Frokostseminar 17. desember 2015 Agenda: 08.30 09.00 Frokost Registrering 09.00 10.50 Nye skatteregler KPMG v/elisabet Ekberg presenterer de nye skattereglene med fokus på aksjonærlån, skjerpet utbyttebeskatning og praktiske konsekvenser DNB v/roger Antonesen forteller hvordan banken ser på dette. Finnes det alternativer? Skatteendringer sett fra selskapet og eier sin side ved Lars Jønsson 11.00 11.50 Andre viktige nyheter og et glimt inn i krystallkulen, fremtidige endringer som også kan påvirke utbyttegrunnlaget 11.50 12.00 Avslutning 0
Vurderer du aksjonærlån? Elisabet Ekberg 17. desember 2015
Lån fra selskap til aksjonær og nærstående => utbytte Skal behandles som skattemessig utbytte Dette er en «ren» skattemessig regel for skattemessig inntekt Antas også å få effekt ift andre inntektsvurderinger som baseres på skattemessig inntekt, for eksempel: Kredittopplysning NAV Regnskapsmessig og selskapsrettslig/juridisk er dette fortsatt en fordring for selskapet og en gjeld for eieren Også fordring for selskapet og gjeld for eier i forhold til skattemessig formue Trådte i kraft fra og med 7. oktober 2015 Slike lån skal fra og med 2016 skal «grosses opp» som alt annet utbytte ganges med 1,15 1
Tilbakebetaling av lån som er utbyttebeskattet Skattemessig behandling Regnes som skattemessig innbetalt kapital og økning av aksjenes inngangsverdi Økes IKKE med faktor 1,15 når vi kommer til 2016 Dvs lån 100 beskattes som inntekt 115 i 2016 Tilbakebetaling av 100 økning av skattemessig innbetalt kapital og aksjenes inngangsverdi med 100 (ikke 115) Regnskapsmessig og selskapsrettslig/juridisk Merk for alle andre formål enn skatt er dette fullt ut = tilbakebetaling av lån Øker IKKE regnskapsmessig eller selskapsrettslig egenkapital 2
Enkelt *) eksempel i utgangspunktet ulovlig lån Eksempel 1, tall i MNOK Utgangspunkt Låneopptak Tilbakebet Andre eiendeler 4,0 4,0 4,0 Lån 0,9 Likvider 1,0 0,1 1,0 Sum 5,0 5,0 5,0 Aksjekap 0,1 0,1 0,1 Gjeld 4,9 4,9 4,9 Sum 5,0 5,0 5,0 Etter tilbakebetaling er skattemessig innbetalt kapital økt med MNOK 0,9. Lånet er i utgangspunktet ulovlig. *) og urealistisk, hvor kommer likvidene fra når det ikke er egenkapital? Satt på spissen for å illustrere «worst case», eier sitter igjen med betalt skatt av midler som ikke kan tas ut fra selskapet 3
Hva og hvem? Hva og hvem omfattes? Alle aksjonærer Lån fra selskaper i samme konsern Nærstående til aksjonær Ektefelle Slekt eller svogerskap i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel og tante Samme identifikasjonsregler som for «vanlig» utbytte Objektiv identifikasjon i tillegg kan det bli utvidet subjektiv identifikasjon ved omgåelseshensikt (eks samboer/tidligere ektefelle ) Sikkerhetsstillelser på lik linje med lån fra selskapet Lån i bank til aksjonær, sikkerhet i selskapets faste eiendom => skattemessig utbytte for aksjonæren 4
Hva med «gamle» lån? «Gamle» lån til og med 6. oktober 2015 Omfattes i utgangspunktet ikke Alle økninger, utsettelser mv => skattemessig utbytte for aksjonæren Eksempel rammelån ikke fullt ut benyttet trekkes opp fra og med 7. oktober 2015 = skattemessig utbytte Utsatt avdrag ift avtalt avdragsplan = skattemessig utbytte Renter som ihht avtalen skal betales, men som i stedet blir lagt til lånet = skattemessig utbytte Renter som ihht opprinnelig avtale skal tillegges lånet? Vi regner med at renter som tillegges lånet (fra og med 7. oktober 2015) blir å anse som skattemessig utbytte, selv om dette er avtalt fra tidligere Jf punktet om rammelån 5
Hvordan «få bort»? Løsning Avregne mot utbytte Ordinært utbytte Tilleggsutbytte Ekstraordinært utbytte Forutsetter revidert mellombalanse Utbytte som avregnes mot kreditt som allerede er beskattet som skattemessig utbytte blir ikke beskattet på nytt Ikke dobbeltbeskatning Tilbakebetale Skattemessig innbetalt kapital og økning av aksjenes inngangsverdi Holde styr på og dokumentere 6
Teknisk avdeling - rapportering av lån, tilbakebetaling mv Aksjonærregisteroppgave Lån som skal utbyttebeskattes rapporteres som det på selskapsnivå Egen hendelse i post 8 På aksjonærnivå er det ingen spesifikasjon, alt utbytte rapporteres på samme måte Uansett om det er «vanlig» utbytte eller lån som skal utbyttebeskattes (alt i post 21) Nedbetaling av lån som tidligere er utbyttebeskattet, skal behandles som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd Tilbakebetalingsbeløpet skal fordeles og legges til inngangsverdien på aksjene + regnes som økt skattemessig innbetalt kapital Rapporteres i post 22 7
Unntak Unntak i forslag til forskrift Høringsfrist 8. januar 2016 Forskrift foreslått å skulle gjelde fra og med 7.10.2015 1. Banklån, hvor låntager også har aksjer i banken 2. «Smålån», kreditt < kr 50 000 fra arbeidsgiver til ansatt Forutsatt forskudd på utlegg i forbindelse med arbeidet 3. Lån til ansatte Maks 5% eierandel se neste side 8
Unntak fra lån til ansatte Unntak dersom eierandel ikke overstiger 5% Lån fra arbeidsgiver dersom arbeidstaker på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn 5% av aksjene/andelene eller har mer enn 5% av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller annet selskap i samme konsern (aksjeloven 1-3) Aksjer som eies av ektefelle, samboer, slektning i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som tante eller onkel teller med ift 5% grensen. Unntaket vil også omfatte lån som er knyttet til tilbud om kjøp av aksjer i egen bedrift så lenge den ansatte etter kjøpet ikke får mer enn 5% eierandel. Det foreslås foreløpig ikke ytterligere vilkår, departementet antar at 5% regelen er tilstrekkelig Viser det seg annerledes i praksis kan ytterligere vilkår komme, for eksempel at det må være en generell ordning i bedriften 9
Bakgrunn og «virkning» Bakgrunn STOR økning i lån fra selskap til aksjonær Tall fra Finansdep, gjelder AS med færre enn 6 eiere, utlån økt 2006, ca 6,7 milliarder 2013, ca 22,1 milliarder Omgåelse av utbyttebeskatning? Arbeidskrevende og vanskelig for skatteetaten Hensikt «Stoppregel» Regelen er utformet slik at dette fremstår som effektivt. 10
