nr. 3 - juni 2009 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Sporer opp førskolelærere i fleng I desember 2008 manglet det 4.395 personer med førskolelærerutdanning i Norge. Det gjelder å jobbe ut mot verden og finne de passive søkerne, som kan ha gode jobber i dag, men som også kan være åpne for å flytte på seg, sier Stian Jespersen, rekrutteringsansvarlig i Stiftelsen Kanvas. Tekst og foto Astri Vannebo Med sine 52 år, er Tone Nilssen for en senior å regne ved Hompetitten Kanvas-barnehage på Gaustad i Oslo, der hun har jobbet som år med seniorpolitikk Se side 6, 7 og 8 Tone Nilssen omskolerte seg for å jobbe i barnehage. pedagogisk leder siden høsten 2003. Fra før av hadde hun bakgrunn som allmennlærer, men arbeidsmarkedet var stramt da hun kom flyttende til Oslo, og dermed snudde hun på flisa. Begynte i Hompetitten og tok førskolelærerutdanning på deltid. Kanvas er landets nest største barnehageaktør, og har følgelig et stort behov for førskolelærere. Med dagens marked I år er det 40 år siden forløperen til Senter for seniorpolitikk (SSP) ble etablert i 1969, det som het «Fellesutvalget for forberedelse til pensjons alderen». Etter noen år som «Senter for seniorplanlegging» kom i 1994 det som SSP-direktør Åsmund Lunde kaller en mental snuoperasjon. Fra avvikling til utvikling for seniorene var noe radikalt annerledes enn «snille» tiltak mot slutten av karrieren, sier han. gjelder det å tenke alternativt og strategisk, og ikke minst aktivt utvikle en god seniorpolitikk, for å kunne holde på de erfarne og gode medarbeiderne. Mangel på utdannede folk Stian Jespersen opplever for tiden en god strøm av veldig bra søkere til assistentstillinger, men sliter noe mer med å besette stillingene for førskolelærere. Vel, sliter og sliter, Kanvas-barnehagene mener å ha en lav prosent av ufaglærte i stillinger som krever førskolelærerutdanning. Jespersen er også svært opptatt av å drive holdningsarbeid i egen organisasjon, og å jobbe ut mot barnehagenes ledere for å skape attraktive arbeidsplasser. Stiftelsen Kanvas driver 55 barnehager, med til sammen rundt 900 medarbeidere. Én ting er å skaffe nye faste medarbeidere, en annen å skaffe vikarer. Sykefraværet er på åtte-ni prosent, så det går nesten ikke en dag uten at i gjennomsnitt én er borte fra hver av barnehagene. For å få dette til å gå rundt, har Kanvas et nært og omfattende samarbeid med bemanningsbyrået Adecco. Se side 4, 5 og 12.
2 Smilerynker: Litt glemsk Tannlegen min er både hyggelig og kunstinteressert, og fra kontoret ser han rett ned på 7. juni-plassen, der skulpturen av Kong Haakon VII skuer ut mot Oslo havn. Ved et besøk i fjor fortalte tannlegen om kunstneren bak skulpturen, Nils Aas, mens jeg gapte. Beriket etter det lille foredraget vand ret jeg ut i Oslo-trafikken igjen, og ble stående på bussholdeplassen utenfor en blomsterbutikk. Mellom de flotte bukettene i vinduet oppdaget jeg plutselig speilbildet av et par sko med blå plastovertrekk. Jeg skvatt litt, og kikket meg rundt både oppover og nedover Stortingsgaten, mens jeg diskret tråkket av meg plasten. Det må være alderen! tenkte jeg (55), som var jobbsøker på den tiden og kanskje litt engstelig. Bemanningsbyrået Manpower regner sine medarbeidere som seniorer fra fylte 55 år. For ansatte i barnehagene til Stiftelsen Kanvas er det 50 år som gjelder. «Kunnskap og erfaring - På jakt etter flinke folk med lang fartstid?» spør Manpower i sin nye brosjyre. «Myter og fordommer i forhold til seniormedarbeidere må belyses og debatteres», mener rekrutteringsansvarlig i Kanvas. Senior er absolutt ingen betegnelse på glemske personer med plasttrekk over skoene. Nei, både Manpower og Kanvas er virksomheter som ser verdien av aldersmangfold i arbeidslivet. Tora Herud En måte å utvikle ny kunnskap på Anne Inga Hilsen gleder seg over oppmerksomheten rundt disputasen. «Sats på en senior: Fra arbeidsevne til seniorressurser, endrede oppfatninger av seniorer i arbeids livet», var tittelen på Anne Inga Hilsens doktorgradsavhandling. 18. mai disputerte hun ved NTNU i Trondheim. Tekst og foto Tora Herud Doktorprogrammet Anne Inga Hilsen har gått på: Enterprise Development and Work Life Research (EDWOR), var et nasjonalt PhD program i aksjonsforskning under programmet Verdiskaping 2010 i Norsk forskningsråd, og som er forankret ved NTNU. Målet for EDWOR var å understøtte og fremme regional utvikling, å bidra til å integrere verdiskapningsmodulene gjennom lærende fellesskap og å styrke nasjonal og internasjonal satsning på aksjonsforskning i samarbeid med rele vante partnere. Kraftaket Anne Inga Hilsen «Sats på en senior» var også slagordet til Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet, populært kalt Kraftaket. Det ble iverksatt av regjeringen i 2001 og hadde som mål å styrke eldre arbeids takeres muligheter i arbeidslivet. Senter for senior politikk (SSP) sto for koordineringen av arbeidet. Som en del av Krafttaket ble det Eldre arbeidstakere vil høre at noen forteller dem at de er ønsket. igangsatt et begrenset antall nasjonale utviklingsprosjekter innenfor stat, kommune og privat sektor, i samarbeid med FoU-institusjoner med kompetanse på