- HVORDAN OPPRETTE, ORGANISERE OG DRIVE TRENINGSGRUPPER?

PROSEDYREBOK FOREBYGGING AV FUNKSJONSSVIKT OG FALL HOS ELDRE - HVORDAN OPPRETTE, ORGANISERE OG DRIVE TRENINGSGRUPPER? Et samarbeidsprosjekt mellom kommune, sykehus, universitet, høgskole og frivillige lag og organisasjoner

Forord Innholdet i denne håndboken er et resultat av at samarbeidsprosjekt mellom kommune, sykehus, universitet, høgskole og frivillige lag og organisasjoner: Forebygging av fall hos eldre- fokus på fysisk aktivitet. Inaktivitet er en av de store truslene for selvhjulpenhet og fungering i hverdagen for mange eldre. En alvorlig konsekvens av inaktivitet er fall og fallskader. Det finnes i dag tilstrekkelig dokumentasjon til å si at det nytter å forebygge fall hos utvalgte grupper eldre. For hjemmeboende eldre med begynnende funksjonssvikt er trening med fokus på styrketrening og balanse det tiltaket som har best dokumentert effekt. Prosjektet hadde tre mål, hvorav det ene var å utvikle en modell for treningsgrupper for å forebygge fall hos inaktive eldre. Målet er at disse treningsgruppene skal være et kontinuerlig forebyggende tilbud til seniorer i Trondheim kommune. Prosedyreboken er tenkt som et redskap for Trondheim kommune og andre som ønsker å starte og drive tilsvarende grupper. Den beskriver de ulike fasene i etablering av et slikt tilbud, selve innholdet i treningsgruppene samt hvordan tilbudet er organisert i Trondheim kommune. For utfyllende informasjon om prosjektet kan sluttrapporten hentes fra www.trondheim.kommune.no/fysioterapitj/ Trondheim, mai 2007 Elin Simonsen Astri Heide Vaskinn Anne Elisabeth Hansen Randi Granbo Jorunn Lægdheim Helbostad 2

Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Prosjektsammendrag side 4 Kapittel 2 Utvikling av innhold for treningsgruppene side 5 2.1. Treningsfrekvens og intensitet side 5 2.2. Metode for gjennomføring side 6 Kapittel 3 Instruktører side 6 3.1 Hvem er aktuelle som instruktører for slike grupper side 6 3.2 Hvordan rekruttere instruktører side 6 3.3 Hvilken kompetanse må instruktøren inneha side 7 3.4 Innhold i instruktørkurs side 7 3.5 Gjennomføring av instruktørkurs side 8 3.6 Oppfølging av instruktører side 8 3.7 Oppfølgingsdag- instruktørkurs side 8 3.8 Honorar til instruktører side 9 Kapittel 4 Casefinding side 9 4.1 Markører for funksjonssvikt side 9 4.2 Rekruttering av deltakere side 10 4.2.1 Mottak av henvendelser side 10 4.2.2 Inklusjon og eksklusjon av deltakere side 10 4.2.3 Hvordan henvende seg direkte til målgruppen? side 11 4.2.4 Hvordan nå målgruppen via samarbeidspartnere? side 12 - fastleger side 12 - infosenter for seniorer side 13 - forvaltningskontor side 14 4.2.5 Koordinering av gruppetilbudet side 14 Kapittel 5 Etablering av grupper side 14 5.1 Lokalisering side 14 5.2 Utstyrsbehov side 15 Kapittel 6 Evalueringsmetoder side 15 6.1 Senior fitness test side 15 6.2 Falls efficacy scale- international side 15 6.3 Selvrapportert fungering side 16 Kapittel 7 Koordinering av tilbudet side 16 7.1 Koordinatorfunksjon side 16 7.2 Ressursgruppas funksjon side 18 7.3 De forebyggende treningsgruppene plassert i tiltakskjeden side 19 3