Lån fra selskap til aksjeeier «gammelt nytt» Fokusområde for skatteetaten Merk aksjelovens regler: 8-7 begrensning i ramme for kreditt og sikkerhetsstillelse Samme ramme som for utbytte Krav om tilfredsstillende sikkerhet 3-8 behandling kan være et krav Husk, alle nye lån, økte lån mv: Behandles som skattemessig utbytte fra og med 7.10.2015 Skatteetaten ser blant annet på Er aksjelovens krav oppfylt? Foreligger låneavtale? Grunnlag for å omklassifisere til utbytte eller lønn? Markedsrente, ikke normrente lån i arbeidsforhold Fra 1.1.2015, for alle lån også «gamle» lån 11
Skatteetatens vurderinger av lån (gjelder «gamle» lån) Minimum avtale: Hvem som er forpliktet Lånebeløpets størrelse (låneramme når lånet er etablert som fleksilån) Rentebetingelser Betalingsbetingelser Konkret vurdering Sikkerhetsstillelse i fast eiendom moment som taler for reelt lån (men ikke godt nok alene) Skatteetatens syn litt om dette på de to etterfølgende sidene Rammelån, avdragsfrihet, renter tillegges lånet => taler (nokså klart) for ikke lån 12
Litt mer om skatteetatens syn på sikkerhetsstillelse mv (uttalelse fra 2013) Dersom det er avtalt og tinglyst tilfredsstillende sikkerhet i fast eiendom kan dette være et moment som taler for at det foreligger et reelt lån. Ved fleksilån mangler enkelte av de lånevilkår som er sentrale kjennetegn for alminnelige låneforhold, som for eksempel løpende betalinger mv. Skattedirektoratet mener derfor at sikkerhetsstillelse vil være et moment av særlig betydning ved helhetsvurderingen. At mottakeren av overføringen har stilt sikkerhet vil normalt indikere at denne har en personlig forpliktelse ovenfor selskapet for beløpet. Med tilfredsstillende sikkerhet menes her at sikkerheten må fremstå som egnet til å sikre selskapets eventuelle fremtidige krav. Det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig at det på tidspunktet for utbetalingen er tilfredsstillende sikkerhet. 13
Skatteetatens syn, forts Etter direktoratets syn skal en slik sikkerhet ta hensyn til risikoen for fremtidige verdireduksjoner i sikkerhetsobjektene, og rammen for fleksilånet kan i utgangspunktet ikke overstige 60-80 % av den sikkerhet som er avtalt og tinglyst. Etter det direktoratet kjenner til er dette det normale nivå på sikkerhetsstillelse ved fleksilån i markedet. Direktoratet vil påpeke at det alltid må foretas en konkret vurdering av det aktuelle tilfellet, herunder om sikkerheten er tilfredsstillende og gir reell sikkerhet for selskapet. Mangelfull sikkerhet eller sikkerhet som bare dekker deler av beløpet vil i slike tilfeller være et moment som tilsier at overføringen kan være et utbytte. Andre momenter kan imidlertid tale for at det foreligger et reelt lån selv om sikkerheten er mangelfull. 14
Skatt litt om 2015, opplegget for 2016 og forslag til skattereform Elisabet Ekberg 17. desember 2015
Pliktig elektronisk selvangivelse for alle næringsdrivende Foreslått innført fra og med 1. januar 2016 Dvs for selvangivelse med vedlegg for 2015 Vil gjelde for Alle selskaper, herunder også deltakerlignede selskaper Deltakerlignede selskap elektronisk levering av selskapsoppgaven med vedlegg Alle personlig næringsdrivende Også de med så lav omsetning (< kr 50 000) at de er unntatt fra krav om levering av næringsoppgave Her skal Skatteetaten komme med en forenklet selvangivelse, som skal være klar og kunne benyttes fra og med inntektsåret 2015 1
Selskapsbeskatning 2015 Deltakerlignede selskaper Endringer ble presentert som forenkling Men er også betydelig skjerping av skattereglene: Kommandittister og stille deltakere kan fra 2015 ikke trekke fra underskudd fra selskapet i alminnelig inntekt fra andre kilder Underskuddet fremføres til fradrag i framtidig inntekt fra selskapet eller gevinst ved realisasjon av andel i selskapet Næringseiendom skjerpet formuesbeskatning Formuesskattepliktige selskap, aksjeeiere og deltakere Arbeidsgiveravgift Økt fribeløp, kr 500 000, økt fra kr 450 000 Godstransport på vei, fribeløp økt til kr 250 000, fra kr 225 000 Ideelle organisasjoner - se egen oversikt 2
SkatteFUNN, endring av avskrivningssats og ideelle organisasjoner SkatteFUNN, økt fradragsramme Egenutviklet FoU = MNOK 15 og kjøp MNOK 33 Ytterligere heving av fradragsramme for 2016, det kommer vi tilbake til Avskrivningssats gruppe c Vogntog, lastebiler og busser er økt til 22%, fra 20% Fortsatt 20% varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede Ideelle organisasjoner Lønnsoppgaveplikt Økt til kr 8 000, fra kr 6 000 per person og år Arbeidsgiveravgift unntak dersom: Maks kr 50 000 pr ansatt, økt fra kr 45 000 Totale lønnsutgifter er maksimalt kr 500 000, økt fra kr 45 000 Ytterligere økning av terskelverdier for 2016 3
Gjennomføring av endret avskrivningssats Forhøyet saldoavskrivningssats for vogntog, lastebiler og busser 22% fra og med 2015 Forskrift med overgangsregler Deling av saldogruppe c pr 31.12.2014 -> c1 varebiler (fortsatt 20%) og c2 vogntog mv. (22%) Faktisk fordeling for kjøretøy anskaffet etter 31.12.2009 på c1 og c2 Evt avvik (pluss eller minus) fordeles forholdsmessig på hhv c1 og c2 4
Personskatt - oversikt endringer 2015 Lån fra AS til eier = Formuesskatt skattemessig utbytte Økt bunnfradrag og redusert sats fra og med 7. oktober 2015! Økt formuesbeskatning av fast eiendom Unntak primærbolig Jf egen gjennomgang Nærmere omtalt under endringer fra og med 2016 Minstefradrag Økning av øvre grense, for lønn litt mer enn lønnsveksten Endret sats for minstefradrag i pensjon Toppskatt Økning av innslagspunkt trinn 1 utover lønnsveksten Rimelige lån i arbeidsforhold økt påslag i 2015 Andre endringer 5
Minstefradrag og toppskatt i 2015 Minstefradrag Lønnsinntekt Uendret sats, 43% og minstegrense, kr 4 000 Hevet maksgrense til kr 89 050, fra kr 84 150 Pensjonsinntekt Økt sats, 29% - fra 27% Nedre grense uendret kr 4 000 og «vanlig» justering av øvre grense til kr 72 200 Toppskatt Trinn 1, Økt innslagspunkt = kr 550 550, uendret sats 9% Fra kr 527 400 Trinn 2, Økt innslagspunkt = 885 600, uendret sats 12% Fra kr 857 300 6
