FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE Studiehefte for Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Transkript

1 FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2019 Studiehefte for Norsk Bonde- og Småbrukarlag

2 Godt nytt år! Velkommen til et inspirerende og nyttig studiearbeid! Jeg håper at jule- og nyttårshelga har vært ei fin tid for deg og dine. Det er viktig å ta vare på de gode og varme øyeblikkene som livet gir oss. Jula og nyttårshelga er tid for familie, venner, ut i friluft, god mat og drikke og ikke minst er det tid til ettertanke og til å planlegge det nye året som kommer. Nå er vi så vidt starta på Nytt år med nye muligheter! Vi er allerede i gang med forberedelser til årets jordbruksforhandlinger. Vi landa Politisk plattform i landsmøte og det har vært naturlig å skjele til den for momenter i studiehefte. I fjor skrev vi under avtale med staten da det blant annet ble åpna for mer tilskudd til små og mellomstore mjølkebruk. Dette blir beskrevet i heftet, og vi ønsker blant annet innspill på hva dere mener om slike tiltak, og muligheter for å gjøre noe tilsvarende på andre produksjoner. Årets forhandlinger blir utrolig spennende syns jeg! Jeg mener vi er i ei brytningstid hvor vår politikk har mer muligheter enn på lenge. I år stiller NBS med ny forhandlingsleder, meg, men heldigvis er de andre i utvalget rutinerte, de har erfaring fra 2 til 40 år. Vårt forhandlingsutvalg består av Elin Bergerud, Torbjørn Norland og undertegnede med Olaf Godli, John Petter Løvstad og Johan Warlo fra sekretariatet. Olaf og John Petter er svært erfarne og innehar kunnskaper om jordbruksforhandlingene som få andre og deres kunnskap benytter vi godt. Men så er spørsmålet Hva skal vi kreve ved årets forhandling? Her er det at du med dine kunnskaper og ønsker - kommer inn i bildet. Du sitter med årets studiehefte i hånden du er ønsket i en studiering og vi håper du tar utfordringen. Da er det bare å sette i gang. Kanskje er det du som har oppgaven med å dra i gang en studiering i lokallaget og synes det er vanskelig å finne andre medlemmer som også vil være med i dette arbeidet. Hva med å spørre en eller flere i lokallaget til Sau og Geit, eller i det lokale Bondelaget, eller noen som ikke er organisert i noen av lagene? Få gjerne med forbrukere som ikke er matprodusenter sjøl. Kanskje han/hun blir medlem i Småbrukarlaget etter at studieringen er ferdig og kravene sendt inn til Akersgata 41 i Oslo! Det er viktig at vi alle engasjerer oss, og vi i ledelsen ønsker å høre hva nettopp du mener og vil. Lykke til med studiearbeidet! Husk tidsfristen, 10. februar for innlevering av svarene til ringen din. Det er noe tidligere enn før. Men dermed er vi godt i rute for å få med innspill videre i prosessen for å meisle våre krav og virkemidler. Studieheftet med vedlegg, kan du laste ned fra hjemmesiden. Kjersti Hoff, Leder NBS 2

3 Hvordan komme i gang med studiearbeidet? Studieplannummer er Hvem kan søke tilskudd? Studieringer som er samlet i minst 8 timer. Det er minst 3 deltakere over 14 år som fullfører (minimum 75 % av tida). Det skal deles ut kursbevis til alle deltakere (kan skrives ut fra Studietilskuddet for 2019 vil bli satt til 100 kroner pr. time. Hvis lokallaget bruker de anbefalte 16 timer til studieopplegget «Foran jordbruksforhandlingene 2019», vil hver studiering få kroner i tilskudd. Vilkår for å få tilskuddet utbetalt: 1 Gå til N&M sin hjemmeside ( «Søknad om tilskudd» og søk via internett før oppstart av kurset. Bruk studieplannummer Bruker du ikke internett kan du ringe Studieforbundet. 2 Når du har søkt om tilskudd, får du et «Rapportskjema» tilsendt fra N&M i en e -post. De som ikke bruker internett får «Rapportskjema» tilsendt i papirformat. Rapport for gjennomført kurs må sendes til Studieforbundet natur og miljø så snart kurset er avsluttet, og senest 3 måneder etter siste kursdag for å få tilskuddet utbetalt. Husk å fylle inn alt N&M spør etter. Utbetaling skjer etter at skjemaet er fullstendig utfylt og sendt Studieforbundet, normalt innen en måned. Frister: Svar til NBS: Innmelding av studietiltak til N&M: Innen 1. mars 2019 Før dere starter opp! Adresse Adresse Norsk Bonde- og Småbrukarlag Studieforbundet Natur og Miljø Akersgata 41 Gamle Ringeriksvei Oslo 1369 Stabekk E- post: post@smabrukarlaget.no E- post: post@naturogmiljo.no Tlf: Tlf: Hjemmeside: Hjemmeside: 3

4 Utviklingstrekk i jordbruket Norsk jordbruk er preget av forholdsvis sterk vekst i arbeidsproduktiviteten og en intensivering av husdyrproduksjonene. Dette har bidratt til at produksjonsvolumet i spesielt norsk kjøtt- og eggproduksjon har økt betydelig, på tross av at jordbruksarealet og arbeidsforbruket har gått ned. Dette har kunnet skje fordi en stadig større andel av husdyrproduktene har blitt produsert på kraftfôr, og at en stadig større andel av råvarene til kraftfôr har blitt importert. Tabellen under viser en sammenstilling av relative tall for utviklingen i noen viktige forhold for norsk jordbruk. Tabell 5.1 Sentrale utviklingstrekk =100 År * 1 Befolkning i Norge Jordbruksareal i drift Fulldyrka jord Kornareal Kraftfôrforbruk Melk, ku Storfekjøtt Sau/lam Svin Fjørfe Import av landbruksvarer, verdi 12 Import av landbr varer, volum Selvforsyningsgrad *) Selvforsyningsgrad, jordbruk *) 15 Selvforsyningsgrad, jordbruk, produsert på norsk fôr *) 16 Arbeidsforbruk i jordbruket Kilder: Landbruksdirektoratet, Resultatkontrollen, Totalkalkylen for jordbruket *: Linjene 13, 14 og 15 viser selvforsyningsgraden i perioden , regnet på energibasis (Resultatkontrollen). Tallene for 2017 er foreløpige anslag. 4