aksjonsforskning og organisasjonsutvikling (seniorpolitikk). I Norge er aksjonsforskning en forskningstilnærming med historie tilbake til demokratiseringen av arbeidslivet. Det er en forskningstilnærming som bygger på praksis og refleksjon over praksis. Det er en måte å utvikle ny kunnskap på, der forsk eren og feltet lærer sammen, slik det ble gjort i Kraftaket, sier Anne Inga Hilsen, PhD og forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). I forbindelse med Kraftaket arbeidet hun sammen med Trude Steinum, også AFI-forsker, blant annet med den tidligere Trygdeetaten i Oslo. Vi visste ikke hva Trygdeetaten ønsket eller trengte, men vi kunne mye om å organisere prosesser som hjelper virksomheter til å finne og utvikle løsninger selv. Arbeidet foregikk lokalt og gjennom nettverkssamlinger over en prosjektperiode på tre år, sier hun. I tillegg til Oslo var hun også på trygdekontorer i Buskerud og Nord Trøndelag. God praksis Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi diskuterte framdrift og handlingsplaner lokalt under veis, samtidig som representanter for de ulike prosjektene møttes flere gan-
3 ger i året for erfaringsutveksling, rapportering og faglig påfyll. I tillegg tok vi opp viktige temaer og la nye planer, sier Hilsen. Oppmerksomheten i prosjektene var rettet mot god praksis i virksomhetene. Det handler om å ta vare på ansatte, bruke seniorer på en god måte og ha oppmerksomheten rettet mot at seniorer er en ressurs. Det nytter ikke å sitte på hver sin haug uten å dele på den kompetansen en har, sier hun og viser til aktuelle spørsmål: n Hva kan eldre, erfarne arbeids - takere som de yngre ikke kan? n Hva er det de unge nyansatte kan, som de eldre ikke er så gode på? n Hva slags systemer har virksomhetene for erfaringsutveksling og opplæring? Unngå fokus på «80-90-100» I mange kommuner er begrepet seniorpolitikk ensbetydende med å betale folk for å jobbe mindre, slik som 100 prosent lønn for 80 prosent stilling. Spørsmålene over motvirker at oppmerksomheten rettes mot «80-90-100», som er å betale folk for at de er blitt gamle. Det kan oppfattes som stakkarsliggjøring. Hvis vi mener at en arbeidstaker, ung eller eldre, trenger mer ro, så lager vi et tiltak som legger til rette for det, sier Anne Inga Hilsen. Hun mener at Kraftaket og prosjekter som det i Trygdeetaten førte til mindre stakkarsliggjøring og økt kunnskap om hvordan seniorenes kompetanse kan utnyttes bedre. Eldre arbeidstakere vil høre at noen forteller dem at de er ønsket. Jeg avslutter avhandlingen min med å spørre om noe sitter igjen etter prosjektet? Svaret på spørsmålet er at deltakerne i prosjektet endret syn på seniorene, og nå er det mange av dem som arbeider i NAV-systemet, sier hun. Den utviklingsbaserte forskningens fordeler De erfaringene vi fikk fra Trygdeetaten ville vi aldri fått til med intervjuundersøk elser. De ansatte skulle lære selv, men jeg lærte sammen med dem. Og det er det jeg lærte, som jeg har skrevet doktorgradsarbeidet mitt på. Alternativet ville ha vært å se på seniorer fra utsiden. Med en slik metode lærer forskeren, men ikke deltakerne. Endret praksis er en del av forskningsprosessen. Å få lov til å jobbe med det en kan og har lyst til så lenge en selv vil, det er den beste seniorpolitikken, sier Anne Inga Hilsen. Gjestskribenten: I sin beste alder Senior. Jeg har smakt mye på ordet. Senior er det positivt eller negativt ladet? Er det et penere ord for eldre? For det kan vel ikke bety gammel et ord som vekker assosiasjoner til giktbrudne, krok ete, skjelvende og tunghørte kvinner og menn med runde briller og spaserstokk? Nei, fri og bevare meg vel, gammel er blitt så befengt at vi bare henger den merkelappen på 90- og 100-åringer. Så når blir vi seniorer? Jeg er ikke sikker, men jeg tror mange juniorer blant oss tenker på folk som er eldre enn 45 som seniorer: eldre arbeidstakere, lett utrangerte kvinner og menn som stritter imot når bedriften skal omstilles eller reorganiseres, som blir sure når de får nye arbeidsoppgaver, eller som saboterer junior sjefenes/blårussens/jyplingenes tiltak og kaller dem nymotens påfunn. Eller sukker at «dette har vi opplevd før» (for det har de ofte gjort). I slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-årene jobbet jeg i en avisredaksjon der staben hovedsaklig besto av to aldersgrupper: de unge, ivrige, uerfarne mellom 20 og 30 år, og de erfarne over 40 med lang ansiennitet i redaksjonen. Jeg tilhørte førstnevnte gruppe og hadde stor respekt for journalistene i 40+-gruppa. De kunne så mye mer om jobben og faget enn meg. Men de var jo så håpløst treige! Skrev kjedelig om kjedelige saker! Årene gikk og jeg ble selv mellom 40 og 50. Antagelig ble jeg en senior, men tanken streifet meg knapt. Jeg er heller ikke sikker på om begrepet «senior» var oppfunnet da. Men jeg begynte å ane at noe var i ferd med å skje da min 14 år yngre overordnede ga meg beskjed om at jeg ikke hadde «ungt nok anslag». Dette var i begynnelsen av 1990-årene. Jeg hadde ikke fylt 50, men var altså for gammel til å gjøre de jobbene jeg helst ville og følte jeg behersket. Jeg ble sur og såret, og selvfølelsen fikk en knekk. Akkurat