FORELØPIG RAPPORT: AKUTT OVERNATTINGSTILBUD FOR

Transkript

1 FORELØPIG RAPPORT: AKUTT OVERNATTINGSTILBUD FOR FATTIGE TILREISENDE EØS-BORGERE I juni 2013 kom Røde Kors og Kirkens Bymisjon til enighet om å samarbeide for å etablere et akutt overnattingstilbud for fattige tilreisende EØS-borgere som lever i sosial nød i Oslo. Tiltaket springer ut fra Røde Kors mandat om å «avdekke, hindre og lindre nød», samt Kirken Bymisjonens visjon, der det heter at «mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg.» Tiltaket har nå vært driftet siden og første fase av prosjektet («sommertilbud») avsluttes 15. oktober. Over 9000 overnattinger og 760 unike gjester er registrert så langt. Denne foreløpige rapporten tar sikte på å gi en status på arbeidet, beskrive noen av de viktigste erfaringene så langt, samt legge fram noen foreløpige og forsiktige analyser av situasjonen for fattige tilreisende i byen per oktober All statistikk i dette dokumentet er oppdatert 9. oktober 2013, om ikke annet er nevnt. 1

2 INNHOLD Foreløpig rapport: Akutt overnattingstilbud for fattige tilreisende EØS-borgere Bakgrunn for initiativet Beskrivelse av prosjektet Registreringssentral Overnattingslokale i Tøyenkirken Overnattingslokale i Røde Kors Konferansesenter, Hausmannsgate Overnattingslokale i Louises gate 30, St. Hanshaugen Skjermet tilbud ved spesielle behov Styring av prosjektet og samarbeid mellom organisasjonene Erfaringer i lys av debatten rundt fattige tilreisende Operative erfaringer Stor pågang gjennom hele sommeren Mangfold blant gjester Kjønn Mindreårige Viktigheten av frivillig innsats Brukermedvirkning og sysselsetting Krevende å finne egnede lokaler for tiltaket Lite støtte fra kommunen men godt samarbeid på etatsnivå Bybildet Veien videre Vedlegg 1: Regler for overnattingstilbudet Vedlegg 2: Samarbeidsavtale mellom Kirkens Bymisjon og Røde Kors Vedlegg 3: Oversikt over henvendelser vedr. bygningsmasse fra Norges Røde Kors 2

3 1. BAKGRUNN FOR INITIATIVET Bakgrunnen for initiativet var et økende antall fattige tilreisende i hovedstaden og manglende akutt-tilbud fra det offentlige. Selv om det er vanskelig å innhente eksakte tall, anslo flere kilder i mai 2013 at det fantes hundretalls bostedsløse EØS-borgere i hovedstaden, et tall man ved begynnelsen av sommeren forventet ville øke. I lys av dette besluttet Kirkens Bymisjon og Røde Kors å søke midler fra Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsordning for humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere som kommer til Norge for å tigge. Søknaden fra organisasjonene gikk ut på etableringen av et «differensiert akutt overnattings- og sanitærtilbud for fattige tilreisende som lever i sosial nød i Oslo i perioden ». I tillegg til dette tiltaket søkte også Kirkens Bymisjon om ytterligere midler til å drifte akutt overnatting fra og ut året. 2. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Overnattingstilbudet som har blitt etablert består av flere komponenter driftet enten av Røde Kors eller Kirkens Bymisjon. Nedenfor følger en beskrivelse av prosjektets ulike komponenter: 2.1 REGISTRERINGSSENTRAL Registreringssentralen er første stopp for personer som søker akutt overnatting. Denne sentralen er driftet av tre frivillige, en rumensktalende tolk og en ansatt vaktleder fra Røde Kors. I tillegg er det 1-2 sikkerhetsvakter fra Securitas til stede for å sikre ro i køen. Sentralen holder til i Oslo Røde Kors lokaler i Christian Krohgs gate 15 sentralt i Oslo og har vært åpen hver dag siden første overnatting begynte 21. juni. Fra kl daglig, syv dager i uka, er det mulig å få kjøpt en «billett» til overnattingstilbudet her. Billettprisen var opprinnelig på kr 30 per natt, men ble relativt raskt justert ned til kl. 15 per natt etter innspill fra både gjestene og andre organisasjoner og tiltak som hadde kontakt med fattige tilreisende. Fra registreringssentralen. Foto: Røde Kors/Olav Saltbones Billetten som kjøpes kommer i form av et «festivalbånd» som festes rundt armen. Denne skal ikke tas av før man har sjekket ut av overnattingen påfølgende morgen og dersom man tar den av før innsjekk vil man ikke bli tatt i mot på overnattingsstedet om kvelden. Det selges kun billetter for én natt av gangen og det er ikke mulig å kjøpe billett på vegne av andre personer alle må møte opp personlig. Bruken av festivalbånd har skapt en sikkerhet og forutsigbarhet for prosjektet vi vet at de som betaler for plass er de samme som overnatter hos oss senere den kvelden. Båndene vanskeliggjør også videresalg av plasser. Ved registrering bes gjestene om å oppgi informasjon om navn, alder, kjønn og nasjonalitet. Det blir ikke spurt om identifikasjonspapirer og overnattende står også fritt til ikke å oppgi nasjonalitet. Dette er i tråd med Røde Kors globale prinsipper om humanitet og upartiskhet 3