1 Prosjektsammendrag Trondheim kommune og Avdeling for geriatri ved St. Olavs Hospital har siden 2003 hatt en felles målsetting og satsing om å forebygge fall og fallskader hos eldre i Trondheim. Dette toårige prosjektet hadde som mål å kartlegge tilbud om fysisk aktivitet for eldre med begynnende funksjonssvikt, jobbe for bedre utnyttelse av dagens tilbud for den aktuelle målgruppen, og å starte opp fallforebyggende treningsgrupper som en del av kommunens tilbud. Aktører fra helse, kultur, infosenter for seniorer i kommunen, sykehus, universitet, høgskole og fra pensjonistenes fellesorganisasjon har jobbet sammen for å nå målene. Det ble tidlig i prosjektet opprettet en ressursgruppe bestående av 9 fysioterapeuter ansatt i Trondheim kommune. Ressursgruppen har sammen med prosjektledelsen jobbet med å beskrive markører for funksjonssvikt, utvikle en modell for drift av forebyggende treningsgrupper og etablere det nye gruppetilbudet. Ved prosjektslutt er åpne, pågående gruppetreningstilbud for eldre kartlagt i Trondheim og vil bli tilgjengelige på Kulturenhetens nettsider. Det er dannet en organisasjon innad i Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune som står ansvarlig for drift av forebyggende treningsgrupper samt opplæring og oppfølging av instruktører til gruppene. I løpet av prosjektperioden ble det opprettet fem treningsgrupper, og ved prosjektslutt ytterligere fire grupper. Tilbudet er forankret som en del av helsetjenestens oppgaver i kommunen, og etablert som et fast tilbud. Arbeidet med å forebygge funksjonssvikt og fall hos eldre vil fortsette gjennom kommunens satsning på fysisk aktivitet. 4

Kap. 2 Utvikling av innhold for treningsgruppene Tidlig i prosjektperioden ble det opprettet en ressursgruppe bestående av ni fysioterapeuter ansatt i Trondheim kommune samt representanter fra prosjektets styringsgruppe. Ressursgruppa startet arbeidet med utvikling av innhold i treningen med et kurs Falls Prevention Course. Innholdet i kurset var utviklet i samarbeid med et forskningsmiljø i England hvor fallforebyggende gruppetilbud for eldre med begynnende funksjonssvikt allerede eksisterer (http://www.laterlifetraining.co.uk/). Ressursgruppa utviklet så innhold til et tilsvarende gruppetilbud i Trondheim, basert på innholdet i Falls Prevention Cource, ressursgruppas egne erfaringer med treningsgrupper for eldre samt oppdatert forskning innen området. Det finnes tilstrekkelig dokumentasjon til å si at tiltak med fokus på muskelstyrke og balanse kan forebygge fall (Campbell et al. 1997;Campbell et al. 1999;Robertson et al. 2001;Gillespie et al, 2003;Skelton& Todd, 2004; Skelton et al. 2005). Hovedvekten av innholdet i denne treningen er derfor styrkeøvelser for underekstremitetene i vektbærende stilling og balanseøvelser. Det er utviklet skriftlig materiale som i detalj beskriver intensjon med og innhold i de ulike delene av treningstimen (se cd), og dette er forsøkt formidlet på en forståelig måte for instruktører som ikke har fysioterapifaglig bakgrunn. Oppbygging av en treningstime Bevisstgjøring ca 5-7 min Oppvarming/ utholdenhet ca 15 min Styrketrening av underekstremiteter ca 20 min Balanseøvelser ca 10 min Nedtrapping/ avslutning ca 5-8 min 2.1 Treningsfrekvens og intensitet Styrke- og balansetrening må være av en viss varighet og frekvens samt ha høy nok intensitet for å gi effekt. Erfaringer fra prosjektperioden samt ressursgruppas tidligere erfaringer med gruppetrening for denne målgruppa førte til at vi konkluderte med gruppetrening en gang per uke i tillegg til at deltakerne får utdelt et standardisert egentreningsprogram. Mange av øvelsene som gjennomføres i gruppetreningen er også av en slik art at de vil kunne gjennomføres som hjemmeøvelser. Det er lagt opp til 60 minutter trening, hvorav 20 minutter 5

