AKUTT OVERNATTING FOR FATTIGE TILREISENDE I OSLO ÅRSRAPPORT 2014

RAPPORT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET TILSKUDDSORDNING «HUMANITÆRE TILTAK I 2014 RETTET MOT EØS-BORGERE SOM KOMMER TIL NORGE FOR Å TIGGE». AKUTT OVERNATTING FOR FATTIGE TILREISENDE I OSLO ÅRSRAPPORT 2014 Røde Kors og Kirkens Bymisjon har siden juni 2013 samarbeidet om å drifte et akutt overnattingstilbud for fattige tilreisende som lever i sosial nød i Oslo. Tiltaket springer ut fra Røde Kors mandat om å «avdekke, hindre og lindre nød», samt Kirken Bymisjonens visjon, der det heter at «mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg.» Det er vanskelig å anslå antall bostedsløse fattige tilreisende i Oslo. Etter et halvt års drift av akutt overnatting i 2013 var det likevel tydelig at behovet for overnatting er betydelig og vedvarende gjennom hele året. I lys av vedvarende pågang og fortsatt udekkede behov besluttet organisasjonene å videreføre tilbudet også i 2014. Totalt registrerte organisasjonene 49 852 overnattinger og over 2000 unike gjester i 2014. Denne rapporten oppsummerer de viktigste erfaringene fra året som har gått og hvilke utfordringer prosjektet har stått overfor. All statistikk i dette dokumentet er oppdatert per 31.12.2014. "I need a place to sleep. The emergency shelter gives me that possibility. If the shelter is closed down, we will have to sleep on the streets. We will have to lay hidden. For instance under bridges. If that happens, I really don't know what to do." Sitat overnattingsgjest 1

INNHOLD 1 Bakgrunn for initiativet... 3 2 Beskrivelse av prosjektet... 3 2.1.1. Registreringssentral i Christian Krohgs gate... 3 2.1.2 Overnattingslokale i Louises gate 30, St. Hanshaugen... 4 2.1.3 Skjermet tilbud ved spesielle behov... 4 2.1.4 Prosjekt Ly i Misjonskirken... 5 2.2.1 Nye overnattingslokaler... 5 2.2.2 Endring i registrering og inntaksprosedyrer... 6 2.2.3 Overnattingslokale i Misjonskirken, Slemdalsveien 1, Majorstua... 6 2.2.4 Overnattingslokale i Gamlebyen kirke, Ekebergveien 1, Gamlebyen... 8 3 Det humanitære behovet... 8 4 Styring av prosjektet og samarbeid mellom organisasjonene... 9 5 Operative erfaringer... 9 5.1 Pågang gjennom hele året... 9 5.2 Mangfold blant overnattingsgjestene... 10 5.3 Kjønn... 12 5.4 Mindreårige... 13 5.5 Viktigheten av frivillig innsats... 13 5.6 Krevende å finne egnede lokaler for tiltaket... 15 5.7 Lite støtte fra kommunen men godt samarbeid på etatsnivå... 15 5.8 Bybildet... 16 6 Konkrete utfordringer... 16 6.1. Registrering... 16 6.2 Overnattingslokaler... 17 6.3 Nabolaget... 17 6.4 Finansiering... 17 7 Økonomiske rammer... 18 8 Veien videre... 18 9 Kontaktpersoner... 18 2

1 BAKGRUNN FOR INITIATIVET Bakgrunnen for initiativet var et økende antall fattige tilreisende i hovedstaden og manglende akutt-tilbud fra det offentlige. Selv om det er vanskelig å innhente eksakte tall, anslo flere kilder i mai 2013 at det fantes hundretalls bostedsløse EØS-borgere i hovedstaden, et tall man forventet ville øke. I lys av dette besluttet Kirkens Bymisjon og Røde Kors å opprette et akutt overnattingstilbud for fattige tilreisende som lever i sosial nød i Oslo. Ved slutten av 2013 var det tydelig for begge organisasjoner at det humanitære behovet i byen fortsatt var stort og det var ingen indikasjon på at tilstrømningen til akutt overnattingen ville avta. På bakgrunn av dette besluttet organisasjonene å drifte akutt overnattingstilbudet videre i 2014. Organisasjonene søkte i 2014 midler fra Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsordning for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. Til sammen mottok organisasjonene 5,4 millioner kroner, under 50 % av beløpet som det ble søkt om. Som følge av redusert tilsagn var det nødvendig å foreta en omlegging av tiltaket for å kunne fortsette å tilby like mange soveplasser som før for en mindre penge. 2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Akutt overnatting for fattige tilreisende i Oslo har i 2014 bestått av flere komponenter driftet enten av Røde Kors eller Kirkens Bymisjon. Fra 1. januar til 15. mai hadde Røde Kors ansvar for en registreringssentral, mens Kirkens Bymisjon hadde ansvaret for overnattingslokalet. Fra 15. mai gikk prosjektet inn i en ny fase med til dels store omlegginger av driften: registreringssentralen i Christian Krohgs gate og overnattingsstedet i Louises gate ble lagt ned, og i stedet ble to nye overnattingslokaler åpnet. Nedenfor følger en beskrivelse av prosjektets ulike komponenter i 2014, fordelt på de to periodene før og etter 15. mai 2014. 2.1 PERIODEN FRA 1. JANUAR TIL 15. MAI 2.1.1. REGISTRERINGSSENTRAL I CHRISTIAN KROHGS GATE Fra 1. januar til 15. mai 2014 driftet Oslo Røde Kors en registreringssentral i sine lokaler i Christian Krohgs gate 15. Registreringssentralen var første stopp for personer som søker akutt overnatting, da de kunne kjøpe billett til overnattingslokalet her. Sentralen ble driftet av tre frivillige, en rumensktalende tolk og en ansatt vaktleder fra Røde Kors. I tillegg var det 1-3 sikkerhetsvakter fra Securitas til stede for å sikre ro i køen. Billettprisen var kr. 15 per natt, og sikret en soveplass på akutt overnattingen som åpnet i Louises gate senere på kvelden. Åpningstiden for registreringssentralen var fra kl. 19.00 til 21.00 og overnattingsstedet åpnet dørene kl. 21.30. Erfaringene fra registreringssentralen var for det meste gode, og den bidro til ryddighet og forutsigbarhet knyttet til kjøp av overnattingsplass. Det var også lettere å ha fokus på ro og hvile når gjestene ankom overnattingsstedet. En av de største utfordringene i registreringen var knyttet til håndtering av køen, spesielt i vinterhalvåret da kulde og mangel på plasser førte til økt frustrasjon blant gjestene. Tiltak som oppsett av sperregjerder, kontinuerlig dialog og informasjon til gjestene samt noe økt vakthold bedret imidlertid situasjonen. 3