4 der humanitære behov imøtekommes uavhengig av etnisitet, nasjonalitet, juridisk status eller religiøs eller politisk overbevisning. Når det kommer personer som har rett til et tilbud fra det offentlige (f.eks. norske bostedsløse rusmisbrukere) blir disse personene henvist videre til det offentlige hjelpesystemet. Ved registrering får alle nye gjester også opplest reglementet som gjelder for overnattingsstedene (se vedlegg 1). Organisasjonene har utarbeidet et felles regelverk og informerer om at brudd på disse reglene kan føre til utestengelse fra tilbudet. Reglene deles ut i skriftlig form (oversatt til rumensk og engelsk) og leses opp muntlig for de som ikke kan lese. Opprettelsen av en registreringssentral anså prosjektlederne som nødvendig både for å unngå uroligheter/stor pågang ved selve overnattingsstedet og for å håndtere overnatting på flere ulike lokaliteter i byen. Erfaringene har vært svært gode. Selv om man i begynnelsen fikk noen henvendelser direkte til overnattingsstedet ble det fort kjent at kun de med gyldig billett, kjøpt i registreringssentralen, fikk lov til å komme inn i overnattingslokalet. Organisasjonene ser at registreringssentralen har bidratt til ryddighet og forutsigbarhet knyttet til kjøp av overnattingsplass. Det har også gjort det lettere å ha fokus på ro og hvile når gjestene ankommer overnattingsstedet. En av de største utfordringene knyttet til registrering har vært håndtering av køen. Respekt for køen og kø-rekkefølgen er varierende og flere går sporadisk inn og ut av køen. Dette gjør situasjonen uoversiktlig og har vært en kilde for irritasjon og frustrasjon både for gjester og vaktledere/frivillige. Innkjøp og oppsett av sperregjerder i aluminium samt noe økt vakthold fra kl har bedret situasjonen. De dagene der vaktleder ser at køen er større enn antall ledige plasser har det også vært praksis å prioritere eldre, syke, og kvinner for å sikre at disse får en plass. Siden 2. oktober har prosjektet også innført to ulike køer, én for kvinner og personer over 50 år og én for resten av gjestene. Køen for kvinner og eldre blir prioritert når vi begynner registreringen. Dette ble gjort for å styrke sårbare gruppers tilgang til prosjektet og erfaringene så langt har vært svært gode. 2.2 OVERNATTINGSLOKALE I TØYENKIRKEN Overnattingslokalet i Tøyenkirken har kapasitet på 42 plasser bestående av flatsenger. Dette var det første som ble åpnet i prosjektet 21. juni. Lokalet var driftet av Kirkens Bymisjon til 15. september og totalt var det 2965 overnattinger registrert her. Feltsenger i Tøyenkirken. Foto: Kirkens Bymisjon 4

5 Tilbudet vi har i Tøyenkirken har fungert bra og noen av suksessfaktorene har, i følge Bymisjonens representant, vært at: I planleggingsfasen var alle løsningsorienterte. Vi brukte aldri lang tid når vi diskuterte hvordan tilbudet skulle se ut. Kjappe beslutninger gjorde at vi kom frem til enighet raskt. At tilbudet ble så enkelt som mulig gjorde at det var lett gjennomførbart. At billettsalg har vært i andre lokaler. At alle som har jobbet med tilbudet har vært trygge og motiverte sosialarbeidere. At det var tolk med i billettsalget og i døren de første dagene gjorde at vi slapp språkproblemer og at reglene ble satt fra første dag. Dette var spesielt viktig den første perioden. At det er i en kirke gjør kanskje at besøkende har et annet forholdt (mer respekt) til lokalene enn dersom det hadde vært et annet sted. Lokalene er oversiktlige. Frivillige har stilt opp. Vi har brukt mye tid på dette, men klart å fylle opp frivilliglisten. At Bymisjonssenteret i Tøyenkirken var på lag fra første stund har gjort at det har vært et positivt samarbeid. At vi har hatt fokus på overnattingstilbudet og dekket et akutt behov. Andre har tatt seg av naboer, media, politiske spørsmål m.m. At egen skjermet enhet og ikke Tøyenkirken har huset de med spesielle behov 2.3 OVERNATTINGSLOKALE I RØDE KORS KONFERANSESENTER, HAUSMANNSGATE 7 Røde Kors åpnet sitt konferansesenter for overnatting 10. juli. Dette lokalet ble driftet av Røde Kors fram t.o.m. 11. august og totalt 1509 overnattinger ble registrert her. Beslutningen om å benytte egne lokaler ble tatt etter en svært grundig runde med søk etter egnede lokaler i hele Oslo by (se under punkt 4.8 om behov for lokaler). Konferansesalen hadde kapasitet på 53 overnattingsplasser bestående av flatsenger. Gjestene hadde tilgang på toaletter og håndvask, men ikke dusj. Røde Kors hadde kun mulighet til å benytte seg av konferansesenteret i perioden juli-august, da dette var en periode da lokalet var sommerstengt for annet aktivitet. Feltsenger i Røde Kors konferansesenter. Foto: Olav A Saltbones Selv om konferansesenteret på ingen måte er spesielt egnet for overnatting, har Røde Kors hatt gode erfaringer med driften her. Med 53 flatsenger i et større rom var det relativt lett for nattevaktene å holde oversikt på de overnattende, samt sikre at ingen brøt reglementet. Tilbudet 5

6 var driftet av to nattevakter og en sikkerhetsvakt hver natt. I tillegg var frivillige og tolker med og bistod i forbindelse med innsjekk og utsjekk. 2.4 OVERNATTINGSLOKALE I LOUISES GATE 30, ST. HANSHAUGEN 12. august flyttet Røde Kors sitt overnattingslokale fra konferansesenteret til Louises gate 30 på St. Hanshaugen. Dette er et bygg som Røde Kors leier av Kirkens Bymisjon ut prosjektperioden. Bygget har per i dag kapasitet på 100 plasser og består av 25 overnattingsrom fordelt på tre etasjer, i tillegg til en kjellerstue. Alle overnattingsrommene, bortsett fra ett, har også eget bad med dusj, vask og toalett. Standarden her er altså betydelig bedre enn i både Tøyenkirken og Konferansesenteret, med mer mulighet til privatliv og bedre sanitærforhold. I to av etasjene er det overnatting på flatseng, med tre senger i hvert rom. I en etasje er det satt opp køyesenger på rommene og da er det plass til fire personer per rom. Tilgangen til dusj samt mindre og mer private enheter var svært kjærkommen for mange av de overnattende. Røde Kors har også tilrettelagt med utdeling av håndklær for overnattende. Til tross for økt kompleksitet i nye lokaler har Røde Kors hatt stort sett gode erfaringer med driften og ser at de fleste beboere respekterer reglene som gjelder. Samtidig er det klart at driften i Louises gate har skapt mer kompleksitet og økt antall risikofaktorer i prosjektet. Dette skyldes i stor grad at lokalet ikke er så oversiktlig og at overnattende får sove i mindre grupper på egne rom bak lukkede dører. Ansatte har jobbet mye med å sikre at overnattende forstår alle brannrutiner og regler og at de f.eks. ikke røyker innendørs eller tørker klær på panelovnene. På natten går de ansatte faste brannrunder og sjekker hvert rom regelmessig. En av de største utfordringene med overflytting til Louises gate skyldes midlertidig at prosjektet nå har to overnattingstilbud med svært ulik standard. Dette gir grobunn for konflikter og uoverensstemmelser blant gjester i registreringssentralen og enkelte av de som har blitt vant til dusjfasiliteter i Louises gate gir uttrykk for misnøye når de blir tildelt en plass i Tøyenkirken. Ved å øke standarden har man muligens også skapt økte forventninger om hva tilbudet er og mindre fokus på den svært midlertidige og «akutt» dimensjonen av overnattingstilbudet. For å sikre rotasjon og en viss grad av rettferdighet har organisasjonene hatt fokus på at det er registreringssentralen som bestemmer hvilken plass som tildeles, og ikke den enkelte gjest. Etter at tilbudet i Tøyenkirken ble avsluttet 15. september har det vært registrert noen uroligheter knyttet til overnattingen i Louises gate. Dette er hovedsakelig relatert til at rommene i bygget har noe ulik standard (noen rom har køyesenger med madrasser, noen rom har flatsenger og noen må også sove i kjellerstue som er mindre privat). Vi erfarer at når tilbudet ikke er ikke enhetlig, så gir det grobunn for konflikt og misnøye. Røde Kors og Kirkens Bymisjon har sammen diskutert lengden på overnattingsperiodene - om vi skulle tillate noen å kjøpe overnatting for lengre periode. Vi ble enige om å fortsette med å selge dag for dag, fordi tilbudet da vil treffe de fattigste og det vil være en rettferdig fordeling av goder. 2.5 SKJERMET TILBUD VED SPESIELLE BEHOV (NB! Statistikken om skjermet tilbud ble sist oppdatert 5. september) Bymisjonen ved ByBo opprettet i juni 2013 en skjermet enhet innen akuttovernattingstilbudet for fattige. 6

