«Hvordan skape attraktive områder for fritidsbebyggelse?» - og hvilke feller kan man gå i! Thor Flognfeldt, Førsteamanuensis Høgskolen i Lillehammer
Det er flere måter å takle tittelen på: 1. Fra et grunneiersyn hvordan få mest mulig ut av egen utmark 2. Fra et kommunalt/fylkeskommunalt syn hvordan få prioritert til beste for storsamfunnet 3. Fra et markedssyn - med vekt på hvordan etterspørsel og verdiskaping utvikles Men det kan også vinkles mot temaet "Hva bør unngås i en utviklingsprosess" gjelder for alle tre punktene ovenfor.
Mine prosesserfaringer Litt over 40 år som reiselivsforsker/-underviser Deltakelse i utviklingsprosesser mange steder, særlig: Øvre Telemark (Vest-Telemark, Tinn og Vinje) Setesdal, mest Hovden i Bykle Mye av Østerdalene Trysil/Åmot/Engerdal (80-tallet) og Fjellregionen (mest Os og Røros)(90-tallet) Sjusjøen her i Ringsaker (siste 25 årene) og Synnfjell (Nordre land) Samt styremedlemskap på Beitostølen AS og i Jotunheimen Reiseliv samt i prosjektet Innovativ Fjellturisme (Buskerud, Aust-Agder og Telemark), men rådgiver for mange andre steder. Utallige foredrag og møter rundt i Norge og Sverige samt i alle verdensdeler unntatt Sør-Amerika. Hytteeier sjøl på Hornsjø i Øyer kommune fra 1990 disponert hytta fra 1958.
Fritidshuset -fra enkel plankehytte til moderne fritidsbolig: En revolusjon i standardheving de siste 25 årene karakterisert av: Bekvemmelighet: Innlagt vann og avløp, elektrisitet, egne soverom for ungene og egne hyttemøbler. Helårsveg: Fram til hytteveggen (eller like ved) bompenger godtatt Aktivitetstilbud: Alpinanlegg og gode turskiløyper samt sommertilbud Fra hobbyhåndverker til kjøper av kvalitetshåndverk Hytta er nå også en viktig fjernarbeidsplass
Konsekvenser for lokalsamfunnet: Autentisk fritidshus Rauland i Telemark De moderne fritidshusene er i dag den viktigste overnattingsnæringen i Innlandet! Godt lokaliserte fritidshus med gode aktivitetstilbud gir godt besøk og viktige ring- og sysselsettingsvirkninger. Dette er en oppgangsnæring, mens deler av hotellnæringen er i nedgang Men dette gir også kommunene store nye utfordringer! Særlig innenfor omsorgssektoren når fritidshuset blir velbrukt sekundærbolig for eldre. Men også fordi mange utgifter kommer fra tilbud det ikke kan kreves betaling for å delta i.
Figure x. Adress of second home owners on how many nights the cabin were used 2003 Trondheim Os Oslo Less than 10 nights 10 to 29 nights 30 to 59 nights 60 nights And more This information is based on the postal codes of respondents.
Start med å kreve grunneiersamarbeid! Krav til skiløypenett har økt enormt For snart 40 år siden sa Kristian Sanaker i Trysilfjellet utmarkslag at samarbeidsavtaler måtte være godkjente før planlegging begynte. Dette gjelder fortsatt eller egentlig - enda mer nå. Men i dag bør dette også utvides til kontrakter etc etter den såkalte Golsfjellet-modellen (eller tilsvarende): Hvor fellesgodeansvar inkludert årlig betaling er tatt med i kjøpekontraktene.