Registreringssentralen opererte med et loddtrekningssystem for å distribuere plasser. Dette ble innført som følge av at mange møtte opp svært tidlig for å stå i kø og at «først-til-mølla» prinsippet så ut til å virke urettferdig da det var de samme personene som hver dag møtte opp tidlig. Det var heller ikke ønskelig med opphopning av personer fra tidlig ettermiddag, da dette forverret den humanitære situasjonen til den enkelte (lang ventetid ute i kaldt vær) og skapte mye unødig støy og bråk i gatebildet. Loddtrekningssystemet var ikke ideelt men ble ansett for å være den beste løsningen de nettene der pågangen var større enn kapasiteten. Dette var en vedvarende utfordring i vinterhalvåret. Registrering av overnattingsgjest. Foto: Røde Kors. 2.1.2 OVERNATTINGSLOKALE I LOUISES GATE 30, ST. HANSHAUGEN FREM TIL 15. MAI DRIFTET KIRKENS BYMISJON ET OVERNATTINGSLOKALE I LOUISES GATE PÅ ST. HANSHAUGEN. I 2014 HADDE LOUISES GATE TOTALT 11 845 OVERNATTINGER. TOTALT 1146 UNIKE GJESTER BENYTTET SEG AV TILBUDET. Overnattingslokalet hadde 100 sengeplasser og besto av 25 overnattingsrom fordelt på tre etasjer samt en sovesal i kjelleren med 20 sengeplasser. Alle overnattingsrommene, bortsett fra ett, hadde også eget bad med dusj, vask og toalett. Tilgangen til dusj samt mindre og mer private enheter ble verdsatt av mange av de overnattende. Til tross for flere utfordringer i lokalene hadde organisasjonene stort sett gode erfaringer med driften. Samtidig var det flere risikofaktorer knyttet til at lokalene ikke var så oversiktlige og at overnattende fikk sove i mindre grupper på egne rom bak lukkede dører. De ansatte jobbet mye med å lage gode rutiner for innsjekk, romfordeling, sikkerhet og praktisk logistikk. Det var fokus på å få til en rask innsjekk for å unngå kø og venting, smidig fordeling av rom og enkle rutiner for å gi alle trygghet og oversikt. I april ble det oppdaget skadedyr i Louises gate, noe som førte til at lokalene måtte holde stengt noen dager. Stengningen gikk imidlertid bedre enn fryktet, da været var relativt bra de gjeldende dagene. 2.1.3 SKJERMET TILBUD VED SPESIELLE BEHOV I Louises gate ble det driftet en egen liten avdeling for folk med særskilte behov, kalt «skjermet enhet» eller «lille shelter». Avdelingen besto av fire rom med fire senger og ett bad på hvert rom, og tilgang til et felles kjøkken. Innkvartering foregikk i korte perioder for ivaretagelse eller løsning av akutte situasjoner - medisinsk eller sosialt. Som følge av den pressede økonomiske situasjonen ble det umulig å opprettholde det skjermede tilbudet, og "lille shelter" ble avviklet 1. mai 2014. Det var en tung prosess å stenge tilbudet til de syke. At Gamlebyen ble et tilbud for kvinner og eldre sikret imidlertid noen sårbare grupper også i den videre driften av akutt overnatting. 4

Erfaringene fra dette tilbudet viser at det er mange fattige tilreisende med behov for medisinsk oppfølging. Og at mange trenger veiledning og bistand for å kunne motta og følge opp nødvendig behandling. 2.1.4 PROSJEKT LY I MISJONSKIRKEN Misjonskirken tok kontakt mot slutten av 2013 med ønske om å bistå med flere soveplasser til fattige tilreisende i Oslo. Dette ble godt tatt imot hos organisasjonene, med den følge at 20 soveplasser ble stilt til disposisjon gjennom Prosjekt LY i Misjonskirken på Majorstua. Prosjektet ble driftet av frivillige i Misjonskirken i perioden 3. februar til 31. mars, og telte totalt 1127 overnattinger. Totalt 114 unike gjester benyttet seg av tilbudet. Den praktiske gjennomføringen ble at Røde Kors og Kirkens Bymisjon solgte overnattingsplasser til gjester ved Prosjekt LY gjennom registreringssentralen. Prosjekt LY forpliktet seg samtidig til å følge de regler og rutiner som er nedfelt i Røde Kors og Kirkens Bymisjons overnattingsprosjekt. 2.2 PERIODEN FRA 15. MAI TIL 31. DESEMBER Fra 15. mai gikk arbeidet inn i en ny fase med til dels store omlegginger av driften. Dette hadde flere grunner: Det hadde i lang tid vært jobbet for å finne best mulig egnede lokaler. Lokalene i Louises gate var ikke optimale. Videre fikk prosjektet et betydelig mindre beløp fra Justis- og beredskapsdepartementet enn det ble søkt om. Det ble jobbet mye med å finne løsninger som kunne tilby flest mulig overnattingsplasser for de økonomiske ressursene som var disponible. Løsningen vi kom frem til gjorde det mulig å videreføre kapasiteten på 100 sengeplasser. I tillegg ble det vinteren 2014 gjennomført studieturer til Stockholm hvor organisasjonene fikk erfare hvordan Stockholm Stadsmission og Frelsningsarmeen organiserer sitt akuttovernattingstilbud Vinternatt». I lys av erfaringer fra Stockholm samt organisasjonenes egne faglige vurderinger knyttet til veien videre for prosjektet ble endringene som videre beskrives innført: 2.2.1 NYE OVERNATTINGSLOKALER Etter å ha brukt mye ressurser på å finne nye egnede lokaler, var det svært gledelig at Misjonskirken og Gamlebyen kirke stilte sine lokaler rimelig til disposisjon for drift av akutt overnatting. Fra og med 15. mai ble tilbudet driftet i Misjonskirken på Majorstua og i Gamlebyen kirke, med 50 soveplasser på hvert sted. Av praktiske hensyn ble det bestemt å dele inn gruppen i to: kvinner og eldre over 60 år i Gamlebyen kirke og menn (18-59 år) i Misjonskirken. Beslutningen om å ta i bruk kirkene som lokaler ble tatt etter en grundig runde med søk etter egnede lokaler i hele Oslo by. Organisasjonene er enige om at det ideelle formatet for akutt overnatting er ett eller flere større rom som kan fungere som sovesaler, fremfor mindre skjermede rom. Kirkerommene fungerer i så måte mye bedre enn lokalene i Louises gate. Med feltsenger i et større rom er det relativt lett for nattevaktene å holde oversikt over de overnattende, samt sikre at ingen bryter reglementet. Det har vært viktig for organisasjonene at overnattingslokalene har mest mulig lik standard, og tiltakene har vært utformet etter dette prinsippet. Inntaksprosedyrene på de to stedene har vært helt like og foregår på samme tid hver kveld. Det samme gjelder utsjekking om morgenen. Overnattingsstedene opererer også med identiske regelverk og karanteneordninger. 5

