Operasjonssykepleie I

Operasjonssykepleie I Emnekode: VOP141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner Ida Helene Mykkeltveit (Emneansvarlig) Introduksjon Operasjonssykepleie innebærer å være en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet og medvirke under det operative inngrepet. Operasjonssykepleie, fag- og yrkesutøvelse kan vanskelig skilles fra de medisinske og naturvitenskapelige emnene, og emnene berøres derfor parallelt. For å medvirke under kirurgiske undersøkelser og/eller behandling må operasjonssykepleieren ha kunnskap om og anvende aseptiske /antiseptiske prosedyrer, instrumenter og medisinsk teknisk utstyr. Læringsutbytte Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha kunnskap om operasjonssykepleiers ansvar og kompetanseområde ha inngående kunnskap om og innsikt i infeksjonsforebyggende tiltak ha inngående kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som må iverksettes ved de ulike inngrepene ha kunnskap om hvordan pasienter, pårørende og personalet kan oppleve akutt og kritisk sykdom, død, kirurgisk undersøkelse og behandling. kan anvende etisk kunnskap for å sikre pasienter og pårørende sine interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper Ferdigheter kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid ved gjennomføring av elektive kirurgiske undersøkelser og behandling side 1

VOP141_1 - Operasjonssykepleie I kunne gjennomføre operasjonssykepleie til akutt og kritisk syke pasienter som gjennomgår elektive kirurgiske undersøkelser/behandling og samtidig ivareta pasientens menneskeverd, integritet og juridiske rettigheter kunne reflektere over reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og død, kirurgisk undersøkelse og behandling kunne kommunisere og samhandle med mennesker som opplever akutt og kritisk sykdom, sorg og død kunne gjennomføre aktuell operasjonssykepleie innen eget kompetanseområde Generell kompetanse kunne gi omsorg til pasient og pårørende i et høyteknologisk miljø kunne vise forståelse for pasientgruppens spesielle situasjon ut fra alder, kultur og omgivelse har innsikt i relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kunne samarbeide tverrfaglig i pasientbehandlingen Se også læringsutbytte: Kliniske studier I Innhold Operasjonssykepleie - ansvar og kompetanseområder: Sentrale tema: Operasjonssykepleie i et historisk perspektiv. Framvekst av fagområdet operasjonssykepleie. Erfarings- og forskningsbasert kunnskapsutvikling Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende, kollegaer og andre avdelinger Operasjonspasientens omsorgsbehov Etiske dilemma knyttet til alvorlig sykdom og behandling i operasjonsavdelingen Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten: Sentrale tema: side 2

Operasjonspasientens og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon Operasjonsleiets komplikasjoner og hypotermi Perioperativ sykepleie (pre-, per- og postoperativ sykepleie) Stress- og risikofaktorer og utsatte grupper Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Dokumentasjon og rapportering Katastrofeberedskap; planer, organisering og samarbeid Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Sentrale tema: Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og/eller undersøkelse Kirurgiske instrumenter, endoskoper og suturer Operasjonsmateriell Medisinsk-teknisk apparatur/utstyr Arbeidsformer Aktuelle arbeidsmåter i undervisningen kan være problembasert læring i basisgrupper, seminar, forelesning, dialog/samtale, simulering, selvstudium, gruppearbeid med og uten veiledning, demonstrasjon, praktiske øvelser, studentundervisning, dagbok, fagnotater, samt utviklingsarbeid. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra 2005. side 3

