PRODUKTIVITETSMÅLING, HVA VET VI OG HVA VET VI IKKE FOOD 2019 Produktivitet og bærekraft Samme sak? Ivar Pettersen
VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restrukturering har dempet prisveksten Produktivitetsveksten er et varehandelsfenomen Verdt å følge, men krever oppgradering 2
RESTRUKTURERING 1920 1980 2000 2020 Kooperasjon, regulering Konsolidering av engrosleddet Vertikal integrasjon i handel Strømlinjeforming? 3
RESTRUKTURERING HAR DEMPET PRISVEKSTEN Hva kan vi lære av prisutviklingen for matvarer? 4
Det lange Perspektivet PRISER FOR BEARBEIDING: VAREHANDEL TOTALT OG MATINDUSTRI. Årlige relative prisendringer for bearbeidingsverdier (bruttoprodukt). prosent pr år, fem års glidende gjennomsnitt. differanse til prisutviklingen for industrien totalt 1 8,0 6,0 4,0 - -4,0-6,0-8,0-1 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 Industri totalt SSB Nasjonalregnskap: Produksjon og inntekt, etter næring, statistikkvariabel og år 5
1 8,0 6,0 4,0 - -4,0-6,0-8,0-1 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri; 2,9 Industri totalt Varehandel og reparasjon av motorvogner; -1,8 2017 SSB Nasjonalregnskap: Produksjon og inntekt, etter næring, statistikkvariabel og år 6
1 8,0 6,0 4,0 - -4,0-6,0-8,0-1 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri; 2,9 Industri totalt Varehandel og reparasjon av motorvogner; -1,8 2017 SSB Nasjonalregnskap: Produksjon og inntekt, etter næring, statistikkvariabel og år 7
1 8,0 6,0 4,0 - -4,0-6,0-8,0-1 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri; 2,9 Industri totalt Varehandel og reparasjon av motorvogner; -1,8 2017 SSB Nasjonalregnskap: Produksjon og inntekt, etter næring, statistikkvariabel og år 8
Siste seks år PRISENE: priser på meierivarer. Differanse til gjennomsnitt, prosentvis årlig endring Jan 13 til januar 19 4,0 Forbrukerpris 3,0 - - Engrospris - - 1,5 0,5-0,5 - -1,5 - Noteringspris; (primærledd) 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 Kilde: SSB KPI, opplysninger fra bransjen, Budsjettnemnda for jordbruket 9
PRISENE: priser på meierivarer. Differanse til gjennomsnitt, prosentvis årlig endring Jan 13 til januar 19 4,0 Forbrukerpris 3,0 - - Engrospris - - 1,5 0,5-0,5 - -1,5 - Noteringspris 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 Kilde: SSB KPI, opplysninger fra bransjen, Budsjettnemnda for jordbruket 10
PRISENE: priser på meierivarer. Differanse til gjennomsnitt, prosentvis årlig endring Jan 13 til januar 19 4,0 Forbrukerpris 3,0 - - Engrospris - - 1,5 0,5-0,5 - -1,5 - Noteringspris 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 Kilde: SSB KPI, opplysninger fra bransjen, Budsjettnemnda for jordbruket 11
PRISENE: priser på meierivarer. Differanse til gjennomsnitt, prosentvis årlig endring Jan 13 til januar 19 4,0 Forbrukerpris 3,0 - - Engrospris - - 1,5 0,5-0,5 - -1,5 - Noteringspris 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 Kilde: SSB KPI, opplysninger fra bransjen, Budsjettnemnda for jordbruket 12
4,0 Forbrukerpris 3,0 y = -708x + 2,8793 R² = 0,7911 - - Engrospris y = 492x - 1,7546 R² = 0,7574 Høye forklaringsgrader. - - 1,5 0,5-0,5 - -1,5 - Noteringspris y = 648x - 1,8787 R² = 0,8324 y = -607x + 2,9005 R² = 0,6937 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 13