5 Noen hovedtrekk for 2018 Arealutvikling: Foreløpige tall indikerer at det totale jordbruksarealet som er i drift i Norge i 2018 har gått ned med dekar sammenlignet med 2017, ifølge søkernes opplysninger. Det er særlig arealene for innmarksbeiter som har gått ned dekar. Endringene er totalt sett små sammenlignet med Ulike vekster: På landsbasis har arealene med grovfôrproduksjonen på fulldyrka og overflatedyrka jord økt med dekar, mens kornarealene har gått ned med dekar sammenlignet med fjorårets tall. På fylkesnivå er tallene derimot mer varierende. Dessuten har noe av det som er registrert som korn blitt høstet som grovfôr etter regelendringer som ble innført på grunn av årets tørkesommer. Ellers viser tallene at frukt- og grøntarealene har blitt større, mens potetog bærarealene har gått ned. Husdyrtall: Det foreløpige tallet for melkekyr i 2018 er snaut 900 lavere enn endelige tall for 2017, mens det foreløpige tallet for ammekyr i 2018 er vel høyere enn i For øvrige storfe er tallet for 2018 vel lavere enn for For sau/lam, svin og fjørfe har det vært en økning. Utviklingen i ammekyr: Det har nylig vært en del fokus på hvor økningen i ammekuproduksjonen har skjedd ut i fra hensynene til kanaliseringspolitikken. Kornområdene defineres å være Østfold, Akershus, Vestfold og alt som ikke er dal- og fjellbygder i Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland, samt kommunene rundt Trondheimsfjorden. Her produseres over 90 prosent av kornet. Resten er grasområdet, der arealet er lite egnet til korn. I dag er det over dobbelt så mange kjøttfeprodusenter i grasområdene (3072) som i kornområdene (1457). Ser vi på de siste tre årene er produsentveksten god i begge områdene, hhv. 330 i grasområdene og 233 i kornområdene. Det utgjør en vekst i antall kjøttfe på hhv i kornområdene og 9325 i grasområdene. Målt i prosent er veksten noe sterkere i kornområdene. Besetningene er større i kornområdene. Både på Vestlandet og i Trøndelags dal- og fjellbygder gikk antall produsenter ned fram mot Den negative trenden er nå snudd. Etter 2015 er veksten prosentvis sterkest i dal og fjellbygdene i Trøndelag. Agder og Rogaland har hatt sterk vekst i hele 8-års perioden. Innenfor grasområdet er det flest produsenter i dal- og fjellbygdene på Østlandet. Her er også besetningene størst. Er det landbrukspolitikken som er ansvarlig for at Vestlandet og Nord-Norge har hatt svakere utvikling enn kornområdene? Det er ikke lett å finne holdepunkt for dette ved å se på jordbruksoppgjørene. Rammevilkårene er relativt sett styrket mer i grasområdene enn i kornområdene. Det er tre ordninger med distriktsprofil som slår inn for ammekuprodusenter: Driftstilskudd, Arealtilskudd grovfôr og Distriktstilskudd kjøtt. I tillegg har produsenter i grasområdene bedre muligheter til å utnytte utmarksbeite. Disse fire tilskuddsordningene er alle styrket vesentlig til fordel for ammekuprodusenter i grasområdene. 5

6 Etter 2015 er arealtilskuddet svekket i kornområdene. Regnet på et 40 kyrs ammekubruk har grasbygdene fått relativ forbedring av de fire tilskuddene med ca kroner mer enn i de beste kornområdene fra De siste åtte årene, ca kroner i relativ fordel grasområdene, tilsvarende kroner/ammeku. Ved jordbruksoppgjøret i 2018 ble arealsone 5 splittet opp. Det gir Vestlandsbønder 30 kroner/daa mer i tilskudd enn andre deler av grasområdet. De nylige endringene i rammevilkår til fordel for grasområdene og Vestlandet spesielt, fanges antageligvis ikke opp allerede nå i statistikken over antall kjøttfeprodusenter. Fjøs skal bygges og besetninger må kjøpes inn. Full effekt ser vi først om noen år. Trolig forklarer økonomien i alternative produksjoner en del av ulik utvikling mellom områder. I kornområdene er hovedalternativet korn. Mange oppfatter kornøkonomien som svak. Da blir ammeku attraktivt, særlig på bruk med lave kornavlinger. I grasområdene er melk et viktig alternativ. Mange oppfatter økonomien i melkeproduksjonen til å være bedre enn i storfekjøttproduksjon. Det kan være en forklaring på lavere vekst i antall ammekuprodusenter på Vestlandet og i Nord-Norge. Markedet for storfekjøtt bør dekkes med norsk vare. Rammevilkårene for ammeku er styrket, særlig i grasområdet. Interessen for kjøttfe er stor og en ser om lag like sterk vekst i korn- og grasområdene. Import og selvforsyning: Importen av landbruksvarer fortsetter å øke. Når det gjelder selvforsyningsgraden vil den ha fått et fall i 2018 på grunn av svikten i avlingene på grønn av tørken. Dette vil slå ut i bruk av importert korn og andre forråvarer i husdyrholdet på slutten av året og få ringvirkninger inn i

7 Jordbruksforhandlingene 2019 Hva forhandler vi om? Jordbruket har forhandlingsrett med Staten gjennom Hovedavtalen. Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag må fremme et felles krav til staten om budsjettstøtte, priser på produserte varer og fordelingen av disse samt eventuelle andre krav, - bare da er vi regnet som forhandlingsdyktige. Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser, budsjettmidler og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret, mens avtalte målpriser gjelder for perioden 1. juli 30. juni. Budsjettnemnda for jordbruket legger frem grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Jordbruksforhandlingenes saksgang Kilde: Illustrasjon LMD Framgangsmåten ved jordbruksforhandlingene med staten Forhandlingene ledes av lederen for Statens forhandlingsutvalg. Forhandlingene er basert på arbeidsdokumenter (krav og tilbud) og revisjon av disse. Forhandlingene foregår for lukkede dører og er fortrolige, med mindre forhandlingsutvalgene blir enige om annet. Partene har rett til å ha sakkyndige til stede. 7

