VHF møter Regionstyret

Transkript

1 VHF møter Regionstyret Knut Nes Leder Valdres Hytteforum

2 Dobbel invitasjon til RS Hvordan kan hytteeieren bidra til utviklingen i Valdres? Valdres Hytteforum om samarbeidet med kommunane i Valdres

3 Gode eksempler på bidrag Knoppskyting i egen virksomhet til Valdres (ref tannlegekontor noen dager i uken, legestillinger ved VLMS, el.l) Styreverv liste over personer som kan ta et verv Frivillig engasjement (Beito-sprinten, festivaler osv) Løypelag ingen løyper uten den frivillige innsatsen og finansieringen av fellesgodene fra deltidsinnbyggerne Liste over hyttebrukere som har fagnettverk som kan danne utgangspunkt for verdiøkende tjenestetilbud i Valdres etc

4 Svaret fra VHF Spørsmålet fra Brenna: Hvordan kan hytteeieren bidra til utviklingen i Valdres? Fortsette å være aktiv hytteeier og -bruker

5 Del 2: dagens situasjon Det er mye opp til vertskommunene å gjøre dem til fornøyde innbyggere Litt historikk først: VHF møtte ordførerne , med en ønskeliste

6 VHF møtte ordførerne i mai 2015 med 5 ønsker Ønske 1: Møte med formannskapet 2 ganger pr år. Agenda, referat, oppfølging som for andre saker i formannskapet. Likt i alle kommuner. Ønske 2: Hvordan kan vi sammen få til at hytteeierne blir fast høringsinstans i saker som angår hytteområdene? Hvis det er lovmessige hindringer, hvordan kan disse evt endres?

7 VHF møtte ordførerne i mai 2015 med 5 ønsker Ønske 3: Representasjon i Valdresrådet, VLMS o.a. organer. Hytteeierne er allerede med i VKR-styret. Ønske 4: Hytteinnbyggerne blir anerkjent som målgruppe i kommunenes planverk på linje med andre målgrupper, og at dette reflekteres i tiltak og handlingsplaner

8 VHF møtte ordførerne i mai 2015 med 5 ønsker Ønske 5: Som vertskommune for hytteinnbyggerne tar kommunen tak i planverket rundt stier, sykkelveier og løyper og medvirker til masterplaner gjerne koordinert på tvers av kommunegrensene. Svært mye er nå i gang som vi skal se:

9 Vang Tyin og Filefjell Hytteforum Mars: møte formannskapet «lys i tunellen» Tilbudt styreplass i Vang Tyin Filefjell Reiselivslag, men det er ikke det samme som kontakt med kommunen Ønsker å utvikle samarbeidet med kommunen ser gjerne til V.Slidre

10 Øystre Slidre Beitostølen vel Sti- og løypeplan: OK Er høringsinstans God skriftlig kontakt, henvendelser blir godt fulgt opp MEN ingen møter

11 Vestre Slidre Vestre Slidre Hytteforening, fra 2014 etablert som høringsinstans på vegne av hyttebefolkningen i reguleringssaker etter Plan-og bygningsloven. Politisk forankret tiltakssamarbeid, organisert i fem grupper med vekslende aktivitet: I hver av gruppene er oppnevnt et formannskapsmedlem: Hyttepolitikk og styringsgruppe for samarbeidet Stier i fjellet - stimulerer dugnad fastboende og hyttefolk Vann & Avløp oppgradering, modellering av interessent-bidrag Næringsutvikling stimulere tilbud for hyttebefolkningen Hytter og helse styrke tilgjengelighet for kommunale helsetjenester når på hytta

12 Vestre Slidre Invitert ved representant til rådmannens tenketank til å belyse Vestre Slidre 25 år fram, i 2040; deltatt på folkemøter for høring m.v. i den forbindelse. Gjennomført brede spørreundersøkelser blant hytteeiere. Invitert til innspill og dialog i arbeidet med ny kommuneplan Medarrangør ved ordførerens årlige påskemøter med hytteeierne: på Vaset og Syndinstoga

13 Nord-Aurdal Aurdalsåsen Hytteforening Ordfører alltid på årsmøte Høringsinnspill alltid velkommen MEN: Settes alltid til side Ingen ski- og løypeplan Hatt møter med hovedutvalg, formannskap siden 2013 Avtalt møte rådmann 4x pr år Øker nå representativitet i NAK: pluss ca 25 andre vel i Tisleidalen og Kruk/Smørli

