Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus
Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp Matsikkerhet og beredskap Sikre forbrukerne trygg mat Økt matvareberedskap Landbruk over hele landet Sikre bruk av jord- og beiteressursene Sikre mulighetene for bosetting og sysselsetting Økt verdiskaping Utnytte markedsbaserte produksjonsmuligheter Sikre en konkurransedyktig og kostnadseffektiv verdikjede for mat med en jevnere maktfordeling Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser Redusere forurensingen og utslippene av klimagasser, økt lagring av karbon og klimatilpasning Bærekraftig bruk og et sterkt vern av landbrukets areal (jordvern) og ressursgrunnlag God dyre- og plantehelse Et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsfordeling Sikre en effektiv og lønnsom utnyttelse av gårdens samlede ressurser Sikre kulturlandskapet og naturmangfoldet Satse på avl, forskning og utdanning for å øke bruken av de biologiske ressursene Sikre rekrutteringen Videreutvikle Norge som matnasjon God dyrevelferd Sikre bondens inntekter og evne til å investere i gården
Landbrukspolitiske verktøy Markedsordninger Importvernet Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Årlige jordbruksforhandlinger
Inntektsmål Arbeide for at næringsutøverne i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet. En bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsutviklingen. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet. For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet
Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer - direkte støtte (tilskudd) - utviklingsprogram (miljø, økologi, bygde- og nær.utvikl.) Forhandler ikke om: - toll og importbestemmelser - skatter og avgifter - lover og forskrifter Gir oss en RETT, men også PLIKTER
Vår Forhandlinger Jordbruksforhandlingens gang Lokallag, fylkeslag og aktører i landbruksnæringa innspill til partene. Budsjettnemnda ferdigstiller grunnlagsmaterialet Representantskapet gir forhandlingsutvalget sitt mandat Norges Bondelag og Norsk Småbrukarlag sammenstiller felles krav- Jordbrukets krav Staten: Tilbud. Forhandle eller ikke?? Forhandle: Partene argumenterer for forslagene Sonderinger for løsninger En eller alle partene kan velge å gå i brudd => forhandlingene fortsetter mellom gjenværende parter. Brudd - Tilbud til Stortinget. - Vi; aksjoner Uansett avtale eller brudd, det blir en ny jordbruksavtale
? X Ingen forhandlinger er like.. 2017: Brudd+ Fordelingsforhandlinger
Regjering Norges Bondelag Norsk Bondeog småbrukarlag 2019 H/Frp/V/Krf???? 2018 H/Frp/V AVTALE AVTALE 2017 1) H/Frp BRUDD BRUDD 2016 H/Frp AVTALE BRUDD 2015 H/Frp AVTALE BRUDD 2014 H/Frp BRUDD BRUDD 2013 AP/SP/SV AVTALE AVTALE 2012 AP/SP/SV BRUDD BRUDD 2011 AP/SP/SV AVTALE BRUDD 2010 AP/SP/SV AVTALE BRUDD 2009 AP/SP/SV AVTALE AVTALE 2008 AP/SP/SV AVTALE AVTALE 2007 AP/SP/SV AVTALE AVTALE 2006 AP/SP/SV AVTALE BRUDD
Problemstillinger 2019 Ramme: Hvor mye må tilføres jordbruket i mill. kroner for å oppnå kostnadsdekning og en inntektsutvikling i tråd med inntektsmålet? Finansiering: Hvor mye skal tilføres gjennom: Målpris? Tilskudd? Skal en trekke fra for mulig bedret markedsbalanse i 2020? Husk: H + FRP + V + KRF = STORTINGSFLERTALL
Målpris I jordbruksavtalen blir det forhandla om målpris på følgende produkter: Korn og oljefrø Melk Svinekjøtt Epler Matpotet 10 grønnsaksslag
Markedsregulators roller Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte varegrupper for avtaleperioden på eller under de avtalte målprisene. Vurdere markedsbalansen Jordbruksavtalen L.dir kontrollerer Ta ut målpris Gjennomføre markedsregulering L.dir senker toll