er styrketrening og 10 min er balansetrening. Tilbudet skal gå kontinuerlig gjennom hele året, med unntak av ferier, og gruppene skal hele tiden være åpne for nye deltakere såfremt det er plass. Øvelsesutvalget inneholder flere alternative øvelser slik at instruktøren kan justere treningen i forhold til progresjon. Hele øvelsesutvalget ligger vedlagt og er tilgjengelig på CD-rom. 2.2 Metode for gjennomføring Gruppene kan variere i størrelse, ut ifra lokalets muligheter og tilgangen på deltakere. Det bør være minimum 8 deltakere for oppstart av gruppe, og erfaringer så langt viser at maksimalt antall ikke bør overstige 20 deltakere. Treningen gjennomføres i sal (eller lignende), og hver deltaker har sitt utgangspunkt ved en stol. Deltakerne er plassert i en ring, slik at alle kan se instruktøren og de andre deltakerne. Det brukes musikk i store deler av timen, men i styrke- og balansesekvensen kan musikken i enkelte øvelser med fordel sløyfes. Kap. 3 Instruktører 3.1 Hvem er aktuelle som instruktører for slike grupper? Målsettingen med dette tiltaket er at det skal favne vidt; at alle seniorer i målgruppen skal få tilbud om forebyggende treningsgruppe og at slike grupper skal finnes i alle bydeler. Kommunens fysioterapitjeneste har ikke tilstrekkelige fysioterapiressurser til å stille med instruktører for gruppene. I løpet av prosjektfasen kom man derfor fram til at det var mulig å rekruttere instruktører som har interesse for og motivasjon til å lede treningsgruppe for eldre. Man kom fram til at den kunnskap som er nødvendig for å være instruktør kan tilføres gjennom opplæring. Det ble så bestemt at de som meldte interesse for en slik oppgave skulle få tilbud om opplæring av fysioterapitjenestens ressursgruppe. 3.2 Hvordan rekruttere instruktører? Rekruttering av instruktører skjer gjennom annonsering i lokalavisen: Rammen er et eksempel på en slik annonse. 6

Instruktører til treningsgrupper for eldre Vi søker etter personer som har interesse for og lyst til å lede treningsgrupper for eldre. Målgruppen for treningen er eldre med begynnende funksjonssvikt og falltendens. Per i dag har vi etablert 5 grupper- vi ønsker nå å utvide tilbudet. Gruppene gjennomføres én gang per uke på dagtid og instruktørene vil primært få ansvar for én gruppe hver. Det vil bli gitt et honorar per treningstime. Instruktørene vil få opplæring over to dager (25. og 26.01.07), i tillegg til kurs i førstehjelp, og vil bli fulgt opp av fysioterapeuter i Trondheim kommune. Treningsgruppene er et ledd i satsningen på fallforebyggende arbeid blant hjemmeboende eldre i Trondheim. 3.3 Hvilken kompetanse må instruktøren inneha? Ressursgruppa kom fram til at instruktørene må ha opplæring i følgende tema for å kunne ivareta rollen på en tilfredsstillende måte; Fall og falltendens hos eldre Aldring og fysisk aktivitet Treningsprinsipper Instruktørrollen Øvelser for fallforebygging Førstehjelp. Instruktørkurset er lagt opp til å være en kombinasjon av teori og praksis, med gjennomføring av trening tilsvarende en forebyggende treningsgruppe for seniorer. 3.4 Innhold i instruktørkurset Ressursgruppa fordelte de ulike temaene for instruktøropplæringen mellom seg, og jobbet i små grupper (2-3 personer) med innholdet. Innholdet ble så presentert for hele ressursgruppa som kom med tilbakemeldinger; endringer ble gjort inntil man kom fram til at innholdet kunne brukes i opplæringen (se CD-rom for fullstendig innhold i instruktørkurset). Gjennomføring og innhold i førstehjelpskurset ble kjøpt av ekstern instruktør. 7