14 Sør-Aurdal Ølnesseter Velforening Høringsinstans reguleringsplaner o Kommunen vedtatt 1000 m «markagrense» o Veldig bra samarbeid med kommune og utbyggere i fm planarbeidet for 224 nye hytter, inkludert stier, adkomst til snaufjell, broer m/støpte brokar osv Har nå felles løypelag for 6 hytteområder ingen kommunale tilskudd Uregelmessige møter, men god kontakt

15 Etnedal Etnedal Hytteeierforum (ikke med i VHF) Godt fornøyd med samarbeidet med kommunen

16 Verdiskapningen avhenger av hyttebeboerne Deltidsinnbyggerne har allerede har snudd sentrum/priferi-dynamikken til fordel Valdres: Pengestrømmen fra sentrum og ut til fjellet i form av investeringer, vedlikehold og daglig forbruk av varer og tjenester lokalt Hytterelaterte næringer har for lengst gått forbi reiselivet i verdiskapning Erfaring fra ValdreMarsjen denne uken:

17 Verdi for Oppland Det vanlige i kommuner i Gudbrandsdalen nå for tida er at det blir bygd flere fritidsboliger enn vanlige boliger. Mens innbyggertallet er stagnerende eller går ned i flertallet av kommunene, øker fritidshusfolket i antall Økonomisk har fritidsboligene stor betydning. Hvordan kan vi jobbe for at mest mulig av det fritidsboligeierne bruker kommer våre lokalsamfunn til gode? GD Professorene Kjell Overvåg og Håvard Teigen, Østlandsforskning og Høgskolen i Innlandet

18 Verdi for Oppland Jo flere døgn en fritidsbolig er i bruk jo mer penger legges igjen lokalt. Fritidshus med boliglignende standard og god tilgjengelighet hele året, brukes mer enn andre fritidsboliger. Fritidshusinnbyggerne øker derfor tallet på personer som lever og handler lokalt. Men her er kanskje ikke arbeidsplassene det viktigste: fritidshusinnbyggerne gjør at enkelte butikker overlever, andre blir etablert, skiløypene blir bedre osv. Fritidshusbefolkningen gjør rett og slett at også lokalbefolkningen får et bedre tilbud.

19 Verdi for Oppland Det er en «god sirkel her» for de vellykka områdene. Bedre og flere tilbud gir i neste omgang flere kunder som kjøper mer. Som en del av denne gode sirkelen kan det også utvikle seg et marked for utleie av fritidshuset. I innlandet blir det regulert så mange fritidshusområder at nye fritidshuskjøpere har mange å velge mellom. Hva svarer vi så på spørsmålet: Hva får jeg og hva er kostnadene dersom jeg skal bli fritidshusinnbygger i din kommune?

20 Verdi for Oppland Vi er sikre på at i framtida blir fritidshusfolket i enda større grad krevende kunder som gjør aktive valg. Da er det stor risiko knytt til å være en kommune som har kontakt med sine nye innbyggere bare gjennom regninger på veg, vatn og kloakk og eiendomsskatt. Eiendomsskatt uten at kommunen er tungt inne i finansiering av skiløyper og anna tilrettelegging, oppfattes som provoserende av mange. GD Professorene Kjell Overvåg og Håvard Teigen, Østlandsforskning og Høgskolen i Innlandet

21 BYR tar konsekvensen Gudbrandsdalstinget, Loen : 4 satsningsområder for verdiskapning 3 av dem direkte på forholdet til og inkludering av deltidsinnbyggerne

22 Hva gjør Valdres? Hvordan iverksette vedtak og anbefalinger gjort i Valdresrådet? Sak V 14/17: Deltidsinnbyggerne som målgruppe i kommunale planer Sak V 14/17: Sti-, sykkel- og løypeplaner Sak V 20/17: «Marka-grenser»

23 Hva gjør Valdres? Rådmannens rolle: Han ser ikke næringsinntektene i kommunen, de avleires i næringslivet, og fremkommer bare indirekte i form av personbeskatning. Ingen statistikker viser noe om disse sammenhengene. Noe for Østlandsforsk? Men han utformer de lokale planer og strategier, tydeligvis uten at Valdresrådets anbefalinger følges opp systematisk Løsning: Politisk instruks til rådmennene? Eller hva mener Regionstyret?