Sluttrapport filmprosjektet. Maren og tallene

Like dokumenter
Sluttrapport filmprosjektet. Mads og tallene. Prosjektet har endret navn fra «Maren og tallene» til «Mads og tallene»

SLUTTRAPPORT Miniserien NYTT SYN PÅ LIVET

SLUTTRAPPORT. Prosjektet. Veien er for alle

SLUTTRAPPORT Kortfilmen SPRAY Film og tv produksjonsselskapet:

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

Epilepsi og kognisjon Rapport

SLUTTRAPPORT Kortfilmen Min bror Mikael Film og tv produksjonsselskapet:

Sluttrapport: En afasifilm Når språket går i stykker

Sluttrapport Extrastiftelsen

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Sluttrapport Ny NDF Informasjonsfilm om Dystoni

Kakerlakken med den stygge frakken og hodet fullt av triste tanker SLUTTRAPPORT

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

PROS JEKT NR: FB NØKKEL E N SO M SKAL TIL ADH D NO RG E PROS J E KT LEDER : NINA H OLM E N

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572

Ring oss på tlf eller send en epost til

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere»

Av og på. Norges Parkinsonforbund

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

Ta en titt innom, da vel! Sluttrapport Extrastiftelsen, prosjekt , rehabilitering. Mia Jacobsen

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS

Sluttrapport for Skolestartpakken

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Mamma eller pappa har epilepsi

Sluttrapport. Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging

Sluttrapport 2011 Et nytt liv. Om å få et barn med Down Syndrom

Sluttrapport. «Tilrettelegging av Fritidsaktivitet» Bø Dykkerklubb

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

MadeToGrow. Gi de unge best mulige forutsetninger for framtida gjennom å få et vekstorientert tankesett

SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING»

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Politikere på skolebenken. Sluttrapport

Aktiv med parkinson sluttrapport

Hjelp?! Mitt barn har epilepsi!

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2008/3/56 Jakten på nye kontaktpersoner Foreningen Vi som har et barn for lite

SLUTTRAPPORT for Datakurs for foreldre Referansenummer: 63EM8H

Klatting og rabling. Prosjekt nr: 2012/1/0005 LEK MED MALING TEGNING FOTO- TEKSTER DIKT. Et prosjekt i regi av ADHD Norge Sør Trøndelag

Hva er SSV? DYSLEKSI NORGE

THANK YOU FOR THE RAIN

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2015/RB15305 Sammen er vi sterke Fagseminar for ressurspersoner Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport For prosjektnummer Når barn og unge blir pårørende og etterlatte, et filmprosjekt

Målsetting, målgruppe og bakgrunn

Om prosjektet. Vi håper dette kan komme dere til nytte, og at vi sammen kan inspirere til å skape organisasjoner som funker!

Dine rettigheter på video. Sluttrapport

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Sluttrapport. «Jeg vil også være med!»

Spreng en grense på Voss. Astma- og Allergiforbundet

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

Sluttrapport for prosjektet Nofus Ung ( ) Bakgrunn/målsetting Antall personer nådd av prosjektet Prosjektgjennomføring/metode

Fortelling (viktige begreper, fortellermåter og hvordan skape spenning)

Extrastiftelsen Sluttrapport

Fra ungdom til ungdom. Informasjonsprosjekt i regi av Norsk Epilepsiforbunds Ungdom

Sluttrapport for prosjektet OPP OG HOPP

Prosjektnavn: Barneraneren Prosjektnummer: 2016/FB77026 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Norges Røde Kors Finansiert av:

Gode grunner til å velge Steinerskolen

SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS. Prosjektnummer 2016/FB78737

Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2016/FB Hjerte-(K)Vinner fra Vest Trening, motivasjon og mestring. VMH, region vest

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

«Det gjemmer seg i deg»

Sluttrapport. Sjelden - men ikke alene. i samarbeid med

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Norges Blindeforbund Telemark

Brukerbasert opplæring i utdanningen

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2015/RB6326. Prosjektnavn: Veien til et friskere liv. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Innholdsfortegnelse: Forord.. s 2 Sammendrag.. s 2 Innholdsfortegnelse.. s 3 Bakgrunn og målsetting.. s 4 Prosjektgjennomføring og metode.

Sluttrapport. Prosjektnr. 2017/HE Sorgstøtte i trygge rammer En samling for foreldre som har mistet små barn - med samtaler og faglig innhold

Ungdommers opplevelser

RAPPORT: UNIKE EPILEPSIHISTORIER

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Mamma Mia, hvor er jeg nå?