3.5 Gjennomføring av instruktørkurset Kurset gjennomføres over 2 dager, i tillegg til et førstehjelpskurs på 3 timer. Fysioterapitjenestens egne lokaler benyttes. I de to kursene som er gjennomført så langt har vi hatt henholdsvis 5 og 7 deltakere. Undervisningen utføres av fysioterapeuter i ressursgruppa, og erfaring fra de første to kursene tilsier at det er tilstrekkelig at undervisningen gjennomføres av to- tre fysioterapeuter. Opplæringen veksler mellom teoriundervisning med bruk av powerpointpresentasjoner og praktisk trening i treningssal. Deltakerne er bedt om å ha med seg treningsklær og må regne med å bli svette. 3.6 Oppfølging av instruktører Målet er at alle som deltar på instruktørkurs skal få ansvar for minst en gruppe hver. Man må riktignok vurdere om den enkelte er egnet til å være instruktør; observasjon av deltakerne på instruktørkurset gir verdifull informasjon om dette. Vi har så langt lykkes godt med å rekruttere dyktige instruktører. Ved oppstart av en treningsgruppe møter en representant fra ressursgruppa i fysioterapitjenesten opp sammen med instruktøren for å informere om tilbudet samt hjelpe til med praktiske tilrettelegging i treningslokalet (CD-spiller, musikk, nøkler, etc..). Fysioterapeuten tilbyr å være tilstede ved gjennomføring av første time, men instruktøren velger selv om han/hun ønsker dette. Videre følger representanten fra ressursgruppa opp med observasjon/deltakelse i gruppa etter en tid. Dette for å sikre at tiltakene gjennomføres i tråd med intensjonen, og for å kunne gi tilbakemelding til instruktøren om instruksjon, intensitet og progresjon. 3.7 Oppfølgingsdag- instruktørkurs Kurslederne for instruktørkurset samler alle instruktørene til et oppfølgingskurs en halv dag hvert halvår. Hensikten med denne dagen er at instruktørene skal møtes for å dele erfaringer, at de skal få mulighet til å ta opp ting de opplever som utfordrende samt at kurslederne gir råd om hvordan instruktørene skal tilpasse intensitet og progresjon i treningen. En slik oppfølgingsdag med jevne mellomrom vil også kunne være med på å skape et nettverk mellom instruktørene, uavhengig av ressursgruppa i fysioterapitjenesten. 8

3.8 Honorar til instruktørene Intensjonen er at tilbudet i størst mulig grad skal være selvfinansierende. I prosjektet kom vi fram til at det var viktig å sikre at instruktørene mottar et honorar per treningstime. Det er derfor besluttet at alle deltakerne skal betale 25,- per time, og at pengene går direkte til instruktøren som honorar. Trondheim kommune har gitt en garanti om at instruktøren skal være sikret minimum 200,- per time. Dersom det er under 8 deltakere i gruppe utbetales mellomlegget fra Trondheim kommune v/ Enhet for fysioterapitjeneste. Kap. 4 Casefinding Målgruppen for disse treningsgruppene er: - hjemmeboende eldre som har selvstendig gangfunksjon innendørs - er i stand til å reise til/ fra trening på egenhånd - ikke hatt mer enn 2 fall siste halvår - har få tjenester fra det offentlige. 4.1 Markører for funksjonssvikt I prosjektet så vi på ulike markører for funksjonssvikt som kunne hjelpe oss å rekruttere eldre i målgruppa: Generelle markører for funksjonssvikt Endret aktivitetsnivå og frykt for å falle - engstelig for å gå utendørs på vinteren - avhengig av transport - sluttet med tidligere utførte aktiviteter - flyttet til tilrettelagt bolig Behov for bistand - hjemmehjelp - matombringing - trygghetsalarm Endret sivilstatus - ektefelle eller andre nære dør Markører for funksjonssvikt som kan avdekkes av (lege og) fysioterapeut Gangmønster - sakte tempo - kort steglengde - stor stegbredde - nedsatt trunkusrotasjon og armpendling - manglende hælisett Andre bevegelsesmønster - vansker med å reise seg fra stol uten å skyve fra med armene - setter seg ukontrollert ned på stolen når armene ikke benyttes - må støtte seg på gelender eller ta ett trinn om gangen ved gange i trapp - vil gjerne støtte seg til noe i stående eller under gange - tar støttesteg (likevektsreaksjoner) - stanser å gå når man blir stilt spørsmål/ skal 9