8 Når forhandlingene er avsluttet kan partenes primærdokumenter offentliggjøres. Bonde- og Småbrukarlaget sitt primærdokument blir lagt ut på vår hjemmeside når forhandlingene med staten er sluttført. Det skal føres protokoll over vedtak og standpunkter som det er oppnådd enighet om mellom forhandlingsutvalgene. For å søke muligheter for forhandlingsløsninger, kan partene ta initiativ til underhåndskontakter (sonderinger). Når organisasjonene ikke opptrer som en part, kan staten ta underhåndskontakt med hver av organisasjonene med sikte på felles opptreden fra organisasjonenes side, jf 1-4. Dersom det ikke blir enighet, vil det som er lagt fram i underhåndskontaktene ikke anses som framlagt eller være bindende for noen av partene, så fremt ikke annet avtales særskilt, jf dog 2-8, punkt 3. For øvrig fastsetter forhandlingsutvalgene i fellesskap fremgangsmåten ved forhandlinger. Det forhandles om: Prisbestemmelser og målpriser, (grunnpriser for korn) Nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger Markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser Det forhandles ikke om: Grensevern mot toll og importbestemmelser Skatt og avgifter Administrative og juridiske virkemidler (noen forskrifter vil være oppfølging av forhandlingstema) Varig ramme Den varige rammen uttrykker hvor mye mer eller mindre penger som skal fordeles i jordbruket på varig basis. Rammen er summen av endringer i målpriser, endring i budsjettstøtte og varige endringer i andre elementer fra året før. Budsjettstøtte Budsjettstøtte er et samlebegrep på alle ulike typer tilskudd og støtteformer som blir finansiert over jordbruksavtalen i statsbudsjettet. Dette kan være mengdeavhengige støtteformer som blir utbetalt pr. kg eller liter produsert mengde, mengdeuavhengige støtteformer knyttet til areal eller husdyr eller støtte til velferdsordninger, investeringsvirkemidler, forskning, utviklingstiltak osv. Målpriser Målpriser er de priser en forventer å kunne ta ut i et marked i balanse. Målprisene gjelder på engrosnivå og er ikke de priser som produsentene mottar for sine produkter. Ikke varige midler 8

9 I tillegg til den varige rammen, kan oppgjøret også inneholde engangsutbetalinger. Dette er som regel penger «til gode» fra avtalen året før, og som ikke ble brukt opp fordi strukturendringene i jordbruket og arealnedgangen ble sterkere enn forutsatt. Andre typer engangsutbetalinger kan være investeringsmidler som blir bevilget i spesielle år for å motvirke økonomiske nedgangstider, for eksempel investeringsmidlene i 2009 og midler til styrking av LUF-fondet i Andre elementer Det har ved noen jordbruksoppgjør blitt tatt inn andre elementer i forhandlingene på linje med budsjettramme og produktpriser. Dette kan være forhold som spesielle skatteordninger for jordbruket, avgiftsreduksjoner på driftsmidler, endringer i tollvernet osv. Slike forhold er strengt tatt ikke forhandlingstema i jordbruksforhandlingene og må handteres særskilt av Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen. 9

10 Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene 2018 Inntektsutviklingen i jordbruket Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket fra april 2018 viste at jordbrukets sammenhengende inntektsøkning fra 2013 fram til 2016 ble avbrutt med en nedgang for inntektsåret 2017 som vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk. Det var en relativt kraftig økning i vederlaget pr. årsverk fra 2014 til 2015, først og fremst pga. at rentekostnadene på lånt kapital gikk mye ned, men også pga. gode avlinger. For 2016 viste prognosen en fortsatt økning i vederlaget. Inntektsutviklingen fra 2016 til 2017 var i Budsjettnemdas materiale 5300 kroner svakere enn budsjettert i Fra 2017 til 2018 forventes inntektene å gå ned med kroner pr. årsverk. Budsjettnemndas beregninger gjelder for totaljordbruket. Disse beregningene skjuler at det er store interne inntektsforskjeller i jordbruket mellom produksjoner, distrikter og driftsomfang. Det gjennomsnittlige inntektsnivået i jordbruket som framkommer med dette materialet ligger imidlertid langt under gjennomsnittlig. Mandatet til forhandlingsutvalget fra styret var: Ned med overproduksjon Inntektsutjamning Økt bærekraftig arealbruk Produksjonsmåte Forløp i 2018-forhandlingene Norsk Bonde- og Småbrukarlag hadde følgende primære posisjoner: Samlet ramme på 1830 mill. kroner, herav 222,4 mill. kr i målprisendringer, 1456,8 mill. kroner i økte overføringer over budsjettet, gjenbruk av 69,7 mill. kroner og 82 mill. kroner i økt inntektseffekt av jordbruksfradraget. Målpriser (endring): Melk 4 øre pr. liter Gris 0,00 kr pr. kg Korn 10 øre pr. kg Potet 30 øre pr. kg Grønnsaker 3,0 % Frukt 3,0 % Budsjettmidler: - Sterkere styring av BU-midlene mot ombygging av/tilbygg til eksisterende driftsbygninger. utbedring og fornuftig oppgradering av eksisterende produksjonskapasitet og nydyrking, gjerdehold osv. 10