Siste seks år PRISENE: priser på tre kjøttslag. Differanse til gjennomsnitt, prosentvis årlig endring Jan 13 til januar 19 5,0 4,0 3,0-0,5 Forbrukerpris Engrospris -0,5 - -1,5 0,5-0,5 - -1,5 - -2,5-3,0-3,5-4,0 Noteringspris 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 Kilde: SSB KPI, opplysninger fra bransjen, Budsjettnemnda for jordbruket 14
Siste seks år MEIERI KONTRA KJØTT 4,5 3,5 2,5 1,5 0,5-0,5-1,5 1,5 0,5-0,5 - -1,5 - - - -3,0 Meieri 4,5 3,5 2,5 1,5 0,5-0,5-1,5 Engrospris 1,5 0,5-0,5 - -1,5 - - -3,0 Tre kjøttslag Forbrukerpris Noteringspris -4,0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61-4,0 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 15
VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restrukturering har dempet prisveksten Produktivitetsveksten er et varehandelsfenomen Verdt å følge, men krever oppgradering 1. Grove anslag, før priskorrigering 2. Med priskorrigering 3. Varehandelen kontra industrien 16
DAGLIGVAREHANDEL OG MATINDUSTRI: BEARBEIDINGSVERDI I LØPENDE PRISER PR SYSSELSATT Årlige prosentvise vekstrater, 2010-2017, løpende priser 11.0 Produksjon av drikkevarer 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer 10.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 46.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 10.9 Produksjon av fôrvarer 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og 10.7 Produksjon av bakeri- og pastavarer 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og 10.8 Produksjon av andre næringsmidler 10.2 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og 0,1 % 3,7 % 3,5 % 3,3 % 2,7 % 2,7 % 2,1 % 2,1 % 1,9 % 1,6 % 1,5 % 6,0 % 5,8 % Kilde: Strukturstatistikker. Hovedtall for foretak, etter næring (SN2007), statistikkvariabel og år Ivar Pettersen: Produktivitet. Foods, 12.03.19 17
DAGLIGVAREHANDEL OG MATINDUSTRI: BEARBEIDINGSVERDI I LØPENDE PRISER PR SYSSELSATT Årlige prosentvise vekstrater, 2010-2017, løpende priser 11.0 Produksjon av drikkevarer 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer 10.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 46.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 10.9 Produksjon av fôrvarer 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og 10.7 Produksjon av bakeri- og pastavarer 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og 10.8 Produksjon av andre næringsmidler 10.2 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og 0,1 % 3,7 % 3,5 % 3,3 % 2,7 % 2,7 % 2,1 % 2,1 % 1,9 % 1,6 % 1,5 % 6,0 % 5,8 % Kilde: Strukturstatistikker. Hovedtall for foretak, etter næring (SN2007), statistikkvariabel og år Ivar Pettersen: Produktivitet. Foods, 12.03.19 18
DAGLIGVAREHANDEL OG MATINDUSTRI: BEARBEIDINGSVERDI I LØPENDE PRISER PR SYSSELSATT Årlige prosentvise vekstrater, 2010-2017, løpende priser 11.0 Produksjon av drikkevarer 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer 10.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 46.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 10.9 Produksjon av fôrvarer 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og 10.7 Produksjon av bakeri- og pastavarer 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og 10.8 Produksjon av andre næringsmidler 10.2 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og 0,1 % 3,7 % 3,5 % 3,3 % 2,7 % 2,7 % 2,1 % 2,1 % 1,9 % 1,6 % 1,5 % 6,0 % 5,8 % Kilde: Strukturstatistikker. Hovedtall for foretak, etter næring (SN2007), statistikkvariabel og år Ivar Pettersen: Produktivitet. Foods, 12.03.19 19
