EKSPORTEN I AUGUST 2018

1 EKSPORTEN I AUGUST 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2018 Verdiendring fra august 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 88,1 28,1 - Råolje 24,1 29,2 - Naturgass 21,1 43,0 - Kondensater 1,0 102,4 - Skip og plattformer 0,4 8,0 - Fastlandseksport (trad. varer) 41,5 20,3 Januar-aug. 2018 Verdiendring fra aug.-juli I alt - alle varer 643,8 14,4 - Råolje 173,0 17,2 - Naturgass 160,9 24,9 - Kondensater 4,3 23,5 - Skip og plattformer 5,8-33,0 - Fastlandseksport (trad. varer) 298,9 9,3 Petroleumsprodukter og korrigert volum for aluminium ga stor fastlandsvekt i august Sammenlignet med august 2017, økte samlet vareeksport med hele 28 prosent i august. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 20,3 prosent. Statistisk sentralbyrå påpekte forrige måned at volumtallene for aluminium har vært for lave tidligere i år. Noe av denne underrapporteringen er rettet opp nå i august, som dermed har fått volum som skulle vært registrert tidligere i år. Både dette og høye priser for raffinerte oljeprodukter som bensin og diesel, bidrar til den sterke veksten, sammenlignet med august i fjor. Måneden hadde 23 virkedag begge år. Veksten i fastlandseksporten tidligere i år har tydet på en underliggende vekst-trend på 8-10 prosent i eksportverdien. Fram til og med august i år har fastlandseksporten økt med 9,3 prosent. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Tar vi bort energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 5,1 prosent så langt i år. Fastlandseksport - varer NOK Milliarder 42 40 38 36 34 32 30 28 Mrd.NOK 6 5 4 3 2 1 0 Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) 2016 2017 2018

2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Det er også publisert pris- og volumindekser for 2. kvartal. Disse viser at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 6,4 prosent høyere enn i 2. kvartal i fjor, mens volumet i samme periode steg med 3,1 prosent. I august økte råoljeeksporten med 29,2 prosent og naturgasseksporten med 43,0 prosent, sammenlignet med august i fjor. Så langt i år er det en økning på henholdsvis 17,2 og 24,9 prosent. I august var det økte priser som sto for økningen i begge gruppene. Det ble eksportert 38,7 millioner fat råolje i august, ned 16,1 prosent fra året før, og gjennomsnittsprisen var 624 kroner fatet, som er 219 kroner høyere enn i august i fjor. I januar i år passerte oljeprisen 500 grensen for første gang siden november 2014. Det ble eksportert 9,5 milliarder standard kubikkmeter naturgass i august, ned 3,3 prosent fra året før. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 50 40 30 20 2016 2017 2018 Moderat oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og aktiviteten har økt det siste året. Figuren viser også at det er denne delen av industrien som sto for veksten fram

3 til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005. Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til juli 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene fram til årsskiftet 2017/2018, mens Norge har markert nedgang før veksten flatet ut i 2017. I 2018 har det vært svak utvikling begge steder. Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad har klart å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til juli 2018. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft siste år. Utvikling i industriomsetningen