11 - Bevilgning til LUF med 104,1 millioner. Tiltenkt drenering, skogbruk, organisert beitebruk, forskning, Matmerk, utviklingsprogram. - Bevilgningen til RÅK-ordningen reduseres med netto 28 millioner. - Bevilgningen til distriktstilskudd melk beholdes uendret. - Frigjøre 52,4 millioner i budsjettmidler ved reduksjon av satsen for kvalitetstilskudd storfekjøtt for klasse O og O+ og bedre. - Økning i distriktstilskudd frukt, bær og grønnsaker med 7,6 millioner - Tilskudd norsk matkorn økes med 7,4 millioner - Styrking av arealtilskuddet til korn og grovfôr. Gjeninnføring av struktur i arealtilskuddet for korn og grovfôr - Innføre et eget driftstilskudd/strukturtilskudd på kr på melkebruk med kvote under 200 tonn - Innføre driftstilskudd for ammeku fra første ammeku - Innføre et nasjonalt setertilskudd på kr pr. aktive seter - Styrking av husdyrtilskuddene til melkekyr, andre storfe, melkegeit, sau, avlsgris, slaktegris, sau, bier, hjort og gamle storferaser - Innføring av et eget husdyrtilskudd bare for sau i besetninger med under 100 dyr - Reduksjon av bunnfradraget fra 6000 kr til 4000 kr - Innføring av et eget driftsvansketilskudd for areal, basert på hellingsgrad og utforming av jordteiger - Reversering av omleggingen av strukturen på husdyrtilskuddene - Styrket lønnsomhet i de grasbaserte produksjonene med særlig vekt på beitebruk beitetilskudd, samt organisert beitebruk - Styrking av areal- og husdyrtilskudd til økologisk korn, grønnsaker, frukt og bær, poteter, innmarksbeite og grovfor og annet økologisk areal. - Gjeninnføring av økologisk tilskudd i 1. karensår. - Styrking av velferdsordningene - Satsing på landbruksrelatert forsking, utvikling og utdanning Andre forhold: - Kostnadsdekning - Prinsipp om kronemessig lik inntektsutvikling for jordbruket som andre grupper - Reduksjon av inntektsgap - Avvikle ordningen med utsiktsrydning Forhandlingsløpet med Bondelaget og Staten: Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag ble enige om et felles rammekrav fra jordbruket overfor staten på mill. kroner hvorav 525 mill. kroner ville gi den samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper. En tetting av inntektsgapet var en annen komponent i jordbrukets krav og utgjorde 255 mill. kroner. I tillegg var det lagt inn en forutsetning om bedret prisuttak i markedet for sau/lam og svinekjøtt, gjennom innføring av nye produksjonsregulerende virkemidler, anslått til 100 mill. kroner. Det felles kravet ble overlevert staten 26. april. Staten responderte på vanlig måte gjennom et tilbudsdokument som ble lagt fram 4. mai, som forutsatt. Tilbudet fra staten hadde en inntektsgivende ramme på mill. kroner og utgjorde 54,6 prosent av jordbrukets krav. Staten la opp til å utnytte markedsmulighetene for korn og 11

12 grønt ved å foreslå prisøkning på i gjennomsnitt 8 øre pr kg korn og 3% for frukt og grønnsaker. Melkeproduksjonen ble spesielt stimulert med budsjettmidler i distriktene. Staten hadde i sitt tilbud nyttet samme prinsipp som jordbruket ved å forutsette at markedsreguleringstiltak ville tilføre jordbruket økte inntekter i 2019 sammenlignet med 2018, på i alt 348 mill. kroner. Dette tallet stammer fra Budsjettnemnda for jordbruket og representerer det såkalte tapet ved overproduksjon i Jordbruket valgte å gå inn i en ordinær prosedyre med gjennomgang av både krav og tilbud. I denne fasen blir partene bedre kjent med hverandres argumenter og posisjoner. Denne gjennomgangen foregikk i dagene mai. Dagene deretter foregikk forhandlingene med staten på ledernivå. På kvelden 16. mai ble faglagene bestående enig med Staten om en jordbruksavtale på mill. kroner. Av dette utgjorde budsjettmidlene 670 millioner, noe som var rekordstort. Norsk Bonde- og Småbrukarlag føler at organisasjonen fikk betydelig gjennomslag og fikk satt sitt klare preg på det endelige forhandlingsresultatet. Avtalen inneholdt et historisk nytt tilskudd til små og mellomstore melkebruk. Det nye tilskuddet ga en sats på kroner pr. ku opp til 23 kyr, som er den bruksstørrelsen som gir størst samlet tilskudd på kroner. Deretter trappes totaltilskuddet ned med en sats på kroner fram til og med ku nr. 50. Foretak med mer enn 50 kyr vil ikke være berettiget tilskuddet. Det er en forutsetning for å kunne motta tilskuddet at bruket har minimum 6 kyr. Oppgjøret ga ikke grunnlag for kronemessig lik inntektsutvikling for alle i jordbruket. Årsaken til dette er overproduksjonen innenfor flere produksjoner gjorde det svært vanskelig å stimulere disse produksjonene i noen særlig grad. Staten ønsket å øke bunnfradraget fra dagens nivå på kroner til kroner pr. foretak. Dette ville spesielt ramme små og mellomstore bruk, i strid med Stortingets klare målsetting. Jordbruket valgte å prioritere 80 mill. kroner på å nulle ut statens forslag til økning av bunnfradraget, som fortsatt vil være kroner pr. foretak. Oppstillingene nedenfor viser utslagene for NBS sitt primærkrav, jordbrukets felleskrav, Statens tilbud og endelig avtale. Hovedtall fra 2018 forhandlingene: NBS Jordbrukets felleskrav Statens tilbud Avtale Målpriser 221, Kapittel ,8 1462, Ledige midler Effekt av jordbruksfradrag Sum

13 Hva prioriterte partene under 2018-forhandlingene? I det følgende er det vist hvordan de økonomiske virkemidlene ble fordelt mellom produksjonene mjølk, sau og korn i krav, tilbud og endelig avtale. Fordelingen av de direkte økonomiske virkemidlene henger selvsagt sammen med politikkutformingen for øvrig. Endringen i inntekt er vist som kroner pr. bruk med angitt størrelse. Tabellene og figurene viser bare endringer i satser. Kornproduksjonen Korn NBS Jordbrukets Statens Avtale krav tilbud Målpris korn 10 øre/kg 8 øre/kg 8 øre/kg 8 øre Arealtilskudd sone 1, korn daa Arealtilskudd sone 1, korn daa Arealtilskudd sone 1, korn over 800 daa Arealtilskudd sone 1, korn over 1200 daa Kulturlandskapstilskudd Bunnfradrag Kornproduksjon sone 1 - kroner pr. bruk daa 400 daa 800 daa 1200 daa NBS Jordbrukets Areal krav Statens tilbud Avtale 13

14 Kornproduksjon sone 3 - kroner pr bruk daa 200 daa 400 daa 800 daa 1200 daa NBS Jordbrukets krav Statens tilbud Avtale Produksjon av sau/lam Sau/lam NBS Jordbrukets Statens Avtale krav tilbud Tilskudd til ull, kr/kg +1, Husdyrtilskudd dyr, kr/dyr Husdyrtilskudd dyr, kr/dyr Husdyrtilskudd dyr, kr/dyr Husdyrtilskudd dyr, kr/daa Husdyrtilskudd dyr, kr/daa Husdyrtilskudd over 500 dyr, kr/daa Besetninger med under 100 dyr Lammetilskudd (O+ og bedre), kr/dyr Lammetilskudd klasse Distriktstilskudd kjøtt sone 5-0,10 0 0,30 0,20 Utmarksbeitetilskudd, kr/dyr Beitetilskudd, kr/dyr Arealtilskudd daa (sone 1), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa(sone 1), kr/daa Arealtilskudd (sone 2), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa(sone 2), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 3), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 3), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 4), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 4), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 5A), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 5A), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 5B), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 5B), kr/daa Arealtilskudd daa(sone 6), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 6), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 7), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 7), kr/daa