da hadde jeg glemt min egen opplevelse av seniorene den gang jeg selv var ung. Jeg fikk ny jobb, fylte 50, lærte nye ting, men fortsatt var senior-begrepet knapt i mine tanker. Jeg gjorde samme jobb som de unge, noen ganger bedre, andre ganger ikke fullt så bra som dem. Jeg ble mellomleder, sukket av og til over unge, uerfarne, i mine øyne kunnskapsløse og litt for fantasirike medarbeidere, akkurat som de helt sikkert sukket over min mangel på begeistring for deres nye ideer. Etter hvert innså jeg at jeg faktisk var like gammel, til og med eldre, enn dem jeg hadde ansett som nesten utdaterte da jeg selv var ung. Sam- tidig opplevde jeg også at unge medarbeidere hadde respekt for meg og min erfaring. Mitt poeng er at mange av oss ikke regner oss som seniorer. Vi ser ikke på oss selv som så annerledes enn dem som er ti, 20, kanskje 30 år yngre. Ofte er hangen til å plassere folk i alders-båser altfor stor. Jeg synes det er flott at så mange er opptatt av å legge forholdene til rette for seniorer i arbeidslivet. Mange har behov for det. Men ofte er vi ikke så ulike når alt kommer til alt, uansett alder. Vi er individer med ulike interesser, behov og evner. Unge arbeidstakere kan være like treige som eldre. Eldre arbeidstakere kan være like kreative som yngre. Men når skjønte jeg at jeg var blitt senior? Det begynte nok å demre noe i 1993. Da ble Bill Clinton president i en alder av 47. USAs president var ett år yngre enn meg! Nå er Hillary blitt utenriksminister. Hun fyller 62 i oktober og er definitivt en senior, moden for AFP. Montro om noen tenker på å legge forholdene til rette for henne i arbeidslivet? Så hva eller hvem er en senior? Jeg har sans for idrettsverdenens betegnelse: Senior er klassen for folk i sin beste alder, ifølge snl.no (Store Norske Leksikon). Noe å holde fast ved. Så kan vi heller glatt overse at i idrettens verden blir man senior allerede som 18-20-åring. Forresten skulle vi følge idrettsklassene, blir vi old boys i en alder av 32-35 år... Bodil Bakken Bodil Bakken er gjesteskribent for seniorpolitikk.no. Hun er journalist med erfaring fra Hamar Arbeiderblad, Lofotposten, NRK-Radio, Arbeiderbladet og Klar Tale i NTB. Bakken har blant annet holdt kåserier i radio.
4 Tone Nilssen trives best i småbarnsavdelingen. Fra skolen til barnehagen På landsbasis er mangelen på kvalifiserte førskolelærere urovekkende. Kanvas-barnehagene i Oslo har klart å snu trenden. Tone Nilssen (52) bidro til faglig kompetent påfyll da hun forlot skoleverket til fordel for barnehagen. Tekst og foto Astri Vannebo I bakkene ovenfor Gaustad myldrer det av glade barn. Det hoppes og huskes, hoies og hviskes. Her ligger to av Rikshospitalets personalbarnehager side om side; Eplehagen og Hompetitten. Det er veldig hyggelig her i barnehagen, og jeg er svært glad i jobben min, sier Tone Nilssen, som i dag er i småbarnsavdelingen, hvor det naturlig nok er en del løfting og bæring som kan ta litt på. Jeg vil jo helst jobbe med de minste, sier hun. Nilssen synes det er helt greit å bli omfattet av seniorbegrepet til Senter for seniorpolitikk, på 45+. For enkelte kan
5 Flere ansatte i norske barnehager Ved utgangen av 2008 var det vel 81.400 ansatte som til sammen utførte 65.100 årsverk i barnehagene. Dette var nærmere 5.700 flere ansatte og vel 4.600 flere utførte årsverk enn året før. det nok være fristende å vurdere deltid etter som en blir eldre, men det er ikke aktuelt for Tone å tenke i de baner nå. Ønskesituasjonen Mangelen på førskolelærere i Oslo var på over 800 ved årsskiftet. Også ut fra dette perspektivet er det ønskelig å få pedagog ene til å stå lengst mulig i jobben. Hva må til for at du skal bli værende lenge i jobben? Min ønskesituasjon vil på sikt være en deling av oppgavene, gjennom en 50 prosent form for undervisning og opp læring av assistenter, kombinert med en 50 prosent stilling som pedagogisk leder, sier hun. Med sin brede pedagogiske erfaring har Tone allerede fått smakt litt på slike aktiviteter. Hvorvidt hun vil ta opp en framtidig ønskesituasjon med sin leder, vil tiden vise. Å løfte blikket Når det gjelder opplæring, tenker hun også på dette med å jevnlig spre pedagogisk innsikt i assistentenes rekker. I hennes ennå relativt ferske fagutdanning inngikk mye tankestoff og refleksjoner omkring kommunikasjon med barn, noe som kan komme de unge og ufaglærte, og dermed hele barnehagen, til gode. Tones egne tanker er her helt i tråd med senior filosofien ved Stiftelsen Kanvas, som har rekrutteringsansvaret for samtlige Kanvasbarnehager, og i den forbindelse har kommet et godt stykke på vei med sitt seniorarbeid. Hva vil du si er din styrke som en velvoksen pedagogisk leder? Talentet mitt må vel være det å kunne løfte blikket, ha oppmerksomheten over helheten og kunne oppfatte signalene i en gruppe. Det er viktig å sørge for at barnet i ytterkanten også får oppmerksomhet og respons, sier Tone Nilssen, som i motsetning til mange andre pedagogiske ledere, ikke har noen ønsker om å avansere til en styrerjobb. Akkurat den type ansvar overlater hun helst til andre. Tall, økonomi og oversikter er ikke min sterke side. Å lede folk, er noe annet, og det er jeg god på, sier hun, også med tanke på å ha administrert egen familie, noe som kommer godt med i den leder rollen hun har nå. Å være sammen med barna, det er det som er givende! - De kan bare velge og vrake Jeg liker å ha en sammensatt aldersgruppe på teamene mine, sier Linda Andersen, styrer i Hompetitten Kanvas-barnehage, og trykker seniorene til sitt bryst. De er stabil arbeidskraft, og de har det lange perspektivet med seg, om at ting ordner seg. Tekst og foto Astri Vannebo L inda Andersen strålende fornøyd. Teamene ved Hompetitten er på plass, og styreren kan se høsten lyst i møte. Snart kommer også det aller siste tilskuddet; en godt voksen dame fra Sverige. 53 år gammel har hun jobbet et langt liv som førskolelærer. Linda ledet selv jobbintervjuet. Pedagogenes marked Vi må selge oss! Det er pedagogenes marked nå, og vi må være ute i det markedet. Førskolelærerne kan bare velge og vrake. Det er side opp og side ned med stillingsutlysninger. At det siste tilskuddet er godt voksent, er helt i tråd med Lindas aktuelle ønsker. Yngre og eldre medarbeidere utfyller hverandre. Men også fra et barneperspektiv er det ønskelig med aldersmessig velbalanserte team. Mangfold gir vekst, mener den erfarne barnehagestyreren. Akkurat nå har hun mange yngre, og ønsker derfor eld re arbeidstakere for å balansere staben. Og hva tror du må til for å beholde dem? Gi dem utfordringer, så de ikke kjeder seg på jobben. Alle har behov for å bli brukt og å bli sett. Det er viktig å løfte opp den enkeltes kompetanse, slik at komplementære kompetanser i gruppen kommer til sin rett. Én arbeidet fram til pensjonering Linda ønsker hele tiden å se hvordan en kan fylle på og lære teknikker for å jobbe uten å slite seg helt ut. Å arbeide i barne hage kan være Les mer på seniorpolitikk.no Tips for å holde på førskolelærerne i barnehagene Søk på «Seniorer i Kanvas» Gi dem utfordringer, så de ikke kjeder seg på jobben. Linda Andersen tappende, men samtidig utrolig givende. En er i interaksjon med så mange; foreldre, barn, sam arbeidspartnere og kolleger. Linda har hele tjuefem års erfaring fra barnehage, hovedsakelig som styrer, og ønsker hele tiden å være i åpen kommunikasjon med sine ansatte. Hovedinntrykket hennes er at det er få som fortsetter til pensjonsalder i avdelingene. Hun kan i hele sin karriere bare huske én kollega som hun har vært med på å feire pensjonsavgangen til.
6 NOVA-forsker Per Erik Solem og Åsmund Lunde, direktør ved SSP. (Foto Tora Herud) Av Astri Vannebo Rollen som agitator ivaretas av Åsmund Lunde, direktør ved Senter for seniorpolitikk (SSP), med mandat å få spre det gode budskap, og med ord på seg for å være i overkant optimistisk, mens Per Erik Solem, psykolog og forsker ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), inntar den mer forbeholdne og nyanserte posisjonen. Lunde har jobbet for SSP i 21 år, mens Solem har fulgt feltet helt siden den spede starten, som forsker og i perioder som styremedlem. år med seniorpolitikk Senter for seniorpolitikk er blitt 40 år. Til å reflektere over 40-åringens krumspring og framtidsutsikter, inviterte vi to sanne seniorer innenfor seniorpolitikken. 40-åringen Vi varmer opp med en metafor for 40-åringer: Om jubilanten hadde vært en arbeids taker, ville vedkommende da ha rykket opp i seniorklassen? Ikke helt. Men om en fem års tid ville det ha vært på tide å ta en stopp og tenke over hvordan en ser for seg de siste tjue til tjuefem aktive arbeids årene. Bør en skaffe seg ny kompetanse? Se seg om etter en helt annen jobb? Det er nesten tjue år siden vi valgte å sette 45+ for den gruppen vi retter oss mot, sier Åsmund Lunde. USA har helt siden 1967 operert med førti år som grense i sine lover mot aldersdiskriminering. Med sitt 45+ perspektiv er SSP på linje med EU.
7 Men hva er egentlig alder? Når setter aldringen inn? Et mål på biologisk alder kan være kroppens motstandskraft mot dødelig sykdom. Den er lavest det første leveåret, siden går det bedre, inntil det snur igjen ved ti, tolv års alder. Sånn sett starter aldringen alt da. Eller en kan si at aldringen inntrer alt fra unnfangelsen og fortsetter så lenge en lever, sier Per Erik Solem. Tidligere var pensjonering nærmere knyttet til kronologisk alder, med 67 som gjennomgående pensjonsalder. Men hvorfor alt dette snakket om alder, egentlig, når senterets hovedpoeng er at en vil bort fra dette med alderskategorisering, bryter direktøren spøkefullt inn, idet forskeren viser til seniorbarometeret, som sier noe om hva som anses for å være «eldre» i arbeidslivet. I dag er svaret 56 år. Snuoperasjonen SSP ble etablert i mars 1969, etter at det i noen år var avholdt diverse møter og konferanser i regi av Norsk selskap for aldersforskning og Nasjonalforeningens gerontologiske institutt, og da under navnet «Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen». De første tjue årene var fellesutvalget særlig opptatt av ett personalpolitisk tiltak, nemlig pensjonsforberedende kurs. Etter noen år som «Senter for seniorplanlegging», fra 1994, fikk SSP sitt nåværende navn i 2001, få år etter at suksessen «Årets seniorbedrift» ble etablert, med Hafslund Nycomed som første prisvinner og eksempel til etterfølgelse. Til det ovenfornevnte instituttet kom Per Erik Solem som studentpraktikant i 1969 og her fikk senteret sitt første kontor, i Oscars gate 36, med to ansatte; en leder og en sekretær. Her var Per Erik med på det første prøvekurset i kunsten å bli pensjonist, et populært tiltak som gjennom årene samlet tusenvis av deltakere. I dag ligger den slags kursvirksomhet helt utenfor SSPs felt. En mental snuoperasjon, sier Åsmund Lunde om organisasjonens helomvending. Fra å være en støtte for pensjonister-in-spe, ble innsatsen rettet mot seniorer i arbeidslivet. Fra avvikling til utvikling for seniorene var noe radikalt annerledes enn «snille» tiltak mot slutten av karrieren. Etter direktørens mening også et mye mer interessant perspektiv, siden det forteller at utviklingsarbeid pågår. Alle de store er med, som LO, NHO, NAV og flere departementer, men også en rekke «mindre», som kirkerådet og Norges Bedriftsidrettsforbund, i alt 28 organisasjoner. Partene i arbeidslivet er våre «eiere». Formålet til SSP er å gjøre seg selv overflødig. Og det tør du å si? Ja, det tør jeg, fordi jeg vet at det er en så lang vei å gå før vi når målet om at alder ikke skal ha noen betydning, men at alle er inkludert i det normale arbeidslivet. Eller som Solem sier: Det er ikke slik at alle eldre blir bedre arbeidstakere, men snarere at det ikke er gitt at aldringen medfører at en blir noe dårligere som arbeidstaker, noe som av mange dessverre stadig tas for gitt. Sammen med Fra avvikling til utvikling for senior ene var noe radikalt annerledes enn «snille» tiltak mot slutten av karrieren. Åsmund Lunde, direktør ved SSP sine forskerkolleger ved NOVA kartlegger han hvilke planer folk har for pensjonisttilværelsen, hva de faktisk gjør og hvilke holdninger som råder når det gjelder seniorer i arbeidslivet. Han avviser medienes stereotypi av dagens seniorer, at de tidligpensjonerer seg for å få mer fritid til å reise. Tvert i mot: De som reiser mest i aldersgruppen 60-67, er de yrkesaktive. Det er heller ikke sånn at ferske pensjonister hiver seg ut i frivillig arbeid. De leser heller mer aviser og ser mer på TV enn før pensjonering. Det store krafttaket Tre FAFO-rapporter fra begynnelsen av nittitallet bidro til snuoperasjonen. Mange forlot arbeidslivet med bitterhet, direkte foranlediget av måten de var blitt behandlet på. Kombinasjonen eldre arbeidstakere og ny teknologi kunne gjøre arbeidslivet utrivelig for uforberedte seniorer. Inntrykket av de unge som mer på hugget overskygget ofte seniorenes overlegne klokskap, sosiale kompetanse og evne til å se sammenhenger. Ved årtusenskiftet sendte SSP brev til statsministeren og fire av departementene, med anmodning om å ta et nasjonalt krafttak for seniorpolitikken. Svaret var: Kjør i vei. Lag en plan. Fra 1. mars 2001 var krafttaket i gang, og et halvår senere kom Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Men direktør Lunde er tydelig på dette: For å få ledere til å skjønne verdien av seniorpolitikk, må en kunne vise til at det lønner seg. Seniorpolitikken vil ikke leve om den blir solgt inn som sosialpolitikk. Den må være bedriftsøkonomisk lønnsom, mener han. Vi spør forskeren: Lønner det seg? La meg si det sånn: Det er ikke noe som tyder på at det ikke lønner seg, svarer han lakonisk, alltid på vakt mot at generelle påstander blir brukt om store grupper og tall. Det blir veldig feil. Folk er forskjellige, og nye generasjoner eldre vil agere forskjellig. På noen områder kan seniorer være mer produktive, på andre områder mindre. Det viktigste er at det er individuelle forskjeller, sier han, og mener dessuten at om vi ser framover, kan vi nok betrakte finanskrisa som noe forbigående. Ser vi framover, er tonen snarere «mangel på arbeidskraft», ikke minst innenfor helse- og omsorgstjenester. Liten og akkurat passe stor Fra å være en liten organisasjon på to ansatte, har SSP stadig en påfallende liten stab. Fra senteret fant formen for rundt tjue år siden, har de holdt seg med fem, seks ansatte. Vi ble en gang spurt om hvor mange ansatte vi ønsket oss på sikt, og i den prosessen ga svaret seg: Vi skal ikke være flere. Vi ønsker å være fleksible og lite byråkratiske, med kort vei mellom tanke og handling, sier direktøren, og viser i stedet til et veldig stort nettverk som helt avgjørende for virksomheten. Gjennom arbeidslivssentrene har over 400 medarbeidere et slags lokalt ansvar for seniorpolitikk. Noen mer aktivt enn andre, og Lunde kunne nok ha ønsket seg at sentrene satte av mer personalressurser til seniorpolitikk, men dog. Vår styrke er at vi har inngang til store deler av arbeidslivet, sier han, og medgir at Senter for seniorpolitikk nok låner litt legitimitet fra forskermiljøene, ikke minst fra NOVA og deres aldrings- og livsløpsgruppe. Forskningen er viktig for at vi skal skjønne sammenhenger, og grunnleggende for at vi skal finne og foredle rollen vår, sier han og navngir fagmiljøer som Synovate (tidligere MMI), ECON, FAFO, AFI, NOVA, Høgskolen i Vestfold, Universitetet i Stavanger og FOSA (Forskernettverket «Om seniorer i arbeidslivet») og Agenda (rådgivning og utvikling).
8 år med seniorpolitikk Alle er de sentrale støttespillere for SSP. Disse miljøene er veldig viktige for oss. Og ikke minst Per Erik, som riktignok har sin arbeidsplass ved NOVA, men som har hyppige oppdrag for oss, som å analysere regelmessige undersøkelser som måler holdninger til eldre arbeids takere og endringer i lederes oppfatning av eldre arbeidstakere. Også Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er en viktig samarbeidspartner, som dessuten kan jus, noe som ikke ligger til SSPs eget felt. I 2004 kom loven som forbyr aldersdiskriminering i arbeidslivet. Tidligere kunne man gå til sivilt søksmål, men det var mer en teoretisk mulighet. Knapt noen gjorde det. Nå er det bare å ta en telefon til ombudet, som kan ta tak i nær sagt alt som smaker av aldersdiskriminering, fra ordlyden i De som reiser mest i aldersgruppen 60-67, er de yrkesaktive. Per Erik Solem, forsker ved NOVA en annonsetekst til usaklig opphør av et arbeidsforhold. Ombudet tar saken og vil i første omgang kunne be om en kommentar eller forklaring. Det høres kanskje ikke så slagferdig ut, men det gir et signal, mener Lunde: Sånt skal vi ikke ha i norsk arbeidsliv. I glasskulen Om direktøren spøkefullt ser for seg en lykkelig framtid hvor SSP har gjort seg selv overflødig, er forskeren noe mer nøktern når han titter inn i glasskulen. Hans viktigste anliggende er dette. Les mer på seniorpolitikk.no Om Seniorbarometeret og Krafttaket Søk på ordene. Håpet er at aldersperspektivet i fremtiden ikke brukes til tilpassning eller lettelser. Det blir feil. Hele arbeidslivet trenger tilrettelegging. Aldring er ikke ensbetydende med reduksjon av arbeidsevne, sier han, og tror at folk vil jobbe lenger, og at de vil trives med det. Vi vil se større variasjon i folks valg. Han understreker at mye også er avhengig av utviklingen på arbeidsmarkedet. Vi har det gode arbeidslivet, og vi har det brutale arbeidslivet. Vi har fått mer selvbestemmelse, og det er bra, men det kan samtidig føre til mer belastning i arbeidshverdagen. Fra 2011 kan alle gå av fra 62 år, om enn med sterkt redusert pensjon for en del av oss. En kan altså gå av med pensjon og samtidig fortsette å tjene penger, om en vil og kan. Å kunne velge er jo et helt fantastisk tilbud. Det nye pensjonssystemet er nesten for godt til å være sant, sier Åsmund Lunde, mens Per Erik Solem mener at det også kan ha sine ulemper. Det stiller jo store krav til folks planleggingsevner. Og den store haken vil være at om det blir trangt om arbeid, så kan eldre arbeidstakere oppleve press om å slutte, sier han, og det aner ham at enkelte også kan komme til å bruke vel mye energi til å regne på hva som lønner seg i kroner og øre. Kanskje går det mer i retning av løse arbeidskontrakter og det som kalles flexicurity, en blanding av fleksibilitet for arbeidsgiver og trygghet for arbeidstaker, et system som kan være et gode for arbeidsgivere som i globaliseringens tid møter en tøffere konkurranse enn før. Andre land, som Danmark, har kommet ganske langt i sin flexicurity, men er det noe vi bør ønske velkommen hit til berget? Ikke uten videre. Det kan være OK i gode tider, men i dårlige tider kan en frykte at det vil gå ut over eldre arbeidstakere. Systemet er jo designet for arbeids givere, sier Solem, som dessuten helt personlig mener at det er grenser for hva en kan og bør produsere. Hvis finanskrisa har fått en del av oss til å stoppe opp og tenke litt, kan den ha ført noe godt med seg også. Det er jo ganske sykt dette, at vi hele tiden higer etter å produsere mer og mer. Det er mye som er samfunnsnyttig uten at det er betalt arbeid. Det trengs folk og fritid for å drive historielag, velforeninger, slektsgranskning, miljøvern og til å være aktive besteforeldre. Jobb i butikk? Gerd Beate Winger (56) har søknad inne om en butikkjobb. Har jeg ikke prøvd, så har jeg ingen sjanse, sier Gerd. Mistet jobben: To gir opp Siste arbeidsdag nærmer seg for seniorene hos Norema, men det er ingen ny jobb i sikte for de tre industri arbeiderne som seniorpolitikk.no sist traff for to måneder siden. To har mista troen på arbeidslivet. Den siste har et forsiktig håp om butikkjobb. Tekst og foto Mattis Michaelsen Svein Ove Johansen (62) skulle gjerne fortsatt i arbeidslivet, men han går motvillig over på AFP. Gir opp Jeg gidder ikke stille meg som arbeidssøker som 62-åring. Det har jeg ingen tro på. Når ikke en elektriker på 55 får jobb, så er det ikke muligheter for meg som ikke har noe utdannelse. Som vanlig fabrikkarbeider er du dårlig stilt, sier Svein Ove Johansen. Han har 25 år bak seg i yrket. Med nedleggelsen av kjøkkenproduksjonen hos Norema på Jevnaker er det slutt. Kollega Jonny Gomsrud (60) så ikke
9 Vil redusere kostnader Norema er eid av det svenske konsernet Nobia. Selskapet oppgir kostnadsreduksjon ved effektivisering som hovedgrunn til at produksjonen på Jevnaker legges ned. I tillegg viser Nobia til at selskapet må tilpasse seg en svakere etterspørsel. Fabrikken på Jevnaker må stenge som følge av den kraftige nedgangen i markedet. For å styrke Noremas konkurransekraft flyttes Noremas kjøkkenproduksjon til Nobias fabrikk i Tidaholm i Sverige, sier Ingemar Tärnskär, leder for Nobia SweNo. Norema stenger driften etter sommerferien. Seniorene dominerer skredet av nye arbeidssøkere. Ved utgangen av mai har åtte-ti av arbeidstakerne på Norema sluttet, fordi de har fått ny jobb. 16-17 er langtidssykemeldte. Resten av arbeidsstokken går i jobb som før. Produksjonen går for fullt, en stund til. én håper fortsatt lyst på jobbutsiktene han heller da seniorpolitikk.no møtte ham i slutten av mars. Men han tenkte litt på om han kunne friske opp ferdighetene som sjåfør på buss. Nå har Jonny slått den tanken fra seg. Jeg orker ikke mer. Det er ikke bare alderen, men også helsa, sier Jonny Gomsrud. Han forteller at han har søkt en transportjobb. I søknaden fortalte Jonny åpent som sine helseutfordringer. Men jeg fikk ikke engang svar. Da stoppet det opp for meg, sier han. Mer tid til borettslaget. Jonny Gomsrud (60) gir opp arbeidslivet. Han ser for seg mer tid til ekstrajobb som borettslagsleder og til å dyrke fotballinteressen. Farvel til arbeidslivet. Svein Ove Johansen (62) ser seg tvunget til å ta i mot tidligpensjon. Borettslag og fotball Jonny Gomsrud ser for seg at han skal bruke mer tid på ekstrajobben sin som leder i borettslaget der han bor. I tillegg blir det mer rom for å dyrke lidenskapelig fotballinteresse. Jonny understreker at han, heldigvis, har nok å fylle fritiden med. Vel 130 mennesker mister jobben hos kjøkkenprodusenten på Jevnaker. Gjennomsnittsalderen er 53 år. seniorpolitikk.no har tidligere skrevet at den lokale arbeidsledigheten tredobles når Åpen for alt Gerd Beate Winger (56) er den siste av de tre industriarbeiderne som vi møtte for to måneder siden. Hun er fortsatt åpen for alle muligheter. Jeg har søkt en jobb i dagligvarebutikk. Håpet er ikke så stort, men har jeg ikke prøvd, så har jeg ingen sjanse, sier Gerd. Gerd har jobbet 40 år på fabrikk. Hun slår fast at industriarbeideryrket ikke er noe mer å tenke på. Yrket er i ferd med å dø ut, sier Gerd. Smuler i sluttbonus Hun og kollegene er provosert over sluttbonusen som bedriften har tilbudt dem. Oppsagte arbeidere kan få maksimalt 23.000 kroner ekstra utbetalt. Men bonus utbetalingen forutsetter at arbeidstakeren ikke har et sykefravær som overskrider åtte prosent i perioden fra mai og frem til produksjonen stenger i slutten av august. Dette tilbudet er ikke verdt papiret det er skrevet på, sier Gerd. Hovedtillitsvalgt Jan Ove Fremstad forteller at det reageres sterkt på at det stilles som betingelse for bonusutbetalingen at du ikke blir syk. En sluttpakke skal du få uten betingelser. Her har de laget en kompensasjonsordning for å stille lojalt opp for en arbeidsgiver som gir f i oss og tar fra oss jobben. Jeg har ikke ord, sier Jan Ove Fremstad.
10 seniorpolitikk.no har plukket fram noen eksempler på hva slags bilder avisene benytter i omtale av eldre i arbeidslivet. Medieforskning: Seniorpolitikk er konjunkt Seniorarbeid er et konjunkturutsatt politikkområde. Det fastslår medieforsker Ivar Andenæs. På oppdrag fra Senter for seniorpolitikk (SSP) har han undersøkt hva pressen skriver om seniorene. Rapporten ble presentert på et seminar i Oslo i forrige uke. Av Ivar Andenæs, medieforsker Institutt for journalistikk Innholdsanalysen viser at det er tre temaer avisene særlig omtaler: Artikler om pensjonering og nedbemanning utgjør en firedel av stoffet, stoff om pensjonister i arbeid utgjør en femtepart, og stoff om seniortiltak omtrent det samme. Så mye som 13 prosent av stoffet handler om påstått aldersdiskriminering. Resten handler om holdninger til seniorer, forgubbing og arbeidsforhold. Det er særlig pressens omtale av senior tiltak og av pensjonister i arbeidslivet som viser at de økonomiske konjunkturene tydelig har slått inn både i arbeidsmarkedet og i kommuneøkonomien på en måte som rammer seniorene. Fra aktiv rekruttering til bråstopp Sommeren 2008 brakte avisene en mengde artikler med titler som «Seniorer i vinden» og lignende. Bemanningsbyråene skaffet jobb til ekstra mange seniorer både i 2007 og i første halvdel av 2008. Avisene skrev om dagligvarekjeden Coop og sportskjeden G-sport som gikk aktivt ut og rekrutterte pensjonister som ekspeditører i sine forretninger. Mange enkelthistorier handler om pensjonister som vender tilbake til yrkeslivet fordi de ble lei av å sitte uvirksomme hjemme. Finanskrisen snur opp ned på arbeidsmarkedet. I oktober skifter stemningen brått. I slutten av november må bemanningsbyråene innrømme at de ikke har lykkes i sin storsatsing på seniorer. Nå frykter de enda tøffere tider. Bemanningsbyrået Manpower, som har etablert enheten Manpower Senior for å ta seg av rekrutteringen av eldre arbeidstakere, ser seg tvunget til å nedjustere sine ambisjoner når det gjelder seniorrekruttering. Ting forandrer seg fort Pressen skriver også mye om ulike seniortiltak, dvs. de stimuleringstiltak som kommunene og andre arbeidsgivere har innført for å få de eldre til å fortsette å stå i arbeid. Det kan dreie seg om ekstra feriedager eller kortere arbeidsuke uten lønnstap, gunstige vaktordninger og annet. Men fra oktober 2008 og fram til april 2009 har omtalen stort sett dreiet seg om å avskaffe eller nedbygge disse tiltakene. Begrunnelsen har vært den svake kommuneøkonomien. «Ting forandrer seg fort», sier ordfører Lars Lie (H) i Fjell kommune til avisen Vest-Nytt. Kommunens finanskomité hadde enstemmig anbefalt å innføre 20 prosent fri for seniorene, men da saken kom til kommunestyret like før jul, hadde flertallet snudd og forslaget ble nedstemt. Det samme skjedde i en rekke andre kommuner. Overveiende positiv omtale Materialet til undersøkelsen er trukket fra medieovervåkingsbyrået Cicions (nå Infopaq) database over presseklipp. Cicion utfører søk for SSP på en rekke emneord knyttet til eldre arbeidstakere. Det meste
11 Medieforsker Ivar Andenæs. (Foto Tora Herud) urutsatt av materialet er artikler som har stått på trykk i norske aviser og fagtidsskrifter i perioden fra 1. april 2008 til 1. april 2009. Over halvparten av stoffet omtaler Bildet viser et par korslagte hender, som bringer tankene over på døden snarere enn på en ny karriere i yrkeslivet. Ivar Andenæs senioren som et positivt element i arbeidslivet, vel ti prosent trekker fram både fordeler og ulemper, mens under ti prosent framhever ulemper ved senioren. En firedel av stoffet har ingen slike karakteristikker. Blant fordelene som trekkes fram er dels den samfunnsmessige betydningen av å ha folk i produktivt arbeid framfor å pensjonere dem, verdien av at det finnes folk i forskjellige aldre på arbeidsplassen, verdien for den enkelte arbeidstaker i å være i aktivitet framfor en passiv pensjonisttilværelse, og endelig blir de positive egenskapene hos seniorene framhevet: De har verdifull erfaring, er mer stabile enn de yngre, har mindre fravær, mer ansvarsfølelse og høyere arbeidsmoral. Blant ulempene nevnes at seniorene representerer en kompetanse bedriften ikke lenger har bruk for, at de ikke takler tungt fysisk arbeid, at noen eldre har plager som gir dem nedsatt arbeidsevne, at de representerer dyr arbeidskraft, at de ikke takler datamaskinen, at de står i veien for yngre som vil opp og fram. Å etterleve egne idealer Det er lederog kommentarartiklene i avisene som presenterer det mest positive bildet av seniorene: Nesten åtte av ti lederartikler omtaler senioren i positive ordelag, bare en av 20 trekker fram negative sider. En av ti nevner både positive og negative sider, og en lignende andel har ingen slike karakteristikker. Det er tankevekkende at norske mediebedrifter i dag nedbemanner på en måte som bryter med de prinsipper som bejubles på lederplass. Mediebransjen er en av de bransjene som har nedbemannet kraftigst de siste årene. Resultatet er at det i dag er langt mellom ansatte over 60 i mediene. Det er imidlertid neppe riktig å beskylde avisenes kommentatorer for å tale med to tunger i spørsmål som gjelder seniorpolitikk. De er snarere selv offer for aviseiernes krav om innsparing. Bildebruken Avisenes bildebruk er også undersøkt. Blant de bildene som illustrerer artiklene er seniorarbeidstakerne godt representert. 2/3 av de illustrerte artiklene har en seniorarbeidstaker som hovedmotiv, bare 13 prosent har arbeidsgiveren som hovedmotiv. En representant for organisasjon eller parti er hovedmotiv i ni prosent av artiklene, representanter for myndighetene i sju prosent og forsker/ekspert også sju prosent. Noen ganger benyttes illustrasjonsfotografier, altså bilder uten direkte tilknytning til stoffet. Her brukes det ofte bilder av personer som er betydelig eldre enn dem artikkelen handler om. Et eksempel er et bilde fra Fredriksstad Blad som illustrasjon til en artikkel om at G-sport aktivt rekrutterer pensjonister. Bildet viser et par korslagte hender, som bringer tankene over på døden snarere enn på en ny karriere i yrkeslivet.
Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo i barnehagen Senior? Nei, det ordet hadde de aldri hørt om før, fem- og seksåringene ved Hompetitten barnehage. Vi forklarte at det var et annet ord for eldre arbeids taker. Og alder? Ja det visste de godt hva var. Lise, for eksempel, hun er ganske gammel. Hun er i hvert fall seks og et halvt. Tekst og foto Astri Vannebo Jonas (5) ) & Cristian (5 ½) Det er Jonas og Cristian som mener Lise er ganske gammel, med sine seks og et halvt år. Når Jonas blir eldre vil han styre sykehusbil, mens Christian skal styre jager fly. Christian mener han nå skjønner hva en senior er for noe. En senior må være en som er veldig gammel, en som har skjegg og sånn. Freddy er den gamleste her hos oss i barne hagen. Han er tjue år eller noe. Freddy er innmari kul. Selv om han er gammel, så går han med gule capser. Selma (5 ½) & Anna (5 ½) Jeg skal bli skolelærer eller barnehagelærer når jeg blir stor, og jeg vil jobbe helt til jeg blir sytti, selv om jeg kanskje vil bli litt sliten av og til. Det er jo så mye å passe Yian (5) Både Frida og Lilja er eldre og større enn meg, for de er 5 ½ år og 6 år. Jeg gleder meg til jeg blir stor, for da skal jeg begynne å jobbe. Og så skal jeg ha to barn. Det vil sikkert bli trist å slutte i jobben når jeg blir eldre, men kanskje er det greit også, for det kan jo hende at en kan bli litt sliten av å jobbe. Ellers liker jeg best å gjøre som de voksne sier. De vet best. Jeg kjenner en dame som hadde rynker før, men som har fått tatt dem bort. Anna (5 ½) på, for unger driver og slår seg hele tiden, sier Selma, og mener at ordentlig gammel blir en ikke før en er hundre år. Akkurat så gammel er Annas oldemor også. Morfaren, derimot, er bare litt gammel. Ei som jobber i barnehagen her er både voksen og litt gammel. Det vet jeg, for hun har litt rynker. Jeg kjenner en dame som hadde rynker før, men som har fått tatt dem bort. Det vil kanskje jeg også gjøre når jeg blir stor, men bare hvis jeg får massevis av dem, sier Anna, som skal jobbe i butikk til hun blir sytti år. Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. n SSP driver kampanjen www.vinnvinn.org St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: 23 15 65 50 Fax: 23 15 65 51 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Internett: www.seniorpolitikk.no Direktør: Åsmund Lunde Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgiver: Gunn Skarlo Seniorrådgiver: Roger Moen Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 5. juni 2009