Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog
Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått slutt i 2003 Har den gjeve noko resultater? Er det behov for ein fase 2?
600000 Volum (m3) med gran som kvart år frå hkl IV til hkl V 500000 400000 300000 2011 2011-2031 2031-2051 2051-2071 200000 100000 0 Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland
Skogsbilvegtettleik m/ha 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Kystregion Innlandet Norge Kroatia Østerrike
km Vegbygging Hordaland 1990-2010 120.0 110.0 100.0 90.0 80.0 70.0 60.0 50.0 40.0 30.0 20.0 10.0 0.0 Bil veg (km) Traktor veg (km) Bil + traktor veg (km) 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 År
Erfaringar med tidlegare utbygging Bygd mykje traktorvegar, men også bilvegar Dei færraste traktorvegane er eigna for fullmekanisert skogbruk «Slepp å rydda traseen for skog» svaret frå ein entreprenør på om gamle traktorvegar er til hjelp Trange velteplassar og mangel på parallelle trasear tvingar lassberar til å køyra på bilveg medan tømmerbil hentar Gjev mykje jord og skit i bilveg, og tømmerbilar som køyrer seg fast
Hovudplan skogsveg Storstilt arbeid langs heile kysten for å kartlegga behovet for skogsvegar Er også grunnlag for hovudplan skogsveg i den enkelte kommune Første steg i eit planmessig arbeid med å etablera eit tenleg vegnett langs kysten Resultata så å seie klare
Hovudplan skogsveg Rogaland og Hordaland Opprinneleg 2012-2032, no 2015-2035? 630 km skogsbilveg og 175 km traktorveg 1200 kr/m bilveg og 800 kr/m traktorveg Auke frå 6,3 m/ha til 8,9 m/ha i Kvinnherad kommune ved full utbygging av planen 99,9 % av planlagde tiltak gjeld investeringar for å hausta kulturskog
Hovudplan skogsveg Rogaland og Hordaland II 760 mill investeringskostnad bilveg 140 mill investeringskostnad traktorveg Gjeldande tilskotssatsar 60 % bilveg og 40 % traktorveg Ca 26 mill i årleg løyving i 20 år med dagens tilskotssatsar Dagens nivå 5-6 mill kr
Kva om ikkje realisering av hovudplan? Mykje tømmer vert dyrare å ta ut Mykje tømmer vert umogeleg å ta ut For Rogaland og Hordaland truleg reduksjon av utteke tømmer med førstehandsverdi for skogeigar på 50 100 millionar kroner årleg
Kva neste? Hovudplanar snart klare, ein kjenner behovet Korleis realisera det? Nesten uten unntak fellesprosjekt i krevjande terreng som krev både teknisk kompetanse og ein svær slump grunneigarkontakt Krev dedikerte ressursar til dette arbeidet Må vera offentleg finansiert
Områdeplanlegging Nøkkelen for å realisera store fellesprosjekt Fram til danning av veglag, kostnadsfordeling og søknad om tilskot Ikkje teknisk planlegging Erfaringa vår er at områdeplanleggaren må bruka svært mykje tid på «grendemobilisering», dvs ikkje-fakturerbart arbeid
Resultat områdeplanlegging Hordaland Erfaringar etter 4 års drift 60 veganlegg, 160 km og 130 mill kr estimert kostnad 30 anlegg bygd, under bygging eller omsøkt 50 mill kr i byggekostnad og 60 km veg 400 000 500 000 m3 tømmer soknar til desse veganlegga Stor interesse frå skogeigarar, begrensning er tilgjengelege tilskotsmidlar
Organisering og behov Truleg behov for 2 områdeplanleggarar på heiltid i desse fylka Kven skal betala og kven skal ha ansvaret? Per i dag tar skogeigarsamvirket eit ansvar for å vera arbeidsgjevar på prosjektbasis, medan det offentlege delfinansierer stillinga Bør vera fullfinansiert og langsiktig Stor vilje frå regionalt nivå på å prioritera områdeplanlegging, men uforutsigbare tildelingsrammer skaper utryggheit
Motkrefter? Det er ingen store motkrefter mot utbygging av skogvegnettet på Vestlandet. Både skogbruket og resten av befolkninga er innforstått med at skogsvegar er naudsynt for å drive skogen. Skogsvegar er positivt for friluftslivet Nesten alle planlagde skogsvegar gjeld hausting av kulturskog Lite utfordringar knytta til miljøverdiar og INON
Oppsummering Store skogressursar straks hogstmogne Hovudplanar er på plass Kompetanse på vegplanlegging på plass igjen Interesse frå skogeigarar Lite «miljøkonflikt» knytt til uttak av kulturskog Finansieringa av vegbygging og vegplanlegging er den store skranken
Sluttord Historisk moglegheit til å få på plass vegnettet på Vestlandet Må gjerast FØR skogen er hogd eller for gamal Treng offentlege tilskot for å realisera hovudplanane Utan finansiering på plass dårleg vegnett og dårlege vilkår for skogbruk i neste omløp