VOP141_1 - Operasjonssykepleie I Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen 1/1 4 dager A - F Alle. Kliniske studier I 0/1 13 uker Bestått - Ikke bestått Alle. Vurderingsuttrykk samlet karakter: A til F. Både hjemmeeksamen og kliniske studier I må være bestått for å få endelig karakter i emnet. KONSEKVENSER VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN: Studenter som ikke har fullført og bestått emnet, senest ved utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav. Kliniske studier I Kliniske studier gjennomføres ved Stavanger Universitetssykehus og omfatter 13 uker veiledet praksis. Studenten har en nærværsplikt på 30 timer pr uke. Minst 50 % av vaktene skal være sammenfallende med kontaktsykepleiers i perioden. Hensikt Kliniske studier skal bidra til at studenten får mulighet til å utvikle kompetanse gjennom mange og ulike læresituasjoner. I de kliniske studier skal studenten integrere kunnskaper fra utdanningens tre hovedemner. Studenten skal utvikle og anvende vitenskapelig tenkemåte, det vil si være analytisk og kritisk i møte med den enkelte pasientsituasjon. Refleksjon er viktig, og bidrar til erfaring og utvikling av evne til å handle i komplekse pasientsituasjoner. Deltakelse i refleksjonsgruppe er en del av de kliniske studiene. Studenten skal videre få kjennskap til avdelingens organisering og ledelse. Studenten skriver egne læringsutbytte som gjenspeiler læringsbehov. Læringsutbytte skal knyttes til praksissted så vel som studieprogresjon. Praksisavtale innbefatter turnus, godkjent læringsutbytte samt eventuelle andre tidsbestemte oppgaver. Denne skal presenteres for kontaktsykepleier og lærer i forventningssamtale som fortrinnsvis avholdes i løpet av de to første ukene på praksisstedet. Studentens egne læringsutbytte skal oppfylle videreutdanningens totale læringsutbytte, studentens eget læringsbehov og forslag til metoder for å oppnå dette. I kliniske studier legges det vekt på praktisk veiledning og fortløpende vurdering. Studenten skal ha to skriftlige evalueringer ved hvert av de to hovedpraksisstedene. For å bestå kliniske studier I, må studenten ha innfridd nærværsplikt og fått godkjent de kliniske studier gjennom å ha bestått to formelle evalueringer. Disse gjennomføres midtveis i og ved slutten av praksisperioden ved hovedpraksisstedene. Universitetet er ansvarlig for at evaluering side 4

blir gjennomført. Læringsutbytte: Videreutdanningen organiserer de kliniske læringsutbytte ut i fra følgende områder: - Holdninger og etisk funksjon - Klinisk sykepleieutøvelse - Kommunikasjon og samarbeid - Ansvar for egen læring og faglig utvikling Disse områdene danner også grunnlag for evaluering av studentenes kliniske ferdigheter. Studenten skal etter fullført klinisk studie: Holdninger og etisk funksjon: - utøve sykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer - identifisere etiske og juridiske problemstillinger, og etter hvert delta aktivt i etiske diskusjoner - kjenne egne begrensninger faglig og juridisk, og ikke gå ut over sitt kompetanseområde - kunne foreta betraktninger knyttet til behandlingssituasjonen - ha innsikt i pasientens rettigheter og foreta etiske og juridiske vurderinger av disse - kunne ta medansvar for forsvarlig forvaltning av menneskelige, tekniske og økonomiske ressurser - kunne identifisere faktorer i miljøet som påvirker omsorgen for pasient og pårørende - kunne bidra til sykepleiefaglig og tverrfaglig samarbeid Klinisk sykepleieutøvelse: - kunne observerer og tolke pasientens signaler på sykdom, smerte og lidelse - kunne ta utgangspunkt i operasjonspasienten og pårørendes opplevelse av situasjonen - kunne ta deleansvar for sykepleie til operasjonspasienten på bakgrunn av praktiske og teoretiske kunnskaper - ha videreutviklet klinisk vurderingsevne - være kjent med medisinsk teknisk utstyr som brukes i og under operasjonspasientens kirurgiske inngrep - kunne dokumentere operasjonssykepleien side 5

