UTKAST TIL PROSJEKTRAPPORT - VERSJON 1

Dato... 01.06.2007 Vår Ref... AS-5919/07 Arkiv... 150 Saksnr... 07/514 Deres Ref... PROSJEKT NEDTRAPPING AV VERTSKOMMUNETILSKUDDET UTKAST TIL PROSJEKTRAPPORT - VERSJON 1 Prosjektrapport Side 1 av 1

1 MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Ved kommunestyrets behandling av handlingsprogram med økonomiplan 2007-2010 ble det bl.a. fattet følgende enstemmige vedtak: Kommunestyret vedtar at det skal igangsettes et arbeid med sikte på å etablere rutiner for tilpasning av driftsnivå og ressurstilførsel til tjenesteområdene i takt med nedtrappingen av vertskommunetilskuddet. Det er også ønskelig at rutinene skal ta for seg fordeling av ressurser mellom tjenesteområder knyttet til tjenestetilbudet for ressurskrevende brukere. Endelig mandat for arbeidet, samt forslag til organisering og framdriftsplan, forutsettes forelagt kommunestyret innen utgangen av mars 2007. Per 1. januar 2006 hadde Søndre Land kommune 89 vertskommunebrukere. Det er dette antallet som ligger til grunn for tildeling av vertskommunetilskudd og rammetilskudd i 2007. Vertskommuneoverføringene til Søndre Land kommune er i 2007: Rammetilskudd (ordinært) Rammetilskudd (overgangsordningen) Vertskommunetilskudd Til sammen 44,9 mill. kroner 1,5 mill. kroner 21,1 mill. kroner 67,5 mill. kroner Ovennevnte innebærer at Søndre Land kommune i 2007 mottar vel. kr 504 000,- i ordinært rammetilskudd og ca. kr 237 000,- i vertskommunetilskudd per vertskommunebruker. Beløpet gjennom overgangsordningen har sin bakgrunn i at når brukere faller fra, overføres halvparten av vertskommunetilskuddet til disse brukerne til overgangsordningen og nedtrappes over 5 år. I løpet av 2006 falt det fra 6 vertskommunebrukere. Dersom en ser bort fra forventet lønns- og prisjustering, betyr det at følgende forventede overføringer i 2008: Rammetilskudd (ordinært) Rammetilskudd (overgangsordningen) Vertskommunetilskudd Til sammen 41,9 mill. kroner 1,4 mill. kroner 20,4 mill. kroner 63,7 mill. kroner Samlet reduksjon i overføringer fra 2007 til 2008 (i 2007-priser) blir da ca. 3,8 millioner kroner. Ut fra en foreløpig prognose for bortfall av brukere, kan en se for seg en nedtrapping av overføringer som skissert i grafen under: Prosjektrapport Side 2 av 2

80 000 000 70 000 000 60 000 000 50 000 000 40 000 000 Rammet ilskudd (overgangsordning) Vert skommunet ilskudd Rammet ilskudd (ordinært ) 30 000 000 20 000 000 10 000 000 - År Det må understrekes at grafen kun illustreres en mulig nedtrapping. En vurderer det likevel slik at den gir en tilstrekkelig beskrivelse av den økonomiske dimensjonen av den oppgaven en står foran. 1.2 Mandat Formannskapet vedtok i møte 11. april 2007, sak 84/07, følgende mandat for prosjektet: Med utgangspunkt i forventet nedtrapping av overføringer knyttet til Søndre Land kommunes oppgave som vertskommune skal prosjektet: 1. Fremme forslag til fordelingsmodell mellom tjenesteområdene av forventet nedtrapping i overføringer. 2. Fremme forslag til prinsipper og kjøreregler for forventede nødvendige bemanningsreduksjoner. Det legges til grunn at det i arbeidet også tas tilbørlig hensyn til påregnelige endringer i tjenestebehov for vertskommunebrukerne. 1.3 Mål for arbeidet Utover det som framgår direkte av mandatet har prosjektgruppa hatt følgende mål for sitt arbeid: 1. Legge grunnlag for en nedtrappingsprosess der en unngår dramatiske reduksjoner i det kommunale tjenestetilbudet fra år til år, og der en ivaretar brukere, pårørende og ansatte på en god måte. Prosjektrapport Side 3 av 3

