1 2 0 0 5 Årgang 11 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R Av innholdet: Artsmangfoldet Artsmangfoldet av vannplanter i forsuringsrammede områder er halvert. side 3 Kalkingsplan Nasjonal plan for vassdragskalking frem til år 2010 er klar. side 4 og 5 Storfornøyd Kalkede småvann skaper hver for seg store gleder i lokalsamfunnet. Summen av alle disse er betydelig. side 6 Håpefulle I Røros håper lokalbefolkningen at det nå er deres tur til å få tilskudd til å kalke. side 7 Nytt fra Tefa/Teft Lave ph-verdier og Krypsivprosjektet side 8 og 9 Vossolaksen Laksens problemer er analysert. Potensialet for å få tilbake ei flott lakseelv er god. side 16 Kalking gir lavere metallkonsentrasjoner Kalking av vassdragene fører til at konsentrasjonene av metaller i vannet blir betydelig redusert. side 12 Duskelvemose (til venstre) og klovasshår (til høyre) er begge eksempler på vannplanter som forsvinner når vannet blir surt nok. Foto: Stein W. Johansen/NIVA. Halvparten av plantene er borte Forsuringen har ført til at artsmangfoldet er redusert med minst femti prosent i norske vassdrag. Det er nå foretatt en sammenstilling av observasjoner av vannvegetasjonen i norske elver og innsjøer. Både plankton, fastsittende alger og andre vannplanter inngår i dette arbeidet. Følsomme arter dør ut når vassdraget forsures. I stedenfor øker utbredelsen av de mer tolerante artene. Det fører til store områder med svært ensartet og forsuringstypisk vegetasjon.
2 ph-status nr. 1 2005 Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf. 73 58 05 00. Trygve Hesthagen, NINA. Tlf. 73 80 14 00. Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf. 37 29 50 55. Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf. 51 56 89 03. Roar Flatland, Tefa/Teft. Tlf. 37 01 76 05. Opplag: 3.700. Trykk: Prinfo Porsgrunn. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum. Tlf: 63 99 82 75 Fax: 63 99 80 38. e-mail: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN 0808-4882 Redaktørens spalte Sur nedbør er svært ødeleggende for norsk natur. Jo mer som kartlegges, desto verre viser skadebildet seg å være. At fiskebestander ble "slått ut" var tidlig kjent. Påfølgende undersøkelser viste at det ikke bare var fisk, men en lang rekke vannlevende dyregrupper som ble rammet. Nå viser en ny oppsummering at også vannplanter er hardere rammet enn tidligere antatt. For det praktiske oppfølgingsarbeidet og tiltaksdelen kan det være en trøst at vannkvalitetskravet stor sett er overlappende mellom fisk og vannplanter. Kalkes det for fisken, gagner det også plantene. Les mer på motstående side. Sentrale myndigheter har utarbeidet en plan for kalkingsvirksomheten de neste årene. I planen gis en god oppsummering over kjente skadevirkninger av den sure nedbøren, effektene av kalkingen og prognoser for kommende år. phstatus gjengir her et utdrag av planen. Målet med den videre kalkingen er å gjenskape og sikre god økologisk tilstand i de forsurede vassdragene, og bedre forholdene for friluftsliv og lokal verdiskapning. Det er altså flere motiver for å kalke et vassdrag. Avhengig av hovedmålsettingen, tilpasses kalkingsstrategi og effektoppfølging. En slik presisering vil være nyttig også i forhold til eventuell kritikk, dersom det skulle være noe motsetningsforhold mellom f.eks. fiskeinteresser og biologisk mangfold. Det faktum at kalkingene har gitt svært gode resultater (og få negative effekter), har vi tatt med et par eksempler på i dette nummeret. Det er lett å finne gode eksempler fra de nasjonale kalkingsprosjektene, fordi de følges så godt opp. I Vossovassdraget anser man at vannkvaliteten nå er god nok. Fokus kan dermed settes på de andre problemene laksen strier med. Forhåpentligvis er en nå på vei til å få tilbake enda en lakseelv til fordums storhetstid. For å finne eksempler fra de lokale kalkingsprosjektene, må en ut å lete. Eksempler finnes det veldig mange av, men som regel ikke i rapports form. I hvertfall der det primært kalkes for å gjenskape et fisketilbud, er resultatene godt kjent i nærmiljøet. Men utenfor samtaleavstand, blir opplysningene borte. Vi har lett, og tar med ett eksempler her. Les og tenk hvordan situasjonen hadde vært uten kalking og fiskekultivering. I tiden etter 1998 har det knapt blitt kalket nye lokaliteter her til lands. Når stortinget i fjor høst vedtok å øke kalkingsbudsjettet igjen, økte mulighetene for å få kalket nye lokaliteter. Det er mange som har ventet lenge på midler til å kunne starte opp kalking. ph-status har sett nærmere på ett av de vannene som ønskes kalket.