VOP141_1 - Operasjonssykepleie I - ha utviklet forståelse for operasjonssykepleierens myndighets- og funksjonsområde - kunne observere og tolke pasientens signaler på sykdom, smerte og lidelse - Gjøre selvstendige vurderinger av pasienten, iverksetter og evaluerer relevante tiltak - kunne påta seg gradvis mer komplekse pasientsituasjoner og prosedyrer, og kunne delta etter hvert aktivt i akuttsituasjoner - kunne administrere seg selv og andre medarbeidere slik at operasjonspasientens helse ivaretas - kunne se betydningen av kontinuitet i operasjonssykepleie Kommunikasjon og samarbeid: - kunne ta utgangspunkt i operasjonspasientens og pårørendes opplevelse av situasjonen - kommuniserer, samhandler, informerer, veileder og støtter - kunne samarbeide med kollegaer og andre yrkesutøvere, og kunne veilede og undervise egen og andre faggrupper - kunne bidrar til et godt faglig og sosialt miljø - kunne samarbeide i sykepleiefaglig og tverrfaglige team - kunne samarbeide med andre avdelinger i sykehuset Ansvar for egen læring og faglig utvikling: - oppsøke og ta initiativ til læresituasjoner - ta initiativ til veiledning og evaluering, og evaluere seg selv fortløpende - samarbeide med kontaktsykepleiere og universitetets lærer om målrettede kliniske studier - reflektere over egen praksis, integrerer og bruker teori i alle aspekter av fagutøvelsen - differensiere og prioritere egne læringsbehov - bruke erfarne operasjonssykepleiere og aktuell litteratur for å utvikle egen kompetanse - utvikle identitet som operasjonssykepleier - reflektere over aktuelle pasientsituasjoner Kriterier for beståtte / ikke beståtte kliniske studier En helhetsvurdering, hvor også faglig skjønn inngår, skal ligge til grunn for karakteren. Utgangspunkt for vurdering av kliniske studier er studiets målsetting og faglige innhold slik det uttrykkes under emnet, studentens egen målsetting for kliniske studier og studentens skriftlige side 6

avtale for kliniske studier. Vurdering til ikke bestått kliniske studier kan bestå i at studenten på et eller flere av de følgende punkter: - Utøver operasjonssykepleie som setter pasientens liv eller helse i fare - Innhenter ikke opplysninger fra tilgjengelige kilder - Svikter i planlegging, iverksetting og vurdering av tiltak overfor pasienten - Viser manglende eller sviktende dyktighet i å anvende generelle og spesielle sykepleiemetoder og prinsipper i forhold til målgruppen akutt og kritisk syke mennesker - Viser manglende eller sviktende etisk og juridisk vurdering - Brudd på taushetsløftet Ikke ser helheten i pasientens tilstand og situasjon - Har vist grunnleggende eller gjennomgående svikt med hensyn til sikkerhet for pasient og personale i et teknologisk miljø - Tar ikke ansvar som forventet i akutte situasjoner - Fungerer dårlig i samarbeid med andre kolleger og i teamarbeid - Tar ikke hensyn til pasientens og pårørendes ønsker og behov - Tar ikke ansvar for egen læring, oppsøker i liten grad læresituasjoner og tar ikke imot veileding i kliniske studier Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om skriftlig melding ikke er gitt. Varselet skal inneholde krav til forbedring på spesifiserte områder og tilbud om: - Nær oppfølging i kliniske studier av kontaktsykepleier og lærer - Konkretisering av arbeidsområder. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 90 % nærværsplikt i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier, Et refleksjonsnotat knyttet til kliniske studier I Ved fravær ut over 10 % i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier kan et alternativt arbeidskrav avtales med fagansvarlig. Alle obligatoriske undervisningsaktiviteter må være innfridd for å kunne gå opp til eksamen. side 7