2. Bidra til å øke kommunens evne til å planlegge og gjennomføre omstillingsprosesser. 2 ORGANISERING 2.1 Styringsgruppe Formannskapet er styringsgruppe i prosjektet. 2.2 Prosjektgruppe Prosjektgruppa har slik sammensetning: Formannskapsmedlem/medlem komité 2 Tom Jevnesveen Formannskapsmedlem/medlem komité Berit Aasen Medlem komité 2 Stein Erik Lium Medlem komité 2 Jorunn Askvig Medlem komité 2 Torger Odden Medlem komité 2 Joachim Korsmo Medlem komité 2 Eva Fløystad Leder Søndre Land kommunale råd for funksjonshemmede/medlem komité 2 Eva Røise Kommunalsjef Odd Syversen Helse- og omsorgssjef Åse Flatland Leder av hjemmetjenesten Randi Marta Berg Bygg- og eiendomssjef Tore Venås Hovedtillitsvalgt KFO Kari Marie Hammerstad Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Anne Gudrun Fremstad Kommunalsjef Arne Skogsbakken (prosjektleder) 2.3 Øvrige roller I prosjektarbeidet er det innhentet bistand fra AGENDA Utredning og Utvikling AS vedr. følgende oppgaver: Framskriving av ressursbehov i pleie- og omsorgssektoren. Betydningen av vertskommuneoppgaven for Søndre Land kommune.. 3 FRAMDRIFT Prosjektrapport Side 4 av 4

3.1 Milepæler Det er avgitt rapport til kommunestyret slik: Rapportering 1 til kommunestyret 18. juni 2007. Rapportering 2 til kommunestyret 3. september 2007. Prosjektet er avsluttet med møte i styringsgruppa. 3.2 Møter styringsgruppa Det er avholdt møter i styringsgruppa slik: 6. juni 2007. 3.3 Møter i prosjektgruppa Det er avholdt møter i prosjektgruppa slik: 23. april 2007. 16. mai 2007. 4. juni 2007. 3.4 Arbeidsform Ulike utredningsoppgaver er fordelt mellom representantene for administrasjonen i arbeidsgruppa. Resultatene av utredningene er lagt fram i prosjektgruppa og prosjektrapporten har vært løpende oppdatert. Utredninger fra ekstern konsulent er håndtert på tilsvarende måte. Referater fra prosjektgruppas møter er forelagt formannskapet (styringsgruppa) til orientering. 4 INFORMASJON Nedtrappingen av kommunens vertskommuneoppgave berører mange. Først og fremst brukere, pårørende og kommunalt ansatte, men også lokalsamfunnet for øvrig. Derfor er informasjon viktig. Følgende tiltak er gjennomført: Egne sider er opprettet på kommunens hjemmeside (internett) og på intranett. Her er alle dokumenter prosjektgruppa og styringsgruppa lagt ut. Nyhetbrev er sendt ut til brukere og deres pårørende og til ansatte som ikke har tilgang til intranett. 5 TIDLIGERE PROSJEKT Prosjektrapport Side 5 av 5

