Nytt sjørettet industriområde Egnethetsvurdering Storvik - Kvenvik Foreløpig rapport

Alta Kommune Nytt sjørettet industriområde Egnethetsvurdering Storvik - Kvenvik Foreløpig rapport Tromsø 23.03.2010

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK OPPDRAGSGIVER Alta Kommune v/jørgen Kristoffersen Postboks 1403 9506 ALTA Tlf 78455000 Faks 78455023 DOKUMENT TYPE Foreløpig delrapport TITTEL Egnehetsvurdering, sjørettet industriområde PROSJEKTNR / AKT 941935/140 FILPLASSERING e:\9419rafs \dokumenter\alta-engethetsvurdering - 100323.doc SAMMENDRAG Områdene Storvik og Kvenvik på vestsiden av Altafjorden er foreslått som mulige nye sjørettete industriog havneområder for Alta Kommune. Denne rapporten vurderer stedene mot hverandre, og gir anbefalinger om hvilket område vi vurderer som best ut fra de valgte kriteriene. Innseilingsforhold, manøvreringsforhold, havnetekniske forhold og logistikkmessige forhold har blitt vurdert for begge lokalitetene. Innseilingene er forholdsvis like, med noe mer hindringer for adkomst sjøveien til Kvenvika. Manøvreringsmessig er det relativt stor differanse mellom lokalitetene, dette skyldes hovedsakelig at Kvenvika er mer skjermet for vind og vær. Havneteknisk peker Kvenvika seg ut som den beste lokaliteten, relatert til grunnforhold, landterreng og kostnader ved utbygging og øvrig infrastruktur. Logistikkmessig er lokalitetene relativt like. Miljøaspekter ved lokalitetene er ikke vurdert og bør undersøkes. I forhold til naboskap kan Kvenvik være problematisk. Storvik har neppe noen nabokonflikter. OPPDRAGSANSVARLIG SAKSBEHANDLERE Trond Pedersen Trond Pedersen / Rikard Karlstrøm / Knut Christian Michelsen REVISJONSSTATUS REV DATO BESKRIVELSE UTF KNTR GOD- KJENT 0 23.03.10 Foreløpig rapport RiK/ TP KCM

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 1 2. Forutsetninger... 1 2.1 Funksjonskrav... 1 2.1.1 Dimensjonerende fartøy... 1 2.1.2 Nødvendige landarealer... 2 2.1.3 Krav til kaifunksjoner... 2 2.2 Vurdering av egnethet... 2 2.2.1 Maritime forhold... 2 2.2.2 Industriområde med kai... 3 2.2.3 Øvrig infrastruktur andre forhold... 3 3. Lokaliteter... 4 4. Storvika... 5 4.1 Tiltak for tilrettelegging i Storvika... 5 4.1.1 Vei... 5 4.1.2 Tomtearealer... 5 4.1.3 Kai... 5 4.2 Vurderingstabell Storvika... 8 5. Kvenvik... 9 5.1 Tiltak for tilrettelegging i Kvenvik... 9 5.1.1 Vei... 9 5.1.2 Tomtearealer... 9 5.1.3 Kai... 9 5.2 Vurderingstabell Kvenvik... 13 6. Anbefalinger - videre arbeider... 14