VOP141_1 - Operasjonssykepleie I Overlapping Emne Reduksjon (SP) Kliniske studier 1 - Operasjonssykepleie (VOPP10_2) 10 Kliniske studier 2 - Operasjonssykepleie (VOPP11_2) 5 Operasjonssykepleie 2 (VOP110_2) 5 Operasjonssykepleie - Kliniske studier I (VOPP20_1) 10 Operasjonssykepleie I (VOP140_1) 10 Åpen for Operasjonssykepleie - videreutdanning Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Pensumlisten er et minimum av litteratur. I tillegg forventes det at studenten supplerer denne listen med anbefalt litteratur, relevante artikler og forskningsbasert kunnskap. Teoretiske og kliniske studier i ulike deler av utdanningen vil være styrende for valg av litteratur. Det er sammenfallende referanser mellom VOP130, VOP141 og VOP151 da disse omhandler så vel naturvitenskapelige emner som operasjonssykepleie. Pensumliste Alfredsdottir, H., & Bjornsdottir, K. (2008). Nursing and patient safety in the operating room. [Article]. Journal of Advanced Nursing, 61(1), 29-37. Andreassen, A. P., & Thurmann-Nielsen, I. (2010). Å bruke seg selv terapeutisk: operasjonssykepleiers møte med pasienten. 93 s. Andersen, J. Aa. og Abrahamsson, B.(2009) Organisasjonsteori. Fra argument og motargument til kunnskap. Oslo. Universitetsforlaget. Kap.4-8, 12. 82-184 og 232-254 Braaf, S., Manias, E., & Riley, R. (2011). The role of documents and documentation in communication failure across the perioperative pathway. A literature review. International Journal of Nursing Studies, 48(8), 1024-1038. Berland, A. (2005). Ivaretagelse av pasientsikkerhet. Vård i norden, 25(3), 33-37. side 8

Berland, A., Natvig, G.K. & Gundersen, D. (2008). Patient safety and job-related stress: A focus group study. Intensive and Critical Care Nursing, 24(2), 90-97. Berland, A. & Natvig, G.K. (2006). Stress og pasientsikkerhet: en studie av jobbrelatert forandring, stress og pasientsikkerhet ved hjelp av Antonovskys begrep: opplevelse av sammenheng. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 8(3), 30-40. Berland, A, Bentsen, SB, Gundersen D (2009). Sykehusinfeksjoner og pasientsikkerhet. Vård i norden, 29(3), 33-37. Bull, R. (2006). Nursing in a technological environment: nursing care in the operating room. International Journal of Nursing Practice, 12: 3-7. Dåvøy, G. A. M., Eide, P. H., & Hansen, I. (red) (2009). Operasjonssykepleie (1.utg ed.). Oslo: Gyldendal akademisk.kap 1-6, 8, 9, 17-20 Gillespie,B. & Hamlin L. (2009). A synthesis of the literature on competence as it applies to perioperative nursing. AORN, 90(2): 245-258. Grønnestad, Berit Kvalvaag, (2004). Pasienters opplevelse av informasjon i forbindelse med en operasjon. - En kvalitativ studie. I: Vård i Norden, vol. 24, nr. 4, s. 4-8. Haugen, A.S. & Søfteland E.S. (2010). Sikkerhetsklima i operasjonsavdelingen. Inspira, 4, 6-8. Haynes, A. B., Weiser, T. G., Berry, W. R., Lipsitz, S. R., Breizat, A. H., Dellinger, E. P., et al. (2009). A surgical safety checklist to reduce morbidity and mortality in a global population. New England Journal of Medicine, 360(5), 491-499. Hopper, W. R., & Moss, R. (2010). Common breaks in sterile technique: clinical perspectives and perioperative implications. AORN Journal, 91(3), 350-367. Husebø, S. E., & Rystedt, H. (2010). Simulering innen helsefag. In K. Aase (Ed.), Pasientsikkerhet Teori og praksis i helsevesenet. Oslo: Universitetsforlaget. Lindwall, L., & Post, I. v. (2008). Perioperativ vård: att förena teori och praxis. [Lund]: Studentlitteratur. Lindwall, L., & Post, I. v. (2010). Äldre patienter och den perioperativa dialogen. Karlstad: Karlstad universitet, Fakulteten för samhällsoch livsvetenskaper. Lipponen, M.S., Tossavainen, K., Smith, A. (2005). Potential errors and their prevention in operating room teamwork as experienced by Finnish, British and American nurses. International Journal of Nursing Practice, 11: 21-32. Lockertsen, J.-T. (2009). Operasjonssykepleie ved Troms og Tromsø sykehus 1895-1974. Universitetet i Tromsø, Tromsø. Loe, S. K., & Mo, B. E. (2010). Forebygging og behandling av utilsiktet peroperativ hypotermi hos operasjonspasienten: en kvalitativ studie av anestesi- og operasjonssykepleieres erfaringer. Høgskolen i Gjøvik, Gjøvik. LOS. (2009b). Veileder for elektronisk dokumentasjon av operasjonssykepleie. from https://www.sykepleierforbundet.no/vis-artikkel/154736/veileder-for-elektroniskdokumentasjon-av-operasjonssykepleie side 9

