Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra ulike kommuner
Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 3 3. Resultat: Forslag til en sårbarhetstypologi 4. Resultat: Forslag til usikkerhetstypologi 5. Metode for egne analyser av sårbarhet for klimaendringer 6. Resultat: Egne analyser av sårbarhet for klimaendringer Bredere omtale av caseundersøkelsene for temaet bygg 7. Resultat: Hovedkonklusjoner
Bakgrunn Organisering av arbeidet Organisering av arbeidet Samarbeid mellom Vestlandsforsking (prosjektledelse), SINTEF og Bjerknessenteret Andre av seks delrapporter 1. Kunnskapsstatus klimatilpasning og konsekvenser av klimaendringer 2. Kunnskapsstatus klimaendringer og klimanedskaleringer 3. Egne analyser av klimasårbarhet 4. Egne analyser av tilpasningsmuligheter 5. Egne analyser av forutsetninger og barrierer for klimatilpasning 6. Sluttrapport
Bakgrunn Presisering av hva vi skal studere
Bakgrunn Analysemodell Klimaendring Samfunnsendring Hindringer Naturlig klimasårbarhet Samfunnsmessig klimasårbarhet Hindringer Effektinnrettede tiltak Samlet klimasårbarhet Årsaksinnrettede tiltak Klimatilpasning
Om delrapport 3 Mandat og hovedinndeling Fra KS sin utlysning av oppdraget Systematisere kunnskap om hvordan klimaet i dag påvirker kommunesektorens infrastruktur direkte og indirekte. Studere klimaendringenes påvirkning på kommunal infrastruktur i dag Studere mulige konsekvenser av klimaendringer på kommunal infrastruktur ut fra eksisterende klimaframskrivninger Hovedinndeling av rapporten 1. Metode 2. Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer 3. Hovedkonklusjoner
Om delrapport 3 Arbeidsdeling Redigering og overordnet faglig ansvar Carlo Aall (Vestlandsforsking) Metodeutvikling på tvers av tema Carlo Aall (Vestlandsforsking) Tema 1: Arealforvaltning Eli Heiberg (Vestlandsforsking), Ingrid Sælensminde (Vestlandsforsking), Tema 2: Offentlige bygg Cecilie Flyen Øyen (SINTEF), Anders-Johan Almås (SINTEF), Kyrre Groven (Vestlandsforsking) Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Leif Sigurd Hafskjold (SINTEF), Stian Bruaset (SINTEF), Carlo Aall (Vestlandsforsking) Tema 4: Offentlig transport og transportinfrastruktur Kyrre Groven (Vestlandsforsking), Heiberg (Vestlandsforsking), Tema 5: Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon Cecilie Flyen Øyen (SINTEF), Oddbjørn Gjerde (SINTEF), Carlo Aall (Vestlandsforsking)
Forslag til sårbarhetstypologi Hovedinndeling Typer klimasårbarhet Ekstremvær Hverdagsvær Naturlig sårbarhet Klimaparametre som indikerer samfunnets klimapåvirkning Samfunnsøkonomisk sårbarhet Samfunnsøkonomiske parametre som indikerer samfunnets eksponering for klimapåvirkning Institusjonell sårbarhet Institusjonelle parametre som indikerer samfunnets evne til å redusere klimasårbarheten Eks ekstremnedbør Eks lokalisering av fysisk infrastruktur Eks rutiner for ROS analyse Eks gjennomsnittlig årsnedbør Eks vedlikehold av fysisk infrastruktur Eks årsverk med relevant kompetanse
Forslag til sårbarhetstypologi Naturlig sårbarhet Klimaparametre Areal Bygg Vann Transport Kraft Temperatur Temperaturvariasjoner generelt Lengde vekstsesong Tidlige varmeperioder om våren Sommertørke Fryse tine perioder Ising Nedbør Nedbørsvariasjoner generelt Ekstremnedbør Høstnedbør Snøvarighet Vind Avrenning Grunnvannstand Havnivå og stormflo
