DOKUMENTINFORMASJON. Friluftsliv og naturmiljø. Asplan Viak AS

Like dokumenter
DOKUMENTINFORMASJON. Friluftsliv og naturmiljø. Asplan Viak AS

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Brøholtskogen, Spikkestad. Røyken kommune. Naturverdier og konsekvensvurdering, deltema naturmiljø

Ringerike Kommune. Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato:

ØIE Eiendomsutvikling AS Utbyggingsplaner for Myrvold sør, Rælingen kommune. Naturmiljøvurderinger.

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

Harakollen boligutvikling A.S. Harakollen i Øvre Eiker kommune, vurdering av naturverdier og konsekvens ved boligutbygging.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Nesodden kommune Reguleringsplan for Skogsrudveien, Nesodden kommune. Naturmiljøvurderinger.

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato:

VU RDERI N G AV N ATU RVERDI ER PÅ G. N R.38, B. N R 573 I RØYKEN KOM M U N E

Block Watne As. Naturmiljø_konsekvensvurdering

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

NOTAT. Dato: Kvalitetskontr:

NATURMANGFOLD STRAND LEIRSTED

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Skolebakken 5 - gnr 38 bnr 361 m.fl. Slemmestad, Røyken kommune. Naturverdier og konsekvensvurdering, deltema naturmiljø

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING BAKGRUNN METODE DATAGRUNNLAGET...

Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Del: Naturmiljøvurderinger Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontr: Nils Husabø Oppdrag nr.:

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Strømmen verksted, Strømmen. Skedsmo kommune. Naturverdier og konsekvensvurdering, deltema naturmiljø

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

Reguleringsplan Trollkleiva Nord, Røyken kommune. Konsekvensvurdering naturmiljø

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

"2 # )(* " ' " ( " 2! 3 & ) & " ( &( ' #2 # ' & & (' " +' "" *" 7 " 6;86756:58 & * ' ' "&0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/ " &' & (/

GARDERMOEN VEST NÆRINGSPARK

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med ny reguleringsplan ved Li Nittedal kommune

ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I

NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning Naturmiljø. Utgave: 1 Dato:

Kartlegging av naturverdier i Store Åros vei 38, Røyken.

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE

Planområdet består i dag av eksisterende industribygg, plen- og parkarealer samt kantsoner mot bebyggelse og jernbane.

Med blikk for levende liv

Kartlegging av naturverdier ved Skjøttelvik i Hurum Stefan Olberg BioFokus-notat BioFokus-notat , side 1

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

NOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Naturmangfold Langeskogen

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Håne Invest AS. Konsekvensvurdering av utfylling - Naturmangfold. Utgave: 1 Dato:

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Kartlegging av naturverdier i Stasjonsveien på Rotnes i Nittedal

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Jon Erik Wee, Turufjell AS. Turufjell, naturverdier og konsekvensutredning

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT

Reguleringsplan Åsen gård

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Statens vegvesen. Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan. Utbedringsprosjekt.

Transkript:

Hyttefelt Rørvik i Hurum kommune, naturverdier og konsekvensvurdering 20.6.2017

1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Midteng, R. 2017. Hyttefelt Rørvik i Hurum kommune, naturverdier og konsekvensvurdering Utgave/dato: 1/20.6.2017 Forsidefoto: Øverst: Fattig lyngskog med bl.a. furu og eik dominerer i deler av planområdet. Under ses eldre blåbær- og svak lågurtgranskog med begynnende dødved-dannelse som om får stå i fred, vil utvikle kvaliteter som på sikt tilsier at den vil kunne kvalifisere å være naturtypelokalitet. Oppdragsnr: 611970-01 Oppdragsleder: Rein Midteng Avdeling: Analyse og utredning Fag: Friluftsliv og naturmiljø Skrevet av: Rein Midteng www.asplanviak.no

FORORD Asplan Viak har vært engasjert av ved Raza Anwar for å vurdere hvilke naturverdier som finnes innenfor et område ved Rørvik, Hurum kommune hvor hytteutbygging planlegges. I tillegg er planens påvirkning på naturverdiene konsekvensvurdert. Naturviter Rein Midteng har vært oppdragsleder og har gjort vurderingene som presenteres i dette notatet. Det rettes takk til oppdragsgiver for oppdraget og det rettes også takk til siv. Ing. Gjermund Stuvøy for praktisk bistand og formidling av oppdraget og relevant informasjon. 2 Sandvika, 20.6.2017 Rein Midteng Oppdragsleder

Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 INNLEDNING... 4 1.1 Nasjonale mål og retningslinjer... 6 2 METODE OG DATAGRUNNLAG... 7 2.1.1 Kriterier for verdi... 7 Metodikk for verdisetting av naturtypelokaliteter... 7 3 NATURGRUNNLAGET... 9 3.1 Berggrunn og løsmasser... 9 3.2 Vegetasjon og skogstruktur...10 4 VERDIVURDERING...12 4.1 Naturtypelokaliteter, viltområder og landskapsøkologiske trekk...12 5 OMFANG- OG KONSEKVENSVURDERING...13 5.3 Vurdering av kravene i naturmangfoldloven...14 6. Avbøtende tiltak...14 7 KILDER...15 7.1 Skriftlige kilder...15 7.2 Digitale kilder...15 3

4 1 INNLEDNING Asplan Viak A.S. ved Rein Midteng vurderer i dette notatet naturverdiene i ett område ved Rørvik i Hurum kommune, se fig. 1 for beliggenhet. Planområdet (se fig.2.) benevnes Rørvik og ligger øst for riksvei 3. Arealet er undersøkt i forbindelse med planer om hytteutbygging. Foreliggende rapport vurderer hvilke naturverdier som finnes innenfor influensområdet til en ev. utbygging, og hvilken påvirkning og konsekvenser tiltakene har for disse. Med influensområdet menes planområdet og et subjektivt areal utenfor dette som ev. kan bli berørt av tiltak innenfor planområdet. I tillegg vurderes kravene i Naturmangfoldloven og det foreslås avbøtende tiltak. Figur 1. Planområdets omtrentlige beliggenhet er vist med rød sirkel.

5 Figur 2. Planområdet.

6 1.1 Nasjonale mål og retningslinjer 1.1.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-11 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-11 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturmangfoldlovens 8-11 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 1.1.2 Kilder til kunnskap om naturverdier i området og usikkerhetsvurdering Vurderingen er basert på sjekk mot relevant informasjon på nettbaserte innsynsløsninger om henholdsvis naturtyper (naturbase.no), artsforekomster (artsdatabanken.no), MiS-områder (nibio.no), men først og fremst registreringer gjennomført av Rein Midteng, Asplan Viak 16.9.2016. Området ble registrert sammen med Jon Trygve Johnsen fra Modum. Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er godt og tilstrekkelig for sikker verdisetting av området. Dette da karplante- og soppfloraen var utviklet (selv om det var et dårlig soppår). Et dårlig soppår vurderes ikke å ha betydning da fattig berggrunn (se kap. 3.) tilsier lavt potensial for interessante arter.

7 2 METODE OG DATAGRUNNLAG 2.1.1 Kriterier for verdi Utredningsområdets naturverdi er vurdert for naturtypelokaliteter, og verdivurderingene for dette er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens (SVV) håndbok V712 (Statens Vegvesen 2013). Metodikk for verdisetting av naturtypelokaliteter Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning). Dette gjennom kartlegging av naturtyper (DN håndbok 131999/2014). Kartleggingen fokuserer på å avgrense områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. Slike avgrenses som naturtypelokaliteter. Lokalitetene verdisettes fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter og områder kartlagt etter metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet eller område avgrenses. Naturtypelokalitetene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på naturtypelokaliteter som avgrenses er slåtteenger, gammel barskog og rik edelløvskog. I tabell 1 er det gitt en sammenlikning av de ulike metodene for verdisetting av natur. Rødlistearter er arter som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Referanser til rødlistearter og rødlistekategorier følger Henriksen & Hilmo (2015). Kjente funn av slike arter er registrert i Artsdatabankens Artskart (artsdatabanken.no). Denne siden ble sjekket før feltregistreringene, og i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Funn av rødlistearter vil for øvrig kunne støtte grunnlaget for avgrensning av naturtypelokaliteter. Trua arter er arter i kategoriene CR (kritisk trua), EN (sterkt trua), VU (sårbar), mens nært trua arter (NT) er arter som kan bli plassert i en trua kategori om bestandsnedgangen fortsetter. Rødlistearter er alle kategoriene samlet. Rødlista naturtyper er naturtyper som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Hvilke dette gjelder, og hvilke kategorier de har, er gitt i (Lindgaard & Henriksen (2011). Tabell 1: Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbøkene og V712. Naturforhold Verdi (DN-håndbøkene) Verdi KU (SVV håndbok V712) Nasjonallokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet -

8 2.1.2 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et utrykk for hvilke negative eller positive tiltak som vil påvirke naturmiljøet og hvilket omfang disse tiltakene vil ha. Omfangsvurderingene er et uttrykk for om tiltaket påvirker de registrerte naturverdiene positivt eller negativt, og i hvilken grad det gjelder (figur 3). Omfanget angis på en skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet, som er dagens situasjon, og som er vurdert mot forventede endringer som følge av planlagte utbygging. 2.1.3 Konsekvenser Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av endringer tiltaket vil påføre naturen. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å bruke systematikken i konsekvensviften vist under. Dette gir konsekvens. Konsekvensen er de fordeler eller ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Konsekvensgraden gis i en skala fra «meget stor negativ (----)» til «meget stor positiv (++++)» (figur 2). Figur 3. Konsekvensvifte, jfr. Statens vegvesens håndbok V712.

9 3 NATURGRUNNLAGET 3.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen er viktig ved at den forsyner plantene med næringsstoffer. Det meste av de løse jordlagene (alle mineraljordartene) er oppstått ved oppsmuldring av berggrunnen, og i jorda er det et stort lager av næringsstoffer som planter drar nytte av. Der jorddekket er tynt, frigjøres næringsstoffer fra berggrunnen og kommer vegetasjonen til nytte. Det er stor forskjell på ulike mineralers og bergarters innhold av plantenæringsstoffer og hvor lett stoffene frigjøres slik at planterøttene kan få tak i dem. Særlig over kalkstein kan det være mange plantearter, arter som er mer eller mindre sjeldne der berggrunnen ikke består av kalkstein. Hvor raskt forvitring en bergart har er også vesentlig for innslaget av næringsstoffer. Rask forvitring av en bergart fører til at mineraler oppløses og næringsstoffer kan bli tilgjengelig for plantene. Tilgjengeligheten avhenger videre bla. av hvor tykke løsmassene over bergarten er, hvor lett mineralene vaskes vekk av vann mm. Berggrunnen i området er ifølge NGU (ngu.no) Drammensgranitt. Dette er en temmelig baseog næringsfattig bergart, som avgir nokså lite plantenæringsstoffer, og dette gir i seg selv nokså lav forventning om funn av krevende karplanter eller tilsvarende krevende bakkelevende sopp. Dette avhenger dog også av hvilke typer løsmasser som finnes over disse. Løsmassene i planområdet er i lavereliggende deler marine strandavsetninger og tykke havavsetninger mens de øvre deler har tynne humusdekker med stedvis bart fjell i dagen. Marine avsetninger har ofte innslag av skjellsand, og dermed også baseioner, som bedrer potensialet for funn av mer krevende plante- og sopparter. Figur 3. Løsmassene i planområdet er i lavereliggende deler marine strandavsetninger og tykke havavsetninger mens de øvre deler har tynne humusdekker med stedvis bart fjell i dagen (rosa).

10 3.2 Vegetasjon og skogstruktur De nedre deler består i hovedsak av dyrka mark, veiareal og enkelte utbygde tomter. Veikantene her domineres av nitrofil vegetasjon med arter som geitrams, bringebær, burot og stornesle (brennesle) og krattforma løvtrær. I de øvre deler dominerer grunnlendt furuskog med spredt småvokst eik, rogn og selje og bjørk mens blåbærgranskog- og stedvis svak lågurtgranskog dominerer hvor jordsmonnet er tykkere. Her ble blåbær, hassel, smyle og stormarimjelle notert. I bratthenget er det stedvis dominans av småvokst eik- og lindeskog. Typiske og frekvente arter i furuskogen er røsslyng, einstape, sisselrot, tyttebær og einer. Innenfor eksisterende vei som ender i øvre deler, ble det i tillegg sett litt lind samt at hassel der er nokså vanlig, men gran dominerer likevel her da jordsmonnet er nokså tykt. Av sopp ble vanlige arter sett som brunkjøtt bukkesopp, kanelslørsopp, hulriske, knivkjuke, rødrandkjuke, melkekjuke og fiolkjuke. For øvrig ble dvergspett hørt, noe som var eneste observerte interessante fugleart. Bekkedalen i vest er nylig blitt hogd. Veikantene i øst opp langs eksisterende bebyggelse domineres av nitrofil krattvegetasjon, som balderbrå, rødkløver, reinfann, bringebær, bjørnebær, mjødurt inkl. innslag av fremmede arter som kanadagullris og strandvindel. Figur 4.Nedre deler består av dyrka mark.

11 Figur 6. Øverst ses veikantareal i øst. Øverst til høyre ses et parti øverst i planområdet med dominans av granskog. Under ses typisk vegetasjon i de mer flate partier øverst i planområdet. Her dominerer fattig furudominert skog.

12 Figur 7. Bekkedalen i vest er nylig hogd ut. Her finnes spredte halvstore asketrær (VU). 4 VERDIVURDERING 4.1 Naturtypelokaliteter, viltområder og landskapsøkologiske trekk Det er ikke funnet grunnlag innenfor influensområdet å avgrense naturtypelokaliteter. Dette da dyrka mark og veiareal etter metodikken har «ingen verdi», mens skogarealene er for hardt påvirket av eldre plukkhogster og for fattig til at det avgrenses naturtypelokaliteter. I nordvestre deler har granskogen begynt å produsere litt dødved, og har dermed begynnende kvaliteter. Men ennå ikke tilstrekkelig for å kvalifisere være naturtypelokaliteter. Det er heller ikke kjent eller funnet at området har andre spesielle naturverdier som viktige viltområder, vilttrekk eller kvaliteter av spesiell landskapsøkologiske betydning. Det konkluderes derfor med at influensområdet har liten verdi.

13 5 OMFANG- OG KONSEKVENSVURDERING Vurderingene baserer seg på detaljplan datert 31.1.17, jf. figuren under. De bratte områdene i vest vil blir avsatt som LNF-område hvor utbygging ikke vil skje. Selv om det innenfor influensområdet ikke er avgrenset naturtypelokaliteter, er det som omtalt, visse verdier i nordre deler. Dette arealet blir ikke utbygd, noe som er positivt. Figur 8. Detaljplan datert 31.1.17. Det vurderes at omfanget (påvirkningen) er lite negativt og at konsekvens tiltaket gir på naturverdiene er liten negativ.

14 5.3 Vurdering av kravene i naturmangfoldloven Foreliggende utredning er en oppfølging av kravene i 8-11. Det er gjennomført nytt feltarbeid innenfor planområdet for å vurdere om det har areal som kvalifiserer til å være naturtypelokaliteter (DN-håndbok 13, 1999, 2014) eller viktige viltområder (DN håndbok 112000), noe som oppfyller 8 og 9. Når nye naturområder planlegges tatt i bruk til utbyggingsformål, er det viktig at arealet først undersøkes ved hjelp av kvalifisert personell, da kun om lag 20% (estimert til være 25% i 2016) av verdifulle områder (naturtypelokaliteter) er funnet ifølge rapporten «Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper» (Gaarder, Larsen, & Melby 2007). En undersøkelse tidlig i en planfase vil ofte medføre at ev. konflikter mellom utbygging og naturbevaring i større grad kan unngås ved at planene i større grad kan tilpasses naturverdiene på stedet. En slik fremgangsmetode imøtekommer også kravene i Naturmangfoldloven. Tiltaket er finansiert av forslagsstiller, noe som kan sies å være et bidrag til å oppfylle 11. I forhold til 10 (samla belastning) vurderes det at denne ikke kommer til anvendelse da ingen spesielle naturverdier som i nasjonal eller regional sammenheng er særlig verdifulle eller verdier som er i tilbakegang, blir berørt av tiltaket. Eksempel på slik natur er kalklindeskog og trolig også gamle eiketrær (jf. forskrift om utvalgte naturtyper som slike forekomster omfattes av). 6. Avbøtende tiltak -Selv om det ikke er avgrenses naturtypelokaliteter, vil det være positivt om man i LNFområdene kan ha en bestemmelse hvor vegetasjonen er fredet mot hogst og tekniske inngrep. Å tillatte hogst av ev. trær som kan utgjøre en fare for at ev. kan falle på hus anses rimelig og at mindre negativ betydning for naturverdier. -Det er viktig at det ikke påkjøres masser forurenset av fremmede arter (svartelistearter-se artsdatabanken.no).

15 7 KILDER 7.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgave 2006, oppdatert 2007/2014. Gaarder, G., Larsen, B. H. & Melby, M. W. 2007. Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:15. http://www.borchbio.no/mfurapporter/mu2007-15-ressursbehov-naturtypekartlegging.pdf Statens vegvesen. 2013. Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok v712. Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Norge. 7.2 Digitale kilder Naturbase, naturbase.no Artskart, artsdatabanken.no, Geologiske kart, Ngu.no