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 1 1. Bakgrunn Alta har i dag stor knapphet på sjørettede næringsarealer hvor det også finnes tilstrekkelige bakarealer for aktiviteter tilknyttet sjøtransport. Alta kommune ønsker å tilrettelegge et sjørettet industriområde rettet mot entreprenører og aktører innefor olje-/gassnæringen. Dette vil være en fremtidig satsing hvor en i dag ikke har konkrete aktører. Olje og gassnæringen i Finnmark vil ventelig ha behov for havneområder for mellomlagring, sammenstillinger og servicetjenester av ulike slag. Alta kommune vil tilby arealer også til slike aktiviteter, og vil derfor lokalisere og dimensjonere et nytt industri-/kaiområde slik at innseiling, manøvreringsareal, dybder og kaikvaliteter for øvrig kan betjene større fartøyer og evt også utvikles til å kunne betjene oljerigger. I tillegg til oljenæringens behov, skal området også dekke etterspørselen til lokale aktører. Det er identifisert behov for utskipingskai for stein- og pukkverksprodukter i tillegg til mer generelle transportbehov. Det nye industriområdet bør derfor lokaliseres ved eller i nærheten av en god steinressurs. Alta kommune har engasjert Barlindhaug Consult AS som rådgivere for en egnethetsvurdering / lokalisering av et nytt sjørettet industriområde for disse formål. I samråd med kommunen har en valgt å vurdere områdene ved Storvik og Kvenvik som mulig lokalisering for et nytt sjørettet industriområde. De tilgjengelige grunnundersøkelsene er for sparsomme til å kunne anslå utbyggingskostnader for de aktuelle lokalitetene. 2. Forutsetninger 2.1 Funksjonskrav 2.1.1 Dimensjonerende fartøy Industriområdet skal være lokalisert slik at innseiling, manøvrering og lasting/lossing etc. blir mest mulig effektivt, funksjonelt og sikkert for forskjellige fartøyer. Seilingsledens dybde, hindringer og manøvreringsarealer vil være avgjørende og begrensende for enkelte fartøy. Aktuelle fysiske dimensjoner for frakteskip som ei industrihavn i Alta bør dimensjoneres for: Fraktefartøy/bulk: Kysttrafikk Oversjøisk trafikk Containerskip Lengde 40 120 m, dybdekrav 5 8 m Lengde 70 170 m, dybdekrav 6 13 m Lengde 100 250 m, dybdekrav 6 16 m Andre fartøy knyttet til petroleumsnæringen tilordnes følgende fysiske dimensjoner: Tungløftfartøy Flytekraner Lektre Borerigger Taubåter Supplybåter Lengde 100 220 m, dybdekrav 8 11 m Lengde 20 80 m, dybdekrav 3 5 m Lengde 40 150 m, dybdekrav 3 6 m Lengde 90 120 m, dybdekrav 10 20 m, bredde 70 90 m Lengde 30 60 m, dybdekrav 5 9 m Lengde 40 110 m, dybdekrav 5 10 m Med utgangspunkt i ovenstående tabeller over antatte skip foreslår vi at havnefunksjonene tilpasses et dimensjonerende skip med lengde 170 m. Til sammenlikning kan nevnes at anleggskaien på

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 2 Melkøya er dimensjonert for skip opptil 180 m lengde (tungløfteskip), og med vanndybde mer enn 9 m ved kaifronten. For dette prosjektet foreslår vi at vanndybden ved kaifronten settes til 12 m, for derved å kunne betjene opptil 30 000 DWT bulkskip for steinmasser m.m. 2.1.2 Nødvendige landarealer Angivelse av nødvendige landarealer er vanskelig da behovene på dette stadiet er lite definert. Vi har valgt å bruke følgende utgangspunkt for arealbehovene for et nytt industriområde for Alta: 1. byggetrinn: Areal tilstrekkelig for 2 3 større etableringer, samt trafikk- og fellesarealer. 2-3 arealer à 8 12 da, samt ca 6 8 da til trafikk-/fellesformål. Sum ca 30 da Arealpotensial for framtidig utvikling/ekspansjon: Totalt minst 100 da. Det er også framkommet et definert behov for uttaksmuligheter for sprengsteinsmasser av ulike typer og kvalitet. Dette mener vi bør løses innenfor arealene for et 1. byggetrinn. Maks stuffhøyde for fjellsprengning settes til ca 25 m. Belastningskravene til landarealene kan ha betydning for i en egnethetsvurdering. Dersom arealene bygges på områder hvor stabilitet og setninger er kritiske / dimensjonerende, så bør disse forholdene vurderes. I denne egnethetsvurderingen foreslår i at en bruker generelt 5 tonn vertikal belastning pr m2, men at denne kan økes til minst 10 tonn over mindre arealer. 2.1.3 Krav til kaifunksjoner Industriområdet må kunne ha plass til lett tilgjengelige og funksjonstilpassete kaier for alle aktivitetene som måtte etableres på områdene. Kailengden bør være minst 30 % av skipslengden for at denne skal ligge trygt fortøyd i all slags vær. Det kreves videre at det finnes tilstrekkelig antall fortøyningsmuligheter (landpullere) utover lengden for selve skipet (eks.: 100 m skip krever minst 120 m mellom de ytterste fortøyningspunktene). Et generelt frakteskip på for eksempel 170 m lengde har lasterom kun på deler av denne lengden. De fremste 10 20 m har ikke lasteluker, noe heller ikke de bakre 20 40 m har. Dette betyr at det i de fleste tilfeller vil være tilstrekkelig med ca 100 m kailengde for å rekke alle skipets lasterom (totallengde på rundt 120 130 m) uten at skipet trenges å forhales under lasting/lossing. Dersom forhaling foretas kan ei 100 m lang kai betjene adskillig større fartøy (200 250 m lengde). Belastningskravene til kaiarealene har minimal betydning i denne egnethetsvurderingen. Generelt sett bør imidlertid kaier som skal betjene generell oljevirksomhet ha kapasitet for å ta opptil 10 tonn vertikal belastning pr m2. Bruk av store kraner kan øke belastningene ytterligere. 2.2 Vurdering av egnethet For å vurdere hvilket av de to stedene som er best egnet har vi satt poeng på diverse forhold som er sjekket for begge stedene. Hvert av disse egnethetspunktene som vurderes får poeng 1 (dårligst), 2 eller 3 (best). Videre har vi vektet poenggivingen for å vise at punktene har forskjellig viktighet, og dette er basert på erfaring fra tilsvarende prosjekter i tidligfase. Hovedgrupperingene i analysen er Maritime forhold: Samlet vekt 28 % Industriområde med kai: Samlet vekt 50 % Øvrig infrastruktur - andre forhold: Samlet vekt 22 % 2.2.1 Maritime forhold Innseilingsforhold: Hinder/ begrensninger: Fysiske hindringer som dybder/grunner, seilingsledens bredder,