Forslag til sårbarhetstypologi Samfunnsøkonomisk sårbarhet Tema og undertema Lokalisering av infrastruktur Drift/utforming av infrastruktur Forvaltning av dyrka og Nedbygging av dyrka mark i sentrale strøk Økende pris på kunstgjødsel og fossil energi dyrkbar mark Nedlegging av bruk i perifere strøk Gjengroing av utmarka Økt mekanisering Private bygninger Lokalisering nærmere vassdrag og strandlinje Plassering av bygninger med tanke på vindmønster i Sentralisering nasjonalt og innen kommuner gatene Utforming av tomt med tanke på plass til snørydding og overflatevannhåndtering Kommunale og Regional sentralisering Vedlikeholdsetterslep fylkeskommunale bygninger Kommunale og Hoveddelen av utbygging av norske veier på det Økt mobilitet fylkeskommunale veier nærmeste sluttført Økt krav til tilgjengelighet Kommunale kaier Sentralisering gir behov for å opprettholde færre små kommunale kaier Økt varetransport generelt Økt varetransport på sjø Kommunal og Lokal sentralisering av skole, sykehus og sosial Økt transportbehov fylkeskommunal transport omsorg Økt krav til tilgjengelighet Vann- og avløpsanlegg Fortetting Sentralisert urbanisering Stort vedlikeholdsetterslep Underdimensjonering i store byer Kratflinjer Økt utbygging av fornybar energi Økt behov for opprusting og vedleikehold av Økt eksport av elektrisitet eksisterende nett Flere nye linjestrekk Anlegg for telekommunikasjon Økt behov for fysisk infrastruktur Økte krav til kapasitet og kvalitet på elektronisk kommunikasjon
Forslag til sårbarhetstypologi Institusjonell sårbarhet Administrativ kapasitet og kompetanse Reduksjon av den kommunale administrative kapasiteten innen forvaltning av fysisk infrastruktur, miljøvernområdet og arealplanlegging Økning av den fylkeskommunale administrative kapasiteten innen miljøvernområdet Ressurstilgang Økende krav til kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon som en kombinasjon av et strammere arbeidsmarked (tilgang på relevant kompetanse) og økte behov (særlig knyttet til eldrebølgen ) Styringsmodell Hel- eller delprivatisering av driftsoppgaver innen offentlig virksomhet Styrking av sektorisering og spesialisering og svekking av sektorovergripende koordinering
Forslag til usikkerhetstypologi Usikkerhet i analyser av klimasårbarhet To tilnærminger til å beskrive usikkerhet Usikkerhet i (tradisjonell, eks usikkerhet i klimaframskrivinger) Usikkerhet for (vår tilnærming, usikkerhet for beslutningstakeren) Lokalisering av usikkerhet I klimaet I naturen I samfunnet Typer av usikkerhet Grunnleggende usikkerhet (om årsak-virkning mekanismer) Modellusikkerhet (om modellering av årsak-virkning mekanismer) Skalausikkerhet (om nedskalering av data fra modellene) Datausikkerhet (om data for å kjøre modellene)
Forslag til usikkerhetstypologi Mal for beskrivelse av sårbarhetsprofil Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Skalausikkerhet Datausikkerhet
Metode Regioninndelinger i datamaterialet for analysene Temperaturregioner Østlandet Vestlandet Trøndelag Nordland/Troms Finnmarksvidda Varanger Nedbørregioner Østfold Østlandet Sørlandet Sørvestlandet Sunnhordland og Ryfylke Sogn og Fjordane og Nordhordland Dovre/Nord Østerdal Møre og Romsdal Inntrøndelag Trøndelag/Helgeland Hålogaland Finnmarksvidda Varanger
