Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern
Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i familien? Utvalget er barn som pårørende innenfor spesialisthelsetjenesten (8-17 år) Kjønn Somatikk Psykiatri TSB Antall barn Gutt 61 30 15 106 Jente 79 46 15 140 Til sammen 140 76 30 246 Måler kvantitativt husholdnings- og omsorgsarbeid: - Type oppgaver som utføres (MACA-YC18) - Hvor mye tid som går med - Positive og negative konsekvenser (PANOC-20) Inkluderer et multi-informant perspektiv: Barn som pårørende (N=246) Pasientforelder (N=238) Andre forelder (N=165) Helsepersonell (N=278)
I hvilken grad opplever syke foreldre med barn over 8 år reduserte kapasitet som følge av sykdom? Psykiatri- og somatikkpasientene: 70-80 % redusert kapasitet til praktisk arbeid hjemme 30-50 % redusert kapasitet til å følge opp barna
Opplever foreldre og helsepersonell at barn som pårørende må hjelpe til mer som følge av sykdom? Barns økte ansvar hjemme: 23 % pasientene 12 % andre forelder 4 % av helsepersonellet Hjelp til personlige ting: 10 % pasientene 15 % andre forelder 2 % helsepersonell Barn avlastes i liten grad for det økte ansvaret de tar
Følges behovet for hjemmebaserte tjenester opp? Familier med barn over 8 år får tildelt mindre praktisk hjelp fra hjemmebaserte tjenester enn familier med småbarn: Kun 14 av 238 familier (4 %) med barn over 8 år mottok praktisk hjelp fra hjemmebasert tjenester o 11 av 135 familier der forelder var alvorlig somatisk syk o 3 av 75 familier der forelder hadde psykisk lidelse Gjennomsnittlig tildeling var 1,5 time i uken Mindre utbredt i familier med psykisk lidelse og rus
Bruker barn som pårørende mer tid enn barn generelt, på å hjelpe til eller ta ansvar? Gjennomsnittet i følge SSBs Tidsbruksundersøkelse er i overkant av en time daglig (Vaage, 2012) Barn med psykisk syke/rusavhengige foreldre 25 % mer enn 10 timer i uken Barn som bor med aleneforelder 18 % mellom 10-19 timer i uken Barn som bor med forelderens nye partner 21 % mellom 10-19 timer i uken Barn med somatisk syke foreldre bidrar med mer varierte oppgaver
Hva hjelper barn som pårørende til med som følge av sykdom? En høyere andel rapporterer ansvar for: Omsorgsarbeid Omsorg for søsken Omsorgsoppgaver Emosjonell omsorg Helsehjelp Intim omsorg Husholdningsarbeid - Praktisk/økonomisk - Husarbeid Sammenlignet med - SSBs Tidsbruksundersøkelse (Vaage, 2012 ) -Svensk ung omsorgsgiver studie blant skolebarn (Nordenfors mfl, 2014)
Tar barn ansvar for syk forelders helsehjelp? 2 av 10 passer av og til eller ofte på at den syke forelder tar medisinene sine (21 %) Barn med psykisk syke foreldre er i særlig grad opptatt av medisineringen
Tar barn på seg ansvar for syk forelders personlige hygiene? Barn som pårørende hjelper syk forelder med å: Å kle av eller på seg 15 % Vaske seg 9 % Dusje 4 % Ansvar for personlig hygiene mer utbredt: barn som bor med begge sine foreldre der forelder er alvorlig somatisk syk
Majoriteten av barn som pårørende Tar mer ansvar hjemme når en forelder er syk; Barna med alvorlig somatisk syke foreldre 66 % Barn med psykisk syke foreldre 44 % Barn med rusavhengige foreldre 30 % Barn som bor med begge foreldrene 51 % Mer enn en tredjedel av barna opplever i liten grad eller ikke at den andre forelderen/voksne tar over oppgavene den syke vanligvis har (37 %). Særlig utbredt der barna bor med aleneforelder
Positive og negative konsekvenser I hovedsak opplever barna det som positivt å hjelpe til Det føles godt å kunne hjelpe (59 %) De føler det gjør noe bra (57 %) At foreldrene deres er stolte av dem (53 %) At de liker den de er ( 53 %) 40 % rapporterer stress som en negativ konsekvens En tredjedel opplever å måtte gjøre ting som gjør dem opprørt En tredjedel tenker hele tiden på det de må gjøre hjemme Mange føler seg veldig ensomme (22 %), en tredjedel av barna i psykiatri/rus
Det vanskeligste - Barn som pårørendes fem hovedutfordringer: 1)Å se deres syke forelder lide, forelders manglende kapasitet og tapet av sosiale aktiviteter sammen 2)Å hjelpe den syke og i stor grad måtte klare seg selv 3)Forelders skiftende humør, fra sliten til sur og sint 4)Forelders innleggelser og manglende tilstedeværelse 5)Å selv måtte håndtere egne følelser
Barn som pårørendes fire hovedråd til andre barn og unge: 1) Snakke med noen andre, gjerne andre voksne 2) Tenke positive tanker 3) Pass på og hjelp din syke forelder 4) Ha god kontakt med familie og venner gjennom åpenhet om problemene og for å kunne be om hjelp. Barn som pårørende ønsker: Hjelp hjemme til å ta vare på sin syke forelder (somatikk 68 %, rus 67 %, psykiatri 66 %) Hjelp hjemme til husarbeid (psykiatri 28 %, rus 23 %, somatikk 18 %)
Takk for oppmerksomheten!