2.2.2 ENDRING I REGISTRERING OG INNTAKSPROSEDYRER Det ble foretatt flere grep for å forenkle inntaksrutinene. I stedet for en felles registreringssentral ble inntaksprosedyrer opprettet ved hvert av overnattingslokalene. Bakgrunnen var at registreringssentralen hadde blitt svært ressurskrevende å drifte og at inntaksprosedyrene ikke fungerte optimalt. Videre hadde konfliktnivået i registreringen tidvis vært høyt og mye hadde vært investert i sikkerhetsrigget rundt dette. Det ble åpenbart at rutinene kunne forenkles og ressurser omdisponeres for å få mest mulig humanitær aktivitet ut av knappe midler. For å effektivisere registrering og inntaksprosedyrer ble det i mai 2014 etablert et system der overnattende kan booke seg inn for en enkelt natt eller reservere plass for fem netter. En slik mulighet har gitt den enkelte større forutsigbarhet og har minsket utfordringene knyttet til kø og venting. Hver natt betales enkeltvis, men man vet altså at man har plass for fem dager på rad dersom man ønsker det. Hvis man ikke ankommer på en av dagene i «femdagersperioden» mister man rett til påfølgende dager. Rett til plass gjelder kun fem dager i strekk uten opphold. Registrering blir foretatt på ulikt tidspunkt for overnattende med og uten forhåndsregistrering. De som har forhåndsreservert plass registreres og slippes inn mellom kl. 22.00 og 22.15, og kl. 22.30 blir ledige plasser fordelt. Er det mange som ønsker plass blir det loddtrekning. Loddtrekningssystemet er ikke ideelt, men er ansett for å være den beste løsningen de nettene der pågangen har vært større enn kapasiteten. Dette har dessverre vist seg å være en vedvarende utfordring, spesielt i vinterhalvåret. Det er tatt i bruk et enkelt registreringssystem der gjestene viser ID og booker seg inn med noen få, enkle opplysninger. Dette er for å sikre at det er personen som har reservert plass som faktisk får plassen. Dette registreringssystemet blir også brukt som grunnlag for enkel statistikk. Ved registrering får alle nye gjester opplest reglementet som gjelder for overnattingsstedene. Organisasjonene har utarbeidet et felles regelverk og informerer om at brudd på disse reglene kan føre til utestengelse fra tilbudet. Reglene deles ut i skriftlig form (oversatt til flere språk bl.a. rumensk, spansk, fransk og engelsk) og leses opp muntlig for de som ikke kan lese. Organisasjonene har i 2014 videreført ordningen med at overnattende betaler kr 15 per natt. Vi har hatt gode erfaringer med dette og ser at denne symbolske transaksjonen ivaretar den enkeltes verdighet og skaper gjensidig forpliktelse mellom organisasjonene og gjesten. 2.2.3 OVERNATTINGSLOKALE I MISJONSKIRKEN, SLEMDALSVEIEN 1, MAJORSTUA RØDE KORS HAR DRIFTET AKUTT OVERNATTING FOR MENN I MISJONSKIRKEN SIDEN 15. MAI. I 2014 BLE DET REGISTRERT TOTALT 11 111 OVERNATTINGER HER. TOTALT 607 UNIKE GJESTER BENYTTET SEG AV TILBUDET. Akutt overnatting for menn (18-59 år) i Misjonskirken har en kapasitet på 50 overnattingsplasser. Lokalene har en nøktern standard - bestående av feltsenger i kirkerommet. På hver seng ligger et fleecepledd, og hver overnattingsgjest får utdelt en pose med sengetøy og håndkle ved ankomst. 6

Sanitærtilbudet er enkelt: gjestene har tilgang på toaletter og håndvask, men ikke dusj. De som benytter tilbudet har ofte vært ute hele dagen, og bærer preg av dette når de kommer til overnattingen om kvelden. På vinteren når det er kaldt ute, hadde vi ønsket å kunne tilby en varm dusj, og likeledes om sommeren da det var på det varmeste, hadde vi ønsket å kunne tilby en dusj til svette gjester. Vi jobber med å se på mulige dusjløsninger, og håper dette vil bli et tilbud i 2015. Det finnes dessverre heller ingen muligheter for å tørke klær, noe som er en utfordring på nedbørsdager. I regnvær har det også vært en utfordring at gjestene blir svært våte mens de står utenfor lokalene og venter. Vi har sett på muligheten for å unngå dette, men har så langt ikke funnet noen god løsning med de midlene vi har til disposisjon. Akutt overnatting på Majorstua. Foto: Tine Poppe. Lokalene blir per i dag benyttet til ulike aktiviteter i menigheten på dagtid, men står tomme på nattestid. Feltsengene oppbevares på et lagerrom når sovesalen er i bruk på dag- eller kveldstid. Frivillige og ansatte rigger da salen klar til overnatting om kvelden og rigger ned om morgenen etter at gjestene har forlatt lokalet. Salen er godt vedlikeholdt med blant annet daglig renhold, en oppgradering av lufteanlegget og det er lunt og varmt i sovesalen. For Røde Kors var det en stor endring å gå fra å drifte en registreringssentral til å drifte et overnattingssted. Erfaringene fra omlegging av driften har imidlertid vært svært gode, og de nye lokalene fungerer bra. Med 50 feltsenger i et større rom har det vært relativt lett for nattevaktene å holde oversikt over de overnattende, samt sikre at ingen bryter reglementet. Tilbudet har vært driftet av to nattevakter hver natt. I tillegg har frivillige fra Oslo Røde Kors bistått i forbindelse med innsjekk og utsjekk. For å unngå kø og lang ventetid har det vært fokus på å få til en så rask og smidig innsjekk som mulig gjennom enkle og effektive rutiner som har gitt alle trygghet og oversikt. Samarbeidet med Misjonskirken har også fungert veldig godt. Overnattingsgjest på Majorstua. Foto: Tine Poppe. 7