Metode Vurdering av risiko Risikotaking Man tar utgangspunkt i de minst dramatiske framskrivingene av klimaendringer og satser på at det ikke blir verre Gjennomsnittstilnærming Man tar utgangspunkt i gjennomsnittsverdiene for framskrivingene av klimaendringer Risikoaversjon Man tar utgangspunkt i de mest dramatiske framskrivingene av klimaendringer og satser på at det ikke blir verre Eks: Forventet endring i nedbør fra 1961-90 til 2050 for Sogn og Fjordane Vinter Vår Sommer Høst Nedre anslag -5,8% + 1,3 % -8,2% + 13,6 % Gjennomsnitt +10,3 % +1,9 % +9,1 % +19,7 % Øvre anslag + 14,7 % + 2,5 % + 9,9 % + 25,8 % NOU Klimatilpasning og vår - anbefaling
Metode Praktisk gjennomføring av sårbarhetsanalysene 1. Vurdere følgende typer sårbarhet på et generelt nivå a) Naturlig sårbarhet ut fra definerte klimaparametre (viktigst) b) Samfunnsøkonomisk sårbarhet c) Institusjonell sårbarhet. 2. Vurdere den regionale variasjonen av sårbarheten for klimaendringer 3. Vurdere usikkerhetsprofil ut fra følgende a) Hvor er usikkerheten lokalisert ifht klima, natur og samfunn og nivå b) Hvilken typer usikkerhet er det snakk om (grunnleggende, modell-, skala- eller datausikkerhet? 4. Illustrere konklusjonene fra punktene over gjennom lokale caseanalyser
Resultat tema 1: Arealforvaltning Generelt om sårbarhet: jordbruksproduksjon Global matvaresikkerhet: stor Klimaendringer vil ytterligere svekke den globale matvaresikkerheten Naturlig sårbarhet: usikker Usikker netto effekt på vilkår for jordbruksproduksjon Samfunnsøkonomisk sårbarhet: stor og økende Lavt jordbruksareal per person, vedvarende tap av jordbruksarealer, og bare 50 % nasjonal selvforsyning av mat på energibases Institusjonell sårbarhet: liten og økende Velutviklet jordbruksbyråkrati og system for jordbruksforskning Vedvarende tap av jordbruksbedrifter og tap av tradisjonell kunnskap om bruk av utmarksressurser Nedbygging av jordbruksforvaltningen
Resultat tema 1: Arealforvaltning Generelt om sårbarhet: lokalisering av infrastruktur Naturlig sårbarhet: stor Stort potensial for skade på personer, men store regionale variasjoner Samfunnsøkonomisk sårbarhet: middels og økende Økende utbyggingspress i områder med risiko for naturskade og økende konkurranse om gode arealer Institusjonell sårbarhet: middels og stabil Eksisterende kunnskap om framtidige klimaendringer ikke innarbeidet i statlige systemer for risikovurdering av skred og flom, men NVE har i sin strategiplan fra 2009 signalisert at dette skal rettes opp Manglende institusjonell forankring av statlig ansvar ifht havnivåstigning og urban flom
Resultat tema 1: Arealforvaltning Regionale variasjoner jordbruksproduksjon
Resultat tema 1: Arealforvaltning Regionale variasjoner lokalisering av infrastruktur Kartlagte områder for stein og snøskred Flom Finnmark 40,2 Troms 61,4 Nordland 34,2 Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 0,9 2,2 Møre og Romsdal 91,9 Sogn og Fjordane 180,7 Hordaland 13,4 Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Oppland 3 0,4 0,6 0,8 0,2 0 50 100 150 200 Berørte personer/1000 innbyggere
Resultat tema 1: Arealforvaltning Usikkerhetsprofil: jordbruksproduksjon Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Skalausikkerhet Feed back mekanismer og albedo effekt Regional fordeling av endret nedbør og ekstremvær Sumeffekten av klimaendringer og samspilleffekter mellom klima og økosystemendringer ifht jordbruksproduksjon Ulike kulturveksters respons på klimaendringer og konsekvenser av endret forekomst av skadeorganismer Regional fordeling av sommertørke og tilgang til vatningsvann Datausikkerhet Lokale nedbørsdata Lokale data om produksjonsvilkår for kulturvekster Sumeffekt av globale trender ifht global matvaresikkerhet Utvikling av lokalkunnskap om bruk av utmarksressurser