Læreplan i fremmedspråk

RUDY OG LYNMONSTERET. Slutttrapport. Norsk Epilepsiforbund

Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA

Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037

gode grunner til å velge Steinerskolen

når en du er glad i får brystkreft

Målpersonen. 9. klasse på ungdomsskole Vinnertype Sportsinteressert Sosial

Muisto ja Toivo. Rapport for forestillingen «Muisto ja Toivo»

SLUTTRAPPORT. Tegninfo. Forebygging 2014/FBM9313. Prosjektleder Thomas Blix

Sluttrapport. Forebygging, prosjektnr. 2016/FB En hjelp til deg som har mistet barn Oppdatering av foreningens informasjonshefte

FORARBEID OG FORDYPNING. Bror Roger Mathisen, Bjørnholt skole Geir Stenmark, Kirkeparken videregående skole Global Dignity Norge

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Progresjonsplan fagområder

når en du er glad i får brystkreft

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

REALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Danseglede. Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund. Prosjektnummer: 2013/3/124

Transkript:

Sluttrapport filmprosjektet Maren og tallene 1

Innholdsfortegnelse Kap Innhold Side 1. Forord 3 2. Sammendrag 4 3. Bakgrunn for prosjektet / Målsetting 5 4. Prosjektgjennomføring / Metode 6 5. Resultat 7 6. Oppsummering / konklusjon /videre planer 7 2

1.0 Forord «Mads og tallene» er en kortfilm på 10 minutter handler om hvordan Mads Johan Øgaard opplevde sin oppvekst og skolegang med dyskalkuli. Vi bli kjent med Mads og hans historie gjennom et intervju, gjennom hans egne animasjoner som beskriver hvordan han opplevde ulike situasjoner, og gjennom poetiske illustrasjonssekvenser. For produksjonsleddet er det produsent Livar Hølland og regissør Brita Sørli Jærnes som har hatt hovedansvaret. I tillegg har fotografene Henning Gilje og Marius Loland samt hovedfotograf og klipper Håvard Bekkestad arbeidet med prosjektet. Dysleksi Norge har deltatt med Kine Hvinden Dahl og Caroline Solem. 3

2.0 Sammendrag Mads Johan Øgaard har både dysleksi og dyskalkuli og kan se tilbake på en skolegang med store utfordringer. Lese- og skrivevanskene hans ble forholdsvis tidlig oppdaget og diagnosen utløste nødvendige hjelpemidler. Mattevanskene hans tok det mye lenger tid før noen identifiserte som en diagnose. Oppfølgingen han fikk i matematikk var gjennom hele skoletiden avhengig av hvilken lærer han hadde og kompetansen læreren hadde om dyskalkuli. Mads er i dag 25 år gammel. Detter videregående har han fullført en bachelorgrad i animasjon og en mastergrad i pedagogikk ved et universitet i England og arbeider nå som illustratør, animatør i tillegg til oppdrag som foreleser og kursholder for foreningene Dysleksi Norge og ADHD Norge. I filmen forteller Mads om hvordan han opplevde oppveksten på helt vanlige skoler i Drammen på begynnelsen av 2000-tallet. Han forteller om følelsen av å ikke mestre, av å føle seg dum og utenfor. Samtidig forteller han også om den ene læreren som forsto at han hadde et reelt problem med å forstå tall og som brukte utradisjonelle læringsmetoder som fungerte. «Mads og tallene» er en historie om oppturer og nedturer, men det er først og fremst en historie om å ikke gi opp! Og at det finnes håp! Og at fremtiden ikke trenger å gå i grus selv om man har dårlig karakter i matte! 4

3.0 Bakgrunn for prosjektet Dyskalkuli er spesifikke vansker i mattefaget som ikke skyldes evner eller dårlig opplæring. Ca 5% av befolkningen har dyskalkuli. Det er medfødt, livsvarig og arvelig. Mennesker med dyskalkuli kan ha store vansker med matematikk, men gode resultater i andre fag. (Kilde Dysleksi Norge) Selv om andelen med dyskalkuli er forholdvis høy, er det mye mindre kunnskap om dyskalkuli enn om f.eks. dysleksi, selv om de på samme måte rammer barns mulighet til å oppleve god mestring i skolen. Da vi i 2015 fikk høre historien til den da 13 år gamle Maren i Kristiansand, ble vi både nysgjerrige på hennes historie og overrasket over hvor lite vi visste om dyskalkuli. Marens totale mangel på tallforståelse var både fascinerende og rystende og vi bestemte oss for å lage en film hvor vi ville prøve å trenge inn i Marens hode og gjøre et forsøk på å skildre hvordan tall ser ut i hennes verden. Metoden vi ønsket å bruke var å la animatøren Mads Johan Øgaard, som også har erfaring med dyskalkuli, formidle Marens følelser og opplevelser av tall gjennom animasjon. Da Maren på et senere tidspunkt valgte å trekke seg fra prosjektet (mer om dette senere) var det naturlig for oss å gå videre med Mads, og la han være hovedperson i filmen istedenfor Maren. Selv om Mads har dyskalkuli i en noe mildere form enn Maren, har han kjent på mye av de samme utfordringene. Mads har også et sterkt engasjement for å øke kunnskapen om dyskalkuli og dysleksi, både i skoler og i befolkningen generelt. 5