Rimelige lån i arbeidsforhold normrente Økt sats Påslag er 1,65 prosentpoeng, virkning fra 1. mars 2015 Økning fra tidligere 1,25 prosentpoeng påslag Oversikt, normrente: Januar/februar 2016 2,50% November/desember 2015 2,70% September/oktober 2015 2,70% Juli/august 2015 2,70% Mai/juni 2015 2,80% Mars/april 2015 2,90% Januar/februar 2015 2,50% 7
Andre endringer for 2015 Reiser Skattefri kilometergodtgjørelse Kr 4,10 pr km inntil 10 000 km, økes fra kr 4,05 Sats utover 10 000 km uendret, kr 3,45 Bunnfradrag, kr 16 000, økes fra kr 15 000 Økes ytterligere til kr 22 000 for 2016 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner Kr 20 000 i maksimalt fradrag, økt fra kr 12 000 Trygdeavgift Nedre grense kr 49 650, økt fra kr 39 600 Frikortgrense = kr 50 000 Lønnsjustering av satser 8
Forslag til statsbudsjett og skatteopplegg for 2016 Regjeringens forslag Del 1 Budsjettforslag fremlagt 7. oktober 2015 Del 2 Tilleggsproposisjon 30. oktober 2015 Enkelte innstramminger sammenlignet med opprinnelig forslag Trinnskatt økt med 0,1 prosentpoeng Foreslått redusert formuesskattesats med 0,15 prosentpoeng gjennomføres ikke, men bunnfradrag foreslås fortsatt økt til MNOK 1,4 (fra MNOK 1,2) Justeringer på avgiftssiden og økt rettsgebyr, til kr 1 025, fra kr 860 Finanskomiteen Finansinnstilling 20.11 ble forsinket Budsjettavtale mellom Regjeringen og KrF og V klar 23.11 Stortinget budsjettvedtak senest 15. desember 9
Budsjettavtale 23. november nyheter/endringer Oppsummering endringer/nyheter på skatteområdet: Redusert sats kilometergodtgjørelse = kr 3,80 (fra kr 4,10) Økt avgift på flyreiser og andre avgiftsendringer Fjernet skattefrihet for sluttvederlag Trinnskatt, redusert sats og noe økt innslagspunkt i trinn 1 Endret skattefradrag for pensjonister Økt forsørgerfradrag kr 2 000 Frivillige organisasjoner: Økt årlig fradrag for gaver til, kr 25 000 (fra kr 20 000) Grense for lønnsoppgaveplikt heves til kr 10 000 Grense for arbeidsgiveravgift heves til hhv 50 (pr person) og 550 (totalt) Foreslått økt skatt på gevinst landbrukseiendom reverseres 10
Endringer i selskapsbeskatningen (1) Redusert alminnelig skattesats 25% fra 2016 Endring i utbyttebeskatning gjelder personlige eiere Grunnlag for utbyttebeskatning * 1,15 Vi kommer tilbake til detaljene under personbeskatning Lån fra selskap til personlig eier = utbytte, fra og med 7. oktober 2015, jf egen gjennomgang Avskrivningssatser Ingen endring for 2016 Men vi kan vente oss justeringer reduksjoner i satser for senere år Husk: 22% for vogntog, lastebiler og busser fom 2015 Egen overgangsregel for splitting i saldogruppe c1 og c2 Startavskrivning 10% saldogruppe d) innført i 2014 11
Endringer i selskapsbeskatningen (2) Rentebegrensning Innstramming rentefradraget begrenses til 25% av grunnlaget for 2016, fra tidligere 30% Fortsatt aktuelt først når netto rentekostnader > MNOK 5 Nye internasjonale regler om rentebegrensning mv for nærstående (BEPS) Vi kan vente oss videreføring av rentebegrensning og flere endringer i reglene i kommende år Ervervs- og realisasjonskostnader og fritaksmetoden Ikke fradragsrett, selv om kjøp/salg ikke blir noe av Pt usikkerhet vdr fradrag for kostnader knyttet til mislykkede transaksjoner SkatteFUNN Beløpsgrenser økes til hhv MNOK 20 og MNOK 40 Se «historisk» oversikt på neste side 12
SkatteFUNN beløpsgrenser År 2016 2015 2014 2009-2013 Egne FoU utgifter MNOK 20 MNOK 15 MNOK 8 MNOK 5,5 Kjøp fra godkj. forskningsinst. MNOK 40 MNOK 33 MNOK 22 MNOK 11 2002-2008 MNOK 4 MNOK 8 Maksimal støtte 20% (SMB) for egne FoU utgifter, økt fra starten med kr 800 000 til kr 4 000 000 for 2016 Ordningen skal evalueres, blant annet pga at den er meldt inn til ESA spørsmål om innenfor EUs regler for støtte. 13
Endringer i selskapsbeskatningen (3) Ny modell for beregning av normrente for rimelige lån i arbeidsforhold Endringen er omtalt under personbeskatning Fritaksmetoden avskjæres dersom givende selskap får fradrag for utdelingen Utenlandsk selskap får fradrag som en rente/-finanskostn. Verdipapirfond Endring av skattlegging av utdeling, se neste side. Elektronisk selvangivelse pliktig for alle næringsdrivende fra og med 1.1.2016 14
Verdipapirfond Skattlegging av fondet Som selskap Videreføre særregel om at aksjer i selskap hjemmehørende utenfor EØS ihht fritaksmetoden (ikke gevinstskatt og ikke tapsfradrag) Skattlegging av utdeling for andelseierne, fra fond med > 80% aksjeandel => som utbytte Merk også her forslag om skjerpet beskatning av utbytte fra og med 2016 < 20% aksjeandel => som renteinntekt mellom 20% og 80% aksjeandel => forholdsmessig fordeling på hhv utbytte og renteinntekt, ut fra aksjeandel i fondet 15
Endringer i personbeskatningen Redusert alminnelig skattesats 25% for 2016 Trinnskatt erstatter toppskatt Økt bruttoskatt skal finansiere redusert skatt på netto inntekt Medfører at fradrag blir mindre verdt Utbyttebeskatning Vanlig alminnelig skattesats 25%, men grunnlag grosses opp faktor 1,15 => reell skattesats 28,75% Oversikt endringer i skattesatser, beløpsgrenser og fradrag Andre aktuelle skatteendringer i personbeskatningen 16
Nettoskatt forslag endringer for 2016 17
Bruttoskatt forslag endringer for 2016 18
Effekt foreslått skatteendring (1) Netto inntekt er anslått til 80% av brutto inntekt. Merk, det er sett bort fra trygdeavgift, ettersom denne ikke er foreslått endret. Dersom deler av inntekten er utbytte er bildet reelt sett annerledes, ettersom grunnlaget for alminnelig skattesats i så fall er «oppgrosset» med 1,15. 19
Effekt foreslått skatteendring (2) Netto inntekt er anslått til 80% av brutto inntekt. Merk, det er sett bort fra trygdeavgift, ettersom denne ikke er foreslått endret. Dersom deler av inntekten er utbytte er bildet reelt sett annerledes, ettersom grunnlaget for alminnelig skattesats i så fall er «oppgrosset» med 1,15. 20