15 Kulturlandskapstilskudd Endring i kraftfôrpris, øre/kg + 10,4 + 3,0 +4,5 +3,0 Tilskudd til ferie og fritid + 6,0 % + 6,74 % 6,0 % 6,0 % Tak avløsertilskudd Dagsats sykdomsavløsning Bunnfradrag Produksjon av lammekjøtt sone 5B - kroner pr bruk vfs 100 vfs 150 vfs 250 vfs 350 vfs NBS Jordbrukets krav Statens tilbud Avtale Produksjon av melk og storfekjøtt Melk og storfekjøtt NBS Jordbrukets Statens Avtale krav tilbud Målpris melk, øre/l Driftstilskudd melk, kr/foretak, sone Driftstilskudd melk, kr/foretak, sone 1,3, Driftstilskudd melk, kr/foretak, sone Driftstilskudd melk, kr/foretak, sone 6, Husdyrtilskudd 1-16 dyr, kr/dyr Husdyrtilskudd melkekyr, kr/dyr Husdyrtilskudd melkekyr, kr/dyr Husdyrtilskudd, melkekyr, kr/dyr Husdyrtilskudd, >100 melkekyr, kr/dyr Husdyrtilskudd 1-14 melkekyr, kr/dyr Husdyrtilskudd melkekyr, kr/dyr Husdyrtilskudd melkekyr, kr/dyr Husdyrtilskudd, >50 melkekyr, kr/dyr

16 Andre storfe 1-250, kr/dyr Andre storfe over 250, kr/dyr Andre storfe over 500, kr/dyr Distriktstilskudd kjøtt sone 5-0, ,20 +0,10 Utmarksbeitetilskudd, kr/dyr Beitetilskudd, kr/dyr Arealtilskudd daa (sone 1), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa(sone 1), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 2), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 2), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 3), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 3), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 4), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 4), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 5A), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 5A), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 5B), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 5B), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 6), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 6), kr/daa Arealtilskudd daa (sone 7), kr/daa Arealtilskudd over 200 daa (sone 7), kr/daa Kulturlandskapstilskudd Endring i kraftfôrpris, øre/kg +10,4 +3,0 +4,5 +3,0 Tilskudd til ferie og fritid +6,0 % +6,74 % +6,0 % +6,0 % Tak avløsertilskudd Dagsats sykdomsavløsning Bunnfradrag Produksjon av melk og storfekjøtt sone 1 - kr pr bruk kyr 23 kyr 30 kyr 45 kyr 60 kyr NBS Jordbrukets krav Statens tilbud Avtale 16

17 Produksjon av mjølk og storfekjøtt sone 5B - kr pr bruk kyr 23 kyr 30 kyr 45 kyr 60 kyr NBS Jordbrukets krav Statens tilbud Avtale Nærmere om budsjettmidler over jordbruksavtalen I 2019 vil det bli brukt om lag 14,9 mrd. kroner til ulike tiltak over jordbruksavtalen. Disse midlene er fordelt på i alt 6 hovedgrupper av ordninger: Millioner kroner Totalt Endring Landbrukets utviklingsfond (inv.virkemidler mm.) Markedsregulering (i hovedsak RÅK-ordningen) ,7 Pristilskudd (distriktstilskudd, prisnedskr. korn osv.) ,4 Direkte tilskudd (areal-, husdyr-, beitetilskudd mm.) Utviklingstiltak (planteavl, dyreavl, rådgiving mm.) Velferdsordninger (avløsertilsk., sjukepenger mm.) Innenfor hver av hovedgruppene igjen er det en rekke forskjellige ordninger. De som er best kjent for dere som aktive gårdbrukere er ordninger i gruppa pristilskudd, direkte tilskudd og velferdsordninger. Dersom en ser på de 10 viktigste ordningene, målt etter størrelsen på bevilgningen, så vil en se at disse 10 ordningene «legger beslag på» over 80 prosent av de totale bevilgningene over jordbruksavtalen. Det betyr at det er svært viktig hvordan disse ordningene er innrettet for å kunne bidra til de formålene som Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ansett for å være viktig i alle år, nemlig å bidra til å jevne ut inntektsforskjeller i jordbruket som skyldes ulike produksjoner, ulike bruksstørrelser og ulike geografiske produksjonsbetingelser. Det er disse utjevningsformålene som har kommet under angrep etter at regjeringen Solberg tok over i 2013 og gjennomførte i 2014, godt hjulpet av Venstre og KrF. Resultatet av den utflatingen som skjedde har vært at store bruksenheter i de beste jordbruksdistriktene har fått en langt sterkere vekst i inntektene enn mindre bruk i distriktene. 17

18 Oversiktene over tilskuddsutbetalingene de siste årene viser dette veldig klart. Det vil enda ta noe tid før det kommer regnskapstall som viser utslagene av jordbruksavtalen for Tabellen under viser de 10 største ordningene over jordbruksavtalen. Tilskuddsordninger Differensiering Forbruk Produksjon Struktur Geografi mill. kr Husdyrtilskudd x x (x) 2443 Kulturlandskapstilskudd 1522 Arealtilskudd x x 1925 Driftstilskudd til mjølk- og (x) x x 1602 kjøttproduksjon Avløsertilskudd x x 1177 Pristilskudd kjøtt x 1439 Beitetilskudd x 917 Pristilskudd mjølk x 674 Prisnedskrivingstilskudd til korn x 741 Fylkesvise BU-midler (x) 635 SUM for 10 ordninger Sum midler over jordbruksavtalen Andel budsjettmidler i avtalen % 82,3 Kilde: Protokoll etter tilleggsforhandlinger 26. oktober 2018 Spørsmål 1. Hvilke overordnede prioriteringer bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag ha i årets forhandlinger? Hvor prinsipiell bør en være? 2. Bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioritere noen produksjoner høyere enn andre i årets forhandlinger? I så fall, hvilke? 3. Bør det innføres lignende tilskudd som strukturtilskuddet (pyramidetilskuddet» også i andre husdyrproduksjoner enn melkeproduksjonen? 4. Hvordan kan du øke verdien av jordbruksarealet ditt? Hvilke tiltak kreves og hva vil det eventuelt koste? Nytt strukturtilskudd til små og mellomstore melkebruk Små og mellomstore melkebruk er av stor betydning for produksjon, sysselsetting, bosetting, kulturlandskap og verdiskaping i hele landet. Om lag 70 prosent av melkebrukene i Norge har under 30 kyr, og nesten halvparten av melkebrukene er mellom 15 og 30 kyr. Jordbruket fikk i den endelige forhandlingsløsningen i 2018 gjennomslag for et nytt strukturtilskudd («pyramidetilskuddet») som er spesielt målrettet for å styrke økonomien på små og mellomstore melkebruk. Tilskuddet utmåles med en sats på kroner pr. ku opp til 23 kyr. Det betyr at en besetning på 23 kyr får maksimal uttelling med en sum på kr. 18

