Fotofarsott SIDE. Kameraderi i nyskapings-trondheim SIDE 4 Kollektiv bomtur SIDE 23 Gløshaugens underverden SIDE 34 Jubileumsnummer MIDTEN

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2005 NR. 8 91. ÅRGANG 3. MAI - 8. AUGUST Fotofarsott SIDE 52 Kameraderi i nyskapings-trondheim SIDE 4 Kollektiv bomtur SIDE 23 Gløshaugens underverden SIDE 34 Jubileumsnummer MIDTEN

LEDER KOMMENTAR Kritisk evaluering Til høsten er det to år siden den såkalte kvalitetsreformen gjorde sitt inntog i høyere norsk utdanning. Under Dusken har skrevet spaltemeter på spaltemeter om reformen: Før, under og etter. Det skulle bare mangle. Reformen har medført massive endringer i utdanningsnorge, og krever et kritisk blikk. Fra studenter, ansatte, ledelse og media ved høgskoler og universiteter. Det største problemet i dag er at ingen har god nok oversikt over tingenes tilstand. Svært mye har vært gjort på kort tid, og ingen har rukket å evaluere reformen helt, kun stykkevis og delt. Ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen har nettopp valgt Sigmund Grønmo på et reformkritisk program, og det samme kan fort skje ved Universitetet i Oslo. Kanskje hadde vi fått en reformkritisk rektorkandidat ved NTNU også, hvis kandidatene stilte til valg. De skal de som kjent ikke, da NTNU i år ansetter rektor. Kandidatene bør likevel tørre å tone flagg om hva de mener om reformen. NTNU trenger en rektor som tør å være kritisk mot det systemet han eller hun er ansatt for å lede, både oppover og nedover. Det er tid for å evaluere kvalitetsreformen skikkelig, nasjonalt og lokalt. Tid for å beholde de velfungerende elementene, og ikke minst for å kaste de ubrukelige på skraphaugen. NTNUs administrasjon bør snarest mulig forberede en stor, kritisk gjennomgang av reformen. Og universitetets nyansatte rektor bør ta fatt på den samme oppgaven når han starter i august. Suverene menn? Ti menn har søkt rektorstillingen ved NTNU. Ingen kvinner. Det er synd. Hvorfor har ingen kvinner søkt? En svært ambisiøs utlysningstekst må trolig ta noe av skylden. Å be om at rektor skal være superhelt avskrekker kvinner, men fyrer opp under menns ærgjerrighet. Det er ikke bare rektor som skal ansettes i år. Om ikke lenge utlyser NTNU-administrasjonen dekanstillingene. Vi ber om mer edruelig språkbruk i utlysningstekstene, og håper på mange godt kvalifiserte kvinnelige søkere. ILLUSTRASJON: ALEJANDRA BARAHONA Til tvilerne ANDREAS RUNESSON Det er vår ute. Gresset er grønt, trekkfuglene returnerer og jentene har hentet fram skjørtet fra klesskapet. Det er egentlig en ganske så fin tid. Ut med det gamle og inn med det nye, på et vis. På NTNU skjer det også utskiftninger. Eivind Hiis Hauge slutter som universitetets øverste sjef, og det knytter seg naturlig nok stor spenning til hvem som blir hans etterfølger. Styret har valgt en løsning hvor rektor skal ansettes, og ikke velges. Kjempeflott, sier jeg. Motstandere av ordningen ser helst at den nye rektoren skal være en person med god kjennskap til NTNU, og med en personlighet som vil virke samlende på de spredte fagmiljøene. De kritiserer også ordningen fordi den forkaster det demokratiske valg. Det første argumentet er forståelig. Samtidig har hele seks interne kandidater unngått eliminasjon og blitt funnet verdige til å stå på styrets kandidatliste. I tillegg har Arne Bjørlykke, det eneste kjente navnet av de fire eksterne, sterke bånd til både Trondheim og NTNU. De resterende tre eksterne er det ikke lett å si noe om, da deres navn fortsatt er hemmelige. Men til dem som frykter en nådeløs bedriftsleder, født med sølvskje i munnen, rasjonaliseringsplaner i kofferten og skinnende dollarglis: Jeg tror frykten er ubegrunnet. Når det gjelder det andre argumentet, faller det på sin egen urimelighet. Da beslutningen om å gå for en ansatt rektor ble fattet for to år siden, skjedde det gjennom et demokratisk styrevedtak. Beslutningen er altså i høyeste grad legitim. Det betyr ikke at det ikke er lov å si seg uenig i den, men man bør akseptere styrets vedtak og heller sette alle kluter til for å passe på at en kompetent rektor blir ansatt. Man kan alltids gå tilbake til den gamle ordningen i neste omgang, om dette ikke fungerer. Det er en befrielse å se at NTNUs visjon om å være nyskapende ikke bare følges opp på forskningssiden, men også på det organisatoriske plan. Hvem har sagt at det å vandre gjennom upløyd mark nødvendigvis vil lede til fiasko? Det er jo nettopp ved å prøve man oppnår nyskapning. Eller som Nils Arne Eggen sa det: «Assa, vi må tørr!». Nei, gi ordningen en sjanse og analyser heller i etterkant, i stedet for å tvile og ta sorgene på forskudd. Les saken om rektoransettelse på side 7. God sommer! Les også sak på side 7 NYHET SIDE 13 REPORTASJE SIDE 24 KULTUR SIDE 43 Dette er semesterets siste nummer av Under Dusken. Vedlagt følger et smekkert jubileumsnummer for en stolt 90 år gammel jubilant. Vi sees igjen i august!w 2 www.underdusken.no