Illustrasjon skatteberegning 2015 Kilde: Finansdepartementet, http://www.statsbudsjettet.no/statsbudsjettet-2016/artikler/trinnskatt/ 21
Illustrasjon skatteberegning 2016 Kilde: Finansdepartementet, http://www.statsbudsjettet.no/statsbudsjettet-2016/artikler/trinnskatt/ MERK trinnskatt økt innslagspunkt kr 159 800 og redusert til 0,44% i trinn 1, ellers økt med 0,1% poeng, dvs 1,7%, 10,7% og 13,7% 22
Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift Trygdeavgift Nedre grense og opptrappingssats beholdes uendret, hhv kr 49 650 og 25% Satsene beholdes også uendret: Lønnsinntekt 8,2%, Næringsinntekt 11,4% og Pensjonsinntekt 5,1% Arbeidsgiveravgift Soneinndeling og avgiftssatser videreføres uendret Satser: 14,1%, 10,6%, 6,4%, 5,1%, 7,9% og 0% Fribeløp sone 1a (differansen mellom 10,6% i stedet for 14,1%) = kr 500 000, godstransport kr 250 000 Spesielle bransjeregler pga EU retningslinjer: deler av transportsektoren, energi-, finans- og forsikringssektoren Ambulerende virksomhet ikke lavere avgiftssats enn den som gjelder der virksomheten er registrert i Enhetsregisteret 23
Maksimale effektive marginale skattesatser Reduksjon med 0,3 % enheter: Lønn, eks aga 46,9% (fra 47,2%) Inkl aga blir effektiv marginalskattesats ca 53,5% i 2016 Pensjonsinntekt 43,8% (fra 44,1%) Næringsinntekt 50,1% (fra 50,4%) Hva skjer med utbytte og uttak? Reduksjon med 0,1 % enhet til 46,6% MEN det er en sannhet med modifikasjoner Forutsetter selskapsskattesats på 25%, som er sant for selskapets overskudd fra og med 2016 For år før 2016 er selskapets overskudd skattlagt med 27% i 2014 og 2015, før det med 28% Se oversikt på neste side 24
Samlet skatt på utbytte Utbyttebeskatning i 2016 Skattesats 25% på alminnelig inntekt Det foreslås ikke overgangsregler for å bøte på at «gammelt» overskudd er skattlagt med høyere % i selskapet Grunnlaget grosses opp multiplikator 1,15 Inntektsår i selskapet før 2014 2014 og 2015 2016 Brutto inntekt før selskapsskatt 10 000 000 10 000 000 10 000 000 Selskapsskatt 2 800 000 2 700 000 2 500 000 Netto - til utbytte 7 200 000 7 300 000 7 500 000 Utbytte i 2016, oppgrossing med 1,15 Skatt på utbytte, 25% av oppgrosset 2 070 000 2 098 750 2 156 250 Sum skatt for selskap og eier 4 870 000 4 798 750 4 656 250 Sum skatt i % 48,70 % 47,99 % 46,56 % Utbytte i 2015 - uten oppgrossing Skatt på utbytte, 27% 1 944 000 1 971 000 Samlet skatt i % 47,44 % 46,71 % Økt faktor for kommende år = større effekt for samlet skatt 25
Skjerpet utbyttebeskatning andre konsekvenser Aksjegevinst og -tap Skal «grosses opp» tilsvarende som utbytte, dvs * 1,15 Gjelder alle utbytter, gevinster, tap mv, uavhengig av: Eierandel Om aksjonær kan bestemme utbytte i stedet for lønn Forskjell i beskatning Utbytte og aksjegevinster økt skattlegging: 2016 = 28.75% (faktor 1,15, skattesats 25%) 2018 = 31,68% (faktor 1,44, skattesats 22%) Utdeling fra deltakerlignede selskaper likestilles med utbytte, dvs faktor 1,15 for 2015 Andre kapitalinntekter vanlig skattesats og synkende Rente utover skjermingsrente fra selskap, beskatte pt = som utbytte Ikke foreslått «oppgrossing» blir i så fall lempeligere beskattet sammenlignet med utbytte 26
Fradrag 2016 (1) Personfradrag Klasse 1: kr 51 750, økning 2,7% fra kr 50 400 Klasse 2: kr 76 250, økning 2,7% fra kr 74 250 Minstefradrag Sats 43% for lønnsinntekt, 29% for pensjonsinntekt og nedre grense kr 4 000 for begge videreføres uendret Øvre grense kr 91 450 for lønnsinntekt, økning 2,7% Øvre grense kr 73 600 for pensjonsinntekt, økning 1,9% Maks samlet fradrag for lønn og pensjon = kr 91 450 Særskilt fradrag i arbeidsinntekt Kr 31 800 videreføres uendret Fungerer som egen nedre grense for minstefradraget for skattytere som bare har lønnsinntekt Har vært uendret siden 2001 27
Fradrag 2016 (2) Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid Fradragssats pr km 1,50 / 0,70 videreføres uendret Nedre grense for fradraget økes til kr 22 000 (fra kr 16 000) BSU Sats 20% og maks årlig sparebeløp kr 25 000 videreføres uendret Maksimalt totalt sparebeløp økes til kr 300 000 (fra kr 200 000) Andre fradragssatser Mange satser er videreført (nominelt) uendret Enkelte justeringer Se vedlegg med detaljert oversikt over skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2,7% = lønnsjustering, lavere eller ingen justering av innslagspunkter og fradragssatser = reell skatteskjerping 28
Formuesskatt 2016 (endringer til «pluss og minus») Skattesats og økt bunnfradrag 0,85% - uendret fra 2015, opprinnelig foreslått redusert til 0,8% Innslagspunkt MNOK 1,4, økt fra 1,2 i 2015 Ektefeller som lignes under ett for felles formue = MNOK 2,8 Økt formuesskattegrunnlag for næringseiendom og sekundærbolig Økt til 80%, fra 70% i 2015 Sikkerhetsventil økes til 96%, fra 84% Se neste side «Historisk» oversikt, fra og med 2013 2016, formue og fast eiendom som ikke er primærbolig Beskatning av primærbolig foreslås ikke endret 29
Formuesskatt oversikt 2013, 2014, 2015 og 2016 Sats 2016 = 0,85% 2015 = 0,85% 2014 = 1,00% 2013 = 1,10% Innslagspunkt 2016 = 1 400 000 2015 = 1 200 000 2014 = 1 000 000 2013 = 870 000 Formuesgrunnlag sekundærbolig og næringseiendom: 2016: 80% av utleieverdi eller markedsverdi Sikkerhetsventil 96% av dokumentert omsetningsverdi 2015: 70% av utleieverdi eller markedsverdi Sikkerhetsventil = 84% av dokumentert omsetningsverdi 2014: 60% av utleieverdi eller markedsverdi Sikkerhetsventil = 72 % av dokumentert omsetningsverdi 2013: 50% av utleieverdi eller markedsverdi Sikkerhetsventil = 60% av dokumentert omsetningsverdi 30
Andre endringer i personbeskatningen Lån fra selskap til aksjonær og nærstående = skattemessig utbytte Jf egen gjennomgang Normrente for rimelige lån i arbeidsforhold Ny modell bedre gjenspeile markedsrente, utg.pkt i faktiske rentetilbud for boliglån etter nærmere angitte spes. Ellers videreføres modellen som tidligere Fordelsbeskatning av yrkesbiler endres Fradragsrett for ulegitimerte utgifter oppheves Se etterfølgende sider Ekstrabeskatning av rente utover skjermingsrente Rente fra selskap til eier, unntak mengdegjeldsbrev presisert forutsetter omsetning i organisert marked innen 6 mnd etter utstedelse 31