4.0 Prosjektgjennomføring / Metode Filmenes hovedinnhold og utfordringer Filmens budskap og tematikk: «Mads og tallene» er en fortelling om hvordan Mads opplevde sin egen skolegang med dyskalkuli. Det er ikke en informasjonsfilm om dyskalkuli, og heller ikke en fasit i hvordan det bør håndteres. Mads forteller om sine utfordringer og litt om hvordan han har lykkes til slutt. Vi ønsker at de som ser filmen skal sitte igjen med en økt forståelse av hva dyskalkuli er og økt kunnskap om hvordan diagnosen kan arte seg for skolebarn. Vi ønsker at barn som har dyskalkuli skal kjenne seg igjen, og at foreldre skal bli inspirert til å stå på for sine barn. «Mads og tallene» er også en film som sier noe generelt om å ikke la seg stoppe av hindringer vi møter i livet. Om å ikke gi opp og ha troen på seg selv på tross av hva andre sier! Fortellerperspektiv: Filmen er en personlig skildring hvor Mads forteller om oppveksten sett fra sitt eget perspektiv. Forarbeid: I forkant av prosjektet brukte vi tid på å sette oss inn i hva dyskalkuli er, både i samarbeid med Dysleksi Norge og i samtaler med mennesker som har dyskalkuli. Vi brukte også mye tid på å utforske hvordan historien skulle fortelles. I denne fasen hadde vi et samarbeid med manusforfatter Trond Arntzen. Filmens utfordringer: Prosjektet «Mads og tallene» startet egentlig som prosjektet «Maren og tallene» som tok utgangspunkt i historien til 13 år gamle Maren i Kristiansand som har en ekstremt kraftig grad av dyskalkuli. Maren var på dette tidspunktet svært motivert for å bidra i et slikt prosjekt. Sammen med hennes familie ble det gjort en vurdering på at det å lage film om dyskalkuli ville være en positiv faktor i Marens liv. Vi var da godt i gang med filmingen sammen med Maren. 6

I løpet av 2017/18 forverret imidlertid situasjonen til Maren seg. Gjennom ungdomsskolen ble utfordringene hennes så store at hun ble tatt ut av vanlig skole og gjennomførte ungdomsskolen i et alternativt skoleløp. Fra å ha vært et lystbetont prosjekt som hun gledet seg til, ble nå filmprosjektet noe hun absolutt ikke kunne tenke seg å være med i Vi respekterte selvfølgelig Marens ønske om å trekke seg fra prosjektet, men sto derfor også på bar bakke i forhold til arbeidet vi hadde lagt ned i prosjektet. På dette tidspunktet var Mads allerede en del av prosjektet. Vi hadde noen måneder tidligere hatt et møte mellom Maren og Mads og Mads var allerede i gang med å lage skisser og tenke på hvordan animasjonene kunne løses. Siden Mads også hadde hatt en oppvekst preget av dyskalkuli, ble det naturlig at vi vurderte om det var mulig å vri prosjektet over på hans historie da Maren falt ut. I samråd med Dysleksi Norge tok vi i 2017 denne avgjørelsen og gikk i gang med prosjektet «Mads og tallene». Prosessen med «Mads og tallene» har vært mer kronglete og utfordrende enn det vi normalt opplever, men vi har stor tro på at sluttproduktet vil bidra til økt oppmerksomhet rundt en underkommunisert diagnose som rammer mange. Det at Mads også i løpet av perioden vi har jobbet med filmprosjektet, i stadig økende grad engasjeres av Dysleksi Norge til å holde workshops, kurs og foredrag om temaet, gjør at bruken av filmen i denne settingen får en enda større betydning. 05 Resultat Filmen om Mads er blitt en personlig og engasjerende historie om en oppvekst med dyskalkuli. Filmen gir et ærlig bilde av både nedturer og oppturer. Det at han er animatør og kan uttrykke hvordan han opplever det med tall, gir filmen et personlig preg. Filmen vil ha en lang levetid og planene videre vil vi realisere med andre midler når prosjektet med Extrastiftelsen nå er ferdig. 06 Oppsummering / konklusjon / videre planer Presentasjon og veien videre Filmen vil bli brukt i Dysleksi Norges sosiale medier, omtale i medlemsbladet, presentert for lokallag slik at de kan vise denne på f.eks. medlemskvelder, kortversjoner kan brukes som åpning på foredrag om dyskalkuli. 7

Utover det vil filmen bli presentert i den kulturelle skolesekken med et undervisningsopplegg som vedlegg. Her tilbyr vi at filmens regissør, animatøren, eller andre ressurspersoner innenfor tematikken blir med på visninger på skolene. Filmen blir presentert for ulike festivaler og andre offentlige visningsarenaer hvor temaet passer inn. Barnefilmfestivalen Sørlandsk lærerstevne okt 19 Øvrige lærerstevner i landet. WebTV / AftenpostenTV Det arbeides for å finne et godt tidspunkt for lansering. 8