2.2.4 OVERNATTINGSLOKALE I GAMLEBYEN KIRKE, EKEBERGVEIEN 1, GAMLEBYEN KIRKENS BYMISJON HAR DRIFTET AKUTT OVERNATTING I GAMLEBYEN KIRKE SIDEN 15. MAI. DET BLE REGISTRERT TOTALT 9135 OVERNATTINGER I LØPET AV 2014. TOTALT 177 UNIKE GJESTER BENYTTET SEG AV TILBUDET. Akutt overnatting i Gamlebyen kirke tilbyr 50 soveplasser til kvinner og eldre menn (over 60 år). Lokalene har en enkel standard, med feltsenger spredt rundt i kirkerommet. Dette fungerer godt, selv om det har vært er litt trangt til tider. Lokalene har hatt noen utfordringer knyttet til sanitærforhold, da det kun finnes ett fast toalett. Det har vært jobbet med å se på muligheter for flere toaletter og dusj, men forbedringer har så langt ikke vært praktisk gjennomførbare. På tross av enkel standard fungerer tilbudet godt, det er rolig stemning og lett å administrere tilbudet. Det har vært avgjørende og viktig at tilbudet har tilgang til sosialarbeidere med språkkompetanse, som kan svare på spørsmål og bidra med formidling av informasjon. Ved å prioritere kvinner og eldre har vi oppnådd at flere i disse kategoriene benytter seg av akuttovernattingen. Dermed blir sårbare grupper ivaretatt bedre enn ved et fellestilbud for alle. Åpning av akutt overnatting i Gamlebyen. Foto: Kirkens Bymisjon. 3 DET HUMANITÆRE BEHOVET Organisasjonene registrerer at den humanitære situasjonen til gjestene er vanskelig, og situasjonen er spesielt prekær i vintermånedene. Mange er dårlig kledd og har dårlige sko, og helsetilstanden er generelt sett dårlig. Mange gjester går rundt og er våte og kalde og har ingen alternative overnattingsmuligheter. Oslo kommunes og Frelsesarmeens vintertilbud hadde kun åpent noen få dager vinterstid. Vi har også operative utfordringer som følge av kulde og regn. Det handler blant annet om å begrense ventetiden utendørs og håndtere avvisninger, og det handler også om at gjestene har behov for å tørke våte klær, noe det ikke er praktisk mulig å legge til rette for i overnattingslokalene. Vi har lagt vekt på at akuttovernattingstilbudet strengt må prioritere de begrensede midler som er stilt til rådighet. Derfor ser vi med smerte på målgruppenes generelle problemer, ikke minst når det gjelder sanitære forhold (manglende tilgjengelighet til toaletter, dusjfasiliteter, osv.), behovet for å varme seg og hvile på dagtid og behovet for egnede steder å tilberede mat/servering av gratis mat. På lang sikt er det ønskelig at det offentlige velferdssystemet tar ansvar for å tilby denne form for nødhjelp, men på kort sikt vil vi påstå at det er de humanitære aktørene som i dag er best egnet til å tilby denne form for bistand. Ideelt 8

sett vil tiltak i regi av humanitære organisasjoner være driftet i tett koordinasjon og samarbeid med kommunale myndigheter. Men vi må skynde oss langsomt og ikke glemme at dette er et relativt nytt fenomen i landet vårt og at det for to år siden ikke fantes noe uavhengig akutt overnattingstilbud for fattige tilreisende i Norge. 4 STYRING AV PROSJEKTET OG SAMARBEID MELLOM ORGANISASJONENE Prosjektet har vært preget av et tett og godt samarbeidsklima mellom Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Det foreligger en samarbeidsavtale for prosjektet og det er etablert en styringsgruppe bestående av prosjekteiere som representerer Kirkens Bymisjon Oslo, Norges Røde Kors og Oslo Røde Kors. I tillegg har prosjektledere på operativt nivå etablert en egen driftsgruppe som har egne møter. Styringsgruppen har møttes en til to ganger i måneden gjennom hele prosjektperioden og stått ansvarlig for større strategiske beslutninger knyttet til drift, økonomi og videreføring av tiltaket. Driftsgruppen på sin side har jobbet med dilemmaer og problemstillinger av mer operativ art. 5 OPERATIVE ERFARINGER Nedenfor følger noen overordnede operative erfaringer som organisasjonene har gjort seg. Det vil her være hovedfokus på erfaringer etter omleggingen av prosjektet i mai. 5.1 PÅGANG GJENNOM HELE ÅRET Tilbudet har i 2014 vært godt besøkt. Det tok ikke lang tid før omleggingen av prosjektet ble godt kjent blant potensielle gjester. Vi har ikke vært aktive med «reklamering» av omleggingen men heller stolt på at tilbudet ble kjent via rykter internt i miljøet. Det er liten tvil om at tilbudet møter et behov i byen. Pågangen har imidlertid vært ganske ujevn i løpet av 2014, noe som reflekteres i avvisningsstatikken. Året begynte med svært høye avvisningstall, som nådde en topp i mars på over 970 avvisninger. Tallet holdt seg forholdsvis høyt i april og nådde en ny topp i mai med 803 avvisninger. Etter omleggingen gikk tallene noe ned, og i juli var det registrert kun 55 avviste gjester. Det er tydelig at pågangen henger sammen med været, som legger premissene for hvor viktig det er å komme seg innendørs. De høye tallene på høst- og vinterstid reflekterer det tøffe klimaet på denne tiden av året, mens den svært varme sommeren i fjor tydelig hadde innvirkning på nedgangen i antall personer som oppsøkte akuttovernattingen. Med kjøligere vær, regn og vind i høstmånedene september, oktober og november var avvisningstallene igjen sterkt oppadgående, i gjennomsnitt 307 personer ble avvist hver av disse månedene. I desember gikk imidlertid tallet på avviste ned, spesielt i forbindelse med juleukene, en tydelig konsekvens av at mange reiste hjem i forbindelse med høytiden. 9