Etatsjefsgruppa (tidligere administrativ organisering) satte i 1999 ned et prosjekt med følgende mandat: Planarbeidet skal skaffe seg oversikt over utviklingen i forventet ressurstilgang gjennom vertskommunetilskuddet og endringer i tjenestebehovet for psykisk utviklingshemmede brukere på mellomlang og lang sikt (4 til 10 år). En skal se nærmere på tilbudet innenfor alle etater og komme med konkrete forslag til nødvendige endringer og tilpasninger av tjenestetilbudet for å møte endrede behov og rammebetingelser. I daværende prosjektgruppes sluttrapport, av 1. februar 2001, framkom følgende forslag til tiltak som en ønsket skulle ligge til grunn for politiske og administrative vedtak om endringer i tjenestetilbudet: Tiltak 1. Det etableres en gruppe med representanter fra Helse og sosial etaten, Undervisningsetaten, Sentraladministrasjonen, Sølve og Rådet for funksjonshemma som har til ansvar å evaluere tiltakene som er foreslått. Gruppen skal ha ansvar for å gjennomføre en årlig vurdering av tjenestetilbudet til utviklingshemmede og styre endringene i tjenestetilbudet. Gruppen skal møtes i forkant av budsjettbehandlingen. Minimum en - to ganger per år for å kartlegge situasjonen og foreslå eventuelle tiltak og endringer i tjenestetilbudet. 2. Brukernes funksjonstilstand skal kartlegges av Helse og sosialetaten gjennom bruk av GERICA. Med bakgrunn i denne registreringen og andre opplysninger bør en jevnlig vurdere utviklingen i funksjonstilstanden til vertskommunebrukerne som gruppe. 3. Det må iverksette kompetansegivende tiltak mot personalet i tjenestetilbudet til utviklingshemmede. Særlig med tanke på å få bedre kunnskap om eldre utviklingshemmede og utviklingshemmede med demens. Arbeidet med dette følges opp gjennom opplæringsplanen 4. Det bør etableres et prosjekt som tar sikte på å kartlegge utviklingshemmede brukere med aldersdemens 5. Brukere med særlig behov for tilsyn og omsorg må få tilbud om å flytte til bedre tilrettelagte boliger etter som det er behov for dette etter en individuell vurdering. 6. Aktivitetssentrene utvider sine tilbud slik at det kan fungere som et dagtilbud for eldre utviklingshemmede som ikke lenger fungerer godt i Sølve eller voksenopplæringens pedagogiske tilbud. Dette etableres i samarbeid med Kulturetaten og Helse og sosialetaten. 7. Det må tas sikte på å selge 1-3 kommunale utleieboliger per år i den kommende 10 års perioden. Ansvar for gjennomføring av salg kan settes ut til eiendomsmegler. 8. En bør vurdere å avslutte kommunale avtaler om framleie til utviklingshemmede brukere, slik at nye avtaler kan opprettes mellom leietaker og eier av leilighet, eller at leietaker kan få mulighet til å kjøpe leiligheten. 9. En må ta sikte på en bemannings reduksjon på tre til fire årsverk per år i det kommunale tjenestetilbudet i den første 10 årsperioden. 10. Ved dødsfall hos enkeltbrukere må de aktuelle ressursene tas ut av hjemmetjenestens tilbud til utviklingshemmede. 11. En må vurdere om en kan styrke tilbudet knyttet til brukerne i helgen gjennom et samarbeide mellom Helse og sosialetaten og kulturetaten ansvar Sentraladminist rasjonen Helse og sosialetaten Sentraladminist rasjonen Helse og sosial etaten Helse og sosialetaten Undervisnings etaten Teknisk etat Teknisk etat Sentraladminist rasjonen Helse og sosialetaten Helse og sosialetaten 12. Ved dødsfall hos enkeltbrukere må de aktuelle ressursene tas ut av voksenopplæringens tilbud til Undervisnings Prosjektrapport Side 6 av 6

utviklingshemmede. 13. Det må avklares hvilke muligheter det er for at den enkelte brukere kan ha sin egen bil. Eventuelt for at det kan iverksettes en egen ordning for bildeling blant brukerne. 14. Kommunen bør samarbeide med Sølve om å sette i verk tiltak slik at bedriften kan tilpasse produksjonen for å gi et tilbud til eldre brukere. 15. Kulturetaten må i samarbeid med Helse og sosialetaten videreutvikle rutiner for tiltak retta mot utviklingshemmede og for informasjon om disse tiltakene 16. Det bør etableres en ny prosjektgruppe som spesielt vurderer tjenestetilbudet til yngre utviklingshemmede brukere. etaten Helse og sosialetaten Sentraladminist rasjonen Kulturetaten Sentraladminist rasjonen Det vil i det følgende kort bli gjort rede for hva som er gjort for å følge opp de foreslåtte tiltakene: 6 ALDERSUTVIKLING OG FRAFALL Når det gjelder prognose på frafall av vertskommunebrukere er dette vanskelig og grenser tett opp til et etisk dilemma. Alder kan gi en viss pekepinn. Videre kan de faktiske tallene for frafall av vertskommunebrukere i perioden fra ansvarsreformen trådte i kraft i 1991 og fram til i dag (2007), si noe om endringer så langt. Faktatall frafall vertskommunebrukere Tallene som gjengies er de tallene som er rapportert fra Søndre Land kommune til Sosial og helsedirektoratet de siste 15 årene, altså fra ansvarsreformens oppstart i 1991 t.o.m. 2006. De første årene etter reformen var det rapportering hvert 4. år, mens det fra 2004 er årlige rapporteringer. (alle tall er pr 31/12 aktuelt år) 1991: 117 personer 1996: 111 personer 2000: 103 personer 2004: 93 personer 2005: 89 personer 2006: 82 personer Tallene viser at det er 35 færre vertskommunebrukere ved inngangen til 2007 enn det var ved reformens start i 1991. Av disse er det 1 person som har flyttet til annen kommune. De andre er døde. Endringene fordeler seg slik: Rapporteringsperiode Endring i antall 1991-1996 - 6 1997 2000-8 2001 2004-10 2005-4 Prosjektrapport Side 7 av 7