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 3 bruer, luftspenn etc. Brukshindringer som fiskefelter, oppdrettsanlegg, vernesoner etc. Strømforhold. Sikkerhet mot annen sjøtrafikk Oppankring og venteområde Manøvrering til fra kai Bølgeforhold ved kai: Bølgehøyder ut fra eksponeringsgrad. Retning av kaier versus bølgeretninger (langsgående bølger best), etc. 2.2.2 Industriområde med kai Adkomstveier til området: Eksisterende veier / behov for ny veiadkomst er vurdert. Opparbeidelse av landarealene: Her vurderes bl.a. hvor kostbart det vil være å opparbeide arealene. Grunnforholdene er overflatisk vurdert ut da detaljerte grunnundersøkelser mangler de fleste stedene. Mengdene er ikke beregnet på dette stadiet av prosjektet, men landkotene er brukt til å anslå de relative mengdeforhold. Potensialene for framtidige utvidelser vurderes tilsvarende. Opparbeidelse av kaier: Her vurderes de relative kaikostnadene, men dette er vanskelig da eksisterende sjøbunnnivåer og grunnforhold ikke er avklart for kaistedene. Det samme gjelder for vurderinger av mulige mudringsbehov enten for stabilitet eller vanndypskrav. Det er i vurderingene ikke medtatt evt. miljøpåvirkninger og forurensinger pga. manglende undersøkelser av eksisterende forhold og detaljkjennskap til de nye etableringene. 2.2.3 Øvrig infrastruktur andre forhold Avstand til Alta sentrum / flyplass Muligheter for vannforsyninger (eksist. eller nye forsyningskilder/linjer) Elkraft i området Naboforhold: Her vurderes antall og avstander til nærmeste bebyggelse

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 4 3. Lokaliteter Lokalitetene som er vurdert opp mot hverandre er Kvenvik og Storvika, lokalisert i indre sørvestlige deler av Altafjorden. Fig 1 Sjøkart Altafjorden som viser lokalitetene.

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 5 4. Storvika 4.1 Tiltak for tilrettelegging i Storvika 4.1.1 Vei En enkel gårdsvei er eneste adkomst ned til området i dag, og en ny adkomstvei fra E6 må derfor etableres. Denne må bygges for omfattende trailertrafikk og må derfor ha kurvatur og stigningsforhold deretter. Stigningen opp mot E-6 kan være vanskelig å forsere for trailere på vinterstid. Avkjørsel fra E 6 vil måtte skje på ca kt 60, og for å få en rimelig stigning (rundt 5 %) må veien sno seg i svinger ned mot kaiområdet i en samlet lengde på min 1200 m. 4.1.2 Tomtearealer I Storvika har Statens vegvesen utført noen få grunnboringer, og disse viser at det i vestlige del av bukta må forventes å finne kvikkleire, mens østlige deler har bedre grunnforhold. I denne vurderingen har vi derfor valgt å etablere landarealene i østlige deler av bukten. Men undersøkelsene er for mangelfulle til en optimalisering av arealutformingene. Landkotene viser at det er svært bratt langs østsiden av Storvika, og at landarealene blir relativt smale før en når 25m-koten. For å få tilstrekkelig tomtearealer må det beregnes utstrakt sprengningsarbeid. Ved sjøkanten må det sannsynligvis mudres for stabilitet. Utvidelse av det foreslåtte 1. byggetrinn må vurderes nøyere basert på grunnundersøkelser. Dersom grunnen i midten av bukten kan utnyttes til tomteområde, så kan arealene utvides med rundt 20 da mot vest. Utvidelse av området videre langs østsiden av bukten ansees å være lite realistisk da fjellet her er svært bratt og relativt høyt. En mulig utvidelse kan være å opparbeide et supplerende tomteareal på ca kote 50 på høyden øst for 1. byggetrinn. Dette vil gi arealer med en viss avstand til kai, og det kan diskuteres om dette er et sjønært industriområde. Totalt sett vil Storvika gi kostbare industriområder med en ny 0,7 km adkomstvei. Utvidelsespotensialet er begrenset. Det eneste som syns å kunne rettferdiggjøre en utbygging i Storvika er at fjellkvaliteten er så god at en aktør med et svært steinutskipningsbehov finner det formålstjenlig å etablere en utskipningshavn her. 4.1.3 Kai Grunnforholdene for sjøbunnen er ikke kjent. På illustrasjonsskissen er vist en kai med lengde 100 m og dybder 12-20 m, og med mulige utvidelser i begge retninger (antatt maks. total kailengde rundt 300m, avhengig av grunnforholdene).