Antall avvisninger per måned 2014 1200 1000 800 600 400 200 0 538 947 971 615 803 140 55 178 352 225 345 77 Antall avvisninger per måned 2014 Organisasjonene har verken sett en økning eller nedgang i det totale antall fattige tilreisende siden vi åpnet akutt overnatting i 2013. Behovene og reisefrekvensen innenfor målgruppen «fattige tilreisende» er svært forskjellige. Vi erfarer således at overnattingstilbudet har liten effekt på tilstrømmingen av fattige tilreisende til byen. 5.2 MANGFOLD BLANT OVERNATTINGSGJESTENE Målgruppen for tiltaket er i første rekke fattige tilreisende fra EØS-området, slik det også er definert i Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsordning som finansierer prosjektet. Samtidig er det viktig å presisere at tilbudet har vært åpent for alle med et humanitært behov og som ikke kan henvende seg til et eksisterende hjelpetiltak fra det offentlige. Røde Kors grunnleggende prinsipp om upartiskhet forplikter organisasjonen til å hjelpe uten hensyn til nasjonalitet, rase, religion, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Etter et og et halvt års drift erfarer organisasjonene at gjestegruppen er svært mangfoldig, selv om den største andelen fortsatt er fra Øst-Europa. Det er i 2014 registrert overnattende fra hele 85 ulike land, 78 % er fra Øst-Europa, 10 % fra Sør-Europa og 8 % fra Nord- og Vest-Afrika. Vår informasjon om hver enkelt gjest er basert på informasjon innhentet ved registrering. Da registreringssentralen var i bruk observerte vi at enkelte oppga forskjellige nasjonaliteter når de registrerte seg flere ganger. Dette kan være fordi mange har jobbet eller bodd i flere forskjellige land før de kom til Norge. Dette kan ha ført til noen unøyaktigheter, men uansett så gir statistikken et godt bilde av mangfoldet Overnattinger per region totalt 10% 3% 5% 1% 3% 78% Øst-Europa Sør-Europa Vest-Afrika Nord-Afrika Middelhavet, Vest- Asia Andre 10

blant gjestene. Etter at det i forbindelse med omleggingen av tilbudet i mai ble innført ny praksis med fremvisning av (en eller annen form for) ID-kort er statistikken på geografisk tilhørighet blitt betydelig mer presis. Av østeuropeerne er 75 % fra Romania, 4 % er fra Albania og 2 % fra Polen. Av søreuropeerne er 3 % fra Spania, 2 % fra Portugal og 1 % fra Italia. Organisasjonene har ikke statistikk over hvor mange av gjestene som er romfolk, da informasjon om etnisitet ikke samles ved registrering. Av erfaring ser vi at den største andelen gjester fra Romania er rom, men det må presiseres at det også er rumenske statsborgere som benytter seg av tilbudet og som også er veldig tydelige på at de ikke tilhører minoriteten rom. Blant gjestene som registrerer seg fra land som Spania, Portugal og Italia er det mange som opprinnelig kommer fra Afrika eller Midtøsten. Dette er antagelig personer som har oppholdt seg i lengre perioder i andre europeiske land som arbeidsinnvandrere, men som nå kommer til Norge i håp om jobb og en bedre økonomisk framtid. Organisasjonene spør aldri gjester om hvorfor de oppsøker tilbudet eller forhistorien for deres ankomst og tilstedeværelse i Norge. Noen gjester bidrar imidlertid med slik informasjon på eget initiativ og slik får vi et visst inntrykk av de ulike gruppene. Det er mange ulike historier, mange er tiggere og har kommet til Norge for en kortere periode for å tigge og muligens finne en jobb, andre er arbeidsinnvandrere som jobber regelmessig i for eksempel byggebransjen eller med annet manuelt arbeid. Det er grunn til å anta at noen av gjestene er papirløse og har en fortid som asylsøker enten i Norge eller et annet land i Europa. Det er også noen gjester som nettopp har kommet til landet og ser ut til å bruke tilbudet i en kort periode mens de orienterer seg i byen og søker jobb og bolig. Mangfoldet av mennesker som har oppsøkt tilbudet viser at det er et behov for akutt overnatting for mange ulike grupper i Oslo by. Dette er derfor ikke kun en humanitær utfordring for fattige tiggere i gata den gruppen som ofte er mest synlig både for media og befolkningen for øvrig men også for flere andre grupper som muligens lever en mer skjult tilværelse i sosial nød. Ved å ha tatt imot alle migranter med humanitære behov har vi også fått et bedre bilde av behovet til mange ulike grupper i byen, istedenfor å la oss styre av et medieskapt bilde av at det kun er én spesifikk etnisk eller nasjonal gruppe som har behov for akutt husly i byen. Overnattinger per land totalt 2% 1% 2% 9% 3% 4% 4% 75% Romania Albania Nigeria Spania Portugal Italia Polen Andre 11

Det må nevnes her at inndelingen på de to nye overnattingslokalene, med ett lokale for menn og ett lokale for kvinner og eldre menn, har ført til noen demografiske implikasjoner. Det har vært få avvisninger ved lokalet for kvinner og eldre i Gamlebyen. Dette betyr at de aller fleste kvinner og eldre menn som oppsøker tilbudet dermed har fått garantert sengeplass gjennom prosjektet, fremfor en del unge menn som må konkurrere om soveplass på Majorstua menn som ofte kommer fra ulike deler av verden. De fleste kvinnene og eldre mennene kommer fra Romania, noe som får innvirkning på statistikken. Samtidig registreres ikke geografisk bakgrunn blant de som blir avvist ved overnattingslokalet for menn på Majorstua. Vi har således ikke et 100 % nøyaktig statistisk bilde av demografien blant de som har behov for akutt overnatting i byen, men antar at de avviste gjenspeiler gruppen av overnattende for øvrig. 3% 16% 4% 5% 6% Overnattinger per land Majorstua 10% 10% 46% Romania Albania Nigeria Spania Portugal Italia Polen Andre Overnattinger per land Gamlebyen 1% 0,5 % 1,5% Romania Spania Polen Andre 97% 5.3 KJØNN Siden oppstart har organisasjonene registrert hvor mange kvinner og menn som benytter seg av tilbudet. Her er en oversikt over unike gjester fordelt på kjønn i 2014, sammenlignet med 2013: Kjønn fordelt på antall overnattinger i 2013 Kjønn fordelt på antall overnattinger 2014 73 % 27 % Kvinner Menn 58% 42% Kvinner Menn 12