VOP141_1 - Operasjonssykepleie I LOS/NSF. (2011). FAGHEFTE Operasjonssykepleier - ansvar og funksjonsbeskrivelse. Oslo: NSFLOS. Manser, T. (2009). Teamwork and patient safety in dynamic domains of healthcare: a review of the literature. [Review]. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 53(2), 143-151. Nasjonal pasientsikkerhetskampanje. I trygge hender. Trygg kirurgi med fokus på postoperative sårinfeksjoner Publisert 02.12.2010 http://www.pasientsikkerhetskampanjen.no/ NICE. (2008). The management of inadvertent perioperative hypothermia in adults. Clinical practice guideline, from http://www.nice.org.uk/nicemedia/live/11962/40432/40432.pdf Nilsson, U. (2008). The anxiety- and pain-reducing effects of music interventions: a systematic review. AORN Journal, 87(4), 780. Pudner, R., & Ramsden, I. (2010). Nursing the surgical patient. Edinburgh: Elsevier. Recommended practices for positioning the patient in the perioperative practice setting Association of perioperative Registered Nurses Association of Operating Room Nurses. AORN Journal; Jan 2001; 73, 1; ProQuest Rhodes, L., Miles, G., & Pearson, A. (2006). Patient subjective experience and satisfaction during the perioperative period in the day surgery setting: a systematic review. International Journal of Nursing Practice, 12(4), 178-192. Rothrock, J. C., McEwen, D. R., & Alexander, E. L. ( Editor)(2011). Alexanders care of the patient in surgery. St. Louis, Mo.: Elsevier Mosby. Kap 1,2,5-12,14-19 og 21-30 Sollid, S. (2010). Simulering og akuttmedisin. In K. Aase (Ed.), Pasientsikkerher Teori og praksis i helsevesenet. Oslo: Universitestforlaget. Tanner, J., & Parkinson, H. (2009). Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, (3). Retrieved from Tanner, J., Swarbrook, S., & Stuart, J. (2009). Surgical hand antisepsis to reduce surgical site infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, (1). Retrieved from Tanner, J., Woodings, D., & Moncaster, K. (2008). Preoperative hair removal to reduce surgical site infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, (3). Retrieved from Trygg kirurgi verner liv, Veileder for implementering og bruk av Sjekkliste for trygg kirurgi http://www.kunnskapssenteret.no/verkt%c3%b8y/sjekkliste+for+trygg+kirurgi+(who).8 274.cms Anbefalt litteratur Conner, R., & Blanchard, J. (2011). Perioperative standards and recommended practices. Denver, Colo.: AORN. Hind, M., & Wicker, C. P. (2000). Principles of perioperative practice. Edinburgh: Churchill side 10

Livingstone. Høiland, M. (1996)). Operasjonssykepleie i over 40 år. Oslo: Norsk Sykepleierforbund Landsgruppe av operasjonssykepleiere. Kap 1 tom kap 9, 12 tom kap 17 Lindwall, L., & Post, I. v. (2000). Perioperativ vård: den perioperativa vårdprocessen. Lund: Studentlitteratur. side 11