvem? Hvor? Beskrivelse av område Bare detaljert første gang Skredobservasjoner Ingen også viktig info! Bruk koder Vurdering av skredfare Gjerne begrunnelse

6 Skjema 2: vær- og snøforhold Header Hvem Sted Bare viktig første gang Observasjoner Instruksen angir koder

7 Observasjoner, Skjema 3 Header Hvem? Hvor? Værforhold: Skjema 2 Skred: Skjema 1 Snøprofil Stabilitet Nå-situasjon (faregrad) Forventet endring faregrad

8 Punktobservasjon Kombinasjon av lagdeling og stabilitet Struktur Energi Styrke Kjapp informasjon (ikke forskningsprofil!) Representativt sted For skråning Relevante høydenivå og eksposisjoner Sikkert for mannskap 90 cm 30 cm Søkestang Utvidet kompresjonstest Komp.test Sjiktprofil Spadeprøve

9 Profil Lagdeling Hvorfor? Brudd skjer i tynne sjikt eller sjiktoverganger Struktur Energi Styrke Finnes med finger eller plastkort Fokus på A) svake sjikt B) flak Gjerne 3-5 sjikt, så lenge det er de vesentlige NB: svakt lag nær bakken

10 Profil Hardhet & Korn Hardhet Hvorfor? Brudd skjer der stor forskjell i hardhet mellom sjikt Objekt presses lett inn i snøen NB: koder ikke internasjonal standard Kornform Hvorfor? Vedvarende (nysnøustabilitet)? Strukturmessig svake (rim, begerkrystaller)? Ny klassifikasjon (fokus på viktigste) Kornstørrelse Hvorfor? Brudd skjer der det er stor forskjell i kornstørrelse mellom lag Bruk lupe og krystallkort Angi intervall (eksempel: 0,25-1mm)

11 Profil Temperatur & Fuktighet Temperaturprofil Hvorfor? Gir mulighet for å vurdere omvandlingsprosessen 1 C per 10 cm Øverst: 10 cm mellomrom, nede: 20 cm mellomrom Bruk kalibrert termometer Fuktighet Hvorfor? Stabilitet og omvandlingsprosessen i snøen Press en snøball for å vurdere vanninnhold

12 Stabilitetstester Hva testes? Struktur Energi Styrke Angir hvor mye tilleggsbelastning snødekket tåler før det går til brudd Gradvis økning av belastning til brudd oppstår Gjøres sammen med snøprofil Lagdeling, vedvarende sjikt Jo større desto bedre! Jo flere desto bedre!

13 Spadeprøve Ingen stabilitetstest! Gir første indikasjoner på lagdeling og svake sjikt Gjøres når man fjerner snø til første stabilitetstest

14 Kompresjonstest (CT) 0: Brudd ved isolering av søyle 1-10: Slag fra håndledd (E) 11-20: Slag fra armledd (M) 21-30: Slag fra skulderledd (H) >30: Ikke brudd Etter brudd fjernes løs snø og telling fortsettes Søyle maks cm ellers upålitelige resultater (spes. m. begerkrystaller!) Ingen min. helning - lite område, + rask

15 Utvidet kompresjonstest (ECT) Belastning som CT Noter når initiering & gjennomgående brudd 0: gjennomgående brudd ved isolering X/Y: Brudd ved X slag, gjennomgående brudd ved Y slag X/98, X/99: brudd etter X slag, men delvis (98) eller ingen (99) bruddforplantning etter 30 slag 99: Ingen brudd ECT12/23@34cm NB: følger IKKE internasjonal standard! Søyle maks cm ellers upålitelige resultater Ingen min. helning - liten flate,+ info om bruddforplantning

16 Felles for stabilitetstestene Harde flak (blyant+) => dårligere informasjon Randkrefter i flaket har større rolle ved utløsning av harde flak. Randkrefter i flaket vurderes ikke i ECT og CT siden søylen frigjøres på all sider. Større spredning av brudd-initierende krefter ved harde flak. Vurderes ikke i ECT og CT. Ved ski-test av små skråninger spiller randkrefter en rolle Understøttelse i bunn => mer stabilt enn større skråning

17 Bruddkvalitet Hvorfor? Sier noe om bruddets evne til å spre seg Det brukes energi til å spre brudd => stort energitap = lite brudd Struktur Energi Styrke Q1: jevn bruddflate og blokk sklir ut Q2: jevn bruddflate, men blokken sklir ikke lett ut Q3: Ujevn, ru bruddflate NB: Kollaps i mektige, svake lag kan se ut som Q3 men initialbrudd var Q1 (beger f ved bakken)

18 Representativ plassering Vi jakter USTABILITET ikke stabilitet Snødybde Jevn overflate (blokker, vegetasjon, ikke-homogen lagdeling) Mindre snø enn gjennomsnitt (dybde av svake sjikt) Ikke i skavler og i fokksnøansamlinger (for mektig flak) Kritisk høyde Kritisk sektor

19 Eksempel A B C D E Tenk på hvordan snøen ligger i terrenget Bruk kunnskap om terrenget om sommeren

20 Variabilitet RB (verste fall!) Fra Campbell og Jamieson, 2006