Den viktigste erfaringen: Hytter fra 2000-2010 var store, i dag selges «kompakte hytter» bedre. Bygg eller i hvert fall planlegg mest mulig infra- og suprastruktur før det selges tomter! Tomtepris og vilje til å betale (årlig) for fellesgoder og felles aktivitets-tilbud er høyest på tidspunktet for kjøp av attraktive tomter. Få vil delta i store felles forbedringsprosjekt etter å ha kjøpt tomt og tenet kontrakt og årlig bidrag til fellesgoder. Kommunene har dessuten sjelden økonomi til å finansiere «alt som kreves»
Infrastruktur Elforsyning er viktig, men god planlegging betyr at ledningsnettet er gravet ned i grunnen er her tenkt som: Vegnett og besøksparkering Vann- og avløpsløsninger Søppel-/renovasjonsløsninger Elektrisitetsforsyning Bredbånd, kabel-tv etc I dag kreves det så å si lik standard med det i det permanente hjemstedet. Dette må være gjennomtenkt før et område skal bygges ut!
Suprastruktur Et godt serveringssted beriker et hytteområde, men driften blir krevende. er her: Skiløyper og nedfarter i alpinanlegg (inkludert snøproduksjon) Vandrestier Sykkelstier Forbedrete fiskemuligheter Leikeplass for barn og voksne Alt som det ikke kan tas direkte betaling for bruk av! (Det kan tas betaling for skiheiser og golfbaner)
En stor utfordring: er intern transport, særlig kollektive løsninger. Omsetningen i kafeer, restauranter og andre betalte tilbud på ettermiddagen øker om hyttebrukerne kan ta kollektiv transport hjem. Taxitransport kan være løsningen, men krever et stabilt trafikkgrunnlag noe som ikke alltid går. For spredt vegsystem med dårlig intern logistikk gir dårlig økonomi til områdesorganisasjonen. Veger, parkeringsplasser og skilting er viktige i planprosessen, samt taxi- og busstransport.
Men fagfeltet er fortsatt et stebarn innenfor politikk og forvaltning For noen år siden kunne et par høyfjellshotell drifte en skiheis og stå for løypepreparering. I dag er det få steder hvor dette fortsatt går bra. Det er viktigere å beholde (for kommunen) ulønnsomme hotell enn å bygge framtidsrettede fritidshusområder. Årsak: Dårlig kunnskap om verdiskapingsprosesser og sysselsettingseffekter Lokale hytteeiere med (ofte) tradisjonelle hytter bruker hyttene mindre enn de med moderne Utviklingen av fritidshusområder ses (av planleggere) ofte ikke som verdiskaping, men som forurensing. Liten kunnskap om virkninger, derfor letes det ikke etter de beste lokaliseringsalternativene, men tilbys «restområder» til hytteutvikling Og så: skal «alle grunneiere få noe» - likhetsidealer gir ofte dårlige løsninger. Erstatning til de som bare bidrar med areal må med i planprosessene
Personlig kommentar: Det er viktig å øke kunnskapsnivået Det tar tid å få forvaltning og politikere til å forstå de store endringene som skjer i folkes fritidspreferanser! Men mye av forskningen baserer seg også på usikkert tallmateriale. Eksempel: Det er stor forskjell mellom de to spørsmålene: Hvor ofte bruker du hytta (din hytte)? Hvor ofte er hytta i bruk? De fleste fritidshus brukes av mer enn en husholdning, f eks er eieren i 60-70 årene og barn med barnebarn er viktige brukere. Både eier og de som disponerer fritidshus må trekkes inn når bruksfrekvenser skal studeres. hytteundersøkelser gjør det. Katrine Larsen og Benedicte Borge utførte brorparten av data-innsamlingen på hytteundersøkelsene i Synndalen og på Sjusjøen i 2011.
Punktmiljøvernet er sterkt i Norge! Miljøvernet blir ofte brukt som en øvelse i år si NEI til vettuge prosjekt! Veg- og transportløsninger som gir kortere kjøredistanse og mindre trafikk gjennom allerede belastete områder blir avslått. Mange verdifulle arter og landskap ville blitt bedre ivaretatt om hytteeiere ble gjort oppmerksomme på dem. Økt kunnskap skaper økt respekt! Høy standard, f eks på el-, vann- og avløp, fører sjelden til mer forurensing. Men det koster mye å investere i gode løsninger. De fleste hytteeiere ønsker å bo i et område som er vakkert og miljøvennlig. Enkelt standard er ikke alltid best her. Mye av framtidas naturtransport vil skje med elutstyr (se seinere om golfbiler i det videre perspektiv). Camping med «tretelt» og veger som kun brøytes til påskebruk hører også med til det totaltilbudet som må vurderes.