Størstedelen av landbrukspolitikken handler om? INNTEKTSUTJEVNING!! Produksjoner Områder Størrelse
Tilskuddsordning Differensiering Produksjon Distrikt Struktur Husdyrtilskudd X (X) X Tilskudd små/mellomstore melkebruk X X Driftstilskudd. Melkeku, geit og kjøttfe X X X Arealtilskudd X X Distriktstilskudd. Kjøtt, melk, egg, grønt, potet X X Frakttilskudd X X Avløsningstilskudd ferie og fritid X X Beitetilskudd 5) X Grunntilskudd. Geitmelk, Sau/lam, Geit/kje Tilskudd til økologisk landbruk Fylkesvise BU-midler (18 fylkesstrategi) X X (X)
Referansebruk. (2006 & 2016) Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk 500000 Andre grupper 2016: Kr. 524.400 400000 Andre grupper 2006: Kr 358.000 300000 200000 100000 0 Melk og storfe 29 årskyr Korn. 386 dekar Sau. 167 v.f sauer Geitmelk. 133 årsgeiter Svin. 47 avlssvin+378 daa korn Egg. 6596 høner+266 daa korn Potet/korn. 125/432 daa Storfeslakt. 32 ammekyr Frukt og bær. 52 dekar
Kjøtt og eggprognose 2019 Produksjon Tilførsler tonn Endring Importkvoter Engrossalg tonn Endring -balanse Markeds Storfe/kalv 85 500-4 % 9 170 98 100-1 % -3 500 Sau/lam 24 600-6 % 906 26 200-2 % - 600 Gris 132 900-3 % 2 000 133 500-1 % + 1 400 Egg 66 700 5 % 290 64 450 + 1 % + 2.500
70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 Inntektsutslag årets jordbruksoppgjør. I lys av markedsmuligheter og reguleringsmuligheter. Referansebruk. Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk 0-10000 Melk Korn Sau Svin/korn Ammeku Frukt/bær
Endring i distriktsinnretning på tilskudd Eksempler på endringer i distriktsinnretning av tilskudd. Endring 2014-2019 Pr enhet Prosent Melk Sone D. Kr/liter 9 ør/liter 20 % Kjøtt. Sone 2. Kr/kg 70 øre/kg 15 % Epler, pærer, plommer, kirsebær. Sone 5. Kr/kg 2,55 kr/kg 52 % 36050 Melk AK-Sone 5. Kr/foretak kr/foretak 29 % 1182 Ammeku AK sone 5-7. Kr/dyr kr/ammeku 41 % AK-sone 6. Kr/daa 67 kr/daa 28 % Ak-sone 5B. Kr/daa 93 kr/daa 44 % AK-sone 3. Kr/daa -25 kr/daa -23 % AK-sone 1. Kr/daa -75 kr/daa -100 % Distriktstilskudd Driftstilskudd Arealtilskudd grovfôr Sikre et landbruk over hele landet, og styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.
Endring i strukturinnretning på tilskudd Endringer i tilskudd med struktur for melk, ammeku og sau Inntektseffekter omregnet til kr pr ku 15 kyr 30 kyr 100 kyr Kumelk Driftstilskudd, husdyrtilskudd, tilskudd til små og mellomstore melkebruk, avløsertilskudd 4150 2560 530 Ammeku Driftstilskudd, husdyrtilskudd, avløsertilskudd 1190 1190 450 50 v.f.sau 150 v.f.sau 400 v.f.sau Sau Husdyrtilskudd, avløsertilskudd 490 460 360 «Regjeringen ønsker et aktivt og lønnsomt jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Et jordbruk der inntektsmuligheten også sikres for ulike bruksstørrelser, er en viktig forutsetning for å nå dette målet.»
Nytt tilskudd til små og mellomstore melkebruk 35 000 30 000 Sats per bruk 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Kyr 0 10 20 30 40 50 60
Terrorbalansen
Takk for meg
Melkekyr & ammekyr. 2008-2013 Endring korn og eng 2008-2013 8000 6000 Melkekyr Ammekyr 60000 40000 Korn Eng 4000 20000 2000 0-2000 -4000-6000 -8000 1 2 3 4 5A 5B 6 7 0-20000 -40000-60000 -80000-100000 1 2 3 4 5A 5B 6 7-120000 8000 6000 4000 2000 0-2000 -4000 Melkekyr & ammekyr 2013-2018 Melkekyr Ammekyr 1 2 3 4 5A 5B 6 7 60000 40000 20000 0-20000 -40000-60000 -80000 Endring korn og eng 2013-2017 Korn Eng 1 2 3 4 5A 5B 6 7-6000 -100000-8000 -120000
Tilskudd ammeku. Grasområder - kornområder 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0-20000 Østlandet beste kornområder Trøndelag&Østlandet dal og fjell + Agder Vestlandet Nordland, Sør Troms