DATA NYHET STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 NTNU vil gi deg skylden ansvarlig redaktør EDMUND ØYNER NISSEN nyhetsredaktør CHRISTIAN SKARRRER STENHARDT reportasjeredaktør ALT FOR KREKSELIG kulturredaktør VANILLA KILER I NESEN fotoansvarlig HARE KRISHNA NØSTEBØL debattansvarlig GARNHILD BRÅTAHAUG grafisk ansvarlig HARVER OVER RØYEN gjengsjef BLIR ITTE BERGTATT økonomiansvarlig EIN FIN HJERTELØS PISKEDUDE annonseansvarlig LØK I RINGEN maskinansvarlig LILLEBROR HAMNABERG sivilarbeider PÅL BLÅBLEK VIRKESLØS CV-RYTTERE Anders super med Ryddegutten, Andreas i Rugesonen, Ane Brekker Istosken, Arvet Rusproblem, Bleikebjørn Romerstrand, Daniel Flatmagen, Elin «må ha seg en fyr» og gråt nesten, Klinevarp på nyhet fra Aardal, Elendig å Synge Viser, Hikkende Forsanger, Derrida Billeba Genhaug, Gørr I Fua, Ville Inga Tomhomsen Bæsø, Jan Bare Kulturkalender, Kristent Rasshøl, Leken Bertebuse, Manglemus Tafatt Giddesløs, Mari Gjeller Kjøttetere, Meget Hjelpsom Sirnes, Ro med Alvehår, Sjaaan Har Alle Svara, Steinrar Sensommer, Stian ikke akkurat Rimi- Hagen, Tonedøv og nølende slottssvik. PAPPARAZZI Kline med Stine i Høyslåtten, Dun Gås, Mensen-Jensen, Eirin Hadet På Badet, Erlend Selvmotsigende Etternavn Pascal, Espen alltid Høy, Maktesløs Fossmunn, Nils Hilser Pilsen. TEGNING, FORM OG FARGE Nina Buldret Ei, Tsaren Var Fredløs i 1917, Sylvia lang som et Lysår, Erich M. Arbeidsløs, Ingen Kristen Tvang, Markus han er ekkel han (Kirkenes Webdesign), Silje Gryteteit. TULL OG TØYS: Frode Reinertsen mener det er helt bak mål å straffe studenter som intetanende bidrar til å spre datavirus på NTNUs nett. Det er ikke sånn at folk som er forkjølet ønsker å smitte andre, sier han. MALERE Alle andre tegner bedre og spøkelset Endresen BANGALOOH TZOOH Eier ikke naala i veggen, Erik hersker lett, John merket av sola, Tubahornet. WINDOWS Håvard Bjeffgang, Ikke en gang salt på bordet, Ja roper haugland, Mat i Kårboligen, St. Nicolas i Dåsa, Ro i nesa, Urdu sa maskina. DEN SJETTE STATSMAKT Anniken First Aid Sjefsrud, Ellevill Sprell Natt-til-istad, Fare For Kølle Opp, Karoline Hekla Seg i Form, Emanuel Desperat og Kjempesint, Erlend Vrang og Maktsyk Rompesprekk, Simen for Femininisering altfor romsligteit i kjeften. OMSLAGSFOTO Maktesløs Fossmunn telefon 73 53 18 13 telefaks 73 89 96 71 e-post ud@underdusken.no nettadresse www.underdusken.no adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Hvis et datavirus sniker seg inn på NTNUs nettverk via din maskin vil NTNU legge ansvaret på deg. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ NTNUs data-avdeling, ITEA, har sendt en revisjon av dagens ITreglement til høring hos fakultetene og Studenttinget. Nå ønsker ITEA å endre regelverket slik at du blir gjort ansvarlig dersom det spres et virus fra din maskin, eller om du deler filer som ligger under åndsverksloven. Uavhengig om du gjør det med vilje eller ikke. Hensikten er at du som bruker skal være klar over hva du holder på med, sier IT-sjef ved NTNU, Roar Aspli. Frihet under ansvar Tidligere har ITEA måttet bevise at virusspredningen har skjedd i den hensikt å skade nettverket, men om de nå får det som de vil, vil det fulle og hele ansvaret ligge på deg. Nå slipper man ikke lenger unna med unnskyldninger som «Ja, men jeg visste ikke...» og «Jeg var ikke klar over...», sier saksbehandler Arild Nybraaten hos ITEA. Slike unnskyldninger fører til økt ressursbruk for dataavdelingen. Generelt vil vi bruke minst mulig ressurser på å kontrollere datatrafikken på NTNUs nett. Vi ønsker at studentene skal ha frihet under ansvar. Men hvis bruken av nettet sklir ut, kan mye bli stengt, slik som i Oslo, sier Aspli. Universitetet i Oslo har blokkert alle oppkoblinger inn til studentbyene. Dette innebærer en sperring av fildelingsprogrammer som DC++ og Kazaa. Nå kan fildelingstrafikken være i ferd med å bli et problem også på NTNUs nett. Er det en reell mulighet for å gjennomføre lignende tiltak også i Trondheim? Vi drøfter det kontinuerlig, og hvis vi må bruke for store ressurser på å ta dem som bryter regelverket, kan det være en løsning. Vi må stramme inn om vi ser behov for det, sier Aspli. Om du ikke er ditt ansvar bevisst, vanker det pisk på nettpungen. Ved første gangs forseelse vil vi gi brukeren en advarsel. Gjentas forseelsen vil normal sanksjon være tre måneders utestengelse fra nettverket, forteller han. Håpløst Beboer Frode Reinertsen på Bloksberg studentby synes ikke noe om regelpresiseringen. Det er jo ikke noe man gjør med vilje. Det er ikke sånn at folk som er forkjølet selv ønsker å smitte andre, sier han. Reinertsen tror presiseringen i lovteksten først og fremst går utover de urutinerte databrukerne. Det er stort sett de som ikke kan så mye om data som uten forsett sprer virus. Reinertsen mener tre måneders utestengelse fra NTNUs nett er altfor strengt. Det kan være mer enn nok med tre timer, om det er en påminnelse som er poenget, sier han.ud phooning phor phun! UNDER DUSKEN NR 8, 2005 3

NYHET SÅKORNFOND Investor om Såkorn Management: Mangler erfaring til å forvalte KRASS KRITIKK: De har ingen store suksesshistorier og er ikke tilstrekkelig med i Investor Rune Rinnan går kraftig ut mot det nye selskapet Såkorn Management, som trolig skal forvalte et såkornfond på over 660 millioner kroner. TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN kristras@underdusken.no FOTO: AUDUN REINAAS I disse dager stables et nytt såkornfond på beina i Trøndelag. Fondet skal bidra til nyskaping og kommersialisering av forskning. En konstellasjon bestående av Leiv Eriksson Nyskaping (LEN), NTNU, SINTEF, DnB Nor, SpareBank 1 Midt-Norge og Fokus Bank har stiftet Såkorn Management AS. Selskapet får trolig forvalteransvaret for gigantfondet på over 660 millioner kroner. LEN har en eierandel på ti prosent, mens NTNU og SINTEF har 7,5 prosent hver. «Gutteklubben Grei» har fått monopol Jeg stiller meg skeptisk til om denne konstellasjonen har det nettverket og den erfaringen som trengs, sier Rune Rinnan. Han er investor og leder av Telenor Venture. I løpet av sine tolv år innen venturevirksomhet, har han vært med på å få fram blant annet suksessbedriftene Tandberg og Eltek. Kritikken bunner blant annet i LENs rolle som forvalter av Såkorn- Invest Midt-Norge (SIM), et såkornfond som ble stiftet i 1998. Det er jo sjelden man hører noe til SIM, og jeg har bare hørt om LEN én gang. De har ikke gjort en eneste «kule», har ingen store suksesshistorier, og er ikke tilstrekkelig med i de riktige fora for næringsutvikling 4 www.underdusken.no

SÅKORNFOND NYHET gigantfond FAKTA SÅKORNFOND - Kritikken bommer Såkornfond er penger som stilles til disposisjon til bedrifter i oppstartsfasen. Ofte brukes såkornmidler når forskningsresultater skal kommersialiseres. Investeringer gjennom såkornfondene skal bidra til utvikling av prototyper, forretningsplaner og markedsføring. For å bidra til nyskapning og nyetableringer, har staten etablert flere regionale såkornfond. Staten går inn med halvparten av kapitalen mot at private investorer bidrar med den andre halvparten. SåkornInvest Midt-Norge ble etablert i 1998 og har inngått en managementavtale med Leiv Eriksson Nyskaping (LEN). Staten deler nå ut nye 333 millioner kroner til såkornfond i Midt-Norge, som til sammen dermed blir på over 660 millioner. LEN, NTNU, SINTEF og lokale banker går nå sammen om selskapet Såkorn Management, som skal forsøke å skaffe til veie privat kapital. Selskapet er høyaktuell som forvalter av det nye fondet. Venturekapital oversettes ofte med risikokapital, og betegner investeringer i foretak i oppstartsfasen. Ventureselskapet tar ofte aktiv deltakelse i styringen av foretaket, og trekker seg vanligvis ut av selskapet en stund. Kilde: Nærings- og handelsdepartementet og Norsk Venturekapital Forening Styreleder i Leiv Eriksson Nyskaping slår tilbake på kritikken fra investor Rune Rinnan. Etter det Under Dusken erfarer, er Hans Olav Torsen en sannsynlig kandidat til stillingen som leder for det nye såkornfondet. Torsen er styreleder i Leiv Eriksson Nyskaping, som har forvalteransvaret for SåkornInvest Midt-Norge (SIM). Om SIM har gjort det dårlig, er for tidlig å si. Et slikt fond har høy risiko og må vurderes ved dets avvikling. Ikke ved dets avkastning fra år til år, sier Torsen om den krasse kritikken fra Rune Rinnan. Har stor erfaring Det tar lang tid å opparbeide seg et godt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Vi har stor erfaring med dette, for eksempel i forbindelse med Seatex/Navia-bedriften, som utgikk fra SINTEF-miljøet i 1984. Rune Rinnan og Telenor Venture var den enkeltinvestoren som tjente mest på denne suksessen, og gevinsten var på flere hundre millioner kroner, sier Torsen. Universitetsdirektør Per Ivar Maudal er enig, og påpeker videre: Det er ikke etablert noe Såkorn Management enda. Det er bare det formelle selskapet som er opprettet, og det jobbes med å finne de rette folkene med rett kompetanse og godt nettverk. Det kan godt tenkes at vi må ut av Trondheim og ut av Norge for å få satt sammen et godt team. Rapport: Dårligst på oppfølging Nærings og Handelsdepartementet utarbeidet i desember 2003 rapporten «Evaluering av såkornordningen». På vurderingen «I hvilken grad har såkornfondet tilstrekkelig kompetanse til å følge opp bedriften», er SåkornInvest Midt-Norge dårligste fond med karakteren 2 på en skala fra 1 til 5. Rapporten nevner imidlertid at fondet har kapasitetsproblemer, og at dette kan være forklaringen på den lave scoren. Den nevner også at fondet har opparbeidet betydelig forvalterkompetanse siden oppstart i 1998. SåkornInvest Midt-Norge kommer klart best ut av evalueringen, hvis du ser på de kriteriene staten gikk ut med. Den må sees i sin helhet, sier Hans Olav Torsen.UD og kommersialisering. Avkastningen på deres portefølje er fryktelig dårlig sammenliknet med generell markedsutvikling i perioden de har forvaltet fondet sitt. Det virker ikke som tyngdekraften alltid fungerer i Trondheim, utdyper han. Det er horribelt at man ikke har greid å komme opp med et alternativt managementselskap. Jeg er usikker på om miljøet har slagkraft nok til å lede fondet. Det virker imidlertid som «Gutteklubben Grei» har fått monopol på såkornforvaltning i Trøndelag, fortsetter Rinnan. Han mener det hele minner om en familiebedrift. Navlebeskuende miljøer som satser på «innavl» kommer dårlig ut. -Må tenke kommersielt Gisle Østereng er tidligere leder i Start NTNU og nå ansatt i NTNU Technology Transfer (TTO). Han er enig i kritikken. Faren nå er at NTNU og SINTEF har samlet seg om et fond med lokalt fokus, lokalt nettverk og manglende «track-record». Dette er en stor feil fordi det ser ut som om trondheimsmiljøet har bestemt seg for hvilket forvaltermiljø det skal satses på, uten å åpne for mulige forvaltermiljø utenbysfra. Østereng har selv lang erfaring med kommersialisering av forskning og såkornvirksomhet, og har studert ved både MiT og Cambridge. Han presiserer at han ikke snakker på vegne av TTO. Vi må tenke kommersielt og sørge for at venturekapitalen har erfaring fra såkornfonddrift. Dette er de mest interessante arbeidsplassene i Trondheim på mange år. Det virker som en har vært mer interessert i å få saken ferdig enn å få tak i de rette folkene. Dette er ny næringsvirksomhet som Norge skal leve av i framtiden, så det er enormt viktig å ta tak i dette nå, avslutter Østereng.UD UNDER DUSKEN NR 8, 2005 5

REKTORTILSETJING NYHET Ti menn vil bli NTNU-rektor Styrerepresentant Rigmor Austgulen trur at utlysingsteksten ikkje trekkjer til seg kvinnelege søkjarar. TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN At ingen av dei ti søkjarane er kvinner, bør vere ein tankevekkjar, meiner Austgulen. Ho frykter at kvinner har kvia seg for å søkje av di utlysingsteksten set altfor høge krav. I annonsen krevjer NTNU ein rektor som mellom anna «kan vise til omfattende og vellykket ledelse av større kunnskapsorganisasjoner», «har førstehånds erfaring fra universitetets kjerneområder og høy vitenskapelig kompetanse innenfor et av universitetets fagområder» og «besitter gode kommunikative evner og evne til å skape tillit og nettverk internt, nasjonalt og internasjonalt». Austgulen trur at menn er meir tilbøyelege til å sjå på seg sjølv som ein slik supermann. Kvinner tek nok utlysingsteksten meir bokstaveleg og tenkjer at dei ikkje passer til beskrivelsen, trur ho. Bør få konsekvensar Austgulen håper at likestillingsfiaskoen får konsekvensar for korleis ein utlyser stillingane for dekanar og prorektor. Eg trur ikkje at ein skremmer bort gode kandidatar med ein meir nøktern utlysingstekst. Derimot har vi sett at ein ambisiøs annonse kan skape problem, meiner ho. Styrerepresentant Siri Beate Hatlen leier utvalet som skal hjelpe NTNU-styret med å finne Noregs første tilsette universitetsrektor. Ho er også skuffa over at utvalet ikkje har lukkast i å drive opp ein kvinneleg søkjar. MANNSBASTIONEN: NTNU vil bli styrt av menn - også etter sommaren. Ingen kvinner har søkt på rektorstillinga ved universitetet. Fra venstre: Universitetsdirektør Per Ivar Maudal og rektor Eivind Hiis Hauge. FAKTA TILSETJING AV REKTOR Til hausten skal NTNU, som første norske universitet, tilsetje rektor. Vanleg praksis er at studentar og tilsette går til urnene og vel rektor. Det nye styret, som tiltrer 1. august, skal tilsetje rektor. Men det sitjande styret ønskjer å kome med ei innstilling til det nye styret. Då NTNU gjorde lista over søkjarar offentleg tysdag 26. april, viste det seg at ingen kvinner hadde søkt på stillinga. Styrerepresentant Rigmor Austgulen trur at den fryktinngytande stillingsannonsen har skremt bort potensielle kvinnelege søkjarar. Utvalet har brukt mykje tid på å kontakte kvinner som kunne ha vore aktuelle for stillinga. Men vi lyt altså forhalde oss til at dette er ein tilsetjingsprosess der ein må søkje for å kome med, seier ho. Lian første flaskehals Konsulentane Tor Lian og Torvald FAKTA DESSE VIL BLI NTNU-REKTOR Petter Aaslestad (52), dekan ved Historisk-filosofisk fakultet, professor i nordisk litteraturvitenskap. Arne Bjørlykke (62), administrerande direktør ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Torbjørn Digernes (58), dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, professor i marin prosjektering. Bjarne Foss (47), professor i teknisk kybernetikk, medlem av NTNUs styre. Bjørn Hafskjold (58), professor i fysikalsk kjemi. Eivin Røskaft (54), professor i biologi. Ingvald Strømmen (54), professor i kuldeteknikk. Tre ukjende søkjarar. Reinertsen skal no intervjue dei ti søkjarane. Denne intervjurunda utgjer første del av utveljingsprosessen. Den skal redusere lista over kandidatar til fem-seks søkjarar. Desse kandidatane går vidare til neste runde med intervju. Dei vert så presentert for det nye styret som tiltrer i haust, så snart det er Hemmelege søkjarar Tre av søkjarane til rektorstillinga har bedt om å bli unndregne offentlegheita. Av dei fire eksterne søkarane er det berre adm. dir. Arne Bjørlykke ved Norges geologiske undersøkelse som er kjent. Dei tre andre har bedt om å bli unndrage offentlegheita. Etter det Under Dusken erfarer, er direktør Petter Aasen ved NIFU STEP ein av desse tre. Han har tidlegare vore tilsett ved NTNU, blant anna som dekan ved Faktultet for samfunnsvitskap og teknologileiing og som instituttstyrar ved Pedagogisk institutt. Dermed er ikkje Petter Aaslestad den einaste søkjaren med bakgrunn frå Dragvoll. Aasen ønskjer ikkje å kommentere overfor Under Dusken om han har søkt. Han ønskjer heller ikkje å kommentere prosessen rundt rektortilsetjinga vidare.ud utnemt i løpet av mai. Styret vil i utgangspunktet velje ein av desse kandidatane, men står i prinsippet fritt i forhold til det arbeidet Hatlenutvalet har gjort. Eg kan ikkje utlukke at det kan dukke opp nye kandidatar, sjølv om fristen er gått ut. Dette er opp til det nye styret å avgjere, seier Hatlen.UD UNDER DUSKEN NR 8, 2005 7

NYHET STYREVALG Ni håpefulle klare for kamp To nye studentrepresentanter skal velges til NTNU-styret. Under Dusken har tatt en prat med de ni som skal kjempe om studentenes gunst. TEKST: ANDREAS RUNESSON runesson@underdusken.no FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN Styret er NTNUs øverste organ og tar avgjørelser i saker av prinsipiell og overordnet karakter. Det består av totalt 11 medlemmer, hvorav to er studenter. Gode kandidater Tradisjonen tro er guttene og Dragvoll overrepresentert blant de håpefulle, men Lars Weydahl fra Valgstyret er likevel fornøyd. Vi er svært godt fornøyde med kandidatene som stiller. Nytt av året er at representantene velges for kun ett år av gangen, samt at vervene skal lønnes som fulltidsstillinger. Spennende, men krevende verv Ragnhild Birgitte Slettebø er en av de to som har representert studentene i styret den siste perioden. Hun uttrykker at det er et spennende verv, men også at det krever sitt. Man kan bli litt presset i enkelte situasjoner. Det er mange meninger rundt bordet og man må kunne tale for seg, og stå for sine meninger. Det er forøvrig positivt å se at Du kan avgi din stemme elektronisk helt fram til 12. mai kl. 23:59. Nettadressen er: www.studenttinget. no/valg Følg også debatten på www.underdusken.no/ meinger det stiller kandidater av begge kjønn, bemerker Slettebø.UD KANDIDATENE 2005 Navn: Jasmin Jahre (25) Fra: Røyken Studerer: Industriell økonomi Hva er din viktigste kampsak? Kvalitetsreformen. Vi bør evaluere hvordan den har gått. Mye har blitt endret på, men har man fått de ønskede resultatene? Jeg synes ikke det. Hva gjør deg unik? Jeg er en studentpolitiker som ikke drikker øl, og oss er det ikke mange av. Navn: Jan Helge Maurtvedt (22) Fra: Trøgstad Studerer: Industriell økonomi (datateknikk) Hva er din viktigste kampsak? Internasjonalisering. NTNU skal være et attraktiv sted for både norske og utenlandske studenter. Da må vi vise fram de enkelte bestanddelene vi er gode på, f.eks. å promotere medisinstudiet. Hva gjør deg unik? Jeg er en konstruktiv, visjonær og tør å tale de grå menn imot. Jeg er god til å lytte og gjøre meg opp en mening om hva som er det beste for alle. Navn: Jens Maseng (27) Fra: Trondheim Studerer: Filosofi Hva er din viktigste kampsak? At studentene skal føle tilhørighet og eierskap til universitetet. Dette skal vi klare ved å følge opp og videreføre karriere-, og rådgivningstjenesten, samt å inkludere studentene mer i forskningen. Hva gjør deg unik? At jeg er utmerket klar over at, og hvordan, studentene er en viktig spillebrikke for NTNU framover. NTNU skal være jævlig gode på alt. Navn: Dagrun Astrid Aarø Engen (27) Fra: Født i Trondheim, men ble sunnmøring etterhvert Studerer: Religionsvitenskap Hva er din viktigste kampsak? Få studieordningen mer tilpasset studentene. De gamle studieordningene ble brutt opp av Kvalitetsreformen, og jeg føler vi er midt i et samrøre, spesielt på bachelornivå. Hva gjør deg unik? At jeg er gjennomtenkt og lydhør for mange argumenter. Personlig liker jeg ikke de som bestemmer seg for noe, og så bare leter etter argumenter for å begrunne det. Jeg er ikke redd for å tale makta imot. 8 www.underdusken.no

NOTERT STYREVALG NYHET Endrar ikkje på eingangsregelen NTNU er det einaste universitetet i Noreg som berre gir studentane ein sjanse til å forbetre eksamensresultatet i eit emne. I tillegg kan studentane berre ta opp ein eksamen per år. Trass i protestar frå studentane, vel NTNU å behalde regelen. Det sentrale utdanningsutvalet (SEUV) har handsama saka etter iniativ frå SVTfakultetet. Konklusjonen vart at det har gått for kort tid sidan regelen vart innført, til ein kan vite om den har negative konsekvensar. Fleire søkjer NTNU Talet på søkjarar til NTNU har auka med ni prosent samanlikna med i fjor. Det er særleg humaniora og samfunnsfag som er populært mellom årets søkjarar, medan ein del av realfaga merkar ein nedadgåande interesse. Utviklinga når det gjeld interesse for realfaga er ikkje slik vi ønskjer, seier rektor Hiis Hauge. Søkinga til sivilingenørutdanninga har teke seg opp etter fleire år med nedgang. Hiis Hauge trur dette har samanheng med større etterspurnad etter sivilingenørar på arbeidsmarknaden. Blåbok for ferske studenter Velferdstinget vedtok 28. april at de ønsker å opprette en informasjonsbase for nye studenter, som de vil kalle Blåbok. Denne skal svare på alle de spørsmål en nyankommen trondheimsstudent kan tenkes å ha til studiehverdagen. Meningen er at ferske studenter skal ha ett ensartet nettsted å gå til med alle spørsmål de har angående SiTs tilbud og studenters rettigheter opp mot kommune, stat og øvrige instanser. Det er vanskelig for ferske studenter å orientere seg i det mylderet av informasjon som møter dem når de kommer til studiestedet for første gang. Denne tjenesten skal gi oppdatert og upartisk informasjon, sier nestleder i Velferdstinget Eirik Sandaas. Prosjekt Blåbok er tenkt å utvikles som et samarbeid mellom StudiebyEN, SiT Velferd og andre kilder. VT vil nedsette en gruppe som skal bestemme hva slags informasjon som skal tas med i informasjonsbasen og hva som bør prioriteres. Tjenesten er ment å være operativ ved semesterstart høsten 2005. Navn: Marius Blanke (23) Fra: Hamburg/Trondheim Studerer: Samfunnskunnskap og latin. Har bachelor i kjemi fra før. Hva er din viktigste kampsak? Studentkulturen. Jeg vil få mer oppmerksomhet rundt det studentene driver med på fritiden, og integrere det mer i studiene. Hva gjør deg unik? Min to-språklige oppvekst, og det at når jeg går inn for noe så går jeg inn med hud og hår. Jeg har i tillegg mye erfaring fra lignende verv. Navn: Vegard Austmo (25) Fra: Levanger Studerer: Historie Hva er din viktigste kampsak? Studentenes frihet. Studentene må kunne bestemme mer over sitt eget studieløp. Dette krever god studieveiledning, og den er for dårlig lagt opp i dag. Hva gjør deg unik? En kombinasjon av stor kunnskap og bredt engasjement, samt min evne til å gjennomføre de mål jeg setter meg. I tillegg har jeg erfaring fra tre ulike studiemiljø. Navn: Maja Enes (23) Fra: Lillesand Studerer: Psykologi og sosialantropologi Hva er din viktigste kampsak? Pedagogisk merittering. Altså belønning av gode undervisere. De som underviser skal få kompensasjon, akkurat som professorerer som publiserer og driver forskning. Hva gjør deg unik? Mine to sterkeste egenskaper kan oppsummeres i to ord; kunnskap og morro. De lar seg fint kombinere. Navn: Gard Eirik Jørgensen (23) Fra: Namsos Studerer: Medisin Hva er din viktigste kampsak? Studiekvaliteten. Etter Kvalitetsreformen har studentene blitt mer bundet i forhold til studieløp og innleveringer. Dette, og den pedagogiske kvaliteten, vil jeg gjøre noe med. Hva gjør deg unik? At jeg ikke tilhører verken Gløshaugen-, eller Dragvollmiljøet. Jeg vil altså ikke favorisere ett av dem, og dette tror jeg blir positivt i vervet. Navn: Anders Lindholm Båtstrand (22) Fra: Tønsberg Studerer: Ingeniørvitenskap og IKT Hva er din viktigste kampsak? Økt frihet til studentene. Dette betyr at vi må utvikle Kvalitetsreformen. Dagens ordning er en samlebåndsproduksjon av studiepoeng og mer individuell makt til studenten blir viktig. Hva gjør deg unik? En kritisk og vurderende holdning til meg selv og det meste, egentlig. Tror det kan få en positiv ringeffekt i vervet, hvis jeg skulle bli valgt. Setter ingen personlig prestisje i vervet eller kampsaken UNDER DUSKEN NR 8, 2005 9

NYHET UNDER DUSKEN FOR JUSHJELPA 75 ÅR SIDEN Akademisk bladkjøp «I sin tid vilde eksredaktør Einar Hoffstad kjøpe hele Under Dusken og lave et stor bladforetagende med filialer og stort apparat. Det gikk ikke, og det var vel heldigst for alle parter. Nu optrer der en sån akademisk bladkjøper i Kjøbenhavn, den tidligere redaktør av Den akademiske borger, cand.polit. Frans Rasmusen som vil kjøpe hele tre studenterblade.» Flere saker - lik behandlingstid 25 ÅR SIDEN Partiet som ikke turde mene «Høyre har hatt landsmøte. Et landsmøte preget av stagnasjon. Partiets hasardiøse fremgang på gallupbarometrene er stoppet opp. Det er uro i rekkene, og samarbeidsmulighetene foran stortingsvalget synes diffuse. Selvsagt virker et landsmøte i Høyre dempende på gemyttene i partiet. Med en landsmøteavvikling der det sentrale i programmet er at delegatene får stille stortingsgruppen spørsmål om hva partiet mener om alle trolige og utrolige saker, kan kontroversielle punkter vanskelig få noen skikkelig behandling.» 10 ÅR SIDEN Inkompetente rektorer «Samtidig med overgangen fra UNIT til NTNU skal universitetet gjennomføre et nytt rektorvalg. Spekulasjonene om kandidater som sikter mot toppstillingen har allerede begynt å svirre. Sentrale personer fra debatten rundt universitetsloven, fristilling av NTH og nye NTNU diskuteres blant ansatte og studenter. (...) Ingen av dagens rektorer eller prorektorer er kompetente til å tiltre som NTNU-rektor. For den profilen NTNU vil representere er det best for alle parter at nye ansikter kan representere det nye universitetet.» TRAVEL HVERDAG: Isabel Sotuyo (f.v), Ola Fredriksen, Monica Haugen og Audun Thorshaug legger ned mange timer i arbeidet med Jushjelpa. Jushjelpa Midt-Norge hadde en formidabel økning i antall saker i løpet av 2004. TEKST: GØRIL FURU gorilfu@underdusken.no FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN Økninga gikk fra i underkant av 900 saker i 2003, til 1380 saker i 2004. Jushjelpa Midt-Norge er en organisasjon drevet av jusstudenter. De bistår med gratis juridisk rådgivning til innbyggere i Midt-Norge. Daglig leder Gunn Helen Lundgreen tror mye av den store økninga i saker henger sammen med en økt tilgjengelighet på sommerstid. Tidligere fantes det ikke midler til dette, selv om det aldri har vært ønskelig å ha stengt tre måneder i strekk. Åpning på sommeren kan gjennomføres takket være Velferdstinget (VT) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), som har bevilget oss fristasjon, sier Lundgreen. Det vil si at Jushjelpa slipper unna husleie. Tilbudet om sommeråpent har øyensynlig blitt godt mottatt. Bare i fjor sommer ble over 200 saker behandlet, forteller Lundgreen. Økning på alle saksområder Ifølge Lundgreen har økninga stort sett vært jevnt fordelt utover de ulike saksområdene. I husleiesakene og arbeidsrettssakene ligger økninga på henholdsvis 30 og 40 prosent. Fengselssakene utmerker seg. I fengselssakene har vi sett en økning på over 100 prosent det siste året, sier hun, og hevder videre det skyldes at dette er et ferskt satningsområde. Det er andre året Jushjelpa Midt- Norge tar imot saker fra fengslet på Tunga. De behandler hovedsakelig saker som går på straffegjennomføring. Permisjonssøknader og gjeldssaker er følgelig en stor del av saksomfanget. De innsatte har blitt kjent med oss, og har sett hva vi har hjulpet de andre klientene med, sier hun. Den store økninga i saksomfang har naturlig nok sine konsekvenser. Vi ser at det legges ned flere gratistimer hos saksbehandlerne, uttaler Lundgreen, men understreker at Jushjelpa likevel veldig sjelden har en saksbehandlingstid som overskrider to uker. At det er flere saker, betyr altså ikke at det har gått på bekostning av behandlingstiden. Vi får mer gjort i løpet av mindre tid, hevder hun. Jushjelpa et positivt bidrag Dag Skjervold, fengselsbetsjent ved Trondheim fengsel på Tunga, er positiv til at Jushjelpa Midt-Norge bistår de innsatte i juridiske spørsmål. De er helt klart et velkomment bidrag blant de innsatte, sier han og peker på at det bestandig er noen som benytter seg av tilbudet. Advokat Berit Langeland hos Advokatene Jan E. Strand & Geir Hatling ANS er også positiv til studentenes engasjement. Jushjelpa er et flott supplement når vi får klienter som ikke har råd til å betale selv. Her har de en mulighet til å få fri rettshjelp, uttaler hun. Hun sier videre at advokatfirmaet i enkelte tilfeller anbefaler Jushjelpa. Særlig i små saker hvor det blir uforholdsmessig dyrt for klienten i forhold til sakens størrelse. Et slikt engasjement er en kjempebra erfaring for studentene, og jeg tviler ikke på at de klarer å hjelpe på en fin måte, sier Langeland.UD 10 www.underdusken.no

NYHET ISFIT Ny ISFiT-leder valgt Globalisering har erstattet utdanning, og den nye ISFiT-lederen heter nå Martin Svarva. TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN andersry@underdusken.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Onsdag 27. april var Storsalen samlet for å velge Sæba Bajoghlis etterfølger som leder for den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). To forhåndsmeldte kandidater, Ola Østerdal og Martin Svarva, hadde begge blitt intervjuet og innstilt av valgkomiteen. Etter en utspørring fra de frammøtte, kunne en nesten samstemt NY ISFIT-LEDER: Martin Svarva ble valgt til leder av ISFiT-07 av Storsalen onsdag 27. april. storsal gi sosiologistudenten Svarva ledervervet. Han fikk 122 stemmer, mot Østerdals 24. Ingen stemte blankt, noe som er uvanlig i Storsalen. Globalisering. Why? Begge lederkandidatene hadde globalisering som festivaltema, men Martin Svarvas «globalisering» var et åpnere tema enn Ola Østerdals «økonomisk globalisering». Dette tror Svarva kan ha vært avgjørende for hvem som ble valgt. Siden temaet ikke er snevret inn noe mer, kan vi få mange spennende vinklinger. Olas vinkling «økonomisk globalisering» er et viktig undertema for meg, men personlig mener jeg at vi også må få med andre perspektiver. Grunnen til at Svarva valgte globalisering som tema, er først og fremst at det har vært et av de viktigste trekkene i verden de siste 15 årene. Globalisering omfatter hele verden, og festivalen har hele verden som nedslagsfelt. Svarva er også opptatt av det han kaller «kraften i møteplassen». Når vi får folk fra hele verden til å møtes, vil dette skape en positiv effekt. Mange fra de fattigste landene ser kanskje vestlige land som fienden. Festivalen kan da fungere som en øyeåpner for deltagerne, fordi de ser at vi bryr oss, forteller han. Lykke til Leder for ISFiT-05, Sæba Bajoghli, gratulerer Svarva med seieren og oppfordrer ham til å nyte de to årene han har foran seg som festivalsjef. Å være leder for ISFiT er gøy, og jeg ønsker Martin lykke til.ud Fokus på miljø og handel Det nye Samfundetstyret blir innsatt 17.mai. TEKST: SIAN CONSTANCE O HARA ohara@underdusken.no FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Politisk favner vi ganske bredt, men heller nok ørlite mot venstre, oppsummerer kommende nestleder Øyvind Pedersen (24). Styret har også en bred bakgrunn med medlemmer fra både HiST, Gløshaugen og Dragvoll. Halve styret består riktignok av økonomistudenter i en eller annen form, og det tematiske hovedfokuset slår ikke akkurat ned som en bombe. Vi planlegger foreløpig å vie miljø og rettferdig handel en spesiell oppmerksomhet, slår Raunsgard fast mens de andre nikker ivrig. Hun understreker samtidig at det er for tidlig for konkrete ideer og fastspikrede planer. Foruten det tematiske vil det påtroppende styret prøver å lokke høgskolestudenter til det runde røde, samt å styrke tilhørighetsfølelsen hos medlemmene. Sammen med husets øvrige gjenger legges det opp til et samarbeid med fadderordningen til høsten. Vi gleder oss til semesterstart og håper de nye studentene finner veien til Samfundet, forteller Raunsgard og blottlegger baktanker. De nye studentene stifter tidlig et bekjentskap med Samfundet som forhåpentligvis vil styrke statusen som studentenes midtpunkt og møteplass. De fleste av styremedlemmene har slitt ned Samfundets dørstokker i forbindelse med UKA03 og ISFiT, mens den nyvalgte lederen i tillegg har fartstid fra Studentersamfundets Interne Teater. Kan trondheimsstudentene forvente teatralske sprell fra lederen under Storsalsmøtene? He he, nei. Like etter at jeg hadde blitt valgt til samfundsleder syntes jeg det var litt trist å droppe teateret for et helt år, men samtidig tror jeg at utfordringene som samfundsleder blir fornøyelse stor nok.ud NYTT SAMFUNDSSTYRE: Mari Martinsen, Øyvind Pedersen, Melina Garcia, Lene S. Eilertsen, Mari Raunsgard og Thor Richard Isaksen håper å bli godkjent av Storsalen på selve nasjonaldagen. 12 www.underdusken.no

ROTEKOPPER NYHET Skår i vårgleden Med våren kommer Moholt-fester og knuste ølflasker. TEKST: ELIN GROTNES elinbeg@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN De siste helgene har det blitt arrangert to store fester i kjellerne på Moholt, og med disse følger mye folk og mange knuste flasker på området. Nå reagerer naboene. Ødelegger sommeridyll Jeg forstår ikke hvilken glede folk har av å knuse flasker på denne måten, sier studentbynabo Bjørn Engh. Han er mest bekymret for barna som leker på området, og tror det bare er beboerne selv som kan gjøre noe med problemet. Småbarnsmødrene og beboerne Elisabet Gjestad og Lise Langsand er heller ikke imponert over vårtrenden. Du mister sommerfølelsen når ungene ikke kan gå barbeint om sommeren. Det virker som om holdningen er at noen andre enn de som roter skal rydde opp, sier de, og synes folk skal tenke på at ungene er ute og leker på en søndagsmorgen selv om andre ligger og sover. Umulige glasskår Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er klar over problemet, men rekker ikke over alt. Vi har våre rutiner på opprydning, men å være der til enhver BEKYMRET: Kristian på 4 år og Daniel på 5 år har heldigvis ennå ikke skadet seg på glasskår som skjuler seg i gresset, men mamma Elisabet Gjestad er bekymret. tid og gå over det 70 mål store området er ikke mulig, mener leder for vedlikehold ved SiT, Jonny Hellevik. SiT har avtale med et feiefirma som feier de asfalterte områdene. Glasskår på plenen må derimot håndplukkes, og er dessuten vanskelig å få øye på når gresset begynner å gro. Det er visst fryktelig morsomt å knuse flasker, og om man absolutt må, kan man gjøre det på gangveiene og ikke på plenen, så får vi i alle fall fjernet glasset etterpå, sier Hellevik fortvilet. En skulle jo tro folk hadde litt mer vett i hodet enn at de holdt på sånn. Kjellersjefene ser at mye av problemet kommer av festene de arrangerer, men tar likevel ikke på seg all skyld. Det bor tross alt mengder av andre studenter her, og de fester helt på eget initiativ, sier sjefen for kjemikjelleren, Jan Ove Øyen. Han innser likevel at de bør ta mer ansvar, og kanskje utvide områdene sine. Han er ikke fremmed for at kjellerne kan stille opp på dugnad for å rydde. Knust glass er en kjip ting uansett hvor mye eller lite det er, og vi vil selvfølgelig ta opp problemet og være med på ryddedugnad, avslutter Øyen. UD UNDER DUSKEN NR 8, 2005 13

SPORT NYHET Tett til toppen i Tiomila NTNUI hadde store ambisjoner i årets Tiomila, men rakk ikke helt opp til toppen. Vi hadde nok tjent på litt vanskeligere orientering, tror førsteetappeløper Carl Waaler Kaas. TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN ragnhild@underdusken.no Tiomila er en av verdens største og mest prestisjetunge orienteringsstafetter, som hvert år går av stabelen i Stockholmsområdet i Sverige. Stafetten som samler over 6000 deltakere og verdens beste orienteringsløpere, er NTNUIs største satsingsarrangement både i dame- og herreklassen. Klubben har fått flere nye og gode løpere i år, og forventingene om topplasseringer var derfor høye foran årets stafett. For lette løyper Lørdag kveld gikk startskuddet for herrestafetten, og stemningen i NTNUI-leiren var stor da NTNUIs førsteetappeløper Carl Waaler Kaas ble meldt få sekunder bak teten på de første postene. Han vekslet til slutt et par minutter bak, og laget kom seg aldri helt opp i teten igjen. Etter ti etapper og en lang natt avsluttet ankermann Lars Skjeset med å løpe laget inn til en noe skuffende 19. plass. Vi er fornøyde fordi alle løperne løp greie etapper, sier Waaler Kaas. Han synes likevel det var surt at de bare var to minutter unna tiendeplassen, som var målsetningen. Mange av oss løp ikke helt optimalt, men det får holde at alle gjorde sikre og tabbefrie etapper, mener han. NTNUI ble likevel nest beste av de norske lagene, kun slått av Halden SK, som tok andreplassen etter å ha tapt en dramatisk spurt mot svenske Södertälje-Nykvarn. På samlingsplass ble det visket at nordmennene i år tapte på at løypene var for lette orienteringsteknisk, slik at de ikke klarte å orientere seg fra de løpssterke svenskene. Veldig mange av våre løpere blir bedre jo vanskeligere det er, så vi hadde nok tjent på vanskeligere løyper, sier Waaler Kaas. Mistet to løpere Og muligens var det det samme som felte NTNUI i damestafetten. Med flere av løperne i landslagsstallen hadde de som mål å komme blant de fem beste lagene, men endte til slutt på litt skuffende 24. plass av 340 startende lag. Førsteetappeløperen Lene Bergersen er likevel passe fornøyd med innsatsen, men også hun tror laget kunne gjort det bedre hvis løypene hadde vært vanskeligere. To av våre mest løpssterke løpere var syke og måtte byttes ut. Med det laget vi hadde ville vi nok gjort det bedre hvis løpsstyrke hadde betydd mindre, sier hun.ud TIL VENSTRE: Carl Waaler Kaass (t.v.) løper inn til veksling etter første etappe. UNDER: 350 herrelag løp ut i natteskogen da startstkuddet på Tiomila gikk. Ti mil og ti timer senere løp NTNUIs førstelag inn til 19. plass. (Foto: Privat/Ivar Gilså) UNDER DUSKEN NR 8, 2005 15

NYHET TRANSIT Utdanning i et internasjonalt perspektiv. Vi trenger reformer! I Litauen er det studentene som strever med å overbevise utdanningsministeren om nødvendigheten av en kvalitetsreform. TEKST: SIAN CONSTANCE O HARA ohara@underdusken.no FOTO: MINDAUGAS KULBIS/AP Hvilke land vil egentlig sende sine studenter hit? spør lederen for studentunionen i Litauen. Viaceslavas Palkevicius har sammen med mange andre studenter arrangert en rekke aksjoner mot myndighetene på grunn av de dårlige studieforholdene som preger landet. Store deler av undervisningspersonellet behersker ikke engelsk. FAKTA BOLOGNAPROSESSEN Bolognaprosessen startet i 1999 da utdanningsministre fra 29 europeiske land møttes i Bologna i Italia for å drøfte videre utvikling og samarbeid innen høyere utdanning på tvers av landegrensene. Dessuten er det flust med korrupsjon innenfor utdanningsinstitusjonene. Har man pengene kan man enkelt kjøpe seg et vitnemål med strålende karakterer, forteller Palkevicius oppgitt. På vei inn i det gode selskap Litauen var en av fjorårets nykommere i EU, og fikk anerkjent sin selverklærte uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991. Årene etter unionsoppløsningen har gått med til å riste av seg den tunge sosialpolitiske arven fra kommunistregimet. Landet er sakte men sikkert i ferd med å tilpasse seg det moderne Europa. Arbeidsledigheten er på vei ned og forbindelsene oppstår i større grad mot vest. Bolognaprosessen startet i 1999 og er de europeiske utdanningsministres formulerte drøm om en delt plattform og felles visjoner. Målet er å realisere visjonene innen 2010 og ett av dem er å senke hindrene for studentutveksling. Bologna-erklæringen inneholder ti satsingsområder som kort oppsummert er et to-trinns gradssystem med overgangsmuligheter mellom landene, samt fremming av både mobilitet, kvalitetssikring og institusjonssamarbeid. Siden har det vært ministermøte i både Praha og Berlin. Antall medlemsland har økt til 40, og i midten av mai i år samles utdanningsministrene igjen i Bergen. I Litauen ønsker studentene økt fokus på Bolognaprosessens sosiale dimensjon: At sosiale og kjønnsbetingede ulikheter skal viskes ut. Andre stikkord i Bolognaprosessen er sammenlignbart gradssystem, mobilitet og kvalitetssikring. I Norge er disse legemliggjort i kvalitetsreformen, og i mai skal ministrene møtes i Bergen for evaluering av hverandres arbeid og videre diskusjon. Bolognaprosessens overordnede mål Den såkalte «sosiale dimensjon» beskrives likevel som et overgripende satsningsområde i prosessen. Sosiale og kjønnsbetingede ulikheter skal viskes ut både på nasjonalt og europeisk plan, og lik rett til utdanning skal bli reelt for alle. Vi trenger et annet system. Nå, insisterer Palkevicius. Studentene i Litauen har gjennomført en rekke protestaksjoner mot parlamentet, og etter Palkevicius s oppfatning griper også myndighetene innimellom til spede forsøk på forandring. Likevel er han ikke imponert, og studentene i Lituaen ønsker at Bolognaprosessen hadde vært avtalemessig bindende. Det er den ikke. Nei, landene som deltar i Bolognaprosessen forplikter seg til å jobbe for at deres utdanningssystem skal tilpasses målene, og det er her snakk om en moralsk forpliktelse. De må få sine egne parlamenter med på endringer i eget utdanningssystem, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Ministre kan normalt ikke inngå mellomnasjonale avtaler på vegne av sine land siden disse må godkjennes av parlamentet før de blir gyldige. Men Bolognaprosessens sinker føler nok likevel et sterkt press, selv om det ikke er av rettslig art. Det å henge langt etter i utviklingen føles nok flaut for andre land, det er jo aldri behagelig å være utenfor. Inntrykket er likevel at det jobbes seriøst i samtlige land, sier Haugstad. Den sosiale dimensjonen Viaceslavas Palkevicius betviler at den sosiale dimensjonen er en viktig sak for Norge, fordi norske studenter i følge ham allerede befinner seg i en drømmesituasjon. For oss betyr det derimot alt. De fleste studenter må jobbe ved siden av studiene. På tross av dette er de fleste økonomisk avhengige av foreldrene sine, og mulighetene for å gjøre det bra er mer eller mindre betinget av den enkeltes utgangspunkt, sier Palkevicius. Selv om den jevne norske student neppe bekymrer seg for litauensk 16 www.underdusken.no

TRANSIT NYHET INN I VARMEN: I fjor feiret Litauen sitt nye medlemskap studentvelferd i stor grad, er det likevel mye som tyder på at det er en hjertesak for norske myndigheter. Per Nyborg er leder for Bologna-sekretariatet. Han er klar over forskjellene landene i mellom. Prinsipielt sett kan ikke Bolognaprosessen ordne opp i og med at den ikke har overnasjonal myndighet. Man blander seg ikke inn i andre lands anliggender på annen måte enn at man blir enige om felles mål. Det er og blir det enkelte lands ansvar. Men i en del land som tidligere var under kommunistiske regimer, ser vi at de ikke tar dette ansvaret på fullt alvor. Vi har prøvd å gjøre dem oppmerksomme på det, sier han og får tilslutning fra statssekretær Haugstad. Den sosiale dimensjonen er veldig viktig og Norge har sammen med de andre skandinaviske landene presset på for å sette søkelyset på nettopp dette, sier Haugstad. Samtidig erkjenner han at en del øst- og sydeuropeiske land sliter med enorme utfordringer fordi de er avhengige av å løfte hele systemet. Bolognaprosessen som bistand Vi får førti euro i måneden i lån og stipend. Det er like mye som minsteprisen på et internatrom, men der er det så gammelt, slitt og skittent at der er uutholdelig å bo, sier Viaceslavas Palkevicius. Alternativene er få, da hybler på det private markedet gjerne koster 100-200 euro i måneden. Statssekretær Bjørn Haugstad er ikke ukjent med forskjellene. Særlig landene fra sør og øst betrakter Bolognaprosessen som en mulighet til å reformere sine egne utdanningssystemer, og samtidig en mulighet for de rike landene for å ta et ansvar ved å trekke opp øst- og sydeuropa, sier han. For å få nytte av det Bolognaprosessen har å tilby, må landene kvalifiserere seg. Vi kan ikke gjøre mer enn å peke på hvor langt det enkelte land er kommet i forhold til forpliktelsene og noen land har faktisk et stykke igjen å gå. Men så lenge vi registrerer en vilje til å gjøre noe med problemene, på tross av ressursmangel, skal vi være hjelpsomme og positive. Å vifte for mye med pekefingeren tror jeg ikke bringer mye konstruktivt med seg, slår statssekretær Haugstad fast.ud UNDER DUSKEN NR 8, 2005 17

NYHET MIN STUDIETID PÅL TRULSEN 43 ÅR Olympisk mester i Curling. 4. plass i årets VM. Studert til Elektroingeniør ved Sofienberg tekniske fagskole i Oslo Hvorfor valgte du disse studiene? Min far har et firma som gjorde det naturlig for meg å følge etter ham. BETENKNINGSTID Vi snakker med elektronikkprofessor Einar Johan Aas om kulturkløften mellom ulike vitenskapelige fagretninger. Vitenskapelig Du ble tvunget til å følge i din fars fotspor? Man kan vel enten si det, ellers så var jeg en av de bortskjemte guttungene som var sikret jobb rett etter studiene. Hvordan var studietiden? Mye festing? Det var ikke mye festing, men det ble nok! Det var en tid da hodepinen kanskje var den største bekymringen man hadde. Kort oppsummert en relativt bekymringsfri periode. Beste studieminne? Russetiden, kanskje. Hvis det er studietid, da? Etter det var kanskje det beste minnet å bli ferdig med studiene. Det ser jeg jo i ettertid var dumt av meg. Kunne jeg velge nå ville jeg nok studert hele tiden. Hva er det verste minnet, da? Hmm. Kan egentlig ikke komme på noe, men det er vel et godt tegn. Hvis du skulle valgt studium på nytt, hva ville du valgt da? Da tror jeg kanskje at jeg hadde blitt rakettforsker. Enten det, eller så hadde jeg gjort det samme igjen. Var du en flittig student? Kan nok ikke beskrive meg selv som en flittig student. Hadde veldig mye annet å gjøre ved siden av studiene. Spilte fotball og curling. Den gangen var jeg med på alle curlingarrangementer som var. Det gikk selvfølgelig ut over studiene, men jeg kom vel gjennom med... greie karakterer. Har du noen gode råd til dagens studenter? Nyt situasjonen du er i nå. Studietiden er en sorgløs tid. Et annet råd må være å bruke den tiden man trenger på å velge riktig. Et eksempel på det er reserven på det norske curlinglandslaget. Han ble først arkitekt, men så ombestemte han seg og begynte på legeutdanningen etterpå. Av Anders Sund Rydningen stevnemøte Realister og humanister bør drikke mer vin sammen, mener professor i elektronikk Einar Johan Aas. TEKST: HILDE FOSSANGER fossange@underdusken.no ILL.: KRISTIAN ENDRESEN Er NTNU splittet i to forskjellige kulturer? Slik jeg oppfatter det har det tradisjonelt vært ulik studiekultur på Gløshaugen og Dragvoll. Gløshaugen bekjenner seg i hovedsak til problemløsning, og utdanner sivilingeniører som skal ha «relevant handlingskompetanse». Dragvoll vil neppe uttrykke seg slik. Lett karikert kan man kanskje si at profesjonsstudiene utdanner deg til «å handle uten å tenke», mens du på de allmennvitenskapelige studiene skal «tenke uten at det utløser handling». Slik jeg ser det, består «kulturkløften» på NTNU grovt oppsummert av et skille mellom problematisering kontra problemløsning. Sivilingeniørene skal opparbeide handlingskompetanse, humanistene øves opp til refleksjon. Har dette å gjøre med ulikt syn på hva vitenskap er? Enhver vitenskap har sine verktøy for å avdekke nye sammenhenger. Naturvitenskapen bekjenner seg til mer «objektive» størrelser som kan måles. Typisk er Lord Kelvin, som sa at «når du måler det du snakker om, og uttrykker det i tall, vet du noe om det. Men når du ikke kan uttrykke det i tall, blir din kunnskap om det mager og utilfredsstillende». Innenfor de mykere vitenskaper benytter man andre metoder, tilpasset det fenomen man skal studere. Vi hadde et tilfelle for noen år siden der en filosof fremstilte Newtons lover på en måte som fysikerne ikke likte. Den påfølgende debatten avdekket vidt forskjellige tankesett og ulik vektlegging av hva som er viktig og interessant ved diskusjonen om naturlovene. Likevel opplever jeg ikke ʻʻ Jeg har vondt for å se noen samfunnsoppgaver der tverrfaglighet ikke trengs noen grunnleggende kulturkonflikt mellom Dragvoll og Gløshaugen. Det har vært mer maktkamp enn kulturkamp. Min uærbødige påstand er at det finnes flere interne konflikter på Dragvoll og på Gløshaugen, enn den lille konflikten dem imellom. Men det er et klart behov for en felles arena for diskusjon om eksistensielle spørsmål ved NTNU. Er det mulig å tenke seg en «tredje kultur» der man overskrider de to andre? NTNU og andre universiteter er flerkulturelle, ikke tokulturelle. En tredje kultur ville vel bli en monokultur, i skarp kontrast til det flerfaglige mangfold vi ønsker å oppnå. Vi trenger flere møteplasser, men jeg tror ikke samlokalisering er veien å gå. Først og fremst trenger vi en arena der intellektuelle av alle NTNUkulturer kan møtes og diskutere. Dekan Petter Aaslestad ved HFfakultetet har etterlyst det samme. Det er særdeles viktig å lage fysiske møteplasser, for eksempel «på byen» der både studenter og lærere må ha adgang. Slik var jo Samfundet en gang i tiden. De to vitenskapsakademienes møter i Trondheim er åpne for alle interesserte, men det kommer sjelden til gode debatter på tvers i disse akademiene. Mens vi er inne på å skape en felles arena; er tverrfaglighet per definisjon et gode? Så absolutt. Helse er ett slikt eksempel. Medisinsk teknologi er i sin natur tverrfaglig. I mitt nærområde har for eksempel forskning på automatisk oversetting fra tale til skrift vært vellykket fordi lingvister og signalbehandlere (forskere som omformer talesignaler til digitale signaler og trekker ut meningen i det talte) har samarbeidet. Noen kritikere av samlokaliseringen kaller tverrfaglighet et moteord som ikke nødvendigvis er et gode for alle linjer og studieprogram. Tverrfaglighet er opplagt bedre enn enfaglighet. Jeg har vondt for å se noen samfunnsoppgaver der tverrfaglighet ikke trengs. Men begrepet rommer mye forskjellig. 18 www.underdusken.no

BETENKNINGSTID NYHET Når noen bare vil ha tverrfaglige studenter, kommer begrepet «dessertgenerasjonen» opp hos meg. Du kan spise ti desserter og droppe begge hovedrettene, men er du da utrustet til å gjøre en jobb i samfunnet etterpå? Du trenger snarere Alcaselzer mot fordøyelsesbesvær. For NTNU må løsningen være å utdanne til flerfaglig jobbing i team. Det var hovedintensjonen bak emnet Eksperter i Team. Alle må ha en solid dybdekompetanse i et begrenset fagområde, men vi må lære studentene å samarbeide med andre fagfolk også. Bunner frykten for samlokalisering i ulik studiekultur og studietradisjon? Det finnes muligens en frykt for samlokalisering også her, men jeg tror den er marginal i forhold til frykten for «plunder og heft». Motstanden mot samlokalisering kommer fra begge leirer. Debatten tyder på at motstanderne ikke vil bruke tid og penger på et usikkert prosjekt. Alle ser ut til å være enige om at hvis vi hadde hatt én campus, ville det vært flott. Personlig er jeg imot en flytting ʻʻ Det har vært mer maktkamp enn kulturkamp fordi prosjektet i flere år vil ta mye av NTNUs oppmerksomhet vekk fra de primære oppgavene. Vi er derimot mange som vil ha flere uformelle møteplasser mellom ulike fagmiljø. Noen har ønsket seg en «faculty club» der vitenskapelig ansatte kan møtes til lunsj, kaffe, middag eller et glass vin. En slik møteplass vil kunne bedre forståelsen og kunnskapsutvekslingen mellom de vitenskapelige kulturene, noe forskningen og undervisningen kan få et stort utbytte av. Det vil være mer nyttig enn en eventuell samlokalisering.ud UNDER DUSKEN NR 8, 2005 19

NYHET KRONIKK Ellen Rykkja Gilbert, studentrepresentant SU-HSV (Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap) Overfladisk og lovstridig eksamen? ULIK TOLKNING: Studentene har liten mulighet til å klage på flervalgseksamen dersom de mener at spørsmålene kan tolkes forskjellig, argumenterer kronikkforfatteren, og spør om eksamensformen dermed er lovstridig (Foto: Anne-Stine Johnsbråten). Høsten 2003 innførte NTNU flervalgseksamen, eller «Multiple Choice», for førsteårsstudenter på psykologi. Innføringen av flervalgseksamen var en avgjørelse med stor innvirkning på de over 700 studentene som tar innføringsemner i psykologi, men den ble likevel tatt over hodet på studentene. Eksamensformen ble hovedsaklig satt inn som et ressurssparende tiltak, og heller ikke professorene ble rådspurt før instituttet satte i verk den nye eksamensformen. Fakultetet hevder at flervalgseksamen, i tillegg til å være ressurssparende, ble innført for å følge opp kvalitetsreformens intensjoner om sterkere oppfølging av studentene. De ønsket også å legge sterkere vekt på undervisningen. Det er likevel vanskelig å se hvordan studentene får økt oppfølging med kun en tretimers avkrysningseksamen på slutten av semesteret? Selv ikke i USA brukes flervalgsoppgaver som det eneste evalueringsgrunnlaget på eksamen, men kombineres gjerne med andre typer oppgaver. Det er derfor på tide at NTNU spør seg hva slags type studenter de egentlig ønsker å skape. Selv om flervalgseksamen kan teste studentenes breddekunnskap, vil jeg påstå at den har alvorlige konsekvenser for dybdekunnskapen. Prøveformen fremmer ikke den kritiske og kunnskapssøkende studenten, men tvinger studentene til å pugge pensumboka på langs og på tvers for å gjøre det godt til eksamen. ʻʻ Det er på tide at NTNU spør seg hva slags type studenter de egentlig ønsker å skape Faktisk kan det straffe seg å sitte inne med kunnskap som overskrider pensumboka! Det er sannsynlig at en student med mye kunnskap vil ha kjennskap til alternative teorier, og derfor kan tolke en oppgave og svaralternativene som gis på flere måter. Fokuseringen på formuleringer og språkforståelse kan dessuten sette dyslektiske studenter i en utsatt posisjon. At foreleserne mottar kritikk fra studentene for å ha laget flervalgsspørsmål med formuleringer som de ikke finner igjen i pensum, er et eksempel på hvor slavisk rettet mot pensum eksamensformen kan gjøre studentene. Undervisningsforandringene som fakultetet etterlyser, vil sannsynligvis vise seg gjennom forelesninger med stort fokus på gjenfortelling av nøyaktig det som står i pensumboka. Forelesninger med vekt på supplerende kunnskap utover pensum, vil gi studentene lite utbytte på eksamen. Mange tar det som en selvfølge at det heller ikke er mulig å klage på en flervalgseksamen. Enten så har man satt krysset på rett sted, eller så har man det ikke. Men er det ikke slik at det spørsmålet og svaralternativene som gis, i enkelte tilfeller vil kunne tolkes forskjellig? Dette gjelder særlig for studenter som sitter inne med mye kunnskap. Siden studentene gjennom sin eksamensbesvarelse ikke får muligheten til å spesifisere hvordan de tolker oppgaven, burde det være mulig å klage i ettertid, dersom man mener spørsmålet kan tolkes på flere måter. I dag har ikke engang studentene rett til å se de forskjellige svaralternativene (kun spørsmålet) i etterkant av eksamen. Hvordan skal det da være mulig i ettertid å vurdere besvarelsen? Kunne noen av alternativene vært tolket annerledes, og er det grunnlag for å sende inn en klage? Muligheten til å kunne klage på eksamen er en lovfestet rett for studenter i Norge. Går jeg da for langt når jeg herved kaller flervalgseksamen, slik den praktiseres ved NTNU, for lovstridig? Flervalgseksamen praktiseres i dag på førsteåret psykologi og ved flere naturvitenskaplige fagretninger. Det er sannsynlig at eksamensformen snart vil spre seg også til andre fag. Eksamensformen, slik den praktiseres i dag, står i motsetning til kvalitetsreformens intensjoner om å fremme den kritiske, selvstendige og kunnskapssøkende studenten, og gir dessuten begrensede klagemuligheter. NTNU-studenter bør kreve et ord med i laget før en utvidelse av eksamensformen finner sted, og ikke minst bør de sikre sine klagemuligheter. Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no 20 www.underdusken.no