2006-7 (hvorav 1 har flyttet til annen kommune) Pr mai 2007-1 Gjennomsnittlig kan det sies at det er litt i overkant av 2 frafall pr år. Men som oversikten viser, er det variasjoner. Alder vertskommunebrukere pr 2007 og tenkt aldersutvikling 2007-2030. Tallene tar utgangspunkt i alder for vertskommunebrukere i 2007. Tallmaterialet på 82 er lite og er ikke framskrevet etter statistiske metoder. Tallene vi viser framkommer ved å plusse på et bestemt antall år i respektive aldersgrupper i 2007. Tabell 2 og 3 er ikke regulert for sannsynlige endringer/frafall. Tabell 6.1. Vertskommunebrukere 2007 40-49 år 7 50-59 år 39 60-69 år 27 70-79 år 9 80 år > 0 Til sammen 82 Tabell 6.2. Antall som er 67 år og eldre i: 2007 12 2010 20 2015 38 2020 61 2025 77 2030 81 Tabell 6.3. Vertskommunebrukere dagens antall framskrevet fordelt på år År 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80 år > Totalt 2007 7 39 27 9 0 82 2010 2 30 38 12 0 82 2015 1 14 38 23 6 82 2020 0 1 32 37 12 82 2025 0 1 13 38 30 82 2030 0 0 2 31 49 82 Dersom man regner omtrent samme endring som tidligere, med 35 personer færre på 15 år, vil antall vertskommunebrukere i 2022 være 47. Tabell 6.3. viser tydelig endring i alderssammensetningen allerede i 2010 og 2015. Om 3 år ser vi en klar øking i aldersgruppene 60 69 år, samt at det fortsatt er mange i aldersgruppa 50-59 år. Prosjektrapport Side 8 av 8

Ser vi nærmere på år 2015, vil endringene mellom aldersgruppene forskyve seg betraktelig, med en halvering av antallet mellom 50 59 år, litt nedgang i aldersgruppa 60 69 og en betydelig øking i antall 70-79 år. 7 STATUS OG UTFORDRINGER FOR TJENESTETILBUDET 7.1 Hjemmetjenesten Antall vedtakstimer vertskommunebrukere og antall vedtakstimer andre personer med utviklingshemming hjemmehørende i kommunen. Vertskommunebrukere Antall brukere pr april 07 Gj snittlig antall tildelte timer pr uke Minst timer pr uke Mest timer pr uke Totalt antall timer pr uke 40 49 år 7 35 10,5 69 245,5 50 59 år 39 21,7 6 52,5 846,75 60 69 år 27 22,6 0 58 610,25 70 79 år 9 20,5 10 30 184,5 Over 80 0 Totalt 82 1887 1887 vedtakstimer tilsvarer den direkte kontakten personalet har med bruker. For å få riktig antall timer som går med til å gi tjenesten, må en legge til tid for reisetid mellom oppdrag, veiledning, personalmøter, pauser osv. Vanligvis regnes et påslag tilsvarende 30-40% for dette. Med utgangspunkt i et påslag på 30% ser vi følgende regnestykke: 1887t x 30% = 2453 timer 2453 t : 35,5t = 69 årsverk (35,5 timer tilsvarer arbeidstid full stilling i turnus pr uke) Det kan i tillegg opplyses at ferievikarer kommer i tillegg. Disse timene handler bare om praktisk bistand/opplæring gitt etter lov om sosiale tjenester, og omfatter ikke hjemmesykepleie, aktivitetstilbud, støttekontakter, legetjenester, drosjetjenester mm Prosjektrapport Side 9 av 9