19 Kroner pr foretak For besetninger med over 23 kyr trappes tilskuddet ned med kroner pr. ku fram til og med ku nr. 50. Det betyr at et bruk med 49 kyr mottar et tilskudd på kroner Utslagene er framstilt i figuren under Kyr pr foretak Figur: Tilskudd til små og mellomstore melkebruk. Kroner pr foretak. Ordningen forutsatte en besetning på minimum 6 melkekyr for å få tilskuddet. Det ble bevilget 145,5 mill. kroner til ordningen i

20 Markedssituasjonen for viktige jordbruksprodukter Korn Norske Felleskjøp gir følgende prognose som oppdaterer forventet tilgang av norsk korn til engrosmarkedet i kornåret: Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt Tilgang 2017 Prognose 2018 Prognose ifht siste 5 år Prognose ifht siste år Matkveite % 55 % Fôrkveite % 19 % Kveite i alt % 33 % Matrug % 14 % Fôrrug/rugkveite % 20 % Rug i alt % 18 % Bygg % 70 % Havre % 53 % Korn totalt % 53 % Erter % 132 % Oljefrø, åkerbønner % 68 % Korn, erter, oljefrø % 53 % Matandel kveite 53 % 39 % 65 % Matandel rug 61 % 42 % 33 % (Kjelde historiske data: Landbruksdirektoratet) Prognosen tilsier at tilgangen av korn og proteinvekster er tonn høyere enn prognosert i september. Kraftfôr Forbruksprognosene for fôrkorn baserer seg på registrert salg av kraftfôr til og med 3. kvartal i 2018 og produksjons- og salsprognoser for mjølk, kjøtt og egg. I 3. kvartal er det registrert en vekst på 8 % i salget av kraftfôr til drøvtyggere i forhold til året før og det er lagt til grunn at forbruket av kraftfôr vil stige noe mer ut over vinteren og våren. Det er lagt inn 10 % økning i omsetningen av kraftfôr til drøvtyggere i perioden 4. kvartal 2018 til og med 2. kvartal 2019 som følge av grovfôrsituasjonen i store deler av husdyrområdene. Fordeling av tilgangen Tabellen under gir oversikt over bruken av norsk korn fra årets avling og av korn som er overlagra for markedsreguleringa si regning, til ulike formål: Kornbalanse (tonn) Kveite, mat Rug, mat Matkorn Kveite, fôr Rug, fôr Bygg Havre Fôrkorn Overlagra Fortrengt karbo juli-aug ' Ny avling Innmeldt 1. april =Tilgang Mat/fôr =Tilgang netto

21 Som følge av tørkesommeren vil det være et stort behov for økt import av både matkorn og forkorn. En er mer avhengig av import enn på mange år. Mjølk Forholdstallet for kumelk ble opprinnelig fastsatt til 0,98 for 2018, men den 14. juni ble det økt til 0,99. De krevende vekstforholdene sommeren 2018 ga risiko for redusert melkeproduksjon. Med utgangspunkt i dette ble forholdstallet for kumelk 22. august 2018 ytterligere økt fra 0,99 til 1,04. Økt melkeinngang de siste månedene av 2018 kombinert med redusert etterspørsel tilsier en nedgang i behovet for melk i Situasjonen har normalisert seg og foreløpige vurderinger tilsier et melkebehov for 2019 på om lag 1490 millioner liter og om lag 19 million liter geitemelk. Til sammenligning tilsa prognosen for oktober en samlet melkeleveranse for 2018 på 1509 millioner liter kumelk og 19,7 millioner liter geitemelk. Økt melkeinngang siste måneder i 2018 kombinert med reduksjon i etterspørsel førte til vedtaket om forholdstall på 0,98 for kumelk og 0,94 for geitmelk for Den unormale sommeren har imidlertid skapt større usikkerhet enn tidligere knyttet til melkeinngang gjennom vinteren. Markedsituasjonen av kjøtt og egg og utfordringene framover Det er et stort og økende overskudd av egg. Svinenæringen står overfor en svært krevende markedssituasjon. For sau og lam viser prognosen om lag balanse, men det er mye sau på lager. Prognosen viser fortsatt underskudd av storfe, men det nærmer seg markedsdekning også for dette dyreslaget. Dette er hovedinntrykket i den reviderte salgs- og produksjonsprognosen for 2019 fra Nortura Totalmarked kjøtt og egg. Prognosen oppdateres og justeres med nye data annen hver måned og er det viktigste styringsverktøyet i arbeidet med å balansere markedet. Nye prognoser kommer i januar

22 Prognose per november 2018 Produksjon Tilførsler tonn endring Engrossalg tonn endring Importkvoter Markedsbalanse Storfe/kalv % % Sau/lam % % Gris % % Egg % % Reduksjonen i engrossalget av sau/lam i 2018 må sees i sammenheng med at salget i 2017 var kraftig stimulert ved bruk av frysefradrag og prisreduksjon. Prognose per november 2018 Produksjon Tilførsler tonn endring Engrossalg tonn endring Importkvoter Markedsbalanse Storfe/kalv % % Sau/lam % % Gris % % Egg % % For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av tonn storfekjøtt m/ben, WTO-kvoten på 1084 tonn, EUkvote på tonn (1.300 tonn i 2018) og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben). Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island (350 tonn i 2018) og 100 tonn SACU m/ben. Importen inkluderer spekk (750 tonn), WTO-import på 150 tonn (av kvoten på tonn) og EU-kvote på 900 tonn (675 tonn i 2018). Forutsetter i prognosen inntak av EU-kvoten på 290 tonn egg. Gris Prognosen for 2019 viser et overskudd av gris på tonn. Dette er lavere enn for 2018 som følge av slakting av lett gris og at svinebøndene har redusert insemineringen siden mai i år. Det er likevel slik at Nortura har nesten tonn med gris på reguleringslager. I tillegg til dette kvantumet kommer det prognoserte overskuddet i 2019, dersom det ikke blir satt i gang tiltak som tar ned produksjonen. Det anslås at det er om lag purker for mange. Dette var hovedbegrunnelsen for at Omsetningsrådet i slutten av november vedtok å sette i gang en utkjøpsordning av purker for å redusere produksjonen av smågris. Det er lagt opp til det skal kunne kjøpes ut i alt puker. Dette vil ha en kostnad på om lag 64 mill. kroner som skal dekkes av omsetningsavgiften. Storfe 22

