Gikk i land side 3-5 YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJØFOLKENES ÅR

6/2009 7/2010 Gikk i land side 3-5 YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJØFOLKENES ÅR

Innhold og leder. 6/2009 7/2010 Dramatisk for sjømannen NÅR ET SKIP skifter flagg er det selvfølgelig dramatisk for sjømannen. Derfor er det særdeles viktig at slike prosesser foregår i ordnede former så belastningen for det enkelte mennesket ikke blir større enn nødvendig. Dessverre er dette ikke tilfellet når Nor Lines nå flagger ut sine to siste skip til Færøyene. FORSIDEFOTO: Omar Jørgensen Gikk i land side 3-5 YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJØFOLKENES ÅR Åpent brev til Nor Lines 4 Sjøfolkenes kvinnelige krumtapp 6 Inngikk tariffavtale 8 Bok om sjøens kvinner 10 Mangler sjøfolk til Gaza 12 «Pickupbåten» i Rogaland 14 Det var tider det 18 Leserinnlegg 50 Bokanmeldelse 51 Jubilanter 52 Frivakta 54 SÅ VEL SJØMANNSORGANISASJONENES ansatte som advokater har den siste tiden hatt hendene fulle med å bistå frustrerte sjøfolk. Konfliktnivået mellom rederi og arbeidstaker har vært - og er fortsatt meget høyt. Sjømannsorganisasjonene mener Nor Lines har opptrådt både amatørmessig og kritikkverdig i denne prosessen. Rederiledelsen har til og med satt spørsmål ved sjøfolkenes rett til å gå i land ved flaggskifte. SJØMANNSLOVEN FASTSLÅR at sjømannen ikke har plikt til å tjenestegjøre på skipet når det skifter flagg fra norsk register til utenlandsk flagg. Slik loven er utformet har heller ikke arbeidsgiver rett i kraft av styringsretten å beordre slik tjeneste. Dermed basta! BAKGRUNNEN FOR LOVEN er selvfølgelig at skifte av flaggstat setter sjøfolkene i klemme i forhold til en rekke regler og rettigheter enhver nordmann tar for gitt. Det gjelder blant annet skatteregler, trygderegler, medlemskap til folketrygden og Pensjonstrygden for sjøfolk. SÅ TIL EN ANNEN VIKTIG SIDE av utflaggingssaken, den politiske. Det er både synd og skam at myndighetene ikke i større grad tilrettelegger for et regelverk som sørger for at vi kan opprettholde norsk skipsfart langs kysten og på norsk kontinentalsokkel. Verktøyet finnes. Sjømannsorganisasjonenes kamp for allmenngjøring av tariffavtaler for skipsfarten fortsetter med uforminsket styrke. Utvandring i 10 år 56 DET NORSKE MASKINISTFORBUND 20 NORSK SJØMANNFORBUND 30 Sjømannsloven fastslår at sjømannen ikke har plikt til å tjenestegjøre på skipet når det skifter flagg fra norsk register til utenlandsk flagg. Dermed basta! NORSK SJØOFFISERSFORBUND 40 UTGIVERE: Det norske maskinistforbund ANSVARLIG REDAKTØR: Hans Sande TRYKK: Aktietrykkeriet REDAKSJONEN AVSLUTTET: 14. september 2010 Norsk Sjømannsforbund Norsk Sjøoffisersforbund LAYOUT: STIFTELSEN LO MEDIA, Møllergt. 39, 0103 Oslo OPPLAG: 35.000 10 nummer per år ISSN: 1890-6095 NESTE NUMMER: 12. oktober 2010 MATERIELLFRIST: 27. september 2010 2 Maritim Logg 7/2010

aktuelt Seilte med flagget på halv stang Mannskapet på «M/S Nordvær» gikk i land samme dag som skipet flagget ut til Færøyene. TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen Det er trist, så uendelig trist. Vi har hatt samme mannskap i årevis og har hatt et utrolig godt samarbeid. Jeg kan ikke huske sist det falt et vondt ord mannskapet i mellom. Motormann Guttorm Rogdeberg setter ord på den frustrasjon og det sinne som hersket om bord da «Nordvær» skiftet flagg samme dag som Maritim Logg gikk i trykken. Av besetningen på ni var åtte fast bestemte på å gå i land, den siste matrosen er fortsatt usikker. Mannskapet er meget kritiske til informasjonen de har fått fra rederiledelsen underveis. Alt flyter, fastslår kaptein Arvid Postholm. Men han og resten av gutta har i alle fall sitt på det tørre. De varslet rederiet om at de ikke ville seile videre i god tid før utflaggingen. Helt fram til siste dag gjorde de pliktoppfyllende arbeid og lærte til og med opp sine arvtakere. De viste imidlertid sin misnøye med å seile med det norske flagget på halv stang. Alle som en stiller et stort Fastslår retten til å gå i land ved flaggskifte Det har vært mye turbulens etter at Nor Lines besluttet å flagge sine siste skip ut til Færøyene. Sjømannsorganisasjonene har hele tiden hatt tett kontakt med medlemmene om bord for å sikre deres rettigheter. Vi synes Nor Lines har håndtert saken meget kritikkverdig. Sjømannsorganisasjonenes advokat, Birger Mordt, har måttet skrive brev til rederiet for å klargjøre lover og regler, sier avdelingsleder Asbjørn Furnes i Norsk Sjøoffisersforbund til Maritim Logg. Sammen med Sjømannsforbundets Sven Tore Falch og Maskinistforbundets Bjørn Richard Gutterud stilte han opp på kaikanten for å bistå sjøfolkene da de gikk i land. De tre er klokkeklare i hvordan Sjømannsloven skal forstås: Sjøfolkene er ansatt i Nor Lines Rederi AS på norske betingelser, og for å tjenestegjøre på et norskflagget fartøy. I det øyeblikk det blir fortatt flaggskifte, registrert i FAS, mister skipet retten til å føre norsk flagg. (sjømannsloven 12.d, red anm.). Da kan de fratre samme dag, men samtidig være ansatt i Nor Lines Rederi AS med rett til avtalt lønn fra rederiet så lenge de ikke er oppsagt. Dersom de blir oppsagt skal spørsmålstegn om det nye mannskapet har fått nødvendig opplæring. Jeg er skremt over å sende denne gjengen på sjøen, sier maskinsjef Terje Tolner, meget bekymret over hvordan de nye skal håndtere de 1.500 tonn med frossenfisk som er om bord. Vi har rundt 70 anløp per tur, som oftest tre anløp i løpet av vakta. Jeg skjønner ikke hvordan de nye og uerfarne skal klare det, supplerer overstyrmann Håvard Lauten. Etter den siste tids påkjenninger ser samtlige fram til en velfortjent pause. Utflaggingen har svirret rundt i hodet mitt døgnet rundt. Nå skal det bli godt med en pust i bakken, sier kaptein Postholm. de ha lønn i oppsigelsestiden, sier trekløveret. De legger til at de ansatte må stå til disposisjon for rederiet, men at de kun kan beordres til relevant arbeid i forhold til sin kompetanse. Utfyllende informasjon om alle aspekter i forbindelse med flaggskifte er fortløpende sendt medlemmer om bord i de berørte skipene. Utflagging slik sjøfolkene selv opplever det Maritim Logg 7/2010 3

aktuelt Åpent brev til Nor Lines Kaptein Arvid Postholm på MS «Nordvær» setter her ord på mannskapets følelser i forbindelse med utflaggingen til Færøyene. Brevet er opprinnelig sendt ledelsen i rederiet Nor Lines (NLR). Skam at norske sjøfolk sendes Som kaptein på en av NorLines rederi sine båter, ser jeg med forferdelse på det som skjer med norske sjøfolks arbeidsplasser. Myndighetene bryr seg i hvert fall ikke, så det er bare å ture frem. NorLines rederi AS har nå fått våre (sjøfolks) skattepenger til hjelp mot dårlig økonomi. Det viser seg at det dessverre ikke er nok. Aksjonærene forlanger mer. FARVEL: Matros Berner Hestø (bak) og motormann Guttorm Rogdeberg forlater «Nordvær» for siste gang. Foto: Omar Jørgensen Hvem lager misnøyen? Ved å flagge ut til Færøyene kan det ved første øyekast (les regnestykke) se ut til å være noe å hente. Det totale regnestykket viser kanskje noe annet, men det ser ut til å ha liten eller ingen interesse. Hva med å la oss se nærmere på dette regnestykket. Håpet er vel at ting går seg til før samtlige kunder er forsvunnet. Færøyværingene med russisk mannskap sliter med å holde ruten, selvsagt, og lasten blir skadet i et slik omfang at noen velger å fjerne den fra skip til bil. Et gammelt engelsk ordtak sier at «If you pay with bananas, you get monkeys». Kundene forsvinner på grunn av misnøye. Administrerende direktør er misfornøyd. Alle ekspedisjonene er misfornøyde. Linje og claims er misfornøyde. Vi nordmenn er misfornøyde. Alle er misfornøyde. Hvem i h.. lager all denne misnøyen? En elendig mannskapspolitikk har ført til vanntrivsel og fortvilelse. De fleste har mistet «gløden». Dette er ingen tjent med. Ingen eller dårlig informasjon fører til rykter og spekulasjoner. Å ta med ansatte om bord på råd til samtaler er en helt fremmed tanke. Det er bare å klage på dårlige tider og dermed tre utflagging ned over hodet på oss. Senk kvaliteten på produktet så går alt så mye bedre. Det brukes mye krefter på å fremstille oss nordmenn som en stor utgiftspost. Krefter som kunne vært brukt til å skaffe bedre betalte laster og fornøyde kunder og medarbeidere. Jeg kjenner rederi som bruker nordmenn som et konkurransefortrinn. En enorm mengde mennesker på landsiden skal leve av skipene, men altså ikke sjøfolkene som arbeider om bord. Er det noen som i det hele tatt har oversikt over antall kontoransatte som vi sjøfolk bidrar til å holde liv i? Nei, tenkte meg det. Ikke en gang et velkomstbrev å få fra vårt nye rederi, etter å ha «squeezet» rederiet Harald Sætre ut. Bare noen sure klagebrev over dårlig økonomi. Kyniske avgjørelser som mer eller mindre én mann tar, får grusomme følger for mange mennesker. Kan heller ikke unngå å nevne India-prosjektet. Hva i all verden har den avgjørelsen kostet NLR? Med tanken om at bare det billigste er godt nok, så må det gå galt. Dette tapet må altså hentes inn på bekostning av norske sjøfolk. Tapte penger på feilslåtte prosjekter kan fåes tilbake ved utflagging og billig utenlandsk mannskap. Hvis NLR går ad undas, er det etter min mening på grunn av dårlig ledelse og ikke på grunn av våre lønninger som p. t. ligger langt under det andre har på tilsvarende skip. Inkompetanse Vi vil ellers ha oss frabedt takksigelser om vår lojalitet og skryt av vår kompetanse. 4 Maritim Logg 7/2010

FAKTA på land M/S «Sunnmøre og M/S Nordjarl» flagget fra NOR til Færøyisk flagg tidligere i år. Tirsdag 14. september sto M/S «Nordvær» for tur. Etter planen skal det siste skipet, M/S «Cometa», skifte flagg i oktober. le konseptet. Likevel er det ikke verdt noe for NLR. Det vises heller ingen forståelse fra rederihold for alt merarbeid vi har fått i den senere tid i forbindelse med ISPS, ISM, Safe Sea Net og annet papirmøllearbeid, slik som tollpapirer i 60 havner per tre uker. Dette blir nå under utenlandsk flagg enda forverret, med søknader om å få lov til å seile her og der og rapportering i hytt og pine. En liten «forglemmelse» medfører bøter, for plutselig er ikke farledsbeviset verdt noe. Uten avlastende dataarbeid fra flinke kadetter hadde det blitt direkte uforsvarlig å få dette til å gå. Det skjønner dere sannsynligvis heller ikke. Dere skjønner i det hele tatt ikke hva vi holder på med til daglig. Det kommer jo tydelig frem i rederiets forsøk på å forlenge seilingstiden, noe som ville resultert i enda mer slitne folk om bord. Husk at det er på minimum sikkerhetsbemanning vi likevel får dette til å gå opp, uten å jukse med hviletidsbestemmelsene. OPPGITT: Fra venstre maskinsjef Terje Tolner, kaptein Arvid Postholm og matros Even Ingebrigtsen har brukt mye tid i messa for å diskutere utflaggingen. Foto: Omar Jørgensen. Dere forventer sikkert lojalitet til siste mann. Vår kompetanse er ikke mer verdt enn at NLR nå vil klare seg uten. I en overgangsfase ser de seg dessverre nødt til å slite med oss en liten stund, til en eller annen losoldermann får trykt opp flere farledsbevis som kan sendes til fiskerne på Færøyene. Diverse direktører viser skremmende liten innsikt i hva vi driver med om bord. De skjønner tydeligvis heller ikke at deres båter har forskjellige behov når det gjelder kompetanse om spesielle laster. Fryselasten krever langt mer arbeid enn vanlig tørrlast for eksempel, på grunn av tally, lasteplaner og puslespill med plassering. Maskinister med erfaring fra fryseri er en nødvendighet. Det er verdifulle laster vi går med. Vi hører, fra mange ekspedisjoner, klager på de andre skipene med utenlandsk mannskap som ofte har stuet inne lasten på grunn av inkompetanse og dessuten trenger mye lengre tid under land. Igjen grunnet inkompetanse. Den kompetansen vi har kan ingen andre ha eller få før etter mange, mange år med tilsvarende arbeid. Husk at vi i dag er de beste i verden på dette spesiel- Frustrasjon Vi er ikke interessert i kvalmt takksigelses- og annet svadaprat. Er vi ikke verdt å satse på så si det for svarte. Jeg skriver dette for å få ut litt irritasjon, fortvilelse og damp, og jeg mener jeg har fått med litt av essensen i vår virkelighet slik vi opplever den. Jeg skriver også for at jeg ikke i ettertid skal angre på at det ikke ble tatt det minste til motmæle. Personlig har jeg nådd målstreken og kan leve på en skarve pensjon, hvis jeg velger det, men jeg tenker på de unge håpefulle som nettopp har begynt karriere på sjøen. Det er en skam at ikke norske sjøfolk lenger kan brukes til å frakte varer på sin egen kyst på skip med norsk flagg! KAPTEIN ARVID POSTHOLM Maritim Logg 7/2010 5

aktuelt UNDER KJØLEN TALER KVINNESAKER: For Jacqueline Smith, forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, handler vervet som kvinnerepresentant for ITFs Sjøfolks Seksjons Komite mye om læring om arbeidslivet og ulikheter kloden rundt. 6 Maritim Logg 7/2010

Sjøfolkenes kvinnelige krumtapp Som eneste valgte kvinnerepresentant i ITFs Sjøfolks Seksjons Komite (Seafarers Section Committee), synes Jacqueline Smith fra Norsk Sjømannsforbund det er mest spennende er å lære andre kulturer å kjenne. På godt og på vondt. TEKST OG FOTO: Vigdis Askjem Dahl Å få oppleve tilhørigheten og stoltheten, med en stor og sterk fellesfølelse, som andre kulturer har, synes jeg er flott og godt, sier Smith, og forteller at å høre om all urettferdigheten mange arbeidere opplever rundt omkring i verden, er smertelig. Trakassering og diskriminering skjer ofte på grunn av etnisk opprinnelse, yrke og at man kanskje kommer fra arbeiderklassen, sier Smith. Eneste norske kvinne Smith ble første gang valgt på ITF kongressen i Vancouver i 2002, og er nå inne i sin tredje fireårsperiode. Som valgt kvinnerepresentant i styret for seksjon sjøfolk har hun som oppgave å følge med på at det tas hensyn til saker som er særskilt av interesse for kvinnelige sjøfolk. Vervet fører også automatisk til medlemskap i ITFs kvinnekomité, samt at hun er medlem i Fair Practice Committee Steering Group (FPCSG), Fair Practice Committee og Cruise Ship Task Force, alle i ITF-systemet. I tillegg til alle disse oppgavene er jeg likeverdig de øvrige medlemmene i Seksjon Sjøfolk, sier Smith. Hva innebærer det å være kvinnerepresentant? Som kvinnerepresentant skal jeg sørge for at seksjonen ivaretar saker som opptar kvinner spesielt, for eksempel fødselspermisjon. Videre er jeg bindeleddet mellom kvinnekomiteen og Seksjon Sjøfolk og skal informere kvinnekomitéen hva det arbeides med for kvinnelige sjøfolk. Smith forteller at de har kun to kvinnelige representanter, Helen McAra fra offisersforbundet i New Zealand og henne selv. Det er til sammen 27 plasser fra Afrika, Asia, Europa samt Sør- og Nord-Amerika. 25 plasser er besatt da det er to ubesatte plasser for regionen Afrika. Hva er den største utfordringen for sjøfolk? Den største utfordringen i Norge er at flere og flere rederier flagger over til EU-register. Dette gir rederiene tilgang til norsk farvann inklusiv sokkelen, samt at det ansettes sjøfolk på lønns- og arbeidsvilkår som ligger langt under det norske sjøfolk har. Videre er det å bedre de internasjonale standardene i IMO og ILO, samt å sikre at sjøfolk fra utviklet land ikke «taper terreng» innenfor sin eget territoriale farvann i forhold til sjøfolk fra lavkostland. ITF er verdensomspennende. Litt stort? I en verdensomfattende organisasjon, hvor vi møtes to til fire ganger i året, og har veldig ulik last i bagasjen, har vi jo i utgangspunktet forskjellige interesser, kulturer og meninger. Når det er så store forskjeller er det lett at hver og en bare prøver å ivareta sine særinteresser. Da tar ting tid. Det kan være en utfordring og selv å legge nasjonale interesser til side slik at man kommer frem til løsninger som gagner alle, uansett nasjonalitet. Min fanesak er imidlertid å sikre like arbeidsvilkår i nasjonale farvann. Klima var viktig under konferansen. Hva betyr det for sjøfartsnæringen? Skipsfart står for ti prosent av det totale utslipp fra transportnæringen. Dette er relativt lite sett i forhold til for eksempel veitransport, sier Smith og mener at også skipsfart må gjennom myndigheters lovpålegg tvinges til nye teknologiske og miljøvennlige løsninger. Blant annet at tungolje som drivstoff bør forbys. Norge regnes som en av verdens ledende land når det gjelder teknologi. Dette bør vi både bli flinkere til å videreutvikle og å promotere. Klarer vi det, vil det skaffe norsk næringsliv et konkurransefortrinn, sier Smith. Demonstrasjon Hun forteller at det avslutningsvis ble arrangert en demonstrasjon for arbeiderenes rettigheter. Mexicos gater var da fylt med cirka tusen demonstranter i tillegg til ITF deltagerne. Jeg fikk en sterk følelse av internasjonal solidaritet, sier Smith og legger til: Når jeg er sammen med fagforeningskollegaer fra andre land og hører hva de sliter med, blir det en vekker på hvor godt vi har det i Norge, med ytringsfrihet, fagforeningsfrihet og frihet til å kunne kollektivt forhandle. Alt er for lengst innført og vi tar det som en selvfølge. Av og til trenger å bli minnet på hvor heldige vi er, avslutter Smith. Maritim Logg 7/2010 7

aktuelt Inngikk tariffavtale FAKTA TB «Stone» Bygget 1969 Bruttotonn: 347 Lengde: 36,56 Bredde: 4,80 Sjømannsorganisasjonene inngikk forleden tariffavtale med rederiet Miljøstein Shipping AS for taubåten «Stone». TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen Daglig leder Roar Kristiansen opplyste at rederiet akkurat er innmeldt i Fraktefartens Rederiforening (FA) og partene ble deretter enige om at alle stillingskategorier føler hyretabellene for FA og Det norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. På grunn av skipets spesielle drift er det enighet om at det gis et tillegg på 4 prosent på de respektive hyrer. Taubåten seiler under NOR-flagg og er registrert i Holmestrand. Hovedoppgjør Hovedoppgjøret for fraktefarten finner sted samme dag som Maritim Logg går i trykken (tirsdag 14. september). Les mer om oppgjøret på sjømannsorganisasjonenes hjemmesider: www.sjooff.no, www.sjomannsunion.no og www. dnmf.no. UNDER KJØLEN Positive prognoser Den nye delelinjen i Barentshavet skal etter planen ratifiseres innen kort tid. I disse områdene ligger det store kartlagte oljeog gass-strukturer. Det er en rekke lovende områder i Gråsonen, i nærheten av det som fra norske myndigheters side kalles Hjalmar Johansen-ryggen og som russerne kaller Fedinsky High, sier Rune Rafaelsen, leder for Barentssekretariatet til DN.no. Det ble under 80-tallet foretatt en rekke seismiske undersøkelser i russisk regi, både i den russiske delen av Barentshavet og i den såkalte gråsonen. Det er velkjent at det i denne perioden ble kartlagt en rekke prospekter på russisk side, blant annet Shtokman i 1988. Det som ikke er like godt kjent er at det også ble kartlagt i den omstridte Gråsonen. I Gråsonen ble det altså påvist en rekke lovende strukturer. I det som blir den norske delen av Barentshavet ligger blant annet feltet Oktyabrskaya som ble funnet 8 Maritim Logg 7/2010

ENIGHET: Partene om bord i «Stone» er enige om ny tariffavtale. Bak fra venstre: Roar Kristiansen (daglig leder i Miljøstein), Kurt Dahle (matros/ motormann), Ove R. Nielsen (Norsk Sjøoffisersforbund), Sven Tore Falch (Norsk Sjømannsforbund) og Oleg Artjusin (maskinsjef). Foran: Kurt Andreassen (kaptein) og Per Trygve Bruun (styrmann). Rederienes Landsforening (RLF) er en bransje - og arbeidsgiverforening for 30 rederier med 5000 sjøfolk på 400 skip i innenriksfart. Disse omfatter bla hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, bukseringsfartøyer og redningsskøyter. Foreningen står tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og foreningens administrasjon holder til i Næringslivets Hus på Majorstuen i Oslo. Flere opplysninger om RLF finnes på www.rlf.no Vi har en ledig stilling for snarlig tiltredelse som Rederirådgiver Rederirådgiveren skal være en pådriver og ressursperson overfor foreningens medlemmer innenfor det maritime saksfelt. Dette innebærer bla et aktivt arbeid med å bidra til en god maritim opplæring, en stabil rekruttering av kvalifiserte norske sjøfolk, samt gode prosedyrer og rutiner for sikker operasjon og drift av skip. UTVALG: Fra venstre direktør, sjøkaptein Hans Sande (NSOF), Geir Høibråten (LO) og Johnny Hansen (nestleder i NSF). Følger opp Fafo-rapport Samarbeidsutvalget LO/ Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund har nedsatt en intern gruppe som skal jobbe videre med Fafo-rapporten «Hvem kan seile sin egen sjø». (Rapporten sto omtalt i forrige utgave av Maritim Logg). Hovedoppgaven er å tilrettelegge for allmenngjøring av tariffavtaler langs kysten og på norsk kontinentalsokkel. Rederirådgiveren vil også delta i saksbehandling, tvistebehandling og rådgivning innenfor områdene lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk. Innenfor sitt saksfelt representerer rederirådgiveren foreningen overfor offentlige myndigheter, sjømannsorganisasjonene og andre faglige miljøer. Mye av dette arbeidet finner sted i utvalg, arbeidsgrupper og i forhandlingsmøter. Det er nødvendig at den som innehar stillingen er utadvendt, evner å arbeide selvstendig og har en god muntlig og skriftlig fremstilling. Det er et vilkår for stillingen at søkeren har sivil eller militær maritim utdanning som navigatør eller maskinist Lønn etter avtale. under 1980-tallet. Et av de større prospektene vil nå altså bli liggende inne på norsk side, men navnet vil nok snart få et mer norskklingende navn enn Oktyabrskaya. Oktyabrskaya ligger betydelig nærmere fastlandet enn det gigantiske Shtokman-feltet, og aktuelle ilandføringsteder kan være Kirkenes i Norge eller Pechenga på russisk side. For ytterligere opplysninger kontakt : adm. direktør Harald Thomassen 23088562-91137668 eller ass.dir Klaus Værnø 23088563-95487344 Kortfattet søknad og CV sendes snarest, og senest innen 27. september på e-post til: harald.thomassen@rlf.no Maritim Logg 7/2010 9

Bok om I november kommer den første samlede framstillingen av kvinnenes innsats i den norske handelsflåten. Jeg kan love leserne mange spennende og spesielle historier, sier forfatter Elisabeth Lønnå til Maritim Logg. TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen Forfatteren er engasjert av Oslo Sjømannsforenings Stiftelse og hun har brukt tre år på bokprosjektet. Det finnes relativt lite skriftlig dokumentasjon om kvinnenes innsats på sjøen. Boka baserer seg derfor i stor grad på primærkilder, sier Lønnå. MESSEPIKE: Brita Madsen om bord i «CJ Hambro» i Suezkanalen i 1958. I gullalderen var de fleste kvinnene ansatt i underordnede stillinger. I dag er virkeligheten anderledes. Foto: Ralf Stahlke. Krigsseilere Det som har overrasket henne aller mest under arbeidet med boka er hvor viktig sjøen faktisk var som arbeidsplass for kvinner. Helt fra begynnelsen av forrige århundre gjorde kvinner seg gjeldende i et ellers mannsdominert miljø. Til min, og sikkert også mange andres forundring, var det til og med en del kvinnelige krigsseilere, sier UNDER KJØLEN Organiserer på Sri Lanka I 2006 ble National Union of Seafarers, NUSS, etablert på Sri Lanka. Den gang hadde man kun 50 medlemmer. Allerede året etterpå nærmet man seg 1000 medlemmer og man søkte om tilslutningsmedlemskap i ITF. Knallhardt arbeid overfor både redere og mannskapsagenter har nå sørget for at medlemstallet har rundet 4100, skriver Transport International i sitt siste nummer. Negative prognoser Den norske oljeproduksjonen faller raskt, og nå tror flere eksperter at det norske olje- og Den norske oljeproduksjonen har falt 40 prosent de siste ti årene, og i år produseres det for første gang mest gass på norsk sokkel. Analysebyrået Econ har gjort beregninger som viser at Norge totalt vil tjene 1.000 milliarder kroner mindre på gassproduksjonene enn forventet. Gassinntektene faller dramatisk mye mer enn regjeringen har ventet i nasjonalbudsjettet i år, sier seniorkonsulent Kent Vincent Pedersen i analysebyrået Econ til NRK. 10 Maritim Logg 7/2010

sjøens kvinner Lønnå. Hun er imponert over hvordan kvinnene tilpasset seg et til tider veldig tøft miljø. På noen områder innen likestilling lå kvinner til sjøs foran sine medsøstre på landjorda. Dette gjelder særlig faglige rettigheter og lønn, sier Lønnå. Mange kvinner forsvant på 1980-tallet, men Lønnå påpekter at de er på vei tilbake nå i langt større grad som offiserer sammenlignet med tidligere tider. Kronologisk Spartacus Forlag utgir boka hvor leseren tas med på en reise fra seilskutetiden til i dag. Fremstillingen er kronologisk oppbygd og gir innsikt i utviklingen gjennom mellomkrigstiden, andre verdenskrig, etterkrigstiden og 1950-60-årene, som var gylne tider både for handelsflåten og norske sjøfolk. Den vanskelige perioden fra skipsfartskrisen i midten av 1970-årene fram til innføringen av Norsk Internasjonalt Skipsregister i 1987 blir også behandlet. Da hadde utflagging og UPLØYD MARK: Forfatteren Elisabeth Lønnå skriver om sjøens kvinner fra begynnelsen av forrige århundre og helt fram til dagens moderne skipsfart. I arbeidet med siste kapitel intervjuet hun også Sjømannsforbundets leder, Jacqueline Smith (til venstre) og generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Det norske maskinistforbund (til høyre). internasjonalisering ført til at antallet norske sjøfolk var sterkt redusert og dermed også sjømannsfamiliene. Til slutt trekkes linjene frem til dagens situasjon, da behovet for norsk arbeidskraft på sjøen igjen er meget stort, og jenter rekrutteres til sjøyrker på en helt annen måte enn før. Til sammen var mange tusen kvinner til sjøs, og hundre tusener var knyttet til handelsflåten fordi de tilhørte sjømannsfamilier, sier Elisabeth Lønnå, før hun avslutter: Det ligger mye research bak boka. Målet er å gjøre tørre fakta om til en leselig historie. Historisk seilas i nord For første gang i historien vil et bulkskip uten russisk flagg gå fra Norge via den nordlige sjøruten til Kina. -Det har vært et mål gjennom mange år, så vi er veldig fornøyd med at vi nå endelig har fått muligheten til å gjennomføre denne reisen, sier Felix H. Tschudi, styreleder i Tschudi Shipping Company. Den historiske gjennomfarten representerer et unikt Russisk Nordisk samarbeid og åpner for store forretningsmuligheter for gruvene i Nordområdene og den internasjonale shippingindustrien. Ruten forkorter seilingsdistansen til Østen med ca en tredjedel, sammenlignet med å seile via Suez- kanalen. Dette er interessant i et kommersielt perspektiv samtidig som det innebærer redusert CO2 forbruk og miljøbesparelse. Når MV NORDIC BARENTS transporterer jernmalm gjennom Northern Sea Route (NSR den nordlige sjøruten - det russiske navnet på nordøst passasjen) i september, er dette et historisk gjennombrudd for den internasjonale shippingindustrien. Skipet vil laste 41 000 tonn i Kirkenes før det setter kursen gjennom Arktis mot Kina. Alt klart for 100-årsjubileet Den 25. september 2010 runder Norsk Sjømannsforbund 100 år. Det sammenfaller med landsmøtet til NSF, og selve jubileet vil bli markert med festmiddagen på Oslo Plaza på selve bursdagen. Det er ikke planlagt noen markering på selve jubileumsdagen ut over det som skal skje under festmiddagen, sier informasjonsansvarlig i Norsk Sjømannsforbund, Morten Øen (bildet) til Maritim Logg. Norsk Sjømannsforbund ble stiftet 25. september 1910 under navnet Norsk Matros- og Fyrbøter-Union, og tok dagens navn i 1933. (Arkivfoto: Kai Jacobsen) Maritim Logg 7/2010 11

aktuelt Mangler sjøfolk til Gaza I mai ble et tyrkisk skip på vei til Gaza med nødhjelp bordet av israelske styrker. Nå vil LO i Bergen sende et norsk skip, men verken skip eller sjøfolk er på plass. TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad Sekretær i LO Bergen, Christopher Beckham har vært talsperson for initiativtagerne i sommer. Han forteller at Free Gaza Bergen jobber for å sende et skip med norske aktivister, politikere og folk fra fagbevegelsen. I første omgang var målet å få sendt et skip mot Gaza allerede i oktober/november i år, men Beckham tror det blir for tidlig. Kjøpe skip LO i Bergen er opptatt av å gjøre dette skikkelig, ikke bare raskt. Jeg tror det tidligste tidspunktet vil være i januar 2011, men kanskje ikke før til våren, sier han. Det skyldes ikke bare økonomi. Det har vært ferie, så vi har ikke fått inn så mye penger på kontoen vi har opprettet ennå. I tillegg har vi ikke noen avtale om hvilket skip VIL HA NORSK SKIP TIL GAZA: «Mavi Marmara» ble bordet i internasjonalt farvann av israelske soldater på vei til Gaza. Nå vil LO i Bergen sende et norsk skip nedover. Foto: Freegaza.org som skal brukes, eller hvem som skal drifte det for oss, innrømmer LO-sekretæren. Beckham forteller at det er nedsatt en nasjonal gruppe som skal jobbe med å finne skip og mannskap. Trolig må det dannes et aksjeselskap som skal kjøpe skipet som skal brukes. I og med at Israel trolig vil legge beslag i skipet når det nærmer seg Gaza, vil det nok bli svært vanskelig å få leid noe skip til det oppdraget, påpeker Beckham. Mangler skipper Som om ikke det var nok, så mangler LO i Bergen også folk til å bemanne skipet. Vi har en pensjonert maskinsjef som har sagt seg villig til å kunne være med, men han ønsker å vite hvem som blir skipper før han bestemmer seg endelig. Skipper har vi ennå ikke fått tak i, og vi får heller ikke mannskap før vi har en skipper på plass, sier han. Beckham avslører at LO i Bergen har planer om å kontakte tidligere regionsekretær i Norsk Sjømannsforbund, nå ITF-inspektør Tore Steine i Bergen i forbindelse med søket etter sjøfolk til å bemanne et skip til Gaza. Til Maritim Logg sier Tore Steine at han nok er feil mann å spørre om hjelp. Som ITF-inspektør har jeg ikke mulighet til det. LO i Bergen burde heller ta kontakt med Norsk Sjømannsforbund her i byen, sier Steine. Flere prosjekter Samtidig med det norske initiativet er det tilsvarende planer i Sverige og et felles-europeisk prosjekt. Beckham utelukker ikke at det er svært aktuelt å bli med på et av disse dersom man ikke lykkes med et eget norsk skip. Det vil avholdes møter her i Norge som vil avgjøre om vi skal fortsette med et norsk prosjekt eller om vi i stedet skal knytte oss til et av de to andre prosjektene, sier Christopher Beckham til Maritim Logg. Drar ikke selv Selv om LO-sekretæren jobber for å få i stand et norsk skip til Gaza, er han svært skeptisk til å bli med på turen. For å være helt ærlig, så tør jeg ikke. Det er ingen kosetur det er snakk om, sier Christopher Beckham til Maritim Logg. UNDER KJØLEN Vil ha norsktalende sjøfolk Norske verftstillitsvalgte i STX Europe, som består av verft i Aukra, Brattvåg, Brevik, Florø, Langsten og Søviknes, krevde på sin tillitsvalgtkonferanse i juni norskspråklige sjøfolk på beredskapsfartøy. I dag opereres flåten i stor grad av utenlandske ansatte uten lokalkunnskap, heter det i uttalelsen. De tillitsvalgte i STX Europe peker også på at beredskapen til sjøs må oppgraderes, blant annet med oljelenser som tåler norske forhold. Videre krever de at femti prosent av flåten som opererer i norsk farvann skal drives på gass innen 2020, og at både Kystverkets skip og ferjer langs norskekysten må skiftes ut. 12 Maritim Logg 7/2010

Polar international AS - established 1938 For further information and references please contact: Polar International AS P.O.Box 1240 N-3205 Sandefjord Norway Tel: + 47 33 47 61 00 Fax: +47 33 47 63 60 E-mail: polar@polarint.no Maritim Logg 7/2010 13

om bord «Pickupbåten» Med sidespeil, lasteplan og et styrhus som sitter lengst fremme, er det nesten bare mangel på hjul, og det faktum at denne farkosten går på vann, som utseendemessig skiller MS «Lysefjord» fra en diger pick-up. En mandag i august plukket den opp Maritim Loggs utsendte. TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad MELKERUTA: Her er anløpene som står i ruteheftet til MS «Lysefjord». Båten stopper ikke alltid på samtlige hver dag, men da Maritim Logg var med var det gods og/eller passasjerer som skulle på eller av på hver eneste kai. Lengde o.a.: 32,25 m Bredde: 10,60 m Dybde i riss: 3,67 m Bruttotonnasje: 249 Passasjerkapasitet: 85 Bilkapasitet: 12 IMO nr.: 9381158 Hovedmotorer: 2 stk. MTU 12V2000M72CR dieselmotorer som yter 749 kw hver v/2100 o/min «M/S Lysefjord» Propellanlegg: Helseth YH90 propellanlegg med diam. 1000 mm via to Mekanord 280 HSC reduksjonsgear. Styremaskin: Scana Mar-El, og en MB Hydraulikk sidepropeller på 80 hk. Strømforsyning: 2 stk. Nogva Deere 4045TFM50 hjelpemotorer hver med ytelse 57 kw v/1500 o/ min og to Stamford generatorer. Så fort den har bakket til kai, og slått ned lastelemmen, dukker fire velkledde sjøfolk opp på lastedekket. Kun matroslærling Jostein Samuelsen er uten slips. Enn så lenge. Vi måtte jo pynte oss siden vi skulle få besøk, ler maskinpasser Roy Arne Rimestad. Til tross for at 52-åringen fra Bryne er hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet i Tide, virker det ikke som slips er det første han finner fram når han er på jobb. Etter fem minutter er det av. «Lysefjord» er en kombinert ferje, lastebåt og passasjerbåt. Aksjonsradiusen er tur-retur Stavanger til Fisterøyene i Ryfylke og tur-retur Lysebotn innerst i Lysefjorden. Hele poenget med båten er å frakte gods og passasjerer til og fra selv den minste brygge og kai. Flere av stoppestedene kunne fint vært med i TV-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» Sjøfolkene på MS «Lyse- 14 Maritim Logg 7/2010

i Rogaland FRA STAVANGER: MS «Lysefjord» går mellom Stavanger og Ryfylke, og mellom Stavanger og Lysefjorden. ALLE MÅ BIDRA: Å få lasten om bord er ikke bare matrosenes jobb. Styrmann Bjarne Nylund må også ta i et tak på kaia i Stavanger. PÅ CENTIMETEREN: En tung lastebil og en tung traktor med henger skal være med samtidig. Da blir det trangt opp plassen, konstaterer fra venstre Roy Arne Rimestad, Bjarne Nylund og Sven Osaland. fjord» jobber en uke på og en uke av. Mens Rimestad og Samuelsen bor i leilighet på Forsand når de har arbeidsuke, så kjører skipper Sven Osaland og styrmann Bjarne Nylund hjem hver eneste ettermiddag. Ingen av dem har spesielt langt hjem fra Oanes ytterst i Lysefjorden, der båten ligger over natten. Den 51 år gamle skipperen har egen gård på Ims, ikke langt fra ferjeleiet på Lauvvik, mens hans 29 år gamle offiserskollega bor i Sandnes. De ringer, vi bringer Det finnes en rutetabell for båten, men i og med at både antall stopp og mengden med gods som skal hentes og leveres varierer fra tur til tur, er tidene der kun veiledende. De som bruker denne båten vet om det, så de ringer som regel for å høre når vi ankommer. De ringer også direkte om bord for å bestille frakt av gods, sier maskinpasser Rimestad. På vei mot Fisterøyene kiler mannskapet på Lyse- Maritim Logg 7/2010 15

om bord PÅ LAND: På Sør-Hidle er det akkurat plass til å få satt ned rampa slik at både lastebilen og traktoren får lirket seg av båten. Bjarne Nylund dirigerer og Roy Arne Rimestad ser på. fjord inn en traktor med henger, en lastebil og en tilhenger. Siden det kun er på midten av lastedekket man kan ha den tyngste lasten blir det trangt om saligheten, men tre-fire centimeter på hver side av lastebilen holder visst i massevis. «Lysefjord» er bare trefire år gammel, og går i rute alle dager bortsett fra lørdag. Tidlig på høsten er det ofte frukt og grønnsaker som skal fraktes fra produsenter på småøyene i Ryfylke og inn til distributører på land. Innover i Lysefjorden er det hyttefolk og fastboende. Mange av stedene har ikke veiforbindelse, slik at båten er den eneste måten å komme til og fra. Det finnes nesten ikke den lille brygge innover Lysefjorden og mot Fisterøyene hvor MS «Lysefjord» ikke kan legge til for å plukke opp nær sagt hva det skal være. Alle gjør alt Å jobbe om bord på «Lysefjord» er ingen fristelse for de som vi ha en jobb der man gjør samme oppgave dag ut og dag inn, eller som kun vil holde seg på brua eller på dekk eller i maskinen. Her må alle trå til, og det trives de med. Jeg blir nok her, sier skipper Osaland som tidligere har seilt på ferja på Høgsfjordsambandet. Heller ikke Bjarne Nylund, styrmannen som ennå ikke har rundet 30 år, ser noen grunn til å bytte beite. Jeg liker å holde meg hjemme. Nå får jeg med meg leggingen av datteren min når jeg kommer hjem på kvelden, så jobb i Nordsjøen frister ikke meg, understreker han. Frykter ikke framtida Verken sosial dumping eller nedleggelse av ruta, ser ut til å bekymre de fire sjøfolkene om bord. Sven Osaland mener det alltid vil være behov for en slik type båt for å yte service til de små stedene som aldri vil få bruforbindelse eller vei. Vi må ikke se svart på framtida. Vi har ingen bekymringer. Sosial dumping håper jeg vi slipper unna, men hvis det kommer på innenriksflåten, så blir det leven, sier han uten å heve stemmen. Selv ikke han med flest år framfor seg i sjømannsyrket, matroslærlingen Jostein Samuelsen, ser ut til å være redd for det som måtte komme. Siden i fjor høst har han vært lærling, og planlegger å videreutdanne seg til styrmann. Faren min er matros, og han har aldri advart meg mot å ta jobb til sjøs. Jeg har alltid likt meg på sjøen, så da var valget enkelt, smiler 18-åringen. 16 Maritim Logg 7/2010

BLIR VÆRENDE: Skipper Sven Osaland bor i Sandnes kommune, og ser ingen grunn til å bytte arbeidsplass. Han stortrives om bord på MS «Lysefjord». FRUKT OG GRØNT: Matroslærling Jostein Samuelsen skyver på plass en pall med tomater som skal inn på fastlandet. MASKINPASSER MED KOKKE- ERFARING: Roy Arne Rimestad står for middagslagingen om bord. Fersk torsk, baconfett og kokte grønnsaker og poteter burde få selv Eivind Hellstrøm til å nikke anerkjennende. TURISTATTRAKSJONER: På sommerstid er det alltid turister som blir med båten inn til Lysebotn. Underveis kan man se både Kjerag og Prekestolen. STEINRØYSA OPPI BAKKEN: På to av stoppestedene innover Lysefjorden, Bratteli og Bakken, kan man undre seg hvor folkene blir av når de går på land. Langt oppi fjellsidene ligger det derimot hytter som eierne bruker flittig. Da er man avhengig av MS «Lysefjord». Maritim Logg 7/2010 17

det var tider, det... Har du gamle bilder? Bilder fra tidligere tiders arbeid og fritid for norske sjøfolk er populært lesestoff, men vi er avhengige av din hjelp og dine bilder. Sitter du på gamle bilder som du ønsker å dele med leserne av Maritim Logg, kan du sende dem til Maritim Logg, LO Media, Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo. Bildene blir selvfølgelig returnert. Knut Moksnes seilte som lettmatros og matros på M/S «Bjørgstein» i 1963-1964. Skipet var også avbildet i Maritim Logg 5/2010. PÅ LAND: Knut Moksnes og en tysk matros. SMØRLAST: M/S «Bjørgstein» på vei opp St. Lawrence til Montreal for å laste smør til London. 18 Maritim Logg 7/2010

VEDLIKEHOLD: Byssegutten, matros Antonio Gonzales og en annen spansk matros holder skipet i stand. IKKE BARE ALVOR: Fra venstre tredjestyrmann, tysk matros og kokken. Sittende er kona til overstyrmann og chiefen. LYTT TIL RADIO: Knut Moksnes og lettmatros Svein Tuft fra Oslo. INTERNASJONALE MATROSER: Fra venstre tysk matros og matros Antonio Gonzales. MALERLØRJA: Matros Antonio Gonzales og Knut Moksnes på malerlørja i Cape Town. PÅ VEI TIL JAPAN: Matros Antonio Gonzales og Knut Moksnes maler dekket på tur fra Guaiaquil til Kobe. POSØRER: Matros Antonio Gonzales, tysk matros og matros M. Magnussen fra Bodø poserer for fotografen. Maritim Logg 7/2010 19

Det Det norske maskinistforbund Hovedkontoret: Maritimt Hus, Rosenkrantzgt. 15 Postboks 2000, Vika, 0125 Oslo Tlf. 24 14 83 70 / Fax 24 14 83 80 E-post: post@dnmf.no Internett: www.dnmf.no Bank: DnB NOR 8380.08.69946 Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp Mob. 917 10 501 E-post: hga@dnmf.no Ass. generalsekretær Bjørn Richard Gutterud Mob. 994 80 245 E-post: brg@dnmf.no Forhandlingssjef/Advokat Hege-Merethe Bengtsson Mob.414 41 818 E-post: hmb@dnmf.no Adminstrasjonssjef Thor Eivind Halvorsen Mob. 474 00 030 E-post: teh@dnmf.no Fagsjef Odd Rune Malterud Mob 913 21 563 E-post: orm@dnmf.no Redaktør Vigdis Askjem Dahl Mob. 924 12 163 E-post: vad@dnmf.no Seniorrådgiver økonomi Hanne Jørgensen Mob. 994 58 240 E-post: hj@dnmf.no Forhandlingsrådgiver/ Advokatfullmektig Ole Jacob Støle Tlf. 24 14 83 72, mob. 480 99 280 E-post: ojs@dnmf.no Forhandlingsrådgiver Roger Mandal Mobil 917 88 312 E-post: rm@dnmf.no Regnskapskonsulent Ragnhild Øverli - Tlf 24 14 83 78 E-post: ro@dnmf.no Sekretær, medlemsservice Silje M. Trovum - Tlf. 24 14 83 71, Mob. 932 05 561 E-post: silje.trovum@dnmf.no Avdelingskontor Ålesund Tollbugt. 10, 6002 Ålesund Tlf. 24 14 83 70, Fax 70 12 71 62 E-post: post@dnmf.no Forhandlingsleder Håkon Eidset Mob. 469 51 528 E-post: he@dnmf.no Forhandlingsrådgiver Ulf Brekke Mob. 954 69 804 E-post: ub@dnmf.no Kontortid: Man fre: 0800 1500 (1/5 30/9) Tlf. tid: 08.30 15.00 0800 1600 (1/10 30/4) Forum for branntjeneste I møte den 26. august ble Forum for branntjenestemenn i DNMF etablert i Maritimt Hus i Oslo. Forumet skal ledes av et styre på fem personer. Fire personer ble valgt ved etableringen og en styreplass ble holdt åpen slik at andre brannkorps kan få et medlem inn i styret. Til stede i møtet var foruten de valgte også Hans Henrik Bakke fra Østre Agder brannvesen, Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær, Hege-Merethe Bengtsson, forhandlingsleder og advokat, Odd Rune Malterud, fagsjef, og Thor Eivind Halvorsen, administrasjonssjef. At vi nå har fått etablert Forum for branntjenestemenn i DNMF ser jeg på som veldig positivt. Det gir oss en ny og mye bedre plattform å jobbe ut i fra, både når det gjelder det faglige aspektet og ikke minst det tariffmessige. Det viser også at DNMF er villig til å satse på brannfolk som yrkesgruppe noe som vil bidra til økt rekruttering av nye medlemmer, sier Tommy Kristoffersen, leder av Forum for branntjenestemenn i DNMF og brannkonstabel i Bergen brannvesen. RIKTIG SATSNING: Tommy Kristoffersen, leder av Forum for branntjenestemenn i DNMF og brannkonstabel ved Bergen brannvesen mener at etableringen er en riktig og viktig satsning. Foto: Privat 20 Maritim Logg 7/2010