Ikke vertskommunebrukere Antall brukere pr mai 07 Gj snittlig antall tildelte timer pr uke Minst timer pr uke Mest timer pr uke Totalt antall timer pr uke 18 49 år 16 37,3 0 213 597,75 50 59 år 1 2 2 67 74 år 2 16 10 22 32 75 79 år 1 15 15 Totalt 20 646,75 Med utgangspunkt fortsatt i et påslag på 30% ser vi følgende regnestykke: 646,75t x 30% = 840,8 timer. 840,8t : 35,5 = 23,7 årsverk (35,5 timer tilsvarer arbeidstid full stilling i turnus pr uke) Av oppstillingene over ser vi at 92,7 årsverk i hjemmetjenesten benyttes til å gi personer med utviklingshemming praktisk bistand og opplæring. I tillegg til denne tjenesten kommer tilbud i dagsenter AOS og spesialundervisning som også er organisert av hjemmetjenesten. Følgende tabell viser hvor mange som har tilbud her. Antall mottakere av spesialundervisning per 31.12.2006 Aldersgruppe 2006 0-17 år 0 18-49 år 11 50-66 år 9 Over 67 år 0 Totalt 20 Av de 20 som mottar spesialundervisning er 10 vertskommunebrukere. Antall brukere på aktivitet og opplæringssenter per 31.12.2006 Aldersgruppe 2006 0-17 år 0 18-49 år 24 50-66 år 45 67-74 år 8 75-79 år 1 Over 80 0 Totalt 78 Av de 78 som totalt mottar tilbud i AOS er 59 vertskommunebrukere. Prosjektrapport Side 10 av 10

I AOS inkludert spesialundervisning jobber det 17 årsverk. PROGNOSE- hva gjør vi ved bortfall av brukere? Nedtrappingen i vertkommunetilskuddet tar ikke hensyn til hvilket omfang av tjenester personene som går bort har hatt. Det kan være alt fra noen veldig få timer, til en bemanning tilsvarende flere årsverk. Sånn sett taper kommunen på at personer med få timer går bort tidlig. Søndre Land har pr i dag en prognose på 2 frafall pr år. Dette legges inn som en kjent faktor ved budsjettarbeid. Hvordan hjemmetjenesten tar ut timer ved bortfall av brukere i dag. Når en person dør i dag, vil timene bli tatt ut av turnus så fort som det lar seg gjøre. Dette innebærer at når en person med for eksempel 20 timer går bort, vil vi måtte ta ut personale fra turnus tilsvarende 20 timer. Turnusteknisk er ikke dette lett. Timene er spredt utover hele døgnet og på flere dager i uken. I noen tilfeller må vi ta ut litt mer enn de 20 timene det er snakk om, og i andre tilfeller blir det litt mindre. Personalet som er ansatt hos oss er enten fast ansatt, eller har en tidsbegrenset arbeidsavtale. Når vi må ta ut timer fra turnus, betyr det at en personalressurs blir overflødig. Vi prøver å gjøre disse endringene i tilknytning til fornying av de tidsbegrensede avtalene. Da slipper vi å si opp personale, og vi gjør ofte slik at flere av de på avtaler får mindre prosentvis stilling. Er timetallet som skal ut stort, og det ikke holder å kutte i engasjementene, vil oppsigelser bli neste utvei. I periodene mellom de tidsbegrensede avtalene brukes evt ledige timer som erstatning ved sykefravær, ferieinnleie med mer. Disse endringene fører til et stort administrativt arbeid med utarbeiding av nye turnuser, endring av stillingsstørrelser, skriving av nye avtaler, nye personalmeldinger, og utregning av nye t-trinn. Arbeidsmengden knyttet til disse endringene er en side av saken, en annen side er uforutsigbarheten dette gir personalet som jobber hos oss. Utfordringer knyttet til nedtrapping av vertskommunetilskuddet Utfordringen framover vil være å finne balansegangen mellom omfang av tjenester kommunen har råd til å gi når vertskommunetilskuddet trappes ned, og det behovet de psykisk utviklingshemmede faktisk har for hjelp. Tjenestene blir regulert gjennom lov om sosiale tjenester, lov om kommunehelsetjenesten, lov om pasientrettigheter, lov om helsepersonell og kvalitetsforskriften. Lovverket er med og trygger at personer med utviklingshemming får en god tjeneste. Behovene endrer seg: Et stort flertall av personene med utviklingshemming som etablerte seg i kommunen i -91 var lettere utviklingshemmede, og klarte mye av dagligdagen selv. De trengte noe veiledning. Gapet mellom nivå på tjenester blir derfor ekstra stort når de som eldre ikke klarer det samme som før lenger. De har heller ikke pårørende som kan demme opp for behovet. Sykdom og generell aldring: Innholdet i tjenestetilbudet til vertskommunebrukerne er også i endring. Fra å drive aktiv opplæring av nye ferdigheter for å oppnå størst mulig grad av selvstendighet, er nå tilbudet dreiet mot pleie og omsorg. I dag opplever vi en Prosjektrapport Side 11 av 11