snakke Muskelstyrke -nedsatt kraft i hofte- og kneekstensorer og fleksorer - nedsatt kraft i leggmuskulatur - nedsatt kraftutviklingshastighet 4.2 Rekruttering av deltakere 4.2.1 Mottak av henvendelser Under gjennomføringen av en pilotstudie før oppstart av treningsgruppene erfarte vi at dersom man skal lykkes i forhold til henvisning fra leger og andre samarbeidspartnere er det avgjørende å ha ett telefonnummer som tar imot alle henvendelser. Telefontilgjengelighet er avgjørende for å lykkes med rekruttering av deltakere. Det ble derfor opprettet et samarbeid med Infosenteret for seniorer som fungerer som mottak for alle telefonhenvendelser, både fra henvisende samarbeidspartnere og fra eldre som leser om tilbudet i annonser eller på oppslag. Infosenteret har ett telefonnummer, og de viderekobler telefonen til tjenestemobiler når de er ute på oppdrag. 4.2.2 Inklusjon og eksklusjon av deltakere For å sikre at vi når riktig målgruppe har det blitt utarbeidet en sjekkliste/spørreskjema til bruk ved mottakstelefonen ved Infosenteret for seniorer (side 11). Vi ønsker med dette å sikre at eldre som er for spreke eller for skrøpelige ikke blir inkludert i gruppene. Eldre som har falt mer enn to ganger siste halvår anbefales å ta kontakt med fastlege for undersøkelse og tilbys henvisning til individuell vurdering av fysioterapeut. Sjekklisten gir også svar på om den som henvender seg/henvises er i stand til å reise til/fra gruppe på egenhånd. 10

4.2.3 Hvordan henvende seg direkte til målgruppe: Det er utarbeidet en informasjonsplakat som beskriver innholdet i tilbudet og som gjør at eldre identifiserer seg med målgruppa (side 12). Informasjonen bør ha fokus på de positive effektene av fysisk aktivitet i stedet for de negative følgene av inaktivitet. Informasjon om tilbudet bør distribueres til arenaer der eldre naturlig ferdes; oppslagstavle på butikker, legekontor, offentlige servicekontor, fysikalske institutt, med mer. Det er en fordel om det utplasseres ekstra eksemplarer, slik at de eldre kan ta med seg et hjem. I Trondheim annonseres det i tillegg i Byavisa og i Adresseavisen. Rammen under viser informasjonsplakaten slik den så ut til å begynne med. 11

Trenger du å komme i form? Bli med i treningsgruppe for seniorer! Tilbud om treningsgrupper for seniorer som: ønsker å komme i bedre form og bli sterkere føler seg litt ustø og ønsker å få bedre balanse greier mindre i dag enn for ett år siden har vansker med å gå utendørs om vinteren Våren 2007 LHL s lokaler Innherredsv. 7 A onsdag kl. 12-13 Tempe bydelssenter: Valøyveien 12 torsdag kl. 12-13 Valentinlyst helse- og velferdssenter: Anders Estenstads v7 mandag kl. 12-13 Hovdebygget: Industriv 7 onsdag kl. 12-13 Folkets Hus, Ugla: Uglav 8 tirsdag kl. 10.30 11.30 Folkets hus, Ranheim Ranheimsv. 175 tirsdag kl. 12-13 Selsbakk menighetshus: Gammel-lina 13 onsdag kl. 13-14 Hoeggen Kirke: Nardosletta onsdag kl. 12 13 Pris: kr. 25 pr. gang. For påmelding, ta kontakt med: Trondheim kommune, Infosenteret for seniorer, tlf. 72 54 67 91. Tilbudet er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, NTNU og HiST. 4.2.4 Hvordan nå målgruppe via samarbeidspartnere: Naturlige samarbeidspartnere for å rekruttere deltakere er ulike grupper helsearbeidere og kommunens offentlige servicekontor. Samarbeid med fastleger Fastleger vil være en viktig henvisningsinstans da over 90% av eldre over 75 år er i kontakt med fastlegen sin minst èn gang årlig. I prosjektet ble det igangsatt et samarbeid med to legekontorer for å rekruttere deltakere. Fysioterapeuter utarbeidet en sjekkliste som legene kunne benytte ved pasientkonsultasjoner (side 13). Sjekklisten inneholder markører for funksjonssvikt og verktøy som skal hjelpe legen å henvise eldre som er i målgruppa. I Trondheim har vi så langt ikke lykkes i å få til et godt samarbeid for henvisning fra fastleger, men dette samarbeidet ser vi bør utvikles videre. 12