DAGLIGVAREHANDEL OG MATINDUSTRI: BEARBEIDINGSVERDI I LØPENDE PRISER PR SYSSELSATT Årlige prosentvise vekstrater, 2010-2017, løpende priser 11.0 Produksjon av drikkevarer 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer 10.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 46.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 10.9 Produksjon av fôrvarer 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og 10.7 Produksjon av bakeri- og pastavarer 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og 10.8 Produksjon av andre næringsmidler 10.2 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og 0,1 % 3,7 % 3,5 % 3,3 % 2,7 % 2,7 % 2,1 % 2,1 % 1,9 % 1,6 % 1,5 % 6,0 % 5,8 % Kilde: Strukturstatistikker. Hovedtall for foretak, etter næring (SN2007), statistikkvariabel og år Ivar Pettersen: Produktivitet. Foods, 12.03.19 20
Priser på vareinnkjøp PRISENE: SEKS MATPRISINDEKSER FOR ENGROSLEDDET; SAMMENLIGNING AV UTVIKLING OVER TID, DIFFERANSE TIL KONSUMPRISINDEKS FOR MATVARER. 6 5 4 3 2 52,1 38,6 33,5 32,2 Nærings- og nyt.m.ind.; Produksjonspris Nærings- og nyt.m.ind.; Produsentpris Næringsm.ind; Produsentpris Matvarer, hjemmemarked: Førstehåndsomsetn 1 - KPI - matvarer 2001 2017 Kilde: SSB Nasjonalregnskap og prisindekser År Drikkevarer og tobakk, hjemmemarked: Førstehåndsomsetn Engroshandel med nærings og nyt.m. 21
Priser på vareinnkjøp PRISENE: SEKS MATPRISINDEKSER FOR ENGROSLEDDET; SAMMENLIGNING AV UTVIKLING OVER TID, DIFFERANSE TIL KONSUMPRISINDEKS FOR MATVARER. 6 5 4 3 2 52,1 38,6 33,5 32,2 Nærings- og nyt.m.ind.; Produksjonspris Nærings- og nyt.m.ind.; Produsentpris Næringsm.ind; Produsentpris Matvarer, hjemmemarked: Førstehåndsomsetn 1 - KPI - matvarer 2001 2017 Kilde: SSB Nasjonalregnskap og prisindekser År Drikkevarer og tobakk, hjemmemarked: Førstehåndsomsetn Engroshandel med nærings og nyt.m. 22
Indikerer meget sterk produktivitetsvekst på detaljistleddet, negativ vekst på engrosleddet for dagligvarer FIGUR 12 ÅRLIG VEKST I ARBEIDSKRAFTSPRODUKTIVITET. Fra snitt 2007 2009 til snitt 2013 2015. prosent, faste priser Regnet per årsverk Regnet pr timeverk Butikkhandel med bredt vareutvalg 10,2 % Fiske, fangst og akvakultur 5,6 % Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Varehandel og reparasjon av motorvogner Jordbruk og skogbruk 1,8 % 1,8 % 1,2 % Totalt for næringer Engroshandel med bredt utvalg av nærings- og nytelsesmidler -0,2 % -1,1 % Kilde: SSB Nasjonalregnskap for alle sektorer utenom dagligvarer engros og detalj, NIBIO-estimater for dagligvarehandel 23
Indikerer meget sterk produktivitetsvekst på detaljistleddet, negativ vekst på engrosleddet for dagligvarer FIGUR 12 ÅRLIG VEKST I ARBEIDSKRAFTSPRODUKTIVITET. Fra snitt 2007 2009 til snitt 2013 2015. prosent, faste priser Regnet per årsverk Regnet pr timeverk Butikkhandel med bredt vareutvalg 10,2 % Fiske, fangst og akvakultur 5,6 % Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Varehandel og reparasjon av motorvogner Jordbruk og skogbruk 1,8 % 1,8 % 1,2 % Totalt for næringer Engroshandel med bredt utvalg av nærings- og nytelsesmidler -0,2 % -1,1 % Kilde: SSB Nasjonalregnskap for alle sektorer utenom dagligvarer engros og detalj, NIBIO-estimater for dagligvarehandel 24