23 Satsingen på økt produksjon av storfekjøtt har gitt resultater, og for 2018 er underskuddet ned mot tonn. Tørken i sommer gjorde at det ble slaktet flere storfe enn vanlig. Dette vil gi en nedgang i produksjonen i Prognosen viser et underskudd på tonn for 2019 etter at importkvotene er tatt inn, dvs. om lag uendret fra forrige prognose. Utfordringen når det gjelder storfe er at en er inne i en trend der produksjonen øker samtidig som salget går tilbake. Engrossalget av storfe har gått tilbake med 2-3 prosent siste to årene. Med bakgrunn i de søknader som Innovasjon Norge allerede har innvilget er det i praksis ikke rom for nyetableringer innenfor storfe nå. Økningen i importkvotene på tonn får full virkning fra Prognosen forutsetter uendret engrossalg av storfe sammenlignet med Det ventes en reduksjon i produksjonen på 3,5 prosent sammenlignet med Slaktevektene på okse forventes å holde seg lave utover vinteren og våren, men ta seg opp i andre halvår. Tall fra søknader om produksjonstillegg pr. 1. oktober 2018 viser en økning på om lag mordyr - som i sin helhet skyldes en økning i antall ammekyr. Det er mindre vekst enn i de foregående årene, noe som må tilskrives tørkesommeren Når en ser på utviklingen over flere år, fra 2010 til 2018 viser tallene at antall ammekuprodusenter i de seks fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge har gått ned med 169. I resten av landet har antallet økt med 585. Det har vært behov for å øke storfekjøttproduksjonen, og det har vært stimulert til det. Det har i den sammenhengen ikke vært satt noe krav til hvor veksten bør være, men arealtilskudd til grovfôr i sone 1 og 3 har over to år blitt fjernet/sterkt redusert. Sau/lam Salget av lam har økt i 2018, men det er fortsatt lav interesse for sauekjøtt. Ved inngangen til årets sesong lå det om lag tonn med sau på reguleringslager. Prognosen for 2019 viser en svak underdekning på 250 tonn isolert for året. Det er mye sau på lager som må omsettes i det norske markedet. Det ideelle er at sauebøndene forsøker å produsere flere lam pr søye, altså at søya skal leve ett til to år lenger. Å redusere påsettet er et viktig bidrag for å få ned overskuddet av sau. Bestanden av sau og lam er beregnet å være 5 prosent lavere ved beiteslipp i 2019 enn på samme tidspunkt i Noe av den økte slaktingen av mordyr skyldes tørken, men det forventes også noe avgang av produsenter. Det er lagt til grunn slaktevekter som snitt av de siste 5 årene. Tilførslene i 2018 ser ut til å reduseres med ca. 3 prosent sammenlignet med Slaktevektene på lam ligger an til å øke med 0,5 kg. Egg Med bakgrunn i historisk høye klekketall går vi nå inn i en periode med stor overproduksjon av egg. Prognosen viser et overskudd på om lag tonn. Det er interesse for å starte opp med eggproduksjon. Ytterligere nyetableringer av eggproduksjon nå kan resultere i overproduksjon og svak økonomi for eggprodusentene i lang tid fremover. Bak en prognosert overdekning på tonn ligger det en økning i tilførslene på om lag 3,5 prosent sammenlignet med 2018, mens engrossalget forventes å øke med i underkant av 1 prosent neste år. 23

24 Spørsmål 1. Hvilke ordninger over jordbruksavtalen bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag påvirke for å løse overproduksjonsproblemene innenfor kjøtt- og eggsektoren? 2. Hva slags innretting/profil bør de viktigste tilskuddsordningene ha for å dempe overproduksjonen innenfor kjøtt- og eggsektoren? 3. Hvordan skal en stimulere for å få i gang ny produksjon, spesielt planteproduksjon, der det ikke er en situasjon med overproduksjon? 4. Hvilke ordninger og virkemidler bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioritere ved jordbruksforhandlingene i 2019? Styrke driftstilskuddet for melk og ammeku? Bygge videre på strukturtilskuddet til små og mellomstore melkebruk, med spesiell målretting opp mot gjennomsnittlig antall kyr (i dag ca 26 kyr), ved å øke satsene pr ku? Skal det settes tak for husdyrtilskuddene. Hvor skal takene være? Bør det være tak og i tilfelle hva bør taket på arealtilskuddet være: o Korn? o Gras? o Grønnsaker, frukt og bær? Redusere bunnfradraget med 3000 kroner pr foretak 5. Hvilke av disse tilskuddsordningene som jevner ut inntektene etter geografi bør Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioritere? Arealtilskudd Distriktstilskudd for melk, kjøtt, egg, frukt, bær, grønnsaker og poteter Frakttilskudd Driftstilskudd melk og ammeku 6. Ved fordelingsforhandlingene i jordbruksoppgjøret i 2017 ble det foretatt et viktig grep gjennom en differensiering av driftstilskuddet for melk og ammeku etter arealsoner. Bør denne differensieringen forsterkes ytterligere gjennom en prioritering av arealsone 5, 6 og 7 for driftstilskudd? 7. I hvilken grad bør økologisk jordbruk, velferdsordningene og investeringsvirkemidler prioriteres ved jordbruksforhandlingene i 2019? Hvilke tiltak vil du selv prioritere innenfor disse områdene? 24