Det har også blitt forsøkt å nå målgruppen gjennom deltakelse på vaksinasjonsdag for seniorer over 67 år på et legekontor. Dette tiltaket ble gjennomført før opprettelsen av de forebyggende treningsgruppene, og et av målene var å få informasjon fra målgruppa om hvordan et slikt gruppetilbud bør tilrettelegges. Det ble delt ut informasjonsmateriale om fallforebygging og ulike eksisterende aktivitetstilbud. Prosjektet konkluderte med at erfaringen med å delta var såpass positiv at det bør prøves igjen, men at følgende bør planlegges og gjennomføres bedre: - felles planleggingsmøte med legesenteret hvor vi også informerer om vårt opplegg - tydeliggjøre budskapet vårt til målgruppa i form av plakater og utdeling av informasjon til alle Samarbeid med Infosenter for seniorer Trondheim kommune har opprettet et Infosenter for seniorer som skal jobbe helsefremmende og forebyggende for hjemmeboende eldre. Senteret tilbyr informasjon til seniorer individuelt (tilbud om hjemmebesøk til eldre over 75 år) og i grupper (ulike seminar og kurs). I prosjektperioden ble det opprettet et samarbeid med senteret, og de informerte om treningstilbudet og benyttet sjekklisten (se side 11) ved sine hjemmebesøk. 13

Samarbeid med kommunens forvaltningskontor Forvaltningskontoret er mottaker av alle henvendelser til kommunen vedrørende behov for offentlige tjenester og vil være en viktig instans for henvisning til forebyggende treningsgrupper. Forvaltningskontoret tildeler tjenester til eldre, bl.a. trygghetsalarm, matombringing og hjemmehjelp som er markører for funksjonssvikt. I prosjektet hadde vi møter med et forvaltningskontor med målsetting om å opprette et samarbeid; vi fokuserte på de ulike markørene for funksjonssvikt som vi så at de kunne være med på å avdekke, ga de informasjonsmateriale for utdeling til målgruppa samt rutine for henvisning. Vi har så langt ikke lykkes med å få ansatte i forvaltningskontorene til å rekruttere deltakere til treningsgruppene, men vi ser at dette vil være en viktig samarbeidspartner for å nå personer i målgruppa. Det vil derfor være viktig at arbeidet med å informere ansatte i forvaltningskontor fortsetter og videreutvikles. 4.2.5 Koordinering av gruppetilbud Infosenteret for seniorer videreformidler informasjon om nye deltakere til koordinator for treningsgruppene i fysioterapitjenesten som fortløpende oppdaterer deltakerlistene og videreformidler disse til instruktørene for de ulike gruppene. Kap. 5 Etablering av grupper 5.1 Lokalisering Treningsgruppene skal være et forebyggende, lavterskeltilbud i nærmiljøet som er lett tilgjengelig for seniorer med begynnende funksjonssvikt. Vi har vært bevisste på å finne egnede lokaler i lokalmiljøene rundt omkring i Trondheim (forsamlingshus, bydelssenter og lignende). Dette er avgjørende for å lykkes med rekruttering, og for å sikre et kontinuerlig og varig tilbud. Et slikt tilbud er med på å ivareta og utvikle sosiale nettverk i lokalmiljøene. Forskning viser at det å oppleve sosial tilhørighet i ei gruppe har positiv betydning for livskvalitet (Helbostad et al 2005). 14

5.2 Utstyrsbehov Intervensjonen er lagt opp slik at det ikke trengs annet utstyr enn stoler (ca 44 cm sittehøyde, fortrinnsvis uten armlen), cd-spiller og musikk. Lokalet bør være av en viss størrelse, slik at man i treningen har plass til å bevege seg foran og bak stolen samt i ring. Kap. 6 Evalueringsmetoder I forbindelse med oppstart av de forebyggende gruppene var det ønskelig å kartlegge funksjonen til deltakerne, samt evaluere effekten den enkelte har av treningen. Alle deltakere som var med fra oppstarten høsten 2006 fikk tilbud om testing ved oppstart og etter ca 6 mnd. Vi valgte å benytte en kombinasjon av tester som måler fysisk form og selvrapportering/ spørreskjema. 6.1 Senior fitness test (Rikli and Jones 1999). Testen består av 5 oppgaver som måler fysisk form Antall ganger personen greier å reise seg og sette seg på stol i løpet av 30 sekunder Antall med henholdsvis 2 kg vekt for kvinner og 3 kg vekt for menn i løpet av 30 sekunder Tiden det tar å reise seg fra stol, gå 2.45m, snu, gå tilbake og sette seg Smidighet i skuldre og armer målt i cm Smidighet i underkroppen målt i cm. Fordelen med SFT er at den ikke har en tak- eller bunnskåre, og kan derfor brukes uavhengig av funksjonsnivå. Det finnes også danske data som viser normalvariasjonen i ulike aldersgrupper over 60 år. Vi benyttet en dansk oversettelse av testen (ISBN 87-7749-381-8), som opprinnelig er utviklet og standardisert ved California State University. 6.2 Falls efficacy scale- international ( FES-I) (Yardley et al. 2005) FES-I er et standardisert spørreskjema om redsel for å falle som består av 16 spørsmål, hvor hvert spørsmål skåres på en skala med graderingen: 1= ikke bekymret i det hele tatt; 2= litt bekymret; 3= ganske bekymret; 4= svært bekymret. 15