Resultat tema 1: Arealforvaltning Usikkerhetsprofil: lokalisering av infrastruktur Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Mekanismene som styrer ekstremvind Modellusikkerhet Forekomst av ekstremvind og modellering av vind i ulendt terreng Mangler kunnskap om sammenhengen mellom enkelte klimaparametre og ulike typer skred Forekomst av økt skred og flomfare Skalausikkerhet Regional fordeling av nedbør Regional fordeling av flom, særlig regnflom i mindre vassdrag Datausikkerhet Lokale nedbørsdata Lokale undersøkelser av skred og flomfare Regional fordeling av framtidig utbyggingsmønster Utvikling av relevant kunnskap og kapasitet i enkeltkommuner og fylker
Resultat tema 2: Bygg Generelt om sårbarhet Naturlig sårbarhet: middels Stort potensial for materiell skade, store regionale variasjoner Råteproblemer forventes å øke sterkt langs hele kysten og i indre deler av Østlandet og i Trøndelag Samfunnsøkonomisk sårbarhet: middels og økende Økende utbyggingspress og stor grad av klimarelaterte skader i nybygg Økende bruk av like bygningstekniske løsninger uavhengig av klimasone og geografisk plassering kan gi økte skadetall Stedvis stort vedlikeholdsetterslep i offentlige bygg Institusjonell sårbarhet: stor og økende Eksisterende kunnskap om klimaendringer og kravsetting til klimatilpasning ikke implementert i kommunale planer, virkemidler og prosesser Utvikling av ROS-analyser viktig, men manglende fokus på klimatilpasning i mange kommuner Svakt tilsyn i byggesaker med manglende fokus på klimatilpasning Forvitring av kompetanse om lokal klimatilpasning og lokal byggeskikk innen plan- og byggesaksfeltet
Resultat tema 2: Bygg Regionale variasjoner
Resultat tema 2: Bygg Eksempel Lyngen: bygningskartlegging
Resultat tema 2: Bygg Eksempel Lyngen: generelle klimavirkninger Klimaparameter Endring Konsekvenser for bygninger 2050 Temperatur + 4 C Lavere oppvarmingsbehov vinter Lavere risiko for kondensering på innvendige overflater Temperatur vår + 2.5 C Forkortet fyringssesong Temperatur høst + 3.5 C Forkortet fyringssesong Nedbør vinter + 40 % Større snølast på tak Mer oppdemming av vann Større risiko for inntrenging av vann i bygningen Større problemer med ising på tak Nedbør sommer + 25 % Større fuktpåkjenning på tak Større risiko for inntrengning av vann gjennom tak, vegg, vinduer og konstruksjoner under terreng Mer fuktighet i grunnen større risiko for kapillært fuktoppsug i konstruksjoner under terreng Nedbør år + 20 % Generelt større risiko for byggfukt i byggeperioden på grunn av for dårlig tildekking og uttørking Antall 0-punkts + 8.5 Generelt større risiko for frostskader av mineralske bygningsmaterialer passeringer år Større risiko for teleskader Havnivåstigning + 14 cm Større risiko for korrosjonsskader Større risiko for inntrenging av vann i kjellere Andre følgeskader Stormflo + 246 cm Stor, men midlertidig, påkjenning på bygninger nær havoverflaten Fuktskader, oversvømmelse av kjellere Korrosjonsskader og andre følgeskader
Resultat tema 2: Bygg Eksempel Lyngen: spesifikke klimavirkninger
Resultat tema 2: Bygg Eksempel Lyngen: virkninger for kommunale bygg Mange småhus og undervisningsbygninger og størst areal undervisnings-, helse- og småbygg Tre, betong og stål dominerer som bygningsmateriale Økt råterisiko og økt nedbør utgjør de største truslene for kommunalt eid bygningsmasse.