Fordelsbeskatning yrkesbil 2016 (1) Sjablongmetode Sjablongmetode som for vanlige firmabiler, men med særskilt bunnfradrag pga lite egnet for privatbruk Beregningsgrunnlaget (listepris som ny) reduseres med 50% Maks reduksjon = kr 150 000 Elbiler behandles som andre biler (ikke egen ekstra reduksjon) Virkeområde særskilte skatteregler for yrkesbiler Utvides til biler som også brukes til annen privatkjøring enn reiser til og fra jobb => gjelder bruk av sjablongmetoden Reglene om hvilke biler som omfattes klargjøres, utgangspunkt: Varebiler i klasse 2 Lette lastebiler, totalvekt < 7 501 kg Som definert i forskrift om engangsavgift 32
Fordelsbeskatning yrkesbil 2016 (2) Beregning av fordel: Én km sats ved individuell fastsettelse etter faktisk bruk Fra dagens to satser 3,40 for all kjøring, ikke ned til 1,50 fra og med 4001 km Presenteres som forenkling Individuell fastsettelse stiller krav til dokumentasjon av yrkeskjøringen => det må brukes elektronisk kjørebok Skattefri, sporadisk bruk av arbeidsgivers bil klargjøres Maks antall dager = 10 Maks antall km = 1 000 Reduksjon i fordelsbeskatning for biler som kjøres > 40 000 km pr år til 75% Betinges av at yrkeskjøringen dokumenteres ved bruk av elektronisk kjørebok Ikke elektronisk kjørebok = sjablongmetode Angis i reglene: maks for privat bruk pr år uten skattlegging av fordelen. Maks 1 000 km fordelt på maks 10 dg pr år 33
Ulegitimerte utgifter Fradragsrett oppheves fra og med 2016 Fortsatt fradrag for legitimerte utgifter Evt mottatt godtgjørelse for utenlandsreise (kr 90) for ulegitimerte utgifter blir skattepliktig fra og med 1.1.2016 Småutgifter, for avis, telefon, drikke mv Egen godtgjørelse etter statens reiseregulativ til og med 2014 (kr 100 innenlands/kr 90 utenlands) Godtgjørelse for innenlands reiser er fjernet fra regulativet fra og med 2015, men fortsatt mulighet for fradrag eller skattefri godtgjørelse for 2015, forutsatt Reise med overnatting og Enten har fri kost som naturalytelse eller krever fradrag for faktiske kostnader til kost Kostgodtgjørelse etter sats har småutgifter inkludert 34
Skattefri omdanning fritak dokumentavgift og omregistreringsavgift Forslag nye regler fra om med 1. januar 2016 Skattefri omdanning enkeltpersonsforetak og deltakerlignede selskap kan etter egne regler omdannes skattefritt til AS Det skal svares dokumentavgift og omregistreringsavgift ved slike omdanninger Har medført at hjemmel til fast eiendom i en del tilfeller er videreført i den opprinnelige enheten BFU 3/2015, ANS kan beholde hjemmelen ved skattefri omdanning, medfører at ANS et ikke avvikles Skattedirektoratet har vurdert at det ikke er i strid med reglene for skattefri omdanning Et ANS kunne omdannes til AS, selv om hjemmelen til fast eiendom ble beholdt i ANS-et, og ANS-et derfor ikke ble likvidert Finansdepartementet har foreslått fritak, med virkning fra og med 2016 35
Skattereform Regjeringens forslag 2016 2018 Meld. St. 4 (2015 2016) Hovedtrekk Skattesats reduseres til 22% i 2018, via 25% i 2015 Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt. Personskatt lettelser i skatt på arbeid Grunnlagsutvidelser, jf reduserte skattesatser «Regjeringens skisse til reform for treårsperioden 2016 2018 gir en samlet lettelse på om lag 13,8 mrd. kroner» 36
Skattesatser Reduksjon av alminnelig skattesats 20% i Finland, Island og Storbritannia 22% i Sverige og blir det i Danmark 25% i Norge 2015 -> 22% i 2018 Grunnrenteskatt økes 2% poeng i 2015, ytterligere i kommende år Felles alminnelig skattesats for selskaper og personer Økt bruttoskatt for personer Ny trinnskatt i stedet for toppskatt Økt beskatning av utbytte på mottakers hånd -> 32% i 2018 Ellers stor risiko for uønskede tilpasninger og forskjellsbehandling av virksomhetsformer 37
Utbyttebeskatning Målsetting uendret nivå på samlet skatt på utbytte Redusert alminnelig skattesats for både selskap og eier, samme skattesats Økt beskatning av utbytte Gjennomføres teknisk gjennom «oppgrossing» av grunnlaget 2016: Alminnelig skattesats 25% og faktor 1,15 for utbytte 2018: Alminnelig skattesats 22% og faktor 1,44 for utbytte Overgangsregler? Ønskelig, fordi samlet skatt ellers blir høyere («gammel» skatt på selskapets hånd kombinert med ny høyere skatt på utbytte) MEN departementet mener det er altfor komplisert og også usikkert ift EØS avtalen og foreslår derfor ikke overgangsregler 38
Tiltak mot overskuddsflytting over landegrenser Utvidet kildeskatt På renter og royalty, forslag kommer på høring Begrensning av rentefradrag Innstramming av gjeldende begrensningsregel for internrenter Vurdere ytterligere innstramminger i lys av nye internasjonale regler (BEPS) Andre innstramminger som skal vurderes Lovfesting av omgåelsesregelen, pt ulovfestet gjennomskjæring Stramme inn hjemmehørendebegrepet for selskap i skatteloven Fritaksmetoden; hindre at overskudd opptjent i lavskatteland kanaliseres gjennom EØS land NOKUS reglene er skille aktive/passive inntekter hensiktsmessig? 39
Skattereform andre endringer som foreslås for fremtiden Avskrivninger Avvikle startavskrivning i saldogruppe d i 2017 Redusere saldoavskrivning for skip og visse bygg i 2017 Ikke forslag om å heve kr 15 000 som grense for aktivering Formuesskatt Ytterligere lempinger Målrette mot formue i næringsvirksomhet Pt ikke planer om økt beskatning av primærboliger MVA Finanssektoren: MVA på finansielle tjenester Generelt: Færre unntak og redusert antall satser 40
Forslag avskrivningssatser 41
Fradrag skal vurderes parallelt med innfasing av skattereformen Anslag skatteutgifter i MNOK: 42
Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2015 og 2016 (ref budsjettavtale 23.11.2015) 2015-regler 2016 Endring 2015 2016 Skatt på alminnelig inntekt Personer 1) 27 pst. 25 pst. -2 pst.enheter Bedrifter 2) 27 pst. 25 pst. -2 pst.enheter Trinnskatt Trinn 1 Innslagspunkt - 159 800 kr - Sats - 0,44 pst. - Trinn 2 Innslagspunkt - 224 900 kr - Sats - 1,7 pst. - Trinn 3 Innslagspunkt 550 550 kr 565 400 kr 2,7 pst. Sats 3) 9,0 pst. 10,7 pst. 1,7 pst.enheter Trinn 4 Innslagspunkt 885 600 kr 909 500 kr 2,7 pst. Sats 12,0 pst. 13,7 pst. 1,7 pst.enheter Trygdeavgift Nedre grense for å betale trygdeavgift 49 650 kr 49 650 kr - Opptrappingssats 25,0 pst. 25,0 pst. - Sats Lønnsinntekt 8,2 pst. 8,2 pst. - Fiske, fangst og barnepass 4) 8,2 pst. 8,2 pst. - Annen næringsinntekt 11,4 pst. 11,4 pst. - Pensjonsinntekt mv. 5,1 pst. 5,1 pst. - Arbeidsgiveravgift 5) Sone I 14,1 pst. 14,1 pst. - Sone Ia 14,1 pst. 14,1 pst. - Sone II 10,6 pst. 10,6 pst. - Sone III 6,4 pst. 6,4 pst. - Sone IV 5,1 pst. 5,1 pst. - Sone IVa 7,9 pst. 7,9 pst. - Sone V 0,0 pst. 0,0 pst. - Maksimale effektive marginale skattesatser Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift 47,2 pst. 46,9 pst. -0,3 pst.enheter Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift 53,7 pst. 53,5 pst. -0,3 pst.enheter Pensjonsinntekt 6) 44,1 pst. 43,8 pst. -0,3 pst.enheter Næringsinntekt 4) 50,4 pst. 50,1 pst. -0,3 pst.enheter Utbytte og uttak 7) 46,7 pst. 46,6 pst. -0,1 pst.enheter Personfradrag Klasse 1 50 400 kr 51 750 kr 2,7 pst. Klasse 2 74 250 kr 76 250 kr 2,7 pst. Vedlegg KPMG dagen 2015 Skatteopplegget for 2016 s 1 av 4
2015-regler 2016 Endring 2015 2016 Minstefradrag i lønnsinntekt Sats 43,0 pst. 43,0 pst. - Nedre grense 4 000 kr 4 000 kr - Øvre grense 8) 89 050 kr 91 450 kr 2,7 pst. Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 29,0 pst. 29,0 pst. - Nedre grense 4 000 kr 4 000 kr - Øvre grense 72 200 kr 73 600 kr 1,9 pst. Særskilt fradrag i arbeidsinntekt 9) 31 800 kr 31 800 kr - Særfradrag for enslige forsørgere, økt med kr 2 000 i budsjettavtalen, antas å være økning ift Regjeringens opprinnelige forslag på kr 49 800 48 804 kr 51 800 kr 49 800 kr 6,1 pst. 2,0 pst. Særskilt skattefradrag for pensjonister Maksimalt beløp 30 800 kr 29 880 kr (30 010 kr) -3,0 pst. -2,6 pst. Nedtrapping, trinn 1 Innslagspunkt 180 800 kr 184 800 kr 2,2 pst. Sats 15,3 pst. 15,3 pst. - Nedtrapping, trinn 2 Innslagspunkt 273 650 kr 278 950 kr 1,9 pst. Sats 6,0 pst. 6,0 pst. - Skattebegrensningsregelen Avtrappingssats 55,0 pst. 55,0 pst. - Skattefri nettoinntekt Enslig 135 700 kr 139 400 kr 2,7 pst. Gift 124 800 kr 128 150 kr 2,7 pst. Formuestillegget Sats 1,5 pst. 1,5 pst. - Enslig 200 000 kr 200 000 kr - Gift 100 000 kr 100 000 kr - Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms Klasse 1 15 500 kr 15 500 kr - Klasse 2 15 500 kr 15 500 kr - Sjømannsfradraget Sats 30,0 pst. 30,0 pst. - Øvre grense 80 000 kr 80 000 kr - Fiskerfradraget Sats 30,0 pst. 30,0 pst. - Øvre grense 150 000 kr 150 000 kr - Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv. Inntektsuavhengig fradrag 63 500 kr 63 500 kr - Vedlegg KPMG dagen 2015 Skatteopplegget for 2016 s 2 av 4
2015-regler 2016 Endring 2015 2016 Sats utover inntektsuavhengig fradrag 38,0 pst. 38,0 pst. - Maksimalt samlet fradrag 166 400 kr 166 400 kr - Særfradrag for store sykdomsutgifter 10) Nedre grense 9 180 kr 9 180 kr - Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning 15 000 kr 15 000 kr - Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid Sats per km 1,50/0,70 kr 1,50/0,70 kr - Nedre grense for fradraget 16 000 kr 22 000 kr 37,5 pst. Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. 20 000 kr 25 000 kr - 3 850 kr 3 850 kr - Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU) Sats for skattefradrag 20,0 pst. 20,0 pst. - Maksimalt årlig sparebeløp 25 000 kr 25 000 kr - Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen 200 000 kr 300 000 kr 50,0 pst. Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn Øvre grense Ett barn 25 000 kr 25 000 kr - Tillegg per barn utover det første 15 000 kr 15 000 kr - Formuesskatt 11) Kommune Innslagspunkt 1 200 000 kr 1 400 000 kr 16,7 pst. Sats 0,7 pst. 0,7 pst. - Stat Innslagspunkt 1 200 000 kr 1 400 000 kr 16,7 pst. Sats 0,15 pst. 0,15 pst. - Verdsettingsrabatter Primærbolig 75 pst. 75 pst. - Sekundærbolig og næringseiendom 30 pst. 20 pst. -10 pst.enheter Avskrivningssatser Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) 30 pst. 30 pst. - Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) 20 pst. 20 pst. - Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, 20/22 pst. 20/22 pst. - varebiler mv.) 12) Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar 20 (30) pst. 20 (30) pst. - mv.) 13) Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) 14 pst. 14 pst. - Vedlegg KPMG dagen 2015 Skatteopplegget for 2016 s 3 av 4
2015-regler 2016 Endring 2015 2016 Saldogruppe f (fly, helikopter) 12 pst. 12 pst. - Saldogruppe g (anlegg for overføring og 5 pst. 5 pst. - distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) 14,15 4 (6/10) pst. 4 (6/10) pst. - Saldogruppe i (forretningsbygg) 2 pst. 2 pst. - Saldogruppe j (tekniske installasjoner i 10 pst. 10 pst. - forretningsbygg og andre næringsbygg) 1) For skattytere i Nord-Troms og Finnmark reduseres satsen fra 23,5 prosent i 2015 til 21,5 prosent i 2016. 2) Særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraft økes fra henholdsvis 51 og 31 prosent i 2015 til 53 og 33 prosent i 2016. 3) For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 8,7 prosent i trinn 3 i 2016. 4) Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 prosent trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 prosent og 11,4 prosent trygdeavgift. 5) I sone 1a skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 prosent er lik fribeløpet. I 2016 er fribeløpet 500 000 kroner per foretak. For godstransport på vei i sone 1a er fribeløpet 250 000 kroner. Etter EUs nye retningslinjer for regionalstøtte kan det ikke lenger gis differensiert arbeidsgiveravgift i deler av transportsektoren, energisektoren og finans- og forsikringssektoren. I disse sektorene er det derfor innført en tilsvarende fribeløpsordning som i sone Ia. 6) For personer som omfattes av skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 prosent. 