6.3 Selvrapportert fungering Deltakerne svarte på spørsmål om fysisk funksjon hentet fra et spørreskjema om helserelatert livskvalitet (Short formular 36 (SF-36)) (Loge and Kaasa 1998). Her ble de spurt om utførelse av utvalgte aktiviteter ble begrenset på grunn av helsen (ikke begrenset; litt begrenset; mye begrenset). I tillegg svarte deltakerne på spørsmål om opplevelse av egen helse, og om de hadde falt i løpet av det foregående året. Skjema til bruk ved gjennomføring av testene ligger vedlagt. Kap. 7 Koordinering av tilbudet En avgjørende faktor for å lykkes med et forebyggende treningstilbud er at ansvar og koordinering av drift er tydelig definert, og at det er avsatt tid og rom til koordineringsarbeidet. I Trondheim har Enhet for fysioterapitjenester vært sterkt involvert i prosjektet, og det er naturlig at ansvar for implementering, drift og koordinering er plassert i denne tjenesten. 7.1 Koordinatorfunksjon Det er opprettet en koordinatorfunksjon for de forebyggende treningsgruppene. Tidsbruken er varierende; erfaringer så langt viser at det i oppstartsfasen har gått med 30-40% av ett årsverk til denne funksjonen. Koordinering av instruktører, grupper, informasjonsmateriale etc er avgjørende for at et slikt tilbud kan drives over tid, og det er derfor viktig at det finnes tid og rom for til å utføre jobben. Oppgavene til koordinator består av: Koordinere ressursgruppe Oppdatere ift info om gruppene Sørge for jevnlig oppfølging av instruktørene v/ observasjon Samarbeid med FYSAKkoordinator* Ta initiativ til møter for: -evaluering av tilbudet/ videreutvikling - utvikling av samarbeid med andre (leger..) Tett samarbeid ift videreutvikling av tilbud, finne markedsføringsstrategier, strategier for 16

samarbeid med andre aktører Instruktørkurs Planlegge nye kurs hvert halvår kopiere kursmateriell bestille lokaler bestille lunsj, kaffe Annonsering/ markedsføring Sende inn annonser til Adresseavisen og Byavisa via Kommunikasjonsenheten etter behov ved oppstart av nye grupper Distribuere Infoplakat til samarbeidspartnere (legekontor, servicekontor, etc.), nærmiljø, etc Gjøre info om tilbudet tilgjengelig på Trondheim kommunes nettsider Videreutvikle samarbeid med fastleger og andre samarbeidspartnere Sørge for at tilbudet er kjent og verdsatt i kommunens øverste ledelse for å sikre midler til drift. Lokaler Finne egnete lokaler i nærmiljøene Instruktører Svare på spørsmål Gjøre avtale med utleier dersom lokalet ikke er kommunalt Sørge for at nødvendig utstyr er tilgjengelig (cdspiller) Bistå ved sykdom/fravær (vikar) Sørge for utbetaling av godtgjørelse (v/behov) Sikre at instruktørene får tilbakemelding på praksis gjennom observasjon i gruppe (fra fysioterapeut i ressursgruppa) Planlegge oppfølgingsdag hvert halvår Deltakere i gruppene Ved oppstart av nye grupper bistå instruktør med informasjon Oppdatere deltakerlister som distribueres til 17