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 6 Fig 2 Situasjonsplan for industriområder med kaier ved Storvika

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 7 Fig 3 Utdrag av Sjøkart med illustrering av de maritime forhold i Storvika.

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 8 4.2 Vurderingstabell Storvika

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 9 5. Kvenvik 5.1 Tiltak for tilrettelegging i Kvenvik 5.1.1 Vei Dagens vei fra E6 forbi Kvenvika til Simanes er bratt og går nærmest over gårdstun rundt Kvenvika. Det antas derfor at det må lages ny vei fra E6 på oversiden av bebyggelsen. Her antas grunnforholdene bedre egnet for tungtrafikk. Innbyggerne vil samtidig bli skånet mot trafikk mellom husene og vibrasjoner som er tilfellet ved tungtransport på eksisterende vei i dag. Foreslått trase (ref. fig. 4) vil være lettere fremkommelig med lange svinger og beskjeden stigning (antatt maks 5 %) fra kryssing av E 6 og ned til Leirbukta. Det foreslås en ny veifylling over Leirbukta og frem til Kvenviknes hvor 1. byggetrinn av industriområde med kai tenkes etablert. 5.1.2 Tomtearealer En god del sprengningsarbeid må påregnes for planering og oppfylling. Mudring må muligens utføres for å oppnå tilfredsstillende stabilitet for fyllingsfronter. Dette gjelder i alle fall for Leirbukta hvor det foreligger en geoteknisk rapport med oppskrift for utfylling. Masseoverskudd fylles ut i Leirbukta. Det antas at hele 1. byggetrinn etableres ut på Kvenvikneset (i tillegg til 0,4 km adkomstvei over Leirbukta). Neste byggetrinn (70 da) foreslås som bl.a. utfyllinger av Leirbukta. Ytterligere tomteutvidelser kan skje ved videre utsprengninger av arealer langs sjøen mot nord. Høyder på arealene vil kunne variere ut fra behov. 5.1.3 Kai På illustrasjonsskissene er vist en kai med lengde 100 m og dybde ca 12 m. Kaien kan utvides i begge retninger, og det kan etableres flere nye kaier dersom behovet skulle oppstå. Dersom dybdebehov på for eksempel 20 m skulle oppstå, vil dette kravet dekkes ved utvidelse mot syd.

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 10 Fig 4 Oversiktsfoto av Kvenvik som viser adkomst og opparbeidelse av industriområde på Kvenviknes.

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 11 Fig 5 Situasjonsplan for industriområde med kaier i Kvenvik.

ALTA KOMMUNE EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 12 Fig 6 Utdrag av Sjøkart med illustrering av de maritime forhold for Kvenvik. BARLINDHAUG CONSULT AS 941935

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 13 5.2 Vurderingstabell Kvenvik

EGNETHETSVURDERING STORVIK - KVENVIK 14 6. Anbefalinger - videre arbeider Den detaljerte evalueringen gir følgende poengsammenstilling: STORVIK KVENVIK Maritime forhold 61 66 Industriområde med kaier 66 110 Øvrig infrastruktur andre forhold 40 41 Totalt 167 217 Sammenstillingen viser at Kvenvik er noe bedre enn Storvik for de maritime forhold, vesentlig bedre når det gjelder etablering av industriområder/arealpotensiale, mens stedene er ganske like når det gjelder infrastruktur andre forhold. Med dette utgangspunktet er vår anbefaling at Kvenviknes-området vurderes videre med henblikk på utvikling til Alta s neste sjørettede industriområde. De neste planleggingsfasene bør inkludere geotekniske undersøkelser og kartlegging av sjøbunnen i det påtenkte kaiområdet, samt for hele veitraséen fra E 6 og ned til kaiområdet. Det vil også være av interesse å kartlegge bergartene med henblikk på potensielt salg av steinmasser. Med hilsen BARLINDHAUG CONSULT AS Trond Pedersen Rikard Karlstrøm / Knut Christian Michelsen