ET VAREHANDELSFENOMEN Prosentvise, årlige observasjoner, differanse til produktivitetsvekst for næringer totalt. 1971-2017. alle observasjoner er fem års glidende gjennomsnitt. 6,0 4,0 Varehandel og reparasjon av motorvogner - -4,0-6,0 -Nærings-, drikkevare- og tobakks-industri -8,0 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 Kilde: SSB Nasjonalregnskap: Produksjon og inntekt, etter næring, statistikkvariabel og år 25
VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restrukturering har dempet prisveksten Produktivitetsveksten er et varehandelsfenomen Verdt å følge, men krever oppgradering 1. Bearbeidingsverdien 2. Prisstatistikken 3. Arbeidskraftstallene 4. Bransjestrukturen 5. Totalfaktorproduktivititeten 6. Kvaliteten 26
BEARBEIDINGSVERDIEN OMSETNING OG BEARBEIDINGSVERDI I HANDEL OG INDUSTRI. PROSENT, 2016 Små prisfeil stor konsekvens 100 % Handelsvarer 90 % 80 % 70 % 60 % Vareinnsats 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 14% 14% 14% 17% 25% Bearbeidingsverdi 0 % 9% 27
PRISSTATISTIKKEN PRIS-OG MARGINUTVIKLING SEPTEMBER 2011 TIL MAI 2014: DAGLIGVAREKJEDER Innkjøpspris, dagligvare SSB engrospris og KPI 7,3 % butikkpris 4,1 % «Marginer» - ned 11 % Oslo Ec. 3,0 % 6,2 % - opp 10 % Utfordringer: - Rabatter, bonuser, flerprissystemer og koblede goder - Patronasje i landbrukssamvirket 28
ARBEIDSKRAFTSTALLENE INNLEIE AV ARBEIDSKRAFT I DANSK FØDEVAREINDUSTRI, PROSENT AV LØNNSKOSTNAD, ENKELTBRANSJER, 2000-2015 Kilde: Danmarks statistik, tabell REGN1. Køb af lønarbejde, underentrepriser (mio. kr.) i prosent av Løn, pension mv. (mio. kr.) 29
VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restrukturering har dempet prisveksten Produktivitetsveksten er et varehandelsfenomen Verdt å følge, men krever oppgradering 1. Bearbeidingsverdien 2. Prisstatistikken 3. Arbeidskraftstall 4. Bransjestrukturen Engroshandel Bransjeglidning Bredt vareutvalg 5. Totalfaktorproduktivititeten 6. Kvaliteten 30
VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restrukturering har dempet prisveksten Produktivitetsveksten er et varehandelsfenomen Verdt å følge, men krever oppgradering 1. Bearbeidingsverdien 2. Prisstatistikken 3. Arbeidskraftstall 4. Bransjestrukturen 5. Totalfaktorproduktivititeten 6. Kvaliteten Investeres minst 20 mrd årlig Teknologi og rammebetingsler i endring Marginalisert arbeidskraft ---- Det kan være greit med fall i arbeidsproduktivitet, men ikke i totalfaktorproduktivet 31
VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restrukturering har dempet prisveksten Produktivitetsveksten er et varehandelsfenomen Verdt å følge, men krever oppgradering 1. Bearbeidingsverdien 2. Prisstatistikken 3. Arbeidskraftstall 4. Bransjestrukturen 5. Totalfaktorproduktivititeten 6. Kvaliteten Butikktetthet og vareutvalg Forbrukernes valgmuligheter Kundereisen ----- Produktivt for foretak og næring, men hva med forbrukerne? 32
VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restruktureringen har virket, antagelig som håpet Produktivitetsveksten i varehandelen har vært særlig høy Verd å følge, men store svakheter som bør håndteres Bok kommer! 33
www.nibio.no Ivar Pettersen @nibio.no @nibio_no 34