Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den?

Transkript

1 Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den?

2 Hva er en nullutslippshytte? Nullutslippshytte er et diskutert begrep. For noen er grensen satt for driftsperioden, andre tar i tillegg med materialbruken, at den også skal være utslippsnøytral. La oss holde oss til Inger Andresen, professor ved NTNU, sin definisjon: En nullutslippshytte er et bygg som har null utslipp av klimagasser regnet over hele hyttas levetid. Det slippes ut klimagasser mens hytta bygges, blant annet fra materialene, men senere produserer man fornybar energi slik at man kompenserer for klimagassene. Man begynner altså i minus, klatrer seg opp til null, og går videre i pluss med tiden.

3 De første hyttene De første hyttene var definitivt nullutslippshytter. En jordgamme eller tømmerkoie hvor spade, øks, stein, trær, never, torv og arbeidskraft var komponentene. Og man trengte heller ikke noen tekniske duppeditter for å være nullutslippshytte. Stuttreist!

4 Økt krav til komfort Med økt krav til komfort ble hyttene mer omfattende. Fortsatt var de nullutslippshytter i driftsperioden, men det var klimagassutslipp i forbindelse med produksjon av byggevarer. Utedass og vedfyring defineres som nullutslipp. Her hentet man vann i bekken eller smeltet snø, fyring var med ved, badet var oppvarmet vann i vaskevannsfat, WC var den gamle gode utedassen og mat ble lagret i kjeller, bod eller snøen. Matlaging foregikk på vedovnen. Etter hvert ble solcelleanlegg populært i hytter, men effekten var så som så. Det var lavvoltsanlegg som kun dugde til belysning og strøm til radio og TV.

5 Men komfortkravet økte Dagens hytte har komfort som en bolig. Elektrisitet, vann- og avløp, bredbånd og veg til døra. Går det an å lage en slik hytte som nullutslippshytte?

6 Moderne og komfortabel hytte som nullutslippshytte? Ja, det er mulig å lage en nullutslippshytte med dagens teknologi, innenfor komfortkravene og kostnadsrammer som gjør at folk vil ha den. Vi mener at en slik hytte må være tilknyttet strømnettet, altså «on-grid». Det er mulig med en hytte som ikke har innlagt strøm også, altså «off-grid», men det betinger større og kostbare tekniske installasjoner, og komforten vil bli redusert.

7 Off-grid hytte En off-grid hytte vil først og fremst slite med energiforsyningen i vinterhalvåret. Et solcelleanlegg kan produsere mer enn nok strøm i sommerhalvåret, men det er i vinterhalvåret behovet for strøm er størst. Det finnes pr i dag ikke batterier som kan lagre så store strømmengder at det varer over vinteren. Det er mulig å basere seg på vannbåren varme fra borehull og ved hjelp av solenergi i sommerhalvåret magasinere varme i borehullet, såkalt sesonglagring i berg. Og det går an å produsere strøm med vindmøller. Konsesjonspliktig? Med disse løsningene er det fortsatt krevende å oppfylle krav til komfortabel standard, og det vil bli dyrt.

8 Realisme Her i distriktet brukes hyttene i underkant av 60 døgn pr år. For å få nullutslippshytta til å bli standard i hyttebygging mener vi at lista må legges på realistisk nivå. Altså med tilgjengelig teknologi til overkommelige priser. Hvis ikke kan nullutslippshytter blir for kostbare å realisere i større omfang. Da kan dette ende med prototyper, og noen få eksempler på signalbygg som er avhengig av tilskudd og støtte fra virkemiddelapparatet. Det er ikke bærekraftig.

9 On-grid hytte Vi mener at den mest bærekraftige løsningen er å være on-grid. Det vil slippes ut klimagasser mens hytta bygges, blant annet fra materialene, men senere produserer man fornybar energi slik at man kompenserer for klimagassene. Man begynner altså i minus, klatrer seg opp til null, og går videre i pluss med tiden. Og for å komme så raskt som mulig på plussiden bør hytta produseres så miljøvennlig som mulig. Dvs. bygges i tre (kortreiste materialer), godt isolert (med trefiberisolasjon) og uten bruk av plast. Videre må den ha installasjoner som ikke slipper ut mer enn nødvendig. Vannbesparende dusjer og toaletter, rentbrennende ovner, osv Og til slutt må den produsere energi, mer energi enn den bruker, hvis ikke kommer den aldri i pluss.

10 Solenergi Her er det sol som gjelder. Få taket i arbeide. Solceller på tak produserer mye strøm i sommerhalvåret. Den elektrisiteten som ikke forbrukes selges til strømselskapet og kjøpes tilbake om vinteren. Eller i framtiden kan det bli mulig å lagre strøm i «skyen», et slags nett-batteri, for overkommelige priser. Strømmarkedet er internasjonalt og når man er on-grid er man i dette markedet. Solcellepaneler blir mer og mer effektive og prisene går nedover. Samtidig er strømprisene økende, så tilbakebetalingstiden på denne investeringen blir kortere og kortere.

11 Fyring, kompakte hytter og lading av el-bil Grunnoppvarmingen er elektrisk. For å oppnå komfortvarme om vinteren brukes rentbrennende vedovner. Ved er bioenergi og klimanøytralt. Hyttene bør ikke være større enn nødvendig, gode planløsninger og kompakte hytter gjelder. Selvsagt lading av bil på hytta.

12 Infrastruktur Vår erfaring er at hyttegrender med tett bebyggelse er OK, så lenge naturopplevelsen er i nærheten. Hyttene bør bygges i grender, det effektiviserer arealet og konsentrerer infrastrukturen.

13 Infrastruktur Og gjerne tilgjengelig for offentlige transportmidler, mulighet for nabobil, osv. Transport til og fra hytta kan medføre store utslipp, avhengig av transportmåte. Veger i hyttefelt bør ha enklere vegstandard å forholde seg til slik at hyttevegene kan anlegges med så små terrenginngrep som mulig. Det finnes gode løsninger med mikrorenseanlegg og egen vannforsyning, men med tanke på at hytter bør bygges i grender så bør de tilknyttes det offentlig avløp. Da vil det også i framtida være mulig å utnytte energien som finnes i avløpet, det vil komme løsninger på det i framtida.

14 Nullutslippshytta finnes, men vil noen ha den? Vi mener JA, forutsatt: - at komforten beholdes. - at den ikke blir særlig mye dyrere enn dagens hytter.