7 Tiltaket består i dag av 4 små separate rom og en leilighet. Utformingen er laget med den hensikt å kunne ta imot gjester fra primær målgruppen av fattig tilreisende som befinner seg i spesielt prekære eller vanskelig situasjoner. Det kan være snakk om medisinske hensyn, graviditet, spesielt slitne personer eller noen som trenger litt skjerming for å komme seg etter sykdom. De det gjelder får anledning til å oppholde seg på mottaket over en begrenset tid og de kan etter eget ønske/valg ta med seg en støtteperson for hjelp og pleie. De blir i denne perioden fult opp av en sosialarbeider. I løpet av de første to månedene hvor tiltaket var i drift, har det vært tatt imot 17 personer som har søkt hjelp på bakgrunn av følgende; 7 personer for medisinsk behandling av ulik karakter ; nyresten, leggsår, akutt rygg lidelse 3 personer for å komme seg etter operasjoner 6 familier med barn 1 gravid kvinne Avhengig av situasjon og omstendigheter har gjestene fått tilbud om å bo fra 3 dager og opp til en måned, med et gjennomsnitt på en uke. I løpet av tiden de har oppholdt seg på den skjermete enheten har de fått tett oppfølging av en sosialarbeider som har assistert dem i deres kommunikasjon og interaksjon i saker relatert til sykdommen som for eksempel nødtelefoner, ambulansetilkalling og legeavtaler. I tillegg til rent medisinske anliggende, har man fulgt opp andre praktiske gjøremål i kommunikasjonen med ulike offentlige instanser og myndigheter. Gjennom dialog har de mottatt informasjon om ulike aspekter ved å oppholde seg i Norge som hvilke papirer de trenger for midlertidig opphold, for å reise tilbake til Romania, råd om hvordan det er å oppholde seg og bo her, om det norske samfunn og kultur - for å nevne noe. Noen ble i løpet av oppholdet informert og involvert i andre prosjekter drevet av Kirkens Bymisjon som sykurs og engelsk kurs. Etter å ha oppholdt seg i denne lille enheten har; 11 personer reist tilbake til Romania 1 bor fremdeles på ulike steder i Oslo 5 oppholder seg på tilbudet Den skjermet enheten ble i løpet av kort tid en viktig del av det totale tilbudet for fattige tilreisende fordi ; Det fremmet tilliten hos mottager til Kirkens Bymisjon prosjekt og tilbud Var viktig utgangspunkt for Kirkens Bymisjon for å kunne indentifisere problemer og for å kunne finne tilfredsstillende løsninger Tilbudet var formet for å kunne gi integrert sosial støtte og rådgiving til fattige tilreisende som befinner seg i spesielt vanskelige og sårbare situasjoner- både sosialt og medisinsk. Gjennom erfaringene man har gjort seg siden etableringen av tiltaket ser Kirkens Bymisjon at det har vist seg å være en hensiktsmessig mellomstasjon og verktøy i arbeidet vårt. I tillegg til at man har kunnet gjennomføre målsetningen med å gi sosial hjelp til denne gruppen, har man fått til en veldig effektiv måte å kommunisere direkte med gruppen på. Gjennom denne effektive kommunikasjonen ble vi satt i stand til å yte hjelp og løse utfordringer på en effektiv måte. 7

8 3. STYRING AV PROSJEKTET OG SAMARBEID MELLOM ORGANISASJONENE Prosjektet har vært preget av et svært tett og godt samarbeidsklima mellom Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Tidlig i prosjektet ble det utarbeidet en samarbeidsavtale for prosjektet (se vedlegg 2) og det ble etablert en styringsgruppe bestående av: Prosjekteiere på ledernivå som representerer Kirkens Bymisjon, Norges Røde Kors og Oslo Røde Kors Prosjektledere på operativt nivå som representerer de respektive organisasjonene. Styringsgruppen har møttes ukentlig gjennom hele prosjektet og stått ansvarlig for større beslutninger knyttet til drift og videreføring av tiltaket. Dette har også vært et nyttig forum for prosjektledere å drøfte ulike dilemmaer og problemstillinger knyttet til drift. Ordningen med faste styringsgruppemøter har sikret kontinuitet i arbeidet samt god dialog både på det overordnede og operative nivå. 4. ERFARINGER I LYS AV DEBATTEN RUNDT FATTIGE TILREISENDE En økning av fattige EØS-borgere i Norge de senere år har ført til et politisert og til tider svært heftig offentlig debatt om tiltak rettet mot tigging og bostedsløshet i de største byene. Selv om tiltaket «Akuttovernatting for fattige tilreisende» springer ut fra rene humanitære vurderinger knyttet til sosial nød i Norge, er det interessant å se våre erfaringer så langt i lys av påstander og argumenter som legges fram i samfunnsdebatten om fattige tilreisende. Debatten om fattige tilreisende i Norge har ofte har vært preget av en rekke raske antagelser og et svært tynt kunnskapsgrunnlag. Røde Kors og Kirkens Bymisjon anser derfor dette pilotprosjektet som en unik anledning til å gjøre egne erfaringer, direkte i kontakt med de det gjelder, for å se om disse stemmer overens med det bildet man ellers får av fattige tilreisende i offentligheten og i media. Det er slående at våre erfaringer så langt ikke ser ut til å korrespondere med mange av mytene som er skapt rundt fattige tilreisende: Påstand: «Romfolk og fattige utlendinger skaper bare trøbbel og forsøpling» Denne myten kan kanskje best oppsummeres i et sitat av sosiolog Pål Veiden som ble intervjuet av Vårt Land 10. august: «Hvor tolerant er du når du har en sigøynerfamilie i etasjen under deg, oppgangen er griset ned og det er bråk døgnet rundt?» Fokuset på bråk og forsøpling har vært gjennomgående i debatten og ofte forklart med at dette er i «romfolkets natur» å oppføre seg slik. Røde Kors og Kirkens Bymisjon har hatt andre erfaringer. For det første har tiltaket i all hovedsak vært karakterisert av ro og verdighet. Det har vært ytterst få episoder med uroligheter/ordensforstyrrelser og de aller fleste gjester har kun vist veldig stor takknemlighet for tilbudet. Vi har hørt mange komme med utsagn som «Endelig, nå slipper jeg å sove ute» «Dette er veldig mye bedre enn å sove ute, Takk!». Når gjestene «sjekker inn» på overnattingstilbudet kl er vår erfaring at de aller fleste er svært slitne etter en lang dag på gata og de sovner stort sett med en gang. Når de forlater lokalet skjer det også uten de store komplikasjonene, folk pakker rolig sammen eiendelene sine, bretter sengetøyet som de leverer inn og forlater lokalet. Her er et lite stemningsbilde fra Tøyenkirken: «I sju-tida starter den nye dagen. Noen har allerede gått stille ut i seks-tida. Forbløffende kvikt er flokken i sovesalen på beina, ordner morgentoalettet, 8

9 samler sammen sine poser og bagger, en mann sørger for å få med seg det lille trekkspillet over skulderen, de takker og smiler og begir seg ut i en ny arbeidsdag i oslo-gatene.» Fokuset på dårlige hygiene har også vært fremtredende i debatten. Røde Kors og Kirkens Bymisjon har gjennom akutt-tilbudet gitt fattige tilreisende tilgang til toalett og håndvask og i Louises gate har det også vært tilgang til dusjfasiliteter. Vi erfarer at tilgangen til sanitærfasiliteter har vært svært kjærkomment. Spesielt etter at gjestene fikk tilgang til dusj har prosjektmedarbeiderne notert seg en betydelig bedring i velvære og hygiene blant gjestene. Mange har vært opptatt av å rydde opp etter seg på morgenen og sikre at overnattingslokalet holdes rent og ryddig. Her er et lite stemningsbilde fra Tøyenkirken: «Det er folk som er vant til å ordne opp. Noen av kvinnene har vært her før og fordeler raskt på eget initiativ tepper og laken som er lagt klar. Ett sett på hver seng. I sommerkvelden utenfor tar noen en røyk før leggetid. En av kvinnene ber om feiekost og brett så hun kan rydde sneiper og annet rusk foran inngangen. Det er tid for kveldsstell. Det blir travelt på toalettene. Noen vil også fylle vannflaskene sine, men hygieneskikk gjør det vanskelig: De vil helst ikke fylle vannflasken fra springen der andre har vasket seg Så finner vi en annen spring og forsikrer at vannet er rent og kan drikkes.» Påstand: «Det vil komme mange fler til Oslo dersom humanitære tiltak opprettes» Flere samfunnsdebattanter, politikere og byråkrater har uttrykt stor skepsis til opprettelsen av et akutt overnattingstiltak. Et gjentagende argument har vært at humanitære tiltak tilrettelegger for tigging og dermed gjør Oslo til en mer attraktiv destinasjonsby blant Europas fattige. Forutsetningen for EØS-avtalen er at man ved å flytte til et annet EØS-land skal kunne forsørge seg selv og ikke utgjøre en urimelig byrde for samfunnet. Røde Kors og Kirkens Bymisjon mener likevel at akutte og prekære humanitære behov må imøtekommes, helt uavhengig av innvandringsregulerende hensyn for å ivareta et minimum av verdighet for den enkelte. I tillegg ser vi at fattige tilreisende som kommer til Norge først og fremst er tiltrukket av inntjeningsmulighetene som finnes i et av Europas rikeste land, og ikke de svært begrensede humanitære tilbudene som finnes. Etter to måneder med drift av akutt-tilbudet er det ingenting som tilsier at tallet på fattige tilreisende i Oslo har økt. Snarere tvert imot, det rapporteres om en lavere ankomst sommeren 2013 enn tilsvarende periode 2012 (se bl.a. Dagsavisen 4. juli «Tiggerinvasjonen i Oslo uteble»). Lavere ankomsttall knyttes i stor grad til at tiggere tjener mindre på gata og at «markedet» i byen er mettet. 5. OPERATIVE ERFARINGER Nedenfor følger noen overordnede operative erfaringer som organisasjonene har gjort seg så langt i prosjektperioden. 4.1 STOR PÅGANG GJENNOM HELE SOMMEREN Det tok ikke lang tid før prosjektet ble godt kjent blant potensielle gjester. Prosjektet har ikke vært aktive med «reklamering» men heller stolt på at tilbudet ble kjent via rykter internt i miljøet. I løpet av den første uken med drift økte antall overnattende fra to personer på den første åpningsdagen til 42 overnattende på den sjette åpningsdagen (dette var maks antall plasser på det tidspunktet). Det var liten tvil om at tilbudet møtte et behov i byen. Tilbudet har jevnt over vært godt besøkt og det er mange dager der gjester har måttet avvises. Til sammen 9

10 har 763 unike gjester av tilbudet vært registrert samt 9216 overnattinger, dvs. gjennomsnittlig 12 netter per person. Antall overnattinger har økt i takt med økt antall plasser Antall overnattinger fordelt på uke og ledig kapasitet Brukte plasser Ledig kapasitet 4.2 MANGFOLD BLANT GJESTER Målgruppen for tiltaket er i første rekke fattige tilreisende fra EØS-området, slik det også er definert i Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsordning som finansierer prosjektet. Samtidig er det viktig å presisere at tilbudet har vært åpent for alle med et humanitært behov og som ikke kan henvende seg til et eksisterende hjelpetiltak fra offentlige. Røde Kors grunnleggende prinsipp om upartiskhet forplikter organisasjonen til å hjelpe uten hensyn til nasjonalitet, rase, religion, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Etter flere måneders drift erfarer organisasjonene at gjestgruppen er svært mangfoldig, selv om største andelen fortsatt er fra Øst-Europa som antatt i prosjekteringsfasen. Det er registrert overnattende (unike gjester) fra 77 ulike land, 57% er fra Øst-Europa, 18 % Afrika sør for Sahara og 10 % fra Vest Europa Antall unike gjester fordelt på verdensdel Øst-Europa 57 % Afrika (Sub Sahara) 18 % Midt-Østen 4 % Nord-Afrika 5 % Andre 6 % Vest-Europa 10 % 10

11 Også når vi ser på antall overnattinger (ikke unike gjester) ser vi at den største andelen er fra Øst-Europa med 60 %. Antall overnattinger Afrika (Sub Sahara) 14 % Andre 5 % Midt-Østen 3 % Øst-Europa 60 % Nord-Afrika 6 % Vest-Europa 12 % Av Østeuropeerne er 81 % fra Romania, 10 % er fra Albania og 3% er fra Polen og 3% fra Bulgaria. Organisasjonene har ikke statistikk over hvor mange av disse som er romfolk, da informasjon om etnisitet ikke samles ved registrering. Av erfaring ser vi at den største andelen gjester fra Romania er rom, men det må presiseres at det også er rumenske statsborgere som benytter seg av tilbudet og som også er veldig tydelige på at de ikke tilhører minoriteten rom. Blant gjestene som registrerer seg fra land som Italia, Spania, Frankrike er det mange som opprinnelig kommer fra Afrika eller Midtøsten. Dette er antageligvis personer som har oppholdt seg i lengre perioder i andre Europeiske land som arbeidsinnvandrere, men som nå kommer til Norge i håp om jobb og en bedre økonomisk framtid. Organisasjonene spør aldri gjester om hvorfor de oppsøker tilbudet eller forhistorien for deres ankomst og tilstedeværelse i Norge. Noen gjester bidrar imidlertid med slik informasjon på eget initiativ og slik får vi et visst inntrykk av de ulike gruppene. Det er mange ulike historier, mange er tiggere og har kommet til Norge for en kortere periode for å tigge og muligens finne en jobb, andre er arbeidsinnvandrere som jobber regelmessig i for eksempel bygge bransjen eller med annet manuelt arbeid. Det er grunn til å anta at noen av gjestene er papirløse og har en fortid som asylsøker enten i Norge eller et annet land i Europa. Det er også noen gjester som nettopp har kommet til landet og ser ut til å bruke tilbudet i en kort periode mens de orienterer seg i byen og søker jobb og bolig. Mangfoldet av mennesker som har oppsøkt tilbudet viser at det er et behov for akutt overnatting for mange ulike grupper i Oslo by. Dette er derfor ikke kun en humanitær utfordring for fattige tiggere i gata den gruppen som ofte er mest synlig både for media og befolkningen for øvrig men også for mange andre grupper som muligens lever en mer skjult tilværelse i sosial nød. Ved å ha tatt i mot alle med humanitære behov har vi også fått et bedre bilde av behovet til mange ulike grupper i byen, istedenfor å la oss styre av et medieskapt bilde av at det kun er én spesifikk etnisk eller nasjonal gruppe som har behov for akutt husly i byen. 11

12 4.3 KJØNN Siden oppstart har organisasjonene registrert hvor mange kvinner og menn som benytter seg av tilbudet. Her er en oversikt over unike gjester fordelt på kjønn: Unike brukere fordelt på kjønn kvinner 19 % menn 81 % Andelen menn har alltid vært høyere enn kvinner, men i begynnelsen var forskjellen ikke så stor. Dette har endret seg over tid og kvinneandelen har gått ned. Overnattinger fordelt på kvinner og menn (per uke) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % menn kvinner Det er vanskelig om ikke umulig å si hva som er årsaken til dette, men organisasjonene er bekymret for at en stor andel menn blant annet i registreringskøen kan føre til at tilbudet oppleves som mindre tilgjengelig eller trygt for kvinner, og da spesielt enslige bostedsløse kvinner uten nettverk. Men en annen helt enkel grunn kan også være at det finnes færre fattige tilreisende kvinner enn menn i byen. De færreste av kvinnene som har benyttet seg av tilbudet har kommet helt alene. Blant rumenere ser det ut til at nesten alle kvinnene kommer i følge med enten ektefelle eller familie/andre kvinner. Dette har gjort det relativt uproblematisk å plassere kvinner i samme 12

13 sovesal som menn. Kvinnene sover da ved siden av ektefelle, slektninger eller venninner og opplever en trygghet knyttet til dette. 1 De kvinnene som kommer alene er en mer sårbar gruppe. Etter at tilbudet i Louises gate ble opprettet har organisasjonene kunnet tilby en skjermet overnatting for denne gruppen, der de får eget rom (evt. må dele med andre enslige kvinner). Enslige kvinner som ber om å få dele rom med andre menn (som de ikke er gift med) får ikke lov til dette, da dette utgjør en risiko både for prosjektet og den enkelte med tanke på overgrep og utnyttelse. I den tidlige fasen av prosjektet der plassene var få og det var mange om plassene ble kvinner, eldre og syke ofte prioritert i køen i registreringssentralen. 4.4 MINDREÅRIGE Allerede i prosjekteringsfasen så organisasjonene tydelig at man ville kunne støte på utfordringer knyttet til mindreårige. Helt fra oppstart har vi gjort det tydelig for alle at akutt overnattingstilbudet ikke er egnet for mindreårige og vi har operert med en 18-års grense. Det var likevel tydelig at vi måtte utvikle klare og spesifikke retningslinjer for håndtering av saker som angikk mindreårige, både de som kom alene og de som kom med foreldre eller andre familiemedlemmer. Prosjektet har fått god støtte fra barnevernsvakta i Oslo, som alltid har vært behjelpelige på telefon. Det har vært avholdt et møte med barnevernsvakta og i kjølvannet av dette har prosjektlederne utarbeidet klare retningslinjer for håndtering av saker knyttet til mindreårige. Selv om organisasjonene fra begynnelsen har vært tydelige på at akutt overnattingstilbudet i Tøyenkirken/Konferansesenteret/Louises gate ikke er egnet for mindreårige har ikke dette vært praktisert som en absolutt regel. Det er tilfeller der vaktleder i samråd med barnevernsvakta har kommet fram til at det er til barnets beste å benytte seg av tilbudet for en natt. Alternativet for de fleste som kommer er ofte å tilbringe natten ute. Ved å sluse barna inn i tilbudet kun for en natt får man også sikret at de og evt. familiemedlemmer får oppfølging og veiledning påfølgende morgenen. Prosjektet til Kirkens Bymisjon «Rom for fattige tilreisende» har vært en uvurderlig del av dette oppfølgings- og veiledningsarbeidet. Mange av familiene har fått et tilbud om skjermet innkvartering for en kortere periode gjennom dette prosjektet. Her får også foreldre veiledning i deres rettigheter og plikter som foreldre til mindreårige i Norge. Det viser seg at mange trenger denne veiledningen for å forstå at det ikke er mulig å leve på gata med barn i Norge og i mange tilfeller har denne samtalen vært nok til at familien bestemmer seg til å dra tilbake til hjemlandet. Vi har hatt to barnefamilier med nyfødte spebarn som har fått bo skjermet i påvente av å få reise hjem til Romania. Det har vært veldig viktig for dem å ha et sted å bo etter sykehuset før de kunne reise hjem. Vi gir også råd til gravide om å føde i hjemlandet slik at de får registrert barnet og blir fulgt opp der etter fødselen. I løpet av sommeren hadde vi også et par som opplevde å 1 Organisasjonene er fullt klar over at også ektefelle og slektninger kan utgjøre en trussel mot kvinner, men etter flere måneders bekjentskap med mange av de kvinnelige gjestene har vi ikke sett noen tegn til familievold eller overgrep fra slektninger/ektefelle. 13

14 miste barnet etter fødselen. Barnet ble alt for tidlig født i skogen, og lagt i kuvøse på sykehuset etter fødselen, men overlevde ikke. Foreldrene fikk oppfølging i skjermet enhet etter denne hendelsen, før de reiste tilbake til Romania. Det har ellers vært tre barnefamilier med småbarn som har bodd der en helg, før de fikk mulighet til vende tilbake til Romania. Hos oss har de fått oppføling av sosialarbeider, mulighet for følge til lege, mat og eget rom. Det er hittil registrert 18 mindreårige gjester av tilbudet, hvorav den yngste har vært 2 år. De fleste mindreårige som har vært innom prosjektet har imidlertid vært tenåringer. Samtlige mindreårige kommer fra land i Europa og da hovedsakelig Øst-Europa. 4.5 VIKTIGHETEN AV FRIVILLIG INNSATS For både Kirkens Bymisjon og Røde Kors har frivillighet har vært en viktig bærebjelke i prosjektet, selv om hovedansvaret for gjennomføring og drift har ligget hos ansatte vaktledere. Røde Kors har rekruttert inn frivillige til følgende vakter: Registreringsvakt (3 frivillige daglig) Ansvar: Registrere overnattende, ta i mot betaling og tildele overnattingsplass Hvor: Christian Krohgs gt. 15 Når: kl Kveldsvakt (2 frivillig daglig) Ansvar: Ønske overnattende velkommen og være til stede ved åpning av lokalet Hvor: Louises gate 30 Når: Morgenvakt (2 frivillige daglig) Ansvar: Sjekke ut gjester, kaffeservering Hvor: Louises gate 30 Når: Helt siden oppstart av prosjektet har pågangen av frivillige til Røde Kors vært stor. Allerede den første uka ble nesten alle frivillig-vakter for hele sommeren fylt opp. Mange av de frivillige har gitt uttrykk for at de lenge har ønsket å gjøre noe konkret for den gruppen de ser på gata hver dag på vei til jobb eller hjem. Flere av de frivillige har sagt at de får et ganske annet inntrykk av gjestgruppen gjennom aktiviteten enn det de ellers ville fått, gjennom media og andre kanaler. Slik ser vi at aktiviteten også fungerer som en holdningsskapende aktivitet for de frivillige en aktivitet som bidrar til økt forståelse mellom ulike grupper i samfunnet. Vaktene har også vært populære fordi de krever svært lite forhåndskunnskap og kan tas uten videre forpliktelser. Røde Kors har brukt et on-line bookingsystem som også har gjort det enkelt for frivillige å melde seg på og av vakter. Det faktum at frivillige ikke må beherske norsk for å gjøre en innsats har også gjort aktiviteten attraktiv for mange. Oslo Røde Kors har gitt uttrykk for at de er glad for å ha en aktivitet som de kan tilby frivillige som ikke kan nok norsk til å bidra i andre aktiviteter. Per 27. september var det 178 ulike frivillige som hadde bidratt inn i prosjektet og tatt 537 vakter. Det har etter hvert blitt en kjernegruppe med frivillige som har engasjert seg spesielt mye i saken. Det er en klar fordel for prosjektet å ha frivillige som kommer regelmessig, selv om dette ikke er et krav for aktiviteten per i dag. 14

15 Frivillige forteller: Kristina Gaber, frivillig (registrering) - Jeg har et adoptivbarn fra Romania og har vært i landet mange ganger. Jeg har med egne øyne sett hvordan romfolk har det der. Ingen vil ha noe med dem må gjøre. Det har engasjert meg. Gjestene er veldig blide og takknemlige. Følelsen jeg får er litt bittersøt. Jeg sitter der med husnøkkel i lomma. Det gir en god følelse å kunne gi disse menneskene et sted å sove om natten, men jeg skulle ønske de ikke hadde behøvd å komme hit. Jeg har gjennom dette prosjektet fått bekreftet at en kan gjøre en forskjell. Det skal ikke så mye til. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Henriette Nilsson, frivillig (registrering, morgen- og kveldsvakt) - Dette er veldig meningsfullt! De andre man jobber med er hyggelige og de som overnatter er blide og fornøyde. Det er lett å sette seg opp på vakter gjennom det digitale koordineringssystemet. Det er dessuten lett å kombinere med jobb. Jeg synes Røde Kors gjør et veldig viktig arbeid med romfolk. Det føles bra å kunne bidra og jeg ser i større grad menneskene og nyansene enn da jeg bare fikk bildet servert av media. Kirkens Bymisjon har rekruttert to frivillige per natt til å drifte tiltaket i Tøyenkirken. De frivillige har vært våkne gjennom natta. Noen netter har man ikke greid å skaffe to, da har den lønnede medarbeideren vært våken mye av den tida som skulle vært hvilende. Oppgavene har vært å klargjøre for overnatting, ta imot og registrere gjestene, lære seg brannvernreglene samt gå brannrunde hvert 15.minutt gjennom hele natta, og til sist klippe armbånd og ønske god dag om morgenen. I tillegg har de ryddet i sovesalen etter at folk har gått. 4.6 BRUKERMEDVIRKNING OG SYSSELSETTING Ved overnattingsstedet i Tøyenkirken har flere av de som har overnattet der arbeidsoppgaver i forbindelse med rigging av senger når lokalet brukes til andre arrangement. Dette har vært arbeidsoppgaver som har inngått i Rom for fattige tilreisende sitt program med kurs og arbeidstrening, der deltagerne får motivasjonspenger for utført arbeid og engelsk kurs. Det har vært opptil 10 personer som har deltatt på kurs i sommer. I tillegg har Kirkens Bymisjon ansatt 3 damer fra miljøet i 40% stillinger for å vaske sengeklær og håndklær fra overnattingen. Og en romkvinne er ansatt på vår skjermede enhet som sosialarbeider/praktisk tilrettelegger. 4.7 KREVENDE Å FINNE EGNEDE LOKALER FOR TILTAKET En av de første oppgavene for prosjektet var å finne egnede lokaler for overnatting. Dette har vist seg å være svært krevende og blant de største utfordringene for begge organisasjoner. Både Kirkens Bymisjon og Røde Kors mislyktes i å finne leieobjekter til formålet, til tross for at betydelige ressurser ble brukt på dette arbeidet. Over 50 ulike private, kommunale og statlige 15

16 aktører ble kontaktet /undersøkt uten hell (se vedlegg 3). Enkelte aktører ble kontaktet flere ganger i løpet av sommeren. Til slutt måtte organisasjonene ta i bruk egne lokaler som i utgangspunktet ikke ble betraktet som egnet, med tanke på sanitære fasiliteter etc. Det positive ved å bruke egne lokaler i første fase av dette arbeidet ble en styrket opplevelse av dugnad i eierorganisasjonene. Folk på alle nivåer stilte opp som frivillige og stoltheten av å få dette til var stor. På tross av dette mener vi det er viktig å lete videre etter egnede lokaler for fortsettelsen. Slitasjen på medarbeiderne blir unødig stor når ad hoc-løsninger stadig vekk må velges for å finne praktiske løsninger knyttet til renhold, vakthold, oversikt på grunn av lite tjenlige lokaler. 4.8 LITE STØTTE FRA KOMMUNEN MEN GODT SAMARBEID PÅ ETATSNIVÅ Kirkens Bymisjon og Røde Kors hadde tidlig et møte med kommunen for å orientere om prosjektet og tilsagnet fra Justis- og beredskapsdepartementet. Organisasjonene fikk på dette møtet klart inntrykk av at kommunen ikke støttet prosjektet og ikke mente at dette var riktig tilnærming opp mot fattige tilreisende i byen. Til tross for dette har organisasjonene hatt en god dialog og svært godt samarbeid med kommunen på etatsnivå. Brann- og redningsetaten har bidratt med mye ressurser og tid for å sikre at overnattingslokalene følger brannforskrifter og at prosjektet har gode rutiner knyttet til brannsikkerhet. Vi har møtt mye velvilje og støtte fra etaten. Brann- og redningsetaten i Oslo kommune har også holdt brannkurs for ansatte nattevakter hos Røde Kors. Videre har prosjektet også hatt god dialog med barnevernsvakta og det ble satt opp et møte for å diskutere rutiner og praksis i forhold til mindreårige som oppsøker overnattingstilbudet. Prosjektansatte har hatt løpende dialog med barnevernsvakta ved behov og har opplevd god støtte og veiledning knyttet til vanskelige saker. Det har også vært en god dialog med Utekontakten, Legevakten og Sosial vakttjeneste de gangene det har vært behov for å kontakte dem. Kontakten med politiet har i all hovedsak vært formidlet gjennom Kirkens Bymisjons representant som deltar på ukentlige koordineringsmøter med politiet i Oslo sentrum. Berørte bydeler har også vært orientert om tilbudet og organisasjonene har oppgitt kontaktpersoner som bydelene kan henvende seg til. 4.9 BYBILDET Selv om det akutte overnattingstilbudet først og fremst skal imøtekomme prekære humanitære behov blant fattige tilreisende registrerer organisasjonene at tiltaket også har hatt en positiv effekt for hele byen: Med over 9000 overnattinger registrert siden oppstart mener organisasjonene at tiltaket har bidratt til at færre sover ute i det offentlige rom. Dette bekreftes blant annet av prosjektet «Rom for fattige tilreisende» som jobber gatenært og er tett på rom-miljøet i hovedstaden. I vår kontakt med politiet styrkes vårt inntrykk av at overnattingstilbudet fungerer konfliktforebyggende på gatenivå. Ettersom tiltaket også inkluderer toalettfasiliter og mulighet for enkel vask (samt dusj i Louises gate) vil dette også redusere bruk av parker/busker som toalett. For eksempel brukte Bymiljøetaten i Oslo kommune 3.8 millioner kroner på renhold etter bostedsløse i

17 6. VEIEN VIDERE Den første fasen av prosjektet («sommerovernattingstilbud») skal nå avsluttes, slik det er finansiert og beskrevet i organisasjonenes felles søknad til Justis- og beredskapsdepartementet. Samtidig er det liten tvil om at behovet for et akutt overnattingstilbud for fattige tilreisende i Oslo vil bestå. Dette henger sammen med at gruppen som har behov for overnatting er sammensatt og ikke kun består av sesongrelatert migrasjon og at mange som kommer er arbeidssøkende. Tatt i betraktning den økonomiske krisen i Europa ser det ikke ut til at dette vil endre seg med det første. Kirkens Bymisjon har fått midler fra departementet for å videreføre et overnattingstilbud ut året og Røde Kors vil bruke ubrukte midler fra det opprinnelige tilskuddet til å drifte registreringssentral ut året. Kirkens Bymisjon har oversendt en invitasjon til Oslo Røde Kors der de ber om videre samarbeid knyttet til dette prosjektet også i På sikt ser det ut til at både fattige tilreisende og byen for øvrig har behov for et akutt overnattingstilbud. Når vi nå går vinteren i møte ser vi at de humanitære behovene kan bli mer prekære og at situasjonen for den enkelte bostedsløse blir vanskeligere. Det er da viktig at myndighetene i samråd med de humanitære organisasjonene legger til rette for langsiktig planlegging og økonomisk støtte til å gjøre en viktig samfunnsinnsats. 17

18 Vedlegg 1: Regler for overnattingstilbudet

19 Shelter address: Herslebs gate 43 Rules for emergency shelter Entry to the emergency shelter is from every evening. Only persons with valid ticket (wristband) are permitted. Please keep your wristband on until you leave the building in the morning. Nobody can enter the shelter after midnight. Tickets can be bought daily at the Red Cross, Christian Krohgs gate 15 from Please respect the quiet time between midnight and If you leave the shelter during this time, you will not be permitted to return the same night. It is not permitted to eat or prepare food in or around the shelter No alcohol or drugs permitted in or around the shelter No smoking inside the shelter No weapons are permitted in or around the shelter Luggage cannot be stored in the building after you have left. All abandoned luggage in the morning will be disposed of immediately. Intoxicated persons and/or persons creating disturbance will be asked to leave the house immediately. Camping or sleeping in cars near the building is not permitted. Bed sheets and blankets must be returned to the staff when leaving the shelter Violation of these rules may lead to exclusion from future use of the shelter.

20 Shelter address: Herslebs gate 43 Reguli pentru adapostul de urgenta Intrarea in adapostul de urgenta este intre orele 22:00 si 23:00 in fiecare seara. Numai persoanelor cu bilet valabil (bratara) le este permisa intrarea. Va rugam sa pastrati bratara pana la parasirea cladirii dimineata. Nimeni nu poate intra in adapost dupa miezul noptii. Biletele pot fi cumparate in fiecare zi la Crucea Rosie, str. Christian Krohgsgate 15 intre orele 18:00-20:00. Va rugam respectati linistea intre miezul noptii si 06:00. Daca parasiti adapostul intre aceste ore, nu vi se va mai permite reintoarcerea in aceeasi seara. Nu este permis sa se manance sau sa se pregateasca mancare in interiorul adapostului sau in jurul acestuia. Fumatul este interzis inauntrul adapostului. Armele nu sunt permise inauntrul adapostului sau in jurul acestuia. Bagajele nu pot fi pastrate in adapost dupa plecarea dumneavoastra. Orice bagaj abandonat dimineata va fi aruncat imediat. Persoanele in stare de ebrietate sau care tulbura linistea vor fi rugate sa paraseasca cladirea imediat. Camparea sau innoptarea in masini in apropierea adapostului nu este permisa. Nerespectarea acestor reguli poate duce la excluderea persoanelor de la folosirea adapostului in viitor.

21 Vedlegg 2: Samarbeidsavtale mellom Kirkens Bymisjon og Røde Kors

22

23

24

25 Vedlegg 3: Oversikt over henvendelser vedr. bygningsmasse fra Norges Røde Kors

26 Etablering av akutt-tiltak fattige tilreisende i Oslo Sommer 2013 Oversikt over henvendelser vedr. bygningsmasse fra Norges Røde Kors. Dialogen med offenlige etater har først og fremst blitt gjennomført på eiendomsdirektør nivå. Eiendoms Kommentarer Omsorgsbygg Oslo kommune Boligbygg Oslo kommune Undervisningsbygg Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo kommune/eby Beredskapsetaten Oslo kommune Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Sivilforsvaret, Oslo og Akershus Distrikt Henviste til Beredskapsetaten Forsvarsbygg Avventet tilbakemelding Skifte Eiendom, under Forsvarsbygg Statsbygg Uaktuelt jf. epost Gunnar Stenberg Eiendom Overpriset tilbud for egnet eiendom på Økern CREX næringsmekling Positive, men lokalene ikke egnet Aker sykehus Ullevål sykehus/oslo sykehusservice OBOS næringsbygg Malling & Co Onarheim Utvikling KLP Norsk Folkehjelp UNION Sandia Megling Fortuna Megling Thon Eiendom SØYLEN EIENDOM AS Norwegian Property NA1 First partners næringsmekling Olav Andsten AS CBRE Atrium Avventet tilbakemelding Realist Eiendom Avventet tilbakemelding Real Næringsmegling Avventet tilbakemelding Eiendomsselskapene AS Avventet tilbakemelding 6-7 ulike eiendomsaktører private marked Avventet tilbakemelding Entra Eiendom Ikke svar Onarheim eiendom Sjekket alle deres annonser på nett. Ingen aktuelle Eiendomsselskapene Sjekket alle deres annonser på nett. Ingen aktuelle Centennial AS Sjekket alle deres annonser på nett. Ingen aktuelle Wahl eiendom AS Sjekket alle deres annonser på nett. Ingen aktuelle FRAM eiendom Sjekket alle deres ledige lokaler på nett. Ingen aktuelle Totalplan AS Sjekket alle deres ledige lokaler på nett. Ingen aktuelle Avantor AS Sjekket alle deres ledige lokaler på nett. Ingen aktuelle NEAS utleie Sjekket alle deres ledige lokaler på nett. Ingen aktuelle DnB næringseiendom Sjekket alle deres ledige lokaler på nett. Ingen aktuelle Linstow AS Sjekket alle deres ledige lokaler på nett. Ingen aktuelle Berg Simonsen næringsmegling AS Sjekket alle deres ledige lokaler på nett. Ingen aktuelle Foss & Co Sjekket nettsiden, bare kjøp og salg.