7) Inkluderer selskapsskatt på 27 prosent i 2015 og selskapsskatt på 25 prosent og oppjusteringsfaktor på 1,15 for utbytte mv. i 2016. 8) Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, det vil si 91 450 kroner for 2016. 9) Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt. 10) Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2015-regler. 11) Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktet det dobbelte av hva tabellen viser. 12) Avskrivningssatsen ble økt til 22 prosent for lastebiler, vogntog og busser i 2015. 13) Det ble innført 10 prosent startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d i 2014. 14) Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 prosent. Satsen på 10 prosent gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år. 15) Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 prosent. Vedlegg KPMG dagen 2015 Skatteopplegget for 2016 s 4 av 4
Andre nyheter og et glimt inn i krystallkulen Elisabet Ekberg 17. desember 2015
Avgiftsendringer 2016 MVA Økt «reisemoms», fra 8% til 10%, gjelder: Persontransport Overnatting Allmennkringkasting Adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement Adgang til levering av mva oppgaver på papir fjernes Flyseteavgift kr 80 pr reise og passasjer Se utdrag fra svar fra Finansministeren svar på spørsmål fra Stortingsrepresentant om den nye avgiften på neste side 1
Sagt om flyseteavgiften svar fra Finansdepartementet Svar på spm fra Stortingsrepresentant: Stortinget fattet vedtak om å innføre avgiften 14. desember 2015. Formelt sett trer avgiften i kraft fra den tid departementet bestemmer, men det er forutsatt ikrafttredelse 1. april 2016... avgiften vil gjelde ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 80 per passasjer, dvs. at avgiften vil gjelde alle flyginger og med samme sats. Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise, barn under to år og transitt- og transferpassasjerer fritas for avgift. Nærmere regler om avgiften må fastsettes i forskrift. Dette gjelder også fritaket for transitt og transfer. Det tas sikte på å sende et forskriftsforslag på høring før jul. Departementet vil fram mot iverksetting av avgiften 1. april 2016 vurdere forholdene rundt avgiften nærmere og se nærmere på detaljutformingen i lys av innspillene i høringsrunden. 2
Ny regnskapslov og ny regnskapsstandard = Nytt regnskapsregime I arbeid Regnskapslovutvalget del I av utredningen, NOU 2015-10 Del II kommer i juni 2016 Ny regnskapsstandard i arbeid Skal være ferdig til bruk samtidig med ny regnskapslov Endringer? Ja, betydelige, blant annet større innslag av virkelig verdi Presenteres nærmere i eget deltema om regnskap Når? Tidligst 2017, vi antar at 2018 kan være realistisk Vær forberedt på endringene som kommer og de praktiske konsekvensene KPMG oppdaterer jevnlig om siste nytt på regnskapsfronten 3
Eksempler på forventede fremtidige endringer i praksis Langt større innslag av virkelig verdi, eksempler: Finansielle instrumenter Investeringseiendom Biologiske eiendeler Driftsmidler dekomponering Entreprenører IFRS fortolkning av vilkår for løpende avregning Pensjon «Korridormetoden» tillates ikke Egenkapital <-> Gjeld Definisjoner, kan medføre omklassifisering fra EK til gjeld 4
Mens vi venter. Eksisterende regnskapsstandarder videreføres uten endringer Gjelder endelige standarder, foreløpige standarder, veiledninger mv Fra Regnskapsstandardstyrets årsrapport for 2014: «I påvente av den nye standarden vil det ikke bli prioritert å oppdatere eller gjøre andre endringer i de eksisterende standardene» Unntak; veiledning om pensjonsforutsetninger oppdateres Pr 31.8 og 31.12 se etterfølgende oversikt Mens vi venter skjer det ikke endringer i norsk god regnskapsskikk hva gjelder for eksempel: Pensjon og bruk av regnskapsmessig korridormetode Investeringsselskaper og utvidet forståelse av midlertidig eie, som gir grunnlag for unntak fra konsernregnskap 5
Endret skattesats regnskapsmessig konsekvens Regjeringens forslag skatteopplegg 2016 og skattereform kommende år fremlagt 7. oktober og bestemt i budsjettavtale 23. november Skattesatser: 25% i alminnelig skattesats for 2016 vil være vedtatt pr 31.12.2015 Ytterligere foreslåtte reduksjoner i kommende år vil ikke være vedtatt på balansedagen og heller ikke på det tidspunkt regnskapene for 2015 skal fastsettes (første halvår 2016) Regnskapsmessig konsekvens: Utsatt skatt pr 31.12.2015 beregnes med 25% Tilsvarende pr 1.1.2015 var 27% Endringen reduksjon med 2 prosentpoeng = reduksjon av skattekostnaden for 2015 Merk betalbar skatt for 2015, her er det 27% som gjelder. 6
Eksempel på noteopplysning knyttet til endring i skattesats (1) 7
Eksempel på noteopplysning knyttet til endring i skattesats (2) 8
Innsending av årsregnskap (1) Frist etter regnskapsloven Én måned etter fastsettelse av årsregnskapet Regnskapsloven krever at årsregnskapet skal fastsettes (godkjennes av generalforsamlingen) senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, og sendes inn til Regnskapsregisteret senest én måned etter at det er fastsatt. Forsinkelsesgebyr Beregnes fra og med 1. august 2016 Ekstra måned ved elektronisk innsending er ikke lenger aktuell, endret fra og med regnskapsåret 2015 «Fristene i første ledd [= utsettes med én måned dersom innsending foretas elektronisk via Altinn] gjelder for regnskapsår avsluttet på en dato fra 1. juli 2004 til 30. juni 2015.» Elektronisk innsending og all varsling pr e post 9
Innsending av årsregnskap (2) Satser forsinkelsesgebyr knyttet til rettsgebyr (R) R økes til kr 1 025 fra og med 1.1.2016 1 R pr uke de første 8 ukene, 1 025 * 8 = 8 200 2 R pr uke de neste 10 ukene, 2 050 * 10 = 20 500 3 R pr uke de siste 8 ukene, 3 075 = 24 600 Totalt kr 53 300 Skal betales av selskapet, styremedlemmene har også ansvar og får kravet dersom selskapet ikke betaler Skattemessig fradragsberettiget Tvangsoppløsning Selskapet varsles om tvangsoppløsning dersom regnskapet ikke er sendt inn 6 mnd etter frist for innsending 10