Tett samarbeid med Infosenteret for seniorer instruktør Ta imot alle nye henvendelser som kommer til Infosenteret (videreformidle til instruktør) Svare på spørsmål, utveksle erfaringer *FYSAK står for fysisk aktivitet og er en nasjonal satsning for å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Målgruppen er alle aldersgrupper innen helsefremmende, forebyggede, behandlende eller rehabiliterende arbeid. Fokuset skal spesielt rettes mot de som er lite fysisk aktive. For å bli en FYSAK-kommune må det foreligge et vedtak i kommunestyret og kommunen må stille minst 20% stilling til disposisjon for en koordinator- helst fra helsetjenesten. FYSAK-koordinatorens rolle er å legge planer for arbeidet på kort og lang sikt. Arbeidet består for eksempel av å ha oversikt over tilbud som finnes, ta imot innspill om udekte behov/forslag til tiltak/gode erfaringer, videre se behov for nye tiltak lokalt og i kommunen som helhet samt igangsette planlegging og utvikling av tiltak med opprettelse av tverrfaglige/tverretatlige arbeidsgrupper hvor brukemedvirkning inngår. 7.2 Ressursgruppas funksjon Bydelsrepresentant i ressursgruppa har ansvar for oppfølging av treningsgruppene i egen bydel. Oppgavene til ressursgruppa Observere gruppene/ instruktørene to ganger hvert halvår Være instruktør dersom det mangler instruktør for aktuell gruppe Informere samarbeidspartnere i bydel kolleger gi tilbakemelding på instruksjon, innhold, progresjon, intensitet, etc bistå instruktør dersom deltakere ikke passer inn i tilbudet svare på spørsmål fra instruktør sikre kontinuitet i tilbudet forvaltningskontor hjemmetjenester ergoterapitjenester legetjenester andre 18

7.3 De forebyggende treningsgruppene plassert i tiltakskjeden Figuren under viser hvor de forebyggende treningsgruppene er plassert i tiltakskjeden for behandlings-/ treningstilbud til eldre i Trondheim kommune. FORVALTNINGS KONTOR POLIKLINIKK FOR GERIATRI St.Olavs Hospital ALLMENLEGER 1 2 3 BEHANDLINGSGRUPPER Enhet for fysioterapitjenester FOREBYGGENDE TRENINGSGRUPPER ANDRE 19

Litteratur Campbell AJ, Robertson MC, Gardner MM, Norton RN, Tilyard MW, Buchner DM. Randomised controlled trial of a general practice programme of home based exercise to prevent falls in elderly women. BMJ 1997;315:1065-1069 Campbell AJ, Robertson MC, Gardner MM, Norton RN, Buchner DM. Falls prevention over 2 years: a randomised controlled trial in women 80 years and older. Age Ageing 1999;28:513-518. Gillespie, L. D., Gillespie, W. J., Robertson, M. C., Lamb, S. E., Cumming, R. G., & Rowe, B. H. (2003). Interventions for preventing falls in elderly people. Cochrane.Database.Syst.Rev., CD000340. Helbostad JL, Granbo R. Forebygging av fall hos eldre. Fokus på fysisk aktivitet. Et samarbeidsprosjekt mellom kommune, sykehus, universitet, høyskole og frivillige lag og organisasjoner. Helbostad, J. L., Sletvold, O., & Moe-Nilssen, R. (2005). Øvelser bedrer fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet hos hjemmeboende eldre med balanse- og gangvansker. Fysioterapeuten, 26-33. Rikli RE, Jones CJ. Development and validation of a functional fitness test for communityresiding older adults. Journal of Age and Physical Activity 1999;7:129-161. Robertson MC, Devlin N, Gardner MM, Campbell AJ. Effectiveness and economic evaluation of a nurse delivered home exercise programme to prevent falls. 1: Randomised controlled trial. BMJ 2001;322:697-701. Skelton D, Dinan S, Campbell M, Rutherford O. Tailored group exercise (Falls Management Exercise FaME) reduces falls in community-dwelling older frequent fallers (an RCT). Age Ageing 2005;34:636-639. Skelton, D. & Todd, C. (2004). Interventions to prevent accidential falls among older people School of Nursing, Midwifery and Health Visiting, University of Manchester: Prevention of Falls Network Europe. Yardley, L., Beyer, N., Hauer, K., Kempen, G., Piot-Ziegler, C., & Todd, C. (2005). Development and initial validation of the Falls Efficacy Scale-International (FES-I). Age Ageing, 34, 614-619. Loge JH, Kaasa S. Short form 36 (SF-36) health survey: normative data from the general Norwegian population. Scand J Soc Med 1998;26:250-258. 20