Resultat tema 2: Bygg Usikkerhetsprofil Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Skalausikkerhet Mekanismene som styrer ekstremvind Forekomst av ekstremvind og modellering av vind i ulendt terreng Regional fordeling av nedbør Mangler kunnskap om sammenhengen mellom enkelte klimaparametre og ulike typer skred Forekomst av økt skredog flomfare Regional fordeling av flom, særlig regnflom i mindre vassdrag Datausikkerhet Lokale nedbørsdata Lokale undersøkelser av skred og flomfare Regional fordeling av framtidig utbyggingsmønster Utvikling av relevant kunnskap og kapasitet i enkeltkommuner og fylker
Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Generelt om sårbarhet Naturlig sårbarhet: middels Økte problemer med flom og oversvømmelse av avløpsnettet og overvannsystemet, kjelleroversvømmelser og flom på urbane flater Dårligere råvannskvalitet i form av økte mengder av Naturlig Organisk Materiale og mikrobiologisk aktivitet Samfunnsøkonomisk sårbarhet: stor og økende Stort og økende vedlikeholdsetterslep Økende bygningstetthet og omfang av harde flater i tettsteder Institusjonell sårbarhet: middels og økende Vanskelig å rekruttere personer med relevant kunnskap og å vedlikeholde den institusjonelle kapasitet Manglende institusjonell forankring av statlig ansvar ifht urban flom Manglende bruk av alternativ kunnskap når det gjelder håndtering av overflatevann
Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Regionale variasjoner Forventede endringer av nedbør fram mot 2050 ifht perioden 1960-1991 Spillvannsnett fordelt på periode og andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for tre siste år
Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Usikkerhetsprofil Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Endret forekomst av organismer som kan skade drikkevannskvaliteten Skalausikkerhet Fordeling av nedbør Fordeling av flom, særlig regnflom i mindre vassdrag Datausikkerhet Lokale data om tidligere Behov for lokale tilfeller av undersøkelser av flomfare ekstremnedbør i de fleste tilfeller Framtidig regional fordeling av utbyggingsmønster
Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Generelt om sårbarhet: vei Naturlig sårbarhet: moderat Endret nedbør viktigst (ulike årstider, generelt og ekstremnedbør). I tillegg kommer temperaturøkning og endring i fryse-tine perioder som viktige parametre. Samfunnsøkonomisk sårbarhet: middels og økende Økt mobilitet (+13 % for person, + 23 % for gods siste tiåret) Stort vedlikeholdsetterslep (12-26 mrd kr for kommunale og11 mrd kr for fylkeskommunale veier) hvorav kanskje så mye som 80% er klimarelevante vedlikeholdskategorier (data fra Troms fylke) Administrativ oppgradering i 1995 av veinettet (økt aksellast og oppheving av telerestriksjonene) Manglende fysisk oppgradering av veinettet (eks rassikring) Institusjonell sårbarhet: middels og stabil Nedbygging av lokal relevant kompetanse i offentlig forvaltning, privatisering av driftsoppgaver og etablering av kontroll, plan- og styringssystemer for å kompensere for dette God kunnskap om de isolerte virkningene av klimaendringer
Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Regionale variasjoner: veier Veimyndighetene vil våren 2011 starte arbeidet med nasjonal kartlegging av klimasårbarhet med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget utviklet gjennom etatsprosjektet Klima og transport
Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Generelt om sårbarhet: havner Naturlig sårbarhet: lav Havnivåstigning trolig ikke et stort problem Redusert vind kan redusere sårbarheten (trolig størst utslag på Vestlandet) Reduksjon i havisen kan føre til større bølgehøyder og økt påkjenning på moloer og dekningsverk og økte problemer med havneoperasjoner (mest aktuelt i Nord-Norge) Samfunnsøkonomisk sårbarhet: lav og svakt økende Økt transport i nordområdene Utskiftingstakt trolig raskere enn klimaendringene for de fleste kommunale kaier (kanskje med unntak av større byer) Infrastruktur bak by-kaier ofte mer utsatt enn selve kaiene Institusjonell sårbarhet: middels og stabil Ansvaret for havnivåstigning ikke plassert nasjonalt Statlig ansvar for havnesektoren fragmentert
Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Regionale variasjoner: havner Noe økning i sårbarheten pga forventet økt transport og økt bølgehøyde som følge av redusert havis Noe reduksjon i sårbarheten pga mindre vind
Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Generelt om sårbarhet: offentlig transport Naturlig sårbarhet: middels For kommunal og fylkeskommunal veitransport er den største utfordringen knyttet til sårbarhet ved lengre veistengninger i områder uten omkjøringsalternativer, i første rekke kyst- og fjordstrøk på Vestlandet og i Nord-Norge Samfunnsøkonomisk sårbarhet: middels og økende Økende transportvolum på veier uten omkjøringsalternativer der transportvolum er så stort at det ikke lar seg gjøre å håndtere med ferjetransport Sårbare kriseløsninger der det mangler omkjøringsveier i form av skyssbåt for å frakte folk, mens det må innføres strenge prioriteringer når det gjelder godstransport Institusjonell sårbarhet: middels og stabil Manglende kartlegging av sårbare punkter langs veinettet
Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Usikkerhetsprofil: veier Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Mekanismene som styrer ekstremvind Mangler kunnskap om sammenhengen mellom enkelte klimaparametre og ulike typer skred Modellusikkerhet Forekomst av ekstremvind og terrengmodellering av Forekomst av økt skredog flomfare vind Skalausikkerhet Regional fordeling av nedbørsendringer og ekstremværhendelser Regional fordeling av flom, særlig regnflom i mindre vassdrag Regional fordeling av framtidig person og godsmobilitet Datausikkerhet Lokale data om tidligere tilfeller av ekstremnedbør Lokale vurderinger av flomfare Lokal kunnskap om standard på veinettet
Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Usikkerhetsprofil: havner Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Mekanismene som styrer ekstremvind Modellusikkerhet Skalausikkerhet Datausikkerhet Endret forekomst av vind og bølgehøyde Regional fordeling av vind og bølgehøyde Regional fordeling av transportomfang til sjøs
Tema 5: Kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon Generelt om naturlig sårbarhet: middels Klima- Påkjenning Effekt parameter Vind Ekstremvind Skade på master, nett og bygninger ved direkte påkjenning eller ved trefall Nedslag av salt Overslag pga. saltbelegg på isolatorer og gjennomføringer Storm/springflo Utfordringer knyttet til lavtliggende kraftforsyningsanlegg Nedbør Flom Utsatte kraftforsyningsanlegg kan bli satt under vann, mulige skader på fundamenter, bygninger, og nett Store mengder snø Vegetasjon kan legge seg over linjenettet, mulig kortslutning med strømbrudd og andre skader på nettet. Snømengder kan vanskeliggjøre lokalisering og reparasjon Intens nedbør Skred (jord- og leirskred, snøskred) kan gi skader på bygninger, fundamenter, master og nett Tørkeperioder Økt skogbrannfare. Mulig skade bygninger og nett Temperatur Veksling mellom fryse- og tineperioder Frostsprengning kan medføre forvitring på betong og steinkonstruksjoner. Mulig skade på bygninger, fundamenter, master og nett Høye sommertemperaturer Linjesig kan medføre kontakt mellom kraftledning og vegetasjon med påfølgende jordslutning. Ising Ising og snø på linjer Kan medføre store mekaniske påkjenninger og brudd i kraftledningen eller annen skade på linjen
Tema 5: Kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon Generelt om samfunnsmessig sårbarhet Samfunnsøkonomisk sårbarhet: middels og økende Økt avhengighet av IT til kommunikasjon, privat og offentlig tjenesteyting og systemstyring Økt avhengighet av elektrisk energi til nye områder som følge av tiltak for å redusere klimagassutslipp (eks oppvarming, drift av off-shore oljeinstallasjoner og transport) Økt utbygging av fornybar energi øker presset på eksisterende og behov for nytt linjenett Vedlikeholdsetterslep på linjenettet Institusjonell sårbarhet: middels og stabil Nedbygging av lokal kompetanse i offentlig forvaltning, privatisering av driftsoppgaver og etablering av kontroll, plan- og styringssystemer for å kompensere for dette Økt fokus fra NVE på klimatilpasning i kraftsektoren
Tema 5: Kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon Regionale variasjoner Forventede endringer for relevante klimaparametre i 2050 ifht perioden 1960-1991