Årsavslutning for 2015 Tilnærmet ingen endringer i regelverket For eksempel ingen nye eller endrede notekrav i regnskapsloven eller norsk god regnskapsskikk Men husk ny skattesats (25%) for beregning av utsatt skatt og opplysning i skatte- og prinsippnote Store endringer i markeds- og risikobildet for mange foretak Betydning for: Vurderinger nedskrivning? Opplysninger i noter Informasjon i årsberetningen Brudd på lånevilkår (nye)? Usikkerhet om fortsatt drift Styrets ansvar for forsvarlig egenkapital og likviditet 11
Forsvarlig egenkapital og likviditet < - > utbytte Aksjeloven forsvarlig egenkapital og likviditet er et vilkår for at utbytte skal være lovlig Styrets ansvar Foreslåtte endringer av skattereglene Skjerpet utbyttebeskatning i kommende år Kombinert med gjennomført beskatning av «gammelt» overskudd med «gamle og høye» skattesatser på selskapets hånd Kan være et insitament til utbytte før 31.12 12
Tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte Regnskapsmessig behandling Regnskapsføring når og hvilke opplysninger skal gis? Hva er hva? Tilleggsutbytte = utbytte på grunnlag av sist fastsatte årsregnskap Kan besluttes av styret, forutsatt fullmakt fra generalforsamlingen og at fullmakten er registrert i Foretaksregisteret Hvis ikke styrefullmakt -> ekstraordinær generalforsamling Kan ikke ta med overskudd i nytt år, men MÅ ta hensyn til tap/negative hendelser Ekstraordinært utbytte Krav om revidert mellombalanse Revisjon også for selskaper som har fravalgt revisjon Besluttes av ekstraordinær generalforsamling 13
Disponering Alternativer for presentasjon av disponering Under resultatregnskapet Mest vanlig og anbefalt løsning i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak I egenkapitalnote Kan gjerne skje i tillegg til disponering under resultatregnskapet, hvis ønskelig Ikke krav om egenkapitalnote for små foretak gitt at full disponering vises under resultatregnskapet og at det ikke er andre endringer i egenkapitalen i løpet av 2015 I egen egenkapitaloppstilling Benyttes ikke i praksis I årsberetningen Kan gjerne være i tillegg til presentasjon i regnskapet, men er ikke krav om at disponering vises begge steder men ett av stedene 14
Tilleggsutbytte grunnlag = årsregnskapet for 2014 Vedtatt før utgangen av 2015 Skal regnskapsføres i 2015 og vises som en del av disponeringen for 2015 Eneste unntak dersom tilleggsutbytte tidlig i 2015, før årsregnskapet for 2014 var fastsatt og derfor regnskapsført og vist i årsregnskapet for 2014 Adskilt, slik at det fremgår hva som er tilleggsutbytte og andre typer av utbytte Vedtatt etter årsskiftet, men før årsregnskapet for 2015 fastsettes Skal regnskapsføres i 2015 og vises som en del av disponeringen for 2015 Adskilt, slik at det fremgår hva som er tilleggsutbytte og andre typer av utbytte 15
Ekstraordinært utbytte grunnlag = revidert mellombalanse Mellombalanse med dato inntil 31.12.2015 Uavhengig av om vedtak om ekstraordinært utbytte er før eller etter årsskiftet Skal regnskapsføres i 2015 og vises som en del av disponeringen for 2015 adskilt, slik at forskjellige typer av utbytte vises hver for seg Etter at årsregnskapet for 2015 er fastsatt er det ikke rom for (og heller ikke praktisk med) mellombalanse med dato før eller på 31.12.2015 Mellombalanse med dato etter 31.12.2015 Vedtak etter årsskiftet, men før årsregnskap for 2015 er fastsatt Ikke regnskapsføring i 2015, men krav om noteopplysning Og MERK reduserer grunnlag for ordinært utbytte i årsregnskapet for 2015 (regulering i aksjeloven) 16
Bokføring og oppbevaringskrav Primærdokumentasjon = 5 års oppbevaring Hovedregel er 5 års oppbevaringskrav fra og med 1. januar 2015, det vil si for 2015 omfattes årene 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014 (i tillegg til inneværende år 2015) Viktige unntak Bygg og anlegg Banker og finansieringsforetak Fast eiendom Petroleumsutvinning eller rørledningstransport mm Tolloven import og eksport Eiendomsmeglere Dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner etter skattereglene Revisorer 17
Kassasystemer Kassasystemloven Ny lov om krav til kassasystemer som tilbys for Salg Utleie Utlån Trer i kraft 1.1.2017 til bokføringspliktige Forslag til tilhørende forskrift: Ved anskaffelse av kassasystem før loven trer i kraft, bør man ha med seg de kommende kravene i vurderingen Ytterligere krav til kassasystemet, herunder regler for hvilke funksjoner et kassasystem skal ha og funksjoner det ikke skal ha, kvitteringer, rapporter og sikring av elektronisk journal. Konsekvenser for de bokføringspliktige: Skal benytte kassasystem med produkterklæring som tilfredsstiller bestemte krav Ny 10 A i bokføringsloven, trer i kraft 1.1.2019 18
Elektronisk stiftelse av AS Aksjeselskaper kan stiftes elektronisk i Altinn Stiftelsesdokument og vedtekter opprettes direkte gjennom skjemaløsning i Altinn Tingsinnskudd redegjørelse og åpningsbalanse lastes opp som vedlegg + revisors uttalelser Opplysninger (adresse, e post, mobil) hentes automatisk viktig at det er registrert riktig Registrering i Foretaksregisteret etter stiftelse i Altinn, opplysningene i elektronisk stiftelsesdokument er forhåndsutfylt i samordnet registermelding Mer info fra Altinn 19
Økt rettsgebyr Endring fra og med 1. januar 2016 Justisdepartementet varsler (sammen med endring av statsbudsjettet for 2016) økning til kr 1 025 Fra kr 860, har vært uendret siden 2006 Økning tilsvarer endring i konsumprisindeksen Rettsgebyret er utgangspunkt for betaling av en rekke offentlige gebyrer og tjenester Videre forslag om at rettsgebyret fastsettes i forskrift, i stedet for lov, antas å bety mulighet for hyppigere reguleringer 20
2015, KPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. The KPMG name, logo and cutting through complexity are registered trademarks or trademarks of KPMG International Cooperative (KPMG International).