25 Klimaendringer og klimaforhandlinger Klimaendringene påvirker oss alle. Behovet for å redusere de negative effektene av endringene blir mer og mer synlig og det er nok å minne om nedbørssommeren 2017 og tørkesommeren 2018 som skapte store problemer for jordbruket. Også jordbruket må være forberedt på og være villig til å ta sin del av reduksjonen i utslippet av klimagasser. Allerede høsten 2016 ble faglagene innkalt til møte på statsministerens kontor for å bli informert om at staten så for seg å gjennomføre forhandlinger med jordbruket om en forpliktende avtale om reduksjon i utslippet av klimagasser. Statens inngang i disse forhandlingene ville være resultatet av Norges forhandlinger med EU om utslippsreduksjoner og forpliktelser knyttet til de ulike sektorene. Jordbruket inngår som en av flere sektorer i ikke-kvotepliktig sektor. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 %. Siden juni i år har det vært gjennomført flere møter mellom staten og jordbruket for å følge opp de forhandlingene som ble varslet i november Gjennom disse møtene har følgende blitt avklart mht. videre forløp i forhandlingene: Det skal forhandles fram en forpliktende avtale om reduksjoner i klimagassutslippet fra jordbruket i perioden Jordbruket har blitt presentert for et krav om å redusere utslippet med 5 mill. tonn CO2- ekv. i løpet av denne perioden, altså akkumulert utslippsreduksjon i løpet av 10 år. Dette tilsvarer 7% av det totale utslippet frå jordbruket akkumulert for perioden Jordbrukets offisielle årlige utslipp fra direkte jordbruksrelaterte aktiviteter er om lag 4,5 mill. tonn CO2-ekv. I tillegg kommer om lag 2,6 mill. tonn CO2-ekv. som også kommer fra jordbruksaktivitet, men som i utslippsregnskapet er bokført i andre sektorer. Det betyr at det totale årlige utslippet fra jordbruket er på om lag 7,1 mill. tonn CO2- ekv. i dag og det er ikke forventet store endringer framover mot Det skal etableres og føres et skyggeregnskap for reduksjoner i utslippet fra jordbruket. Jordbruket vil bli kreditert for alle reduksjoner i utslippet som det er mulig å dokumentere. Det innebærer at reduksjoner i de indirekte utslippene som ikke bokføres i det offisielle utslippsregnskapet også vil telle med i vurderingen av om måltallet blir oppfylt eller ikke. I løpet av høsten 2018 har en egen arbeidsgruppe vært i sving for å klarlegge faktagrunnlaget for det kravet som er framsatt. Rapporten fra arbeidsgruppen vil bli viktig i de kommende forhandlingene. Rapporten inneholder en opplisting av ulike utslippsreduserende tiltak som vil kunne ta ned utslippet i den størrelsesorden som staten har krevd av jordbruket. Ett av tiltakene, redusert forbruk av storfekjøtt, er det tiltaket som vil bidra mest til reduksjonen, men som samtidig er mest kontroversielt, sett fra jordbrukets side. Første forhandlingsmøte er 20. desember. Forhandlingene skal være ferdige til 1. april Mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra husdyrsektoren Det er potensiale for reduksjon i klimagassutslipp opp til et nivå rundt ca 7000 kg EKM. Avl for økt melkeytelse vil ha avtagende effekt i reduserte utslipp pr. kg melk jo høyere ytelsesnivået blir. Etter dette slår andre faktorer inn (f.eks økt forbehov med høyere 25

26 energiinnhold) som gjør at reduksjonen i utslipp til slutt flater helt ut. En fortsatt stor økning i mjølkeytelse per ku vil med konstant markedskvote videreføre nedgangen i storfekjøttproduksjon fra kombi-produksjonen. Erstattet med kjøttproduksjon på ammeku eller import vil dette gi betraktelig høyere klimagassutslipp. Kalvetapet er betydelig høyere i kjøttferasene enn i NRF. Ettersom kalv er det eneste produktet fra ei ammeku, er det av særdeles stor betydning for utslippsintensitet i kg CO2/kg slakt, at det rettes stort fokus mot redusert kalvetap i denne produksjonen. Det er en reduksjon i klimagassutslipp pr. kg EKM/slakt som følge av økt grovfôrkvalitet. Les rapporten «Mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra husdyrsektoren frå NMBU» via lenken under: Tabellen under er hentet fra rapport fra teknisk arbeidsgruppe og viser en oppsummering av ulike tiltak som vil bidra til å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser. Aktuelle tiltak oppsummering Effektivisering og optimalisering av produksjonen tiltak på gårdsnivå (Jordbrukssektoren) Tiltak som krediteres i utslippsregnskapet, (CO 2-ekv). Akkumulert i Redusert matsvinn.(jordbrukssektoren) * Endret kosthold, overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk mat og fisk. Kostholdsråd følges i (Jordbrukssektoren) * Stans i nydyrking av myr (CO 2). (LULUCF) ** Biogass til oppvarming/transport. (Byggsektoren, transportsektoren) SUM * Effekten av tiltakene er indirekte, dvs. endring i jordbruksproduksjonen som følge av endret etterspørsel ** Hva som ligger til grunn for nydyrket myrareal i fremskrivingen vil få betydning for utslippsreduksjonen av et tiltak som innebærer forbud mot nydyrking av myr. Spørsmål 1. Hva mener dere om at jordbruket trolig vil bli pålagt å kutte 5 mill. tonn CO2-ekv. i løpet av perioden ? 2. Hvilke tiltak mener dere at NBS skal prioritere for evt. å klare utslippskravet? 26

27 3. Matsvinn er et av tiltakene som er listet opp. Dette er et tiltak som jordbruket har liten direkte innvirkning på, men det er likevel lagt opp til at jordbruket skal krediteres effekten av tiltaket fordi redusert matsvinn vil resultere i redusert produksjon. Hva tenker dere om dette tiltaket og hvordan skal en gå fram for å kunne realisere målsettingen om redusert matsvinn? (Husk at NBS har forpliktet seg i arbeidet med matsvinn) 4. Redusert kjøttforbruk og dermed redusert kjøttproduksjon er et kontroversielt tiltak. Er det et tiltak som, etter deres oppfatning, er aktuelt for NBS å gå inn for? 5. Dersom redusert kjøttforbruk er et aktuelt tiltak, hvilke virkemidler skal brukes for å få det til? a; Informasjonstiltak rettet mot forbrukerne b; Økte forbrukerpriser på kjøtt c; CO2-avgift på norsk produksjon av storfe- og sauekjøtt? (Nå har Stortinget nettopp bestemt at det ikke er aktuelt å innføre CO2-avgift på kjøtt) Telefon: Internet: E-post: post@smabrukarlaget.no 27