Tema 5: Kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon Usikkerhetsprofil Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Skalausikkerhet Datausikkerhet Mekanismene som styrer ekstremvind Forekomst av ekstremvind og terrengmodellering av vind Regional fordeling av nedbørsendringer og ekstremværhendelser Lokale data om tidligere tilfeller av ekstremnedbør Mangler kunnskap om sammenhengen mellom enkelte klimaparametre og ulike typer skred Forekomst av økt skredog flomfare Regional fordeling av flom, særlig regnflom i mindre vassdrag Lokale vurderinger av flomfare Regional fordeling av etterspørsel etter og produksjon av el
Hovedkonklusjoner (1) Grenser for kunnskap Er det en mismatch mellom forventninger om presise styringssignal og det som er mulig å få fram av kunnskap i denne typen analyser? Noen prinsipielle begrensninger for kunnskap om framtidig klimasårbarhet Vi vet ikke hvordan utslippene av klimagasser globalt vil utvikle seg Vi mangler kunnskap om virkningen av viktige negative feed-back mekanismer i samspillet mellom klima natur - samfunn Ofte oppstår effekter som man ikke klarte å forutse og disse kan vise seg å være viktigere enn de effektene man faktisk klarte å forutse Uansett hvor gode modeller vi klarer å utvikle så vil tilfeldigheter alltid kunne spille inn og derfor gi oss uforutsigbare effekter Nedskalering av klima- og samfunnsendringer inneholder ofte mange av usikkerhetene over Derfor: klimatilpasning et føre-var politikkområde? En svært krevende oppgave å utvikle det grunnleggende rammeverket for et slikt politikkområde
Hovedkonklusjoner (2) Sårbarhetsprofil Areal: jordbruksproduksjon Areal: lokalisering av infrastruktur Naturlig sårbarhet Usikker nasjonalt, stor globalt Samfunnsøkonomisk sårbarhet Stor og økende Institusjonell sårbarhet Liten og økende Stor Middels og økende Middels og stabil Bygg Middels Middels og økende Stor og økende Vann og avløp Middels Stor og økende Middels og økende Transport: veier Middels Middels og økende Middels og stabil Transport: havner Lav Lav og svakt økende Middels og stabil Transportarbeid Middels Middels og økende Middels og stabil IT og strømforsyning Middels Middels og økende Middels og stabil
Hovedkonklusjoner (3) Regional variasjon Jordbruksproduksjon Lokalisering av infrastruktur Bygg Vann og avløp Veger Havner Offentlig transport IT og strømforsyning Vanskelig åanslåfordi det generelt sett er vanskelig å fastslå sumeffekten av klimaendringer på dyrkingsvilkår Vestlandet og Nord Norge trolig mest utsatt for skred, mens Østlandet og sentrale Vestlandet mest utsatt for flom Råteproblemer forventes åøke sterkt langs hele kysten og i indre deler av Østlandet og i Trøndelag Nedbør øker over hele landet, minst økning langs kysten og mest i innlandsregioner. Korttidsnedbør er viktig. Eldst rørsystem i Oslo. Trolig størst utfordringer på Vestlandet og i Nord Norge, men gjenstår å gjøre gode nasjonale sårbarhetsvurderinger Havnivåstigningen og økt vindhastighet trolig størst på Vestlandet, der også transportmengden er størst; men størst samfunnsøkonomisk sårbarhet i Nord Norge knytte til forventning om økt transportmengde til sjøs. Trolig størst problem langs kyst og fjordstrøk på Vestlandet og i Nord Norge Regional variasjon i relevante klimaparametre indikerer størst negativ endring i Trøndelag og på Vestlandet
Hovedkonklusjoner (4) Usikkerhetsprofil Areal: jordbruksproduksjon Areal: lokalisering av infrastruktur Bygg Vann og avløp Transport: veier Transport: havner Transportarbeid IT og strømforsyning Usikkerhet bl.a. knyttet til sumeffekter av klimaendringer på produksjonsvilkår og utviklingen av global matvaresikkerhet Usikkerhet knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig utbyggingsmønster, og mekanismer som styrer forekomst av skred Usikkerhet knyttet til forekomst av vind, regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig utbyggingsmønster. Usikkerhet knyttet bl.a. til regional fordeling av nedbør og forekomst av skadelige organismer i drikkevann Usikkerhet særlig knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig mobilitet, og mekanismer som styrer forekomst av skred Usikkerhet knyttet mest til forekomst og regional fordeling av vind Usikkerhet knyttet til regional fordeling av veistengninger utløst av flom og ras Usikkerhet særlig knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og elforbruk/ produksjon