ph-status nr. 1 2005 3 Artsmangfoldet av vannplanter redusert til omlag det halve i surt vann Eli-Anne Lindstrøm, NIVA En ny rapport, utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, slår fast at artsmangfoldet av vannplanter er redusert til om lag det halve i vassdrag som er rammet av forsuring. Rapporten bygger på en sammenstilling av NIVAs omfattende observasjoner av vannvegetasjonen i norske elver og innsjøer. Det angis surhetstoleranse for 389 arter av vannvegetasjon. Beregningene bygger på 979 planteplanktonprøver i innsjøer, 768 prøver av fastsittende alger i elver, makrofytter (vannplanter) i 300 innsjøer, samt makrofytter og moser i 596 prøver fra elver. Dataene viser at de følsomme artene forsvinner når en vannforekomst forsures og de blir ikke erstattet. I stedet brer de mer tolerante artene seg. Resultatet er at vi får store områder med svært ensartet og forsuringstypisk vegetasjon, og det biologiske mangfoldet reduseres regionalt. Mangfold per lokalitet reduseres ikke nødvendigvis like mye. Situasjonen er spesielt tydelig på Sør- og Sørvestlandet. Mangel på historiske data gjør at vi ikke vet hvor omfattende reduksjonen er, og vi vet heller ikke hvilke konsekvenser dette har for annet liv i vassdragene. Elvesoleie og tusenblad er eksempler på vanlige makrofytter (vannplanter) som i følge dataene har gått sterkt tilbake etter forsuringen. Blant mosene har duskelvemose (Fontinalis dalecarlica) og klobekkmose (Hygrohypneum ochraceum) trolig lidd samme skjebne. Algevegetasjonen har også fått redusert mangfold. Bildet til høyre viser to vanlige påvekstalger som forsvinner når ph går ned til 5,5. Undersøkelsene konkluderer med at ph 6,3 utgjør en kritisk grenseverdi for vannvegetasjonen. Dette er basert på en indeks (ISF) som uttrykker innslag av forsuringsfølsom vannvegetasjon ved ulik surhetsgrad i vannet (figuren til venstre). Indeksen viser at det alltid er et markert innslag av forsuringsfølsomme arter dersom ph er 6,3 eller høyere og det er normalt ingen fare for at vegetasjonen er skadet av forsuring. Inn- Forholdet mellom indeks for surhetsfølsomhet (ISF) og ph, beregnet på grunnlag av artsinnhold i 365 slag av følsomme arter prøver av fastsittende alger fra ukalkede lokaliteter. reduseres kraftig fra dette Bilde tatt i mikroskop av to påvekstalger. Blågrønnbakterien (også kalt blågrønnalge) Coleodesmium sagarmathae har påvekst av en annen blågrønnbakterie, Cyanophanon mirablie (vist med pil). Begge er forsuringsfølsomme og forsvinner når ph kommer under 5,5. Foto: Randi Romstad. ph-nivået, og vi finner bare tolerante arter når ph er 5,6 eller lavere. Er ph over 5,6 får dataene større spredning. Det tilsier at også andre faktorer får betydning for hvor stort innslag det er av surhetsfølsomme arter. Det ser bl.a. ut til at humus og næringssalter demper virkningen av forsuringen. At grenseverdiene går ved ph 6,3-5,6 betyr at vannvegetasjon og fisk endrer økologisk status innenfor samme ph-område. De kritiske grenseverdiene som i dag brukes i arbeidet med kartlegging av tålegrenser for forsuring, baseres på fisk som indikator og defineres ved verdier for syrenøytraliserende kapasitet (ANC) på 20 for aure (tilsvarer ph 5,5-6,0) og 30 for laks (tilsvarer ph 6,0-6,5). Dette betyr at de phmål som brukes for fisk også er relevante for vannvegetasjonen. Det betyr dessuten at vannvegetasjonen med sine artsrike og mangfoldige samfunn, kan brukes til å si noe om det forventes at fisken har problemer med forsuringen eller ikke.