Ikke alle områder i alle kommuner egner seg for å utvikle fritidsbebyggelse Men det å si nei til utbygging krever faglige gjennomtenkte begrunnelser (og dermed også kunnskap). Det verste som kan skje er når det reguleres håpløse (lite attraktive) områder til fritidsbebyggelse Nest dårligst er det når kommunen bestemmer at alle grunneiere skal ha mulighet til å bygge på sine tomter Når det dessuten legges opp til ikke markedstilpassete VAR-løsninger for å «verne» Hvem ville regulere et industriområde eller kjøpesenter i en sterk skråning i dag?
Sentrumsutvikling Hytteeiers hjemsted og innkjøpsvaner Synnfjell må inn i planprosessene fra start av. Her er noen alternativer: Viktigst å vite at handelseffekter maksimeres når sentrum ligger nær inngangen til området. Sentrum må ha gode utvidelsesmuligheter (særlig parkeringsarealer) Noen steder vil det være naturlig at senterfunksjoner legges til bygdesenter, mens andre steder fungerer ikke det, Men: Det kan værer like viktig å sørge for at forbruket til fritidshusbrukerne ikke svekker øvrige sentra Det trengs gode analyser her.
Internt transportsystem Elektrisk transport brukes mer og mer innenfor rekreasjonsanlegg rundt om i verden fra et regnskogssenter i Kina. bør gjennomtenkes på forhånd fordi: Tradisjonelt har man bygget hytteveger etter fingermodellen altså slik at det blir vanskelig å lage rundkjøring. Dette fører til at kollektive løsninger blir vanskelige å gjennomføre. Kveldstransport er vanskelig å få til i hytteområder, noe som fører til at det blir mindre omsetningsmuligheter i serverings- og opplevelsesanlegg. Her må det mye nytenkning til. En rapport som er laget av ØF for Hafjellområdet viser at det er mye å hente i bedre interntransportløsninger.
Dette er fra en ØF-rapport utarbeidet av Overvåg, Flognfeldt og Reistad til Fylkesmannen i Oppland. Å bygge interne «tverrveger» kan være et viktig bidrag til å redusere bilbruk. Nå er det slik at mye tverrtransport må ned til bunnstasjon og så opp igjen. Kommenteres her
Skal man ikke bygge flere spredt lokaliserte hytter? Kopparleden Handel hvor mye av omsetningen bidrar hytteeiere med i slike grender? Jo, men kanskje på andre steder enn til nå! Under et møte i Tufsingdalen, Os for tre år siden kom det fram at det er mulig å lokalisere høystandard fritidshus i «grendsentra» som del av opprusting av grendeinfrastruktur Her kan det tilbys: Vann, el og avløpsløsninger Veg fra til hyttedøra Samtidig som hyttebeboerne ofte er gode handlere i lokal butikk og av andre handelstilbud.
Fellene er mange Dette bør unngås: Å bruke planlegger og konsulenter som ikke har kunnskap om fritidshus! Å velge «nest beste løsningene» systematisk når det gjelder lokalisering og utvikling av tilbud Å tro at hytteeierne seinere blir med på å finansiere fellesgoder Å tro at potensielle hytteeiere vil kjøre lengre hjemmefra til områder med dyrere og dårligere tilbud Å skru opp prisene på fellestiltak kalkuler reelle priser fra start av!
Utfordringene: Skal hytter/tomter bli solgt før de er bygget, eller skal hytteområder bestå av «tilbudsskilt»? Skal våre hytte områder avstå fra kveldsomsetning m.v Skal hyttebebyggelsen spres når store deler av markedet vil bo tett? Vi mangler fortsatt mye kunnskap, men hyttefeltet er fortsatt ikke prioritert blant de som skal finansiere vår forskning! Takk for meg!