4 NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2. kvartal 2018 viser 0,5 prosent vekst i fastlands-bnp (bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra 1. kvartal, etter 0,4 prosent vekst kvartalet før. Det er særlig tjenesteproduksjon som varehandel, forretningsmessige tjenester og informasjonsteknologi som bidrar til veksten. Privat tjenesteproduksjon økte samlet sett med 1,1 prosent i 2. kvartal, etter 0,7 prosent vekst de tre foregående kvartalene. Aktiviteten innen bygg- og anlegg er historisk høy, og bidrar også fortsatt til veksten. Lite nedbør reduserte kraftproduksjonen, og bidro til å redusere veksten i fastlands-bnp med nærmere 0,2 prosentpoeng i 2. kvartal. BNP i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart falt med 0,7 prosent i 2. kvartal, og samlet BNP økte dermed med 0,4 prosent fra 1. kvartal, etter 0,2 prosent vekst kvartalet før. Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte med 4,1 prosent i 2. kvartal, etter nedgang på 4,8 prosent kvartalet før. Det er næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet - som trekker investeringene opp og forklarer en stor del av økningen. Vindkraftverk, nettinvesteringer og utrulling av intelligente strømmålere drar el-investeringene opp. Leveranse av tre nye kampfly i 2. kvartal bidro også til at investeringene i offentlig sektor økte med hele 8,5 prosent i 2. kvartal. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for tredje kvartal på rad, men disse er kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst fra begynnelsen av 2015. Etter nedgang i 1. kvartal økte petroleumsinvesteringene med 13,2 prosent i 2. kvartal. Dette bidro til at de samlede norske bruttoinvesteringene i fast kapital økte med 5,4 prosent i 2. kvartal, etter 6,4 prosent nedgang kvartalet før. Statistisk sentalbyrås 3. kvartals undersøkelse viser at petroleumsinvesteringene i 2018, vil bli omtrent på nivå med 2017. De første anslagene for 2019 peker i retning av en økning, som kan bli på 10-15 prosent. Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn ved inngangen til 2017. I sin siste konjunkturrapport påpekte Statistisk sentralbyrå at vekst i utlandet og økte oljeinvesteringer ventes å gi norsk økonomi et løft, selv om fallende boliginvesteringer og sterkere krone drar i motsatt retning. SSB legger til grunn en vekst på 2,4 prosent i år, 2,3 prosent i 2019 og 2020 og litt ned til 2,1 prosent i 2021. For tradisjonell vareeksport viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene nå en vekst nedjustert til 1,7 prosent i 2017, etter nedgang på 8,6 prosent i 2016. SSB anslår en volumvekst på 3,2 prosent i 2018 og 3,6, 3,3 og 2,8 prosent de neste årene. I sin siste konjunkturraport legger SSB til grunn at oljeprisen vil holde seg noenlunde konstant rundt dagens nivå (75 USD fatet) i tiden framover og fgram til ut 2021.

5 Industriens ordrereserve og ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen økter, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang). Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 2. kvartal 2018- Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 1.kvartal 2018, da det flatet ut. Anlegg hadde en midlertidig nedgang på 4 prosent fra 4. til 1. kvartal, men steg igjen i 2. kvartal. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Den internasjonale oppgangen fortsetter men flere usikre faktorer Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i April, og en uppdate av denne i juli. I den siste nedjusterer IMF vekstanslagene litt for flere land. Dette gjelder industriland som Japan, Storbritannia og euro landene. Det er også litt nedjustering for Argentina, Brasil og India, mens er oppjustering for noen oljeproduserende land. De tror nå at flere land har passert veksttoppen, og de venter også økende forskjeller i vekst mellom land. Dette gjelder også innen gruppene industriland, vekstøkonomier og utviklingsland. Nedsiderisiko har økt i det siste, også på kort sikt. Faktorer bak dette er ny og økt toll som USA innfører, og reaksjoner på disse fra Kina og eventuelt andre land, og fare for at eskalerer. Slike forhold kan bidra til at oppgangen sporer av, slik at veksten og

6 vekstutsiktene raskt svekkes. Dette kan skje både gjennom direkte påvirkning og gjennom svakere produktivitet, økt usikkerhet og reduserte investeringer. I april slo IMF fast at verdenshandelen har tatt seg markert opp. Den globale økonomiske veksten har titatt fra midten av 2016, og ble 3,7 prosent i 2017, og ventes fortsatt å bli 3,9 prosent i 2018 og 2019. IMF ga imidlertid alt da uttrykk for at nåværende positive utvikling ikke vil vedvare for de fleste land. Derfor er det viktig at det rommet som nå er der brukes til å understøtte veksten, gjøre den mer bærekraftig og forberede seg for mer krevende tider. Difference from April 2018 WEO projections Economic growth Percent change 2016 2017 2018 2019 2018 2019 World output 3,2 3,7 3,9 3,9 0,0 0,0 USA 1,5 2,3 2,9 2,7 0,0 0,0 Japan 1,0 1,7 1,0 0,9-0,2 0,0 Euro Area 1,8 2,4 2,2 1,9-0,2-0,1 Russia -0,2 1,5 1,7 1,5 0,0 0,0 China 6,7 6,9 6,6 6,4 0,0 0,0 India 7,1 6,7 7,3 7,5-0,1-0,3 Brazil -3,5 1,0 1,8 2,5-0,5 0,4 Sub-Saharan Africa 1,4 2,8 3,4 3,8 0,0 0,1 Source: IMF WEO, July 2018

7 Note: The European Union is a full member of the G20, but the G20 aggregate only includes countries which are also members in their own right. 1. Fiscal years starting in April. Source: OECD Economic Outlook May 2018 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene. EUs vår-rapport (European Economic Forecast - May 2018) påpeker at EU hadde sin sterkeste vekst på 10 år i 2017. En vekst som ble ledet av overraskende stek eksport. Alle EU landene hadde vekst. Rapporten kommenterer nedkjølingen i begynnelsen av 2018, men det fremholdes at flere forbigående faktorer har påvirket utviklingen negativt. EU mener de underliggende forholdene for fortsatt vekst er gode, selv om den ventes å avta noe i trakt reduserte pengepolitske stimulanser og noe svakere vekst i internasjonal handel. Utviklingen i 2. kvartal viser fortsatt svak vekst i de store EU landene. OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook i mai. De er marginalt lavere enn IMF med anslaget for global vekst i 2018, men har også anslag på 3,9 prosent for 2019. OECD fremholder at den positive utviklingen i veksten, nå også kommer sammen med en gjeninnhenting av veksten i vedenshandelen og i investeringene. Det lenge etterlengta oppsvinget i investeringene er rett nok svakere enn i tidligere kojunkturoppganger. Noe som også gjelder veksten i verdenshandelen, der OECD venter fortsatt god utvikling dersom ikke handelskonflikt bremser den. OECD nevner også at både pengepolitikke og nå finans- eller

8 budsjettpolitikken har bidratt til å holde veksten i gang. Nå er disse stimulansene i stor grad «oppbrukt». Utenom handelkonflikt nevnes også økte oljepriser, økte renter og høy gjeld for både land, familier og bedrifter (etter en lang periode med svært lave renter). For noen land kan dette gi svekket valutakurs og økt inflasjon. Dette har Argentina, Tyrkia Indonesia og India allerede fått erfare. I tillegg er det usikkerhet knyttet til utviklingen i geopolitske forhold (Syria, Yemen, Korea, Venezuela) og usikkerhet knyttet til Brexit. Bak ligger også store utfordringer knyttet til miljø og fordeling av de godene veksten skaper. OECD påpeker også at den eneste måten å få oppgang til å bli varig på og inkludere alle grupper, er å fremme produktivitets- fremmende reformer. De konkretiserer det med å nevne utdanning og ferdigheter. Å satse på dette fra tidlig barnealder til det som skjer i næringslivet. Økonomiene må gjøres mer dynamiske, inkluderende og entrepenørelle. Investering i digital infrastrukur fremheves også. Tilbakeslag for Trade has recovered global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som www.innovasjonnorge.no Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. USA pålegger nå stadig flere kinesiske varer toll og Kina svarer med økt toll på import. USA har innført 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå har laget en egen oversikt som viser at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet. I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tolfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i

9 komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien de siste årene. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i 2017. Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i 2017. Etter 6,1 prosent økning i august, er det så langt i 2018, 3,9 prosent økning i eksportverdien for fisk sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene er i gjennomsnitt 5,7 prosent lavere, mens volumet var vel 11 prosent høyere enn i samme periode i 2017. For laks er det 9,4 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk opp med 4,4 prosent. Selv om lakseprisen i begynnelsen av året var lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et høyt nivå, og den lå noen uker på rekordhøyt nivå, før det falt noe tilbake. De siste ukene har prisen igjen nådd nytt toppnivå, mens volumet er omtrent som i de to forgående årene. Høye priser bekymrer de som videreforedler laks både hjemme og i utlandet. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og landet har så langt en økning i verdien på 8,3 prosent til 134,3 milliarder kroner. Laks utgjør 77 prosent av totalen, og den blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015. Hittil i år er det en økning på 12,3 milliarder kroner eller 32 prosent fra samme periode i fjor, etter en økning på 42 prosent i august. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 11,8 milliarder kroner eller 5,1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. I august alene var det 4,3 milliarder i økning - opp 15,2 prosent fra august i fjor. Eksporten av kjemiske produkter har økt med 3,4 milliarder kroner eller 9,4 prosent så langt i år, etter 2,1 prosent nedgang i august. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 2,5 milliarder eller 4,7 prosent så langt i år. Statistikken har vist en svakere utvikling de siste månedene, men i august var det en økning på hele 29,2 prosent. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 9,1 prosent eller 2,8 milliarder kroner. I august alene var det 50 prosent økning fra august i fjor. Som nevnt foran sier SSB at nedgangen tidligere i år skyldes manglende rapportering, og at oppjustering av tallene nå er gjort i august. Det antydes at det fortsatt kan komme oppjusteringer av eksportvolumet aluminium. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet var uendret. Nå viser prisindeksene utflating og nedgang for de fleste metaller. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i

10 Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 4 prosent, etter 10 prosent nedgang i august. Det arbeides nå med store leveranser til norsk sokkel i Værdal. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en nedgang i eksportverdien på 6,3 prosent så langt i år. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 14 prosent, etter 29 prosent nedgang i august. For klær er det så langt i år 2 prosent økning og for møbler 0,3 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en liten nedgang i eksportverdien på 0,3 milliarder kroner eller 0,5 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 2,6 milliarder kroner eller 5,4 prosent. Figuren viser at det nå også er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ble eksport nye skip for 0,4 milliarder kroner i august i år, og så langt er det eksportert nye skip for 5,8 milliarder kroner og brukte skip for 0,9 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 8,6 milliarder og brukte skip for 4,5 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller 2018. De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Det er trolig tilfeldige faktorer som har bidratt til få overleveringer av nye skip til utlandet i begynnelsen av 2018. Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken viser også klare tegn til bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til 2018. Mrd. Kr. 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - august 2017-2018 2017 2018 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de åtte første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 9 og 6 prosent nedgang. Det var 11 prosent eksportøkning til Europa, 20 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 35 prosent økning til Afrika og 68 prosent økning til Oceania.

11 Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 0,4 prosent for Kina, opp 9 prosent for Japan, ned 5 prosent for Sør- Korea og ned 43 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 21 prosent, og til Canada økte den med 2 prosent. For Brasil er det 15 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I august var vareimporten 2,6 prosent høyere enn i august 2017. Hittil i 2018 er importøkningen 8,8 prosent (11,3 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 8,6 prosent (10,3 prosent utenom skip og plattformer). Fra Asia økte den med 0,1 prosent (5,8 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 12 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 27 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 15 prosent og importen fra Oceania økte med 69 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 6,9 prosent (7,0 prosent økning utenom skip). Importen fra Sør Korea, som viste sterk økning tidligere i år, er nå 19 prosent lavere enn i samme periode i fjor. Etter 7 prosent nedgang i august, har importen av kjøretøy økt med 7,6 prosent til 52,7 milliarder kroner så langt i år. Av dette utgjør personbiler mv. 32,3 milliarder og økningen er 7,1 prosent, etter 7,5 prosent nedgang i august. Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste året, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til 2017. I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen

12 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 40 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp. 260,0 240,0 220,0 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Maskinindustri Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 14 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i august 2018, sammenlignet med august 2017. Størst prosentvis økning hadde Rogaland (46%), Sogn og Fjordane (41%) og Østfold (36%). Deretter fulgte Møre og Romsdal (34%), Buskerud (34%), Akershus (32%), Hordaland (29%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (27%), Vestfold (26%), Nordland (23%), Vest-Agder (17%), Aust-Agder (15%), Hedmark (13%) og Oppland (4%). De 4 fylkene som hadde lavere eksportverdi i august i år er, Finnmark (-10%), Oslo (-18 %), Telemark (-19%) og Troms (-33%). Så langt i 2018 er det 15 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i 2017. Størst prosentvis økning har Akershus (22%), Hordaland (20%), Hedmark (20%), Rogaland (14%), Vest-Agder (13%), Oppland (13%), Vestfold (12%), Troms (11%), Telemark (11%), Trøndelag (11%), Nordland (10%), Finnmark (8%), Aust-Agder (5%), Østfold (4%) og Møre og Romsdal (1%).

13 Det er 3 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Oslo (-13%), Buskerud (-16%) og Sogn og Fjordane (-16%). Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker, og ferietid kan gi ekstra store utslag. For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 19). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - august 2017-2018 Prosent endring fra året før Akershus 22,0 Hordaland Hedmark Rogaland Vest-Agder Oppland Vestfold Troms Telemark Trøndelag Nordland Finnmark Aust-Agder Østfold Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Buskerud Oslo - 8,8-11,2-13,5 19,7 19,5 14,4 13,0 12,6 11,6 11,2 10,8 10,5 10,1 7,9 4,7 4,1 0,8-20 0 20

14 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - august 2017-2018 NOK Millioner Hordaland 52860 Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Buskerud Sogn og Fjordane 25282 27875 21257 19455 18358 15702 15563 11705 8250 8022 Oslo Troms Oppland Finnmark Akershus Hedmark Aust-Agder 5021 6239 5078 4239 4294 3110 2204 2017 2018 0 20000 40000 60000

15 Fylkesfordelt eksport august 2018 Prosent endring fra august året før Rogaland Sogn og Fjordane Østfold Møre og Romsdal Buskerud Akershus Hordaland Trøndelag Vestfold Nordland Vest-Agder Aust-Agder Hedmark Oppland 46,4 40,8 36,0 33,8 33,8 31,7 29,1 27,3 25,5 22,6 16,5 15,2 13,0 3,8 Finnmark Oslo Telemark Troms -9,6-18,1-19,2-33,4-60 -40-20 0 20 40 60

16 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i august 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desemberutgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-august 2017 til januar-august 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 4,9 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M08 2018M08 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 63562 66479 4,6 % Fisk 59013 61339 3,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 11939 13295 11,4 % Brenselsstoffer 43937 57620 31,1 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 153964 161481 4,9 % Varer i alt 273402 298875 9,3 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 694 701 1,0 % Fisk 42 32-23,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1616 1461-9,6 % Brenselsstoffer 13 4-69,2 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 8927 9538 6,8 % Varer i alt 11249 11705 4,1 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 327 505 54,4 % Fisk 22 122 454,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 148 110-25,7 % Brenselsstoffer 4 2 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 3041 3676 20,9 % Varer i alt 3519 4294 22,0 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 242 392 62,0 % Fisk 18 31 72,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 269 240-10,8 % Brenselsstoffer 5 5 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 5291 4385-17,1 % Varer i alt 5806 5021-13,5 % 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 74 271 266,2 % Fisk 0 198 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1107 1242 12,2 %

17 Brenselsstoffer 1 1 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 1421 1595 12,2 % Varer i alt 2602 3110 19,5 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 20 29 45,0 % Fisk 0 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 99 149 50,5 % Brenselsstoffer 3 3 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 4387 4897 11,6 % Varer i alt 4509 5078 12,6 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 23 37 60,9 % Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 342 472 38,0 % Brenselsstoffer 0 1 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 8930 7740-13,3 % Varer i alt 9295 8250-11,2 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 359 135-62,4 % Fisk - 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 510 557 9,2 % Brenselsstoffer 7285 8805 20,9 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 5916 6205 4,9 % Varer i alt 14070 15702 11,6 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 134 168 25,4 % Fisk 31 24-22,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 287 475 65,5 % Brenselsstoffer 229 223-2,6 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 13392 14697 9,7 % Varer i alt 14043 15563 10,8 % 09 Aust- Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 218 265 21,6 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 138 183 32,6 % Brenselsstoffer 0 0 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 1749 1757 0,5 % Varer i alt 2105 2204 4,7 % 10 Vest- Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 104 113 8,7 % Fisk 88 103 17,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 268 175-34,7 % Brenselsstoffer 1 9 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 18436 20960 13,7 % Varer i alt 18808 21257 13,0 %

18 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 2667 2338-12,3 % Fisk 2052 1536-25,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1247 1293 3,7 % Brenselsstoffer 10403 12977 24,7 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 10043 11267 12,2 % Varer i alt 24361 27875 14,4 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 10452 9669-7,5 % Fisk 10246 9437-7,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 824 1087 31,9 % Brenselsstoffer 21626 30332 40,3 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 11247 11773 4,7 % Varer i alt 44148 52860 19,7 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 3449 2924-15,2 % Fisk 3431 2824-17,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 288 290 0,7 % Brenselsstoffer - 0 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 5064 4808-5,1 % Varer i alt 8800 8022-8,8 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 11925 11928 0,0 % Fisk 11502 11412-0,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 963 1171 21,6 % Brenselsstoffer 10 4-60,0 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 12181 12180 0,0 % Varer i alt 25079 25282 0,8 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 10802 12149 12,5 % Fisk 10607 11959 12,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 635 794 25,0 % Brenselsstoffer - 0 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 5173 5416 4,7 % Varer i alt 16610 18358 10,5 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 8512 9717 14,2 % Fisk 8443 9543 13,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 601 630 4,8 % Brenselsstoffer - - Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 8550 9108 6,5 % Varer i alt 17664 19455 10,1 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 5056 5588 10,5 % Fisk 4921 5556 12,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 54 53-1,9 %

19 Brenselsstoffer 0 0 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 498 598 20,1 % Varer i alt 5609 6239 11,2 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 3114 3586 15,2 % Fisk 3094 3584 15,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 243 242-0,4 % Brenselsstoffer 473 356-24,7 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk 100 55-45,0 % Varer i alt 3930 4239 7,9 %