4 ph-status nr. 1 2005 Plan for kalkingane i 2004-2010 Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeida plan for kalking av vassdrag i Norge fram til 2010. Her presenterer vi eit utdrag av planen. Heile planen kan lesast på heimesida til DN: www.dirnat.no. Fagleg grunnlag for kalkingsverksemda Forsuring av vatn og vassdrag er ennå eit av dei alvorlegaste miljøproblema i Norge. Langtransporterte utslepp av svovel- og nitrogensambindingar har ført til store skadar på biologisk mangfald i ferskvatn i Sør-Norge. Meir enn 20 % av artene forsvann frå dei mest forsura vassdraga på Sørlandet fram mot 1970. Enkelte viktige organismegrupper, som sniglar og døgnfluger i rennande vatn, døydde heilt ut. Over 15 000 fiskebestandar har dødd ut eller er påverka av forsuring, 25 laksestammer har forsvunne og minst 20 andre er påverka. Det viktigaste mottiltaket er reduksjonar i utslepp gjennom internasjonale avtalar. Kalking er eit mellombels tiltak som har hindra nye og reparert gamle forsuringsskadar. Kalkinga må fortsette til naturen si tolegrense for forsuring ikkje lenger er overskriden. Kalking har ført til auka biologisk mangfald i forsuringsområda. Forsuringsfølsame planter og dyr kjem tilbake til vassdraga etter kalking. Fauna og flora blir på sikt nærast lik det ein finn i uforsura vassdrag. Bestandar av elvemusling, marflo og skjoldkreps er redda eller reetablert i forsura lokalitetar og fiskeetande fugl som storlom, smålom og fiskeørn har nytte av auka fiskebestandar i forsuringsområda. Kalking har redda eller reetablert minst 2500 innlandsfiskbestandar. Auren har hatt mest framgang, men bestandar av abbor, sik, røye, ørekyte, lagesild, gjedde, mort, krøkle og steinsmett har også hatt nytte av kalkinga. Tiltak i anadrome vassdrag har reetablert laks i 9 elvar og sikra 12 laksestammar som var rekna som trua eller sårbare for forsuring. I mange elvekalkingsprosjekt er det nå sterke og aukande bestandar av laks og høge fangstar. Det siste tiåret har det vore fokus på å hindre negative effektar av kalking. Erfaringane til nå viser at det er dokumentert svært få uønska effektar på biologisk mangfald i kalkingslokalitetar der tiltaket blir nøye planlagt og rett utført. Forsuringa i Norge starta på 1800- talet og auka fram mot 1970. Etter 1980 har forsuringa avteke på grunn av avtalte reduksjonar i utslepp av forsurande stoff. Om Göteborgavtalen blir oppfylt vil svoveltilførsla til Sør-Norge bli redusert med 80 % i 2010 i forhold til 1980 nivå. Om lag fire femdelar av den venta reduksjonen i svovelnedfall mot 2010, var oppnådd i 2001. Dette betyr at det bare vil bli små ytterlegare reduksjonar i svovelnedfall i tida framover. Utviklinga i nedfall av nitrogen er usikker og ein kan ikkje rekne med reduksjonar framover. På grunn av redusert svovelnedfall vil nitrogen stå for meir enn halvparten av forsuringa i 2010. Fram mot 2030 er det bare venta marginale vidare forbetringar i forsuringssituasjonen. Erfaring med kalking i Norge Kalking i offentleg regi starta i 1983 med løyving av 1 million kroner. Løyvingane auka mot ein topp på 119 millionar i 1997, men er blitt redusert til 88 millionar i 2004. Nå blir 24 nasjonale og 3000 lokale prosjekt kalka. Innsjøkalkinga føregår med båt eller helikopter. Elvene blir hovudsakleg kalka med doseringsanlegg som er styrt etter vassføring og vasskvalitet. Terrengkalking og tilførsle av silikatlut (vannglass) som alternative mottiltak er prøvd i forskingsprosjekt, og kan i nokre høve vere alternativ til tradisjonelle kalkingsmetodar. Det blir stilt konkrete vilkår om at allmenta skal få auka tilgang til fiske ved offentlege tilskot til kalking både i innsjøar og elvar. Måloppnåinga i kalkingsverksemda er vurdert til å vera god. Dei spesifikke måla for vasskvalitet blir i stor grad nådd, og biologiske effektar er i samsvar med forventingane. Tilgangen til både innlandsfiske og laksefiske for allmenta har auka i forsuringsområda. I tillegg har kalkinga medført lokal verdiskaping og auka verdi av vassdraga for lokalsamfunna. I Bjerkreimsvassdraget er det rekna at staten får inn igjen meir pengar i form av meirverdiavgift på fiskekort og omsetting av varer og tenester knytt til laksefisket enn det kalkinga kostar. Sverige brukar om lag dobbelt så mykje midlar til kalking som Norge. Det er gitt politiske signal om at dette nivået skal haldast fram mot 2009. Dei reknar bare med marginal nedgang i kalkbehovet fram mot 2010, trass i observerte forbetringar i vasskvalitet.
ph-status nr. 1 2005 5 Kalkinga mot 2010 Målet med kalkinga dei komande åra er å gjenskape og sikre minst god økologisk tilstand i forsura vassdrag, og betre forholda for friluftsliv og lokal verdiskaping. Dei overordna måla skal nås ved å definere spesifikke og etterprøvbare mål for vasskvalitet og biologisk effekt. I lokale prosjekt blir to ulike mål lagt til grunn. I ei gruppe prosjekt er målet sikring eller reetablering av biologisk mangfald og vasskvalitetsmålet skal ligge nær opphavleg vasskvalitet. I andre prosjekt er målet reproduksjon av fisk og vasskvalitets-målet lik arten sitt krav. I dei fