RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ VALBY SKOLE

Like dokumenter
RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ HVARNES SKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ HEDRUM BARNESKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ KVELDE BARNE- OG UNGDOMSSKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ SKY SKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ LANGESTRAND SKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ BERG SKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN FROSTVEDT SKOLE BARNETRÅKKREGISTRERINGEN BLE FORETATT

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ NANSET SKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ TORSTRAND SKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ TORSTRAND SKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ BYSKOGEN SKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN TJODALYNG BARNE- OG UNGDOMSSKOLE BARNETRÅKKREGISTRERINGEN BLE FORETATT 16. JANUAR 2013

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ STAVERN SKOLE

Barnetråkk Beisfjord, Håkvik og Ankenes

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ JORDET SKOLE

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ ØSTRE HALSEN SKOLE

DIGITALT BARNETRÅKK. Hva er Barnetråkk?

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur

Barn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk)

Barn- og unges oppvekstmiljø (barnetråkk)

TRONDHEIM KOMMUNES RUTINER FOR BARNETRÅKKREGISTRERING I PLANSAKER Hilde Marie Prestvik

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Barnetråkk for elever i 5 (6) og 9 klasse, Sauda. Formål med Barnetråkk: Resultat:

BARNETRÅKKREGISTRERING

BARNETRÅKK I RANDABERG

Skrabben-området Orientering om utvalgte temaskrabben

Saksnr.: /18. Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Barnetråkk Tema: Trafikksikkerhet

1 Innledning Prosess og besvarelser Oppsummering og konklusjon 7-8

Barnetråkk i Halsa Kommune 2018

Demokratiprogram for barn og ungdom

Nes kommune. Barnetråkk Årnes

Konsekvenser for barn og unges oppvekst vilkår:

RAPPORT: DIGITAL BARNETRÅKKREGISTRERING I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANARBEIDET VÅREN 2013

1 Barn og unges interesser i planleggingen 2. 2 Metode medvirkning barn og unge Elevrådsmøte i Langenes skole 2

Barnetråkk i Sandnesskolen

Ås kommune BARNETRÅKK PÅ BRØNNERUD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016

2015/

Merknad til kommuneplanens arealdel

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Ås kommune BARNETRÅKK PÅ RUSTAD SKOLE, 6. TRINN SEPTEMBER 2016

1. Innledning. 2. Bakgrunn for saken. 3. Planstatus

SKOLEN SOM ARENA FOR MEDVIRKNING

Presentasjon av områdetyper

OPPSUMMERING BARNETRÅKKREGISTRERINGER SEGALSTAD BRU pr

Dokumentasjon, fremstilling og formidling

Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune

1 Innledning Prosess Besvarelser og oppsummering Pluss og minus Valle skolegård... 3

Møteinnkalling for Ungdomsrådet. Saksliste

Saksframlegg. Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: HRENR 26 09/ Dato:

Barnetråkk Resultatrapport Februar Utarbeitet av: Mats Marthinussen, Byplan

Sandnes kommune og barnetråkk

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

1. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. 1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø

Til berørte naboer og offentlige instanser

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

Møteinnkalling for Livsløpsutvalget. Saksliste

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID:

MEDVIRKNING PÅ ALVOR. Noen «smakebiter» på delaktighet fra elevrådene i Kristiansand kommune

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Brukermedvirkning for mer inkluderende by- og stedsutvikling Ingvil Aarholt Hegna, seniorrådgiver arkitektur og byutvikling på DOGA

1. Innledning. 2. Bakgrunn for saken. 3. Planstatus

Ytrebygda, Gnr. 35, Bnr. 3 m.fl. Ormhaugen, Reguleringsplan Areal-ID Tilleggsinnstilling etter meklingsmøte basert på KMBY-sak

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Kommunedelplan for Larvik by

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

- Kommuneplanens arealdel

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

vassdrag kombinerte formål eneboliger, parkeringshall, kjørevei, grønnstruktur, småbåthavn og kombinert bebyggelse og anlegg

Roppestadkollen - detaljregulering nr planoppstart

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune

Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen

Forslag til regulering LINÅS, Ski Kommune. Konsentrert småhusbebyggelse i 2 og 3 etasjer ; Illustrasjon fra EFFEKT

REFERAT FOR OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLAN

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

Marianne Øvreås Aasebø. Varsel om oppstart detaljregulering

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

Plan for friluftsliv og grønne områder Hva foregikk på innsiden? - erfaringer og refleksjoner fra planprosessen

ROS-analyse i arealplanlegging

Barn og unge i kommunal planlegging

PLAN : DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEI UNDHEIM - ÅRRESTAD - TAKSDAL

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken

SAKSFREMLEGG MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING - PEPPERSTAD SKOG FELT D

REGULERINGSPLAN FOR SKOLETOMTA VASSÅS PLANPROGRAM

DETALJREGULERING RUSTEHEI

Kvalitet i bygde omgivelser

Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien

Vurdering av areal til utelek ved Øren skole

Barn og unges stemme i nærmiljø og lokalsamfunn

GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø,

Notat Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune Rev , og

Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune

Transkript:

RAPPORT FRA BARNETRÅKKREGISTRERINGEN PÅ VALBY SKOLE BARNETRÅKKREGISTRERINGEN BLE FORETATT 11. APRIL 2012

FORORD I forkant av neste rullering av kommuneplanens arealdel er det bestemt at det skal kartlegges hvilke områder som er viktige bruks- og lekeområder for barn. I den forbindelse har administrasjonen i Larvik kommune gjennomført barnetråkkregistrering på Valby skole. Følgende personer har vært med på barnetråkkregistreringen på Valby skole: 4. klasse 2011/2012 5. klasse 2011/2012 6. klasse 2011/2012 Magnus Revetal (kontaktlærer for 4. klasse) Anita Haaberg (kontaktlærer for 5. klasse) Espen Lysebo (kontaktlærer for 6. klasse) Marianne Brekka (barnerepresentant i Larvik kommune) Trine Flesche (Arealplanlegger i Larvik kommune) Hanne Holmen (Arealplanlegger i Larvik kommune) Vi takker for godt samarbeid med rektor Randi Aasen og 4., 5. og 6.klasse lærerne. Samt alle elevene for en glimrende innsats. Følgende personer har vært med på etterarbeidene: Trine Flesche har skrevet rapporten fra barnetråkkregistreringen på Valby skole Kolbjørn Hem har digitalisert barnetråkkregistreringen Larvik 30. april 2012

INNLEDNING Grunnen til at kommunen har gjennomført barnetråkkregistrering er å få bedre kunnskap om hvilke arealer barn og unge bruker rundt skolene sine, samt hvilke arealer de bruker i fritiden sin. Dette vil gjøre oss planleggere og politikere bedre i stand til å ivareta deres interesser, både i forbindelse med utarbeidelse av planer og i byggesøknader. Økt fokus på fortetting medfører at det er viktigere enn noen gang å få registrert de områdene som ikke ønskes utbygd. Eksempler på slike områder er barn og unges lekeområder, parker, turområder m.m. Barn og unges arealinteresser har ofte blitt en salderingspost ved planlegging og utbygging. En av grunnene til det er at barn og unges arealbruk ikke er registrert og dokumentert. Derfor ønsker kommunen å få registrert arealene som barn og unge bruker. Slike registreringer kalles for «Barnetråkkregistreringer». De vil synliggjøre barn og unges arealbruk og vil bli en del av kunnskapsgrunnlaget ved utarbeidelse av kommunens planer, detaljerte reguleringsplaner (private planer) og ved byggesøknader. Registreringene vil bli digitalisert på et eget temakart for barnetråkk. I tillegg vil registreringene bli en del av grønnstruktur-kartleggingen som skal utarbeides ved neste rullering av kommuneplanens arealdel som en oppfølging og implementering av «Regional plan for bærekraftig arealpolitikk». Barnetråkk gir kommunen oppdatert kunnskap om barn og unges arealbruk. Dette kan kvalitetssikre beslutninger som berører barn og unge, legge grunnlag for bedre planlegging og dekke dokumentasjonskrav som ligger i plan- og bygningsloven. Medvirkning fra barn og unge er nedfelt i mange lover og rundskriv. Eksempler på slike er plan- og bygningsloven, Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og FN`s barnekonvensjon. I følge plan og bygningsloven har kommunene et særskilt ansvar for å ivareta barn og unges interesser. I følge loven skal hver kommune ha en ordning som ivaretar dette. Larvik kommune har valgt «barnerepresentantordningen» som ivaretar barn og unges interesser. Et eksempel i plansaker et at tas arealer som brukes av barn og unge til utbyggingsformål skal det skaffes erstatningsarealer. Ved å tegne i kart, forteller barn og unge hvordan de bruker lokalmiljøet sitt, hvilke steder de bruker, hvilke veier de bruker og hvilke steder de opplever som problematiske. Å sikre deres nærområder til lek og opphold, vil gi barna helsegevinster, god motorisk utvikling, naturopplevelser og sosialt fellesskap med andre barn, i henhold til intensjonene og satsingen på «Helse i plan». Barn og unge får med deltakelse i Barnetråkkregistreringer en tydeligere stemme i planprosessene, en reell mulighet for medvirkning (demokratiopplæring) og mulighet for forbedring av egne omgivelser. Opplegget vil også kunne gi barna utvikling av stedsidentitet og styrking av ansvarsfølelse og deltakelse. Hensikten med barnetråkkregistreringene er: Å bidra til at kommunen får et faglig godt beslutningsgrunnlag Å verne og/eller sikre arealer som er i bruk og/eller er egnet til lek Å synliggjøre barnas faktiske arealbruk Å gi barna selv anledning til å delta aktivt i den kommunale planleggingen Å gi barna mulighet for innflytelse på arealbruken i deres næromgivelser Å gi barna trening i og praktisk erfaring med bruk av kart Å gi barna anledning til å vise solidaritet med fremtidens barn dvs. å bidra til en bærekraftig utvikling (tenke globalt handle lokalt). Oppfølging av L97 ved blant annet å praktisere demokratiet i skolen.

METODE Forberedende møte den 7. mars 2012: Det ble avholdt et forberedende møte med rektor og 5. klasse læreren den 7.mars 2012. Her ble oppdraget presentert og det ble diskutert hvordan det skulle utføres, hvem som skulle være med, hvor mange, når det passet best osv. Det ble enighet om å utføre barnetråkkregistreringene den 11. april (ca.1-2 skoletimer) med 4., 5. og 6.klasseelever (ca.60-70 elever), sammen med kontaktlærerne. Elevrådsrepresentantene hadde på forhånd registrert og tatt bilder av aktuelle leke- og oppholdsarealer, før vi gjennomførte selve registreringen på kart inne med alle elevene. Elevene skulle inndeles i grupper på 5-6 elever som lærerne skulle velge ut på forhånd. De skulle ha hvert sitt kart og fargeblyanter med 4 farger (grønn, blå, gul og rød). Kart og beskrivelse av oppgaven skulle oversendes til skolen i god tid før registreringene, slik at elevene fikk en innføring i arbeidet på forhånd. Fargeblyanter skulle skolen sørge for. Det ble bestemt at den aktuelle foreldregruppen skulle distribueres et skriv med forklaring av oppgaven og hva det innebar i forkant, slik at de kunne gis mulighet til å godkjenne deres barns deltakelse på barnetråkkregistreringen. Barnetråkkregistrering den 11. april 2012: Marianne Brekka, Hanne Holmen og Trine Flesche møtte på Valby skole ca.kl.10.15. Klassene var klare og vi presenterte oss selv, forklarte hva barns medvirkningsrett og hva barnetråkk er, hvilken nytteverdi det har og hvordan det skulle gjennomføres. Klassekontaktene hadde på forhånd vært ute i marka og registrert og tatt bilder av viktige leke- og oppholdsarealer i nærområdet. Barna ble inndelt i grupper som ble fordelt i ulike klasserom. De fikk utdelt kart og fargeblyanter. Barna var ivrige og jobbet iherdig i ca. 1 time. De fikk hjelp av lærerne og oss dersom de ønsket det. Da de var ferdige samlet alle seg i ett klasserom, og noen av gruppene fikk anledning til å presentere resultatet sitt for alle. Deretter ble kartene samlet inn og tatt med tilbake til kommunen, og det ble avtalt at skolen skulle få oversendt barnetråkk-kart og rapporten når de blir ferdige.

BARNETRÅKKREGISTRERINGEN: Barna fikk utdelt kart hvor de tegnet områdene de bruker vår, sommer og høst med grønt. Områdene de bruker om vinteren med blått. Så tegnet de alle veiene og snarveiene de bruker til og fra skolen og fritidsaktivitetene sine med gult. Avslutningsvis tegnet de inn de områdene som de synes er skumle og eller farlige med rødt. Nr. OMRÅDE GRØNN BLÅ GUL RØD MERKNADER 1 Skolegård m/fotballbane 12 9 2 Skog vest for skole 3 3 3 Skog syd for skole 3 2 2 4 Gapahuken 7 1 4 1 5 Skogholt/kolle 2 1 6 Grøntområde 1 1 4 7 «Antennefjellet» (Bjønneroåsen) 7 1 4 8 «Månefjellet» 4 2 9 «Spøkelsesfjellet» 5 1 1 10 Område ved bru 4 2 4 3 11 v/fiskejonsåsen 5 3 12 v/fiskejonsåsen 3 2 13 Dyrka mark 5 14 Sti i skogen 2 7 15 Bakke i skogkanten 2 Akebakke 16 Sti i skogen 1 1 17 Sti i skogen 1 3 18 Jernbaneovergang 1 Skummel overgang 19 Jernbaneovergang 2 Skummel overgang 20 Sti i skogen 3 21 Skogkant 2 22 Villstråveien 1 23 Gangvei 8 3 Overhengende greiner 24 Sti i skogen 1 25 v/boliger 1 Skummelt hus 26 Gang-/sykkelvei 1 27 Gang-/sykkelvei 9 4 Øde og mørk 28 Gang-/sykkelvei 1 10 1 Mye trafikk 29 Skogholt v/boliger 4 1 3 2 Farlig veikryss 30 Skogholt v/rønningsåsen 1 2 Skummelt 31 Lekeplass v/boliger 3 2 2 32 v/barnehagen 2 33 Grøntområde v/boliger 9 6 34 Rønningsåsen 5 2 35 Gangvei 1 9 3 36 Kryss v/tjøllingveien 3 Farlig veikryss 37 Gang-/sykkelvei langs Tjøllingveien 7 1 Mye trafikk 38 Kryss v/tjøllingveien 2 Farlig veikryss 39 Bisjordkollen 5 4 40 Skogbevokst kolle 2 41 Dyrka mark 3 42 Gangvei 8 43 Jernbaneovergang 4 Skummel overgang 44 Jernbaneovergang 2 Skummel overgang 45 Fortau langs Gloppeveien 2 46 Båthavn v/lågen 2 47 Båthavn/Hølen 3 48 Områdene ved Bergslihallen 3 3 49 G/s vei langs Gonveien 5 50 G/s vei langs Brekkegata 5

I etterkant av selve barnetråkkregistreringen er kartene gjennomgått og det er blitt laget et kart med alle innspillene på. Registreringene vil bli digitalisert og lagt inn på kommunens kartbase, samt at det vil bli laget et temakart med barnetråkk til kommuneplanens arealdel. VIDERE BRUK AV BARNETRÅKKREGISTRERINGEN: Barnetråkkregistreringen skal være tilgjengelig for alle kommunens saksbehandlere i kommunens kartsystemer. Disse skal sjekkes ved alle arealbruks- og byggesaker, slik at man har tilgjengelig og tilstrekkelig kunnskap og unngår at verdifulle leke- og oppholdsarealer går tapt av f.eks. uvitenhet. Disse opplysningene vil ha betydning på lik linje med kulturminner, biologisk mangfold, friluftsliv osv., og må veies opp mot hverandre og andre verdifulle samfunnsinteresser i alle arealbrukssaker. Det vil med andre ord måtte gjøres en vekting for å bestemme hvilke verdier som skal tillegges størst vekt og hvilke verdier som må vike. Dersom det kommer utbyggingsprosjekter hvor det er registrert barnetråkk, så må tiltakshaver ikke bare vurdere barnetråkk kartene, men også rapporten som ligger til grunn for barnetråkkregistreringen. Grunnen til det er at enkelte lekeområder er avsatt selv om få benytter dem, andre områder kan det være mange som bruker, mens atter andre er det hele kommunen som bruker. Det som er viktig er å finne ut hvor stor bruken er og dersom den er stor bør lekeplassen beholdes, men dersom bruken er liten kan man vurdere om den kan erstattes jf. kravet om å skaffe erstatningsarealer i 2-8 i de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 2010-2022. Det finnes områder som ikke kommer så godt fram at de er mye brukt av mange, dvs. i mange tilfeller av store deler av kommunen: Eksempler på slike områder er: Bøkeskogen, Månejordet, Louisenlund, skianleggene på Sky og Nanset, Kaken, Fram, Indre havn, Farris, Gon-området, Kubakken i Drengsåsen, idrettsanlegget i Kvelde med flere. FORSLAG PÅ OPPFØLGENDE TILTAK I FORHOLD TIL BARNETRÅKKREGISTRERINGEN: Punkt 18,19,43,44: Punkt 23: Punkt 26-28: Punk 38: Vurdere å forbedre og sikre jernbaneovergangene i området Fjerne overhengende greiner på gang- og sykkelveier Vurdere å sette opp lys på gang- og sykkelveier Vurdere fartsreduserende tiltak ved fotgjengeroverganger Ovenfor er det foreslått tiltak som kan vurderes for å redusere farene som er kommet frem i barnetråkkregistreringen. Foreslåtte tiltak vil bli diskutert med trafikkansvarlig i Larvik kommune.