Andelen menn har alltid vært høyere enn kvinner. I 2013 var det totalt sett registrert 73 % menn og 27 % kvinner som benyttet seg av tilbudet. I 2014 har tallet på kvinner økt til 42 %, mens tallet på menn er redusert til 58 %. Bakgrunnen for denne demografiske endringen ligger i omleggingen av prosjektet, og kjønnsinndelingen på de to nye overnattingslokalene. Det har vært få avvisninger i overnattingslokalet for kvinner og eldre i Gamlebyen, noe som betyr at de aller fleste kvinnene og eldre mennene som oppsøker tilbudet nærmest har fått garantert sengeplass, fremfor en del unge menn som må konkurrere om soveplass på Majorstua. Pågangen fra menn er betydelig større, noe som gjenspeiles i avvisningsstatistikken fra overnattingslokalet på Majorstua. 5.4 MINDREÅRIGE Helt fra oppstart har vi gjort det tydelig for alle at akutt overnatting ikke er egnet for mindreårige og vi har operert med en 18-års grense. Det har likevel vært nødvendig å utvikle klare og spesifikke retningslinjer for håndtering av saker som angår mindreårige, både de som kommer alene og de som kommer med foreldre eller andre familiemedlemmer. Det har i 2014 vært svært få tilfeller av mindreårige som oppsøkte akuttovernattingstilbudet. I disse tilfellene har prosjektet fått god støtte fra barnevernsvakta i Oslo, som alltid har vært behjelpelige på telefon og personlig oppmøte de gangene det har vist seg nødvendig. Det har vært avholdt møter med barnevernsvakta og med barnevernet på bydelsnivå. 5.5 VIKTIGHETEN AV FRIVILLIG INNSATS Det kreves en stor frivillig innsats for å drifte tilbudet. For både Kirkens Bymisjon og Røde Kors har frivillighet vært en viktig bærebjelke i prosjektet, selv om hovedansvaret for gjennomføring og drift har ligget hos ansatte vaktledere. Før omleggingen av prosjektet 15. mai rekrutterte Røde Kors inn frivillige til følgende vakter: Registreringsvakt (3 frivillige daglig) Ansvar: Registrere overnattende, ta imot betaling og tildele overnattingsplass Hvor: Christian Krohgs gt. 15 Når: kl. 17.30 20.30 (sommer)/19.00-21.00 (vinter) Kveldsvakt (2 frivillige daglig) Ansvar: Ønske overnattende velkommen og være til stede ved åpning av lokalet Hvor: Louises gate 30 Når: kl. 21.30 24.00 (sommer)/ 21.00-23.30 (vinter) Morgenvakt (2 frivillige daglig) Ansvar: Sjekke ut gjester Hvor: Louises gate 30 Når: kl. 06.45 08.00 Frivillige rer opp senger i Gamlebyen kirke. Foto: Kirkens Bymisjon. 13

Etter 15. mai har organisasjonene rekruttert inn frivillige til følgende vakter: Kveldsvakt Antall: 5-6 frivillige daglig Ansvar: Rigge sovesal, registrere overnattende, ta i mot betaling, tildele overnattingsplass, dele ut sengetøy/håndklær, holde orden i køen og rydde området. Hvor: Gamlebyen kirke og Misjonskirken på Majorstua Når: kl. 21.30-23.00 Morgenvakt Antall: 2 frivillige daglig Ansvar: Sjekke ut gjester, nedrigg av feltsenger og opprydding av sovesal Hvor: Gamlebyen kirke og Misjonskirken på Majorstua Når: kl. 06.30-08.00 Både Kirkens Bymisjon og Røde Kors har lang erfaring med bruk av frivillige i vårt sosiale arbeid. Det er gledelig å kunne melde at det er et stort engasjement for å delta som frivillig i prosjektet. Helt siden oppstarten har pågangen av frivillige vært stor. Vi har bygget opp et velfungerende registreringssystem for frivillige og opplever en jevn rekruttering til aktiviteten. I 2014 har over 516 frivillige bidratt inn og tatt mer enn 2110 vakter. Dette utgjør mer enn 3825 timer, som tilsvarer over 2 årsverk. En kjernegruppe på 14 frivillige har engasjert seg spesielt mye i saken og tatt fra 24 til 97 vakter hver. Responsen fra frivillige har vært svært god og det er ingen tvil om at prosjektet ikke hadde vært levedyktig uten denne innsatsen. Frivillige gjør klart poser med sengetøy og håndklær på akutt overnatting Majorstua. Foto: Tine Poppe. Mange av de frivillige har gitt uttrykk for at de lenge har ønsket å gjøre noe konkret for den gruppen de ser på gata hver dag på vei til jobb eller hjem. Flere av de frivillige har sagt at de får et ganske annet inntrykk av gjestegruppen gjennom aktiviteten enn det de ellers ville fått, gjennom media og andre kanaler. Mange frivillige blir også litt "satt ut" første gang de tar en vakt på akutt overnatting og ser at sovesalen er full av feltsenger det er ikke hva man forventer i Norge i 2014. Slik ser vi at aktiviteten også fungerer som en holdningsskapende aktivitet for de frivillige en aktivitet som bidrar til økt forståelse mellom ulike grupper i samfunnet. Vaktene har også vært populære fordi de krever svært lite forhåndskunnskap og kan tas uten videre forpliktelser. Det faktum at frivillige ikke må beherske norsk for å gjøre en innsats har også gjort aktiviteten attraktiv for mange. Det har blant annet medført stor interesse fra utvekslingsstudenter ved universitet og høyskole, som ønsker å delta i frivillig aktivitet mens de studerer i Oslo. Vi har brukt et on-line bookingsystem som også har gjort det enkelt for frivillige å melde seg på og av vakter for hele prosjektet. 14