stor økning av somatiske plager som skal håndteres. Kreft, demens og fall ulykker er blant noen. Dette innebærer oppfølging hos lege og i sykehus, der de sjelden kan dra alene, men må ha med personale. Slike tjenester blir ekstra i forhold til det vi har bemanning til. Oppfølging etter lårhalsbrudd, der man ikke kan belaste foten, oppfølging etter operasjoner der bandasjer ikke må røres osv stiller krav til oss om ekstra bemanning for oppfølging i det daglige.vi ser at tiltak må forandres fordi de ikke klarer å gjøre det samme som tidligere. De som har vært i jobb eller har hatt et tilbud i AOS på dagtid, men som nå er blitt for gamle til at de orker, trenger oppfølging i hjemmet. Dette er timer som kommer i tillegg til det forbruket vi allerede har. At de skal sitte alene hele dagen uten tilsyn vil være uholdbart. Behov for boliger med bemanning tilstede hele tiden: Spørsmålet om andre boformer med tilsyn hele døgnet er veldig aktuelt. Boliger med en konstant bemanning inne, vil føre til en trygghet som vi ser det er stort behov for. Det reiser også spm om tjenesten skal være ressursstyrt eller kompetansestyrt. (gitt etter timer til den enkelte, eller et hus med en fast bemanning) Behovet for slike boliger kommer i tillegg til evt sykehjemsbehov. Botilbud: Innad i hjemmetjenesten diskuteres det om hvorvidt alle utviklingshemmede med økt behov for bistand skal ha et tilbud i sykehjem, eller om de skal ha et tilbud der de bor. Dette vil avhenge av hvilken boform som er alternativet til sykehjem. Kapasiteten på sykehjemmet vil også ha betydning. Kompetansebehov ved somatiske lidelser: Behovet for sykepleiekompetanse øker ved økning i somatiske lidelser. Samarbeid hjemmetjenesten og hjemmesykepleien Det foregår et arbeid nå der vi ser på samarbeidsarenaer og organisering av hjemmebaserte tjenester. Utfordringen blir rett kompetanse på rett sted. Arbeid/Dagtilbud ved endring i funksjonsnivå AOS bør ikke nedtrappes før antallet utviklingshemmede er gått mye ned. Når ikke Sølve er aktuell plass å jobbe lenger, enten fordi man er utslitt eller pga alder, er det AOS som kan fange opp disse personene og gi de et dagtilbud. Alternativet vil være tjenester til hver enkelt i deres respektive boliger. Spesialundervisning blir i dag gitt til 11 personer mellom 18 og 49 år, og 7 personer mellom 50 og 66 år. Eldste er 56 år og yngste er 23 år. Dette tilbudet vil naturlig falle bort for vertskommunebrukerne med økende alder og etter vurdering av behov. Hvordan holde motet oppe? Hvordan holde motet oppe i nedbemanningstider? Brukerne faller fra, og personalet skal takle egen og andres sorg. Personalet står overfor usikkerheten i forhold til hvor lenge de har jobb. Hvordan beholde arbeidskraft når fagmiljø blir mindre, og hvordan sikre rekruttering til ledige stillinger? 8 SKYGGEBUDSJETT I de første årene etter ansvarsreformen ble det i Søndre Land kommune utarbeidet det som ble benevnt som et skyggebudsjett/-regnskap. Begrunnelsen var i første rekke at en Prosjektrapport Side 12 av 12

ønsket å holde oversikt over hvorvidt de statlige overføringene var tilstrekkelige til p finansiere den betydelige oppgaven kommunen hadde påtatt seg. Ettersom tjenestetilbudet til de utviklingshemmede ble mer og mer integrert i det øvrige kommunale tjenestetilbudet, fant en det etter hvert vanskelig å utarbeide skyggebudsjett/-regnskap med et tilstrekkelig presisjonsnivå. Prosjektgruppa har oppfattet det som en del av sitt mandat å utarbeide skyggebudsjett med utgangspunkt i dagens situasjon. Ikke minst som en følge av innføring av IT-basert pleie- og omsorgssystem har en fått verktøy som gir nye muligheter i utarbeidelsen av skyggebudsjett. Arbeidet med skyggebudsjettet er ikke ferdigstilt, men så langt tyder beregningene på at Søndre Land kommune i dag mottar mer i overføringer enn hva en har i utgifter til vertskommunebrukere. Prosjektrapport Side 13 av 13