En frivillig i Røde Kors begrunner sitt engasjement slik: "Grunnen til at jeg valgte å bli frivillig på overnattingstilbudet er rett og slett at jeg har fast jobb, en ganske god inntekt også, og jeg anser meg selv som svært heldig. Det gjør at jeg ønsker å gi noe tilbake. Jeg tror tilbudet betyr veldig veldig mye. Dette er jo folk som er veldig mye ute. Så kanskje de har vært ute en hel dag, også kommer de hit og står noen timer i kø, for kanskje å bli avvist fordi det ikke er nok sengeplasser. Da tror jeg det er ganske stor forskjell på å sove i et garasjeanlegg i 15 minus, eller i skogen i verste fall, enn å få en litt varm seng som Røde Kors kan tilby." 5.6 KREVENDE Å FINNE EGNEDE LOKALER FOR TILTAKET Det har siden oppstarten av prosjektet vist seg å være svært krevende å finne egnede lokaler for akuttovernatting. Dette har vært blant de største utfordringene for organisasjonene. Både Kirkens Bymisjon og Røde Kors mislyktes i å finne leieobjekter til formålet i 2013, til tross for at betydelige ressurser ble brukt på dette arbeidet. Over 50 ulike private, kommunale og statlige aktører ble kontaktet og undersøkt uten hell. Til slutt måtte organisasjonene ta i bruk egne lokaler som i utgangspunktet ikke ble betraktet som egnet, med tanke på sanitære fasiliteter etc. Lokalene i Louises gate var av flere ulike grunner ikke optimale. Det var derfor kjærkomment å få tilgang til lokaler med store sovesaler som innebærer lik standard for alle og er oversiktlige med tanke på drift. Lokalene i Gamlebyen kirke og Misjonskirken fungerer således på mange måter godt. Den nåværende løsningen med to overnattingssteder er imidlertid ikke optimal, og vi skulle ideelt sett drevet akutt overnatting i ett lokale. Dette ville være det mest effektive med tanke på ressursbruk. Videre skulle vi gjerne kunnet tilby bedre sanitærfasiliteter, da det er et stort behov for dette blant de overnattende. Det er også et ønske å kunne legge til rette for tørking av klær, noe som hittil ikke har vært mulig. Det er imidlertid lite som tyder på at vi vil få tak i mer egnede lokaler på kort sikt. 5.7 LITE STØTTE FRA KOMMUNEN MEN GODT SAMARBEID PÅ ETATSNIVÅ Kirkens Bymisjon og Røde Kors hadde i 2013 et møte med kommunen for å orientere om prosjektet og tilsagnet fra Justis- og beredskapsdepartementet. Organisasjonene fikk på dette møtet klart inntrykk av at kommunen ikke støttet prosjektet og ikke mente at dette var riktig tilnærming opp mot fattige tilreisende i byen. Samtidig har organisasjonene opplevd god dialog og svært godt samarbeid med kommunen på etatsnivå og bydelsnivå. Brann- og redningsetaten har bidratt med mye ressurser og tid for å sikre at overnattingslokalene følger brannforskrifter og at prosjektet har gode rutiner knyttet til brannsikkerhet. Vi har møtt mye velvilje og støtte fra etaten. Brann- og redningsetaten i Oslo kommune har også holdt brannkurs for ansatte nattevakter hos Røde Kors. Videre har prosjektet også hatt god dialog med barnevernsvakta i forhold til mindreårige som oppsøker overnattingstilbudet. Prosjektansatte har hatt løpende dialog med barnevernsvakta ved behov og har opplevd god støtte og veiledning knyttet til vanskelige saker. Det har også vært en god dialog med Utekontakten, Legevakten og Sosial vakttjeneste de gangene det har vært behov for det. Kontakten med politiet har også vært god. Berørte bydeler har vært orientert om tilbudet og organisasjonene har oppgitt kontaktpersoner som bydelene kan henvende seg til. Organisasjonene har hatt god kontakt med både bydel Frogner og Gamle Oslo, der 15

overnattingsstedene ligger. Det har vært avholdt møter med representanter for bydel Frogner, som har vært positive til at overnattingslokalene ligger i bydelen. Det ble også gitt orientering til bydel Gamle Oslo, men som vi også opplevde året før i Tøyenkirken, var ikke bydelen like glade for at tiltaket ble lokalisert i Gamle Oslo. Vi har forståelse for dette, men har også i Gamlebyen erfart at med god dialog kan akuttovernattingen fungere uten store konflikter med lokalmiljøet. Politiet i bydelen har sørget for å ta runder i nabolaget som gir trygghet for de som venter på at overnattingen skal åpne om kvelden og for forbipasserende naboer. Oslo kommune har i kommunikasjon med organisasjonene ment at det kommunalt finansierte overnattingstilbudet, driftet av Frelsesarmeen, som åpnes for gjester ved minus 10 grader er tilstrekkelig. Røde Kors og Kirkens Bymisjon er imidlertid av den oppfatning at det bør finnes et kommunalt akutt-tilbud også i de mindre kalde vinterperiodene. Vi har opplevd det som svært belastende å avvise opptil 70 mennesker fra vårt tilbud en kald vinternatt, når vi vet at det ikke finnes alternative overnattingstilbud som vi kan henvise til. Organisasjonene skulle gjerne styrket samarbeidet med kommunen om å imøtekomme behovet for akutt overnatting i Oslo. 5.8 BYBILDET Selv om det akutte overnattingstilbudet først og fremst skal imøtekomme prekære humanitære behov blant fattige tilreisende, registrerer organisasjonene at tiltaket også har hatt en positiv effekt for hele byen: Med 49 852 overnattinger registrert siden oppstart mener organisasjonene at tiltaket har bidratt til at færre sover ute i det offentlige rom. Dette bekreftes blant annet av prosjektet «Rom for fattige tilreisende» som jobber gatenært og er tett på rom-miljøet i hovedstaden. I vår kontakt med politiet styrkes vårt inntrykk av at overnattingstilbudet fungerer konfliktforebyggende på gatenivå. Ettersom tiltaket også inkluderer toalettfasiliteter og mulighet for enkel vask bidrar det til å redusere bruk av parker/busker som toalett ettersom det knapt finnes offentlige toaletter tilgjengelig i ulike deler av Oslo. Ettersom færre personer sover ute, bidrar tiltaket til å redusere politiressurser brukt på å bortvise mennesker som sover ute i Oslo om natten. 6 KONKRETE UTFORDRINGER Erfaringene fra 2014 har i hovedsak vært veldig positive. Ved inngangen til året var det flere konkrete utfordringer knyttet til drift av registreringssentralen og overnattingslokalet i Louises gate. Vi opplevde at flere av disse utfordringene ble løst etter omleggingen av tiltaket i mai. Videre har det vært store utfordringer knyttet til finansiering, og dermed videreføring, av tiltaket. 6.1. REGISTRERING I vintermånedene møtte mange opp tidlig på ettermiddagen ved registreringssentralen for å sikre seg en overnattingsplass. Enkelte forsøkte å sikre seg plass gjennom å snike i køen, noe som skapte stor misnøye blant andre gjester. Dette førte til en del bråk og knuffing i køen. Vi har sett større frustrasjon når været har vært kaldt og mange er mer desperate etter å få sove innendørs. Etter omleggingen har situasjonen endret seg betraktelig. Gruppa som tidligere sto i køen er nå fordelt på to steder, og på grunn av muligheten for forhåndsbooking av fem netter er antallet som befinner seg i loddtrekningskøen blitt betydelig mindre. Ved å foreta registreringen ved overnattingsstedet sent på 16

kvelden, trenger heller ikke folk å møte opp tidlig for å sikre seg en plass. Det forekommer fortsatt noen ordensutfordringer knyttet til loddtrekningen, spesielt når det er svært kaldt og folk er desperate etter en soveplass. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan dette kan unngås helt. 6.2 OVERNATTINGSLOKALER Overnattingslokalene i Louises gate var uoversiktlige og det var krevende for ansatte å kontrollere at reglene ble overholdt. Det var blant annet utfordringer knyttet til feil bruk av varmeovner, som kunne være svært brannfarlig. Ved å finne nye lokaler og drifte tilbudet i sovesaler i åpne kirkerom har disse utfordringene blitt løst, da lokalene er oversiktlige og det er mindre potensiale for brannfeller og lignende. Den nåværende løsningen med to overnattingssteder er imidlertid ikke helt optimal, og vi skulle ideelt sett drevet akutt overnatting i ett lokale. Videre er lokalet i Gamlebyen kirke litt for lite, og det er trangt om plassen når alle soveplassene er fylt opp. Å finne mer egnede overnattingslokaler har derimot vist seg å være vanskelig, av både økonomiske og praktiske årsaker. 6.3 NABOLAGET I Louises gate var det ofte utfordringer knyttet til forsøpling og bråk utenfor lokalene. I perioder var det kø og mye folk utenfor overnattingsstedet. Dette medførte både støy og oppmerksomhet. Det ble mottatt noen klager fra naboer knyttet til støy og forsøpling. Med raskere innsjekk og bedre tilrettelegging for søppel ble dette klart bedre, men tilbakemeldingene fra nabolaget var likevel blandet. Etter omleggingen til nye lokaler har nabolagssituasjonen blitt forbedret. På Majorstua har det ikke vært store utfordringer knyttet til nabolaget. I Gamlebyen var det imidlertid en utfordring med klager fra naboer den første tiden etter oppstart. For å gå naboene i møte og finne løsninger inviterte Kirkens Bymisjon til et nabomøte med de nærmeste borettslagene og representanter fra eier og gravlunden som også er nabo. Dette ble tatt godt imot, det var et inntrykk av at de som hadde klaget opplevde å bli tatt på alvor. 6.4 FINANSIERING Det har i 2014 vært store utfordringer knyttet til finansiering, og dermed også videreføring, av tiltaket. Tiltaket mottok midler fra Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsordning i 2014, men finansieringen var ikke tilstrekkelig til å videreføre tiltaket slik det var organisert. Det ble tydelig at det måtte gjøres store endringer i driften dersom tiltaket skulle fortsette å være et helårstilbud og kunne tilby 100 sengeplasser. Det ble tatt flere grep for å få mest mulig ut av midlene som var til rådighet uten å kutte ned på antall sengeplasser. For å få mest mulig humanitær aktivitet ut av pengene, ble det besluttet at Røde Kors skulle legge ned registreringssentralen og overføre disse ressursene til å drifte et nytt overnattingslokale. Videre hadde det lenge vært et ønske om å avslutte driften i Louises gate og finne mer egnede og rimeligere lokaler. Det var utfordrende å finne nye lokaler som både kunne tilby 100 sengeplasser og var økonomisk gjennomførbart med tanke på leie. Da organisasjonene fikk mulighet til å benytte to kirkerom som lokaler, var dette kjærkomment, selv om det betød drift av to ulike steder. Økonomisk sett ville det beste vært å få leie et billig lokale av kommunen som var stort nok til å romme 100 sengeplasser. Organisasjonene har anmodet kommunen om å bistå med å identifisere egnede lokaler til videre drift av tilbudet uten at dette er blitt imøtekommet. Da eierne av Misjonskirken og Gamlebyen kirke begge tilbød leie av lokaler til en lav pris, valgte vi å gå for denne løsningen. Det ble også spart inn mye på å slutte med bruk av faste tolker og Securitasvakter ved registreringen, og ved å legge ned det skjermede tilbudet "lille shelter". 17

Til tross for at det ble kuttet ned kraftig på kostnadene, måtte organisasjonene bevilge mye egne midler for at aktiviteten skulle opprettholdes. Det er imidlertid klart at prosjektet på ingen måte kan lene seg på dette som en langsiktig løsning. Dersom prosjektet ikke sikrer ekstern finansiering, vil organisasjonene i lengden ikke kunne opprettholde overnattingstilbudet. Dette er en stor bekymring, da behovet for akutt overnatting er vedvarende og det har ikke kommet signaler om at andre aktører er villige til å ta ansvar for dette. 7 ØKONOMISKE RAMMER Organisasjonene oversender separate økonomirapporter på tilskuddet som er gitt av Justis- og beredskapsdepartementet. 8 VEIEN VIDERE Ved utgangen av 2014 var det liten tvil om at det også i 2015 ville være et behov for akutt overnatting i Oslo by. Selv om pågangen var redusert i juleperioden, har organisasjonene merket en markant økning i januar, februar og mars. Det er tydelig at det er en mangfoldig gruppe mennesker som har behov for akuttovernatting i Oslo og at deres behov er sammensatte. Vi har også lært at dette ikke kun handler om sesongrelatert migrasjon og at mange som kommer er arbeidssøkende. Tatt i betraktning den økonomiske krisen i Europa ser det ikke ut til at dette vil endre seg med det første. På sikt ser det ut til at både fattige tilreisende og byen for øvrig har behov for et akutt overnattingstilbud. Det er viktig at myndighetene i samråd med de humanitære organisasjonene legger til rette for langsiktig planlegging og økonomisk støtte til å gjøre en viktig innsats for noen av de svakeste i samfunnet. Kirkens Bymisjon og Røde Kors søkte Justis- og beredskapsdepartementet om kr 8 017 000 til videre drift av tiltaket i 2015. I mars mottok organisasjonene et tilskudd på totalt 4 millioner, halvparten av beløpet som ble søkt om. Det jobbes nå med å prosjektere for drift i 2015 og med et såpass redusert tilsagn er det mange vanskelige valg som må tas. 9 KONTAKTPERSONER Hannah Cooper / Karin Afeef Rådgiver, Norges Røde Kors Telefon: 22 05 42 07 E-post: hannah.cooper@redcross.no / karin.afeef@redcross.no Børre Arnøy Rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Telefon: 22 36 55 00 E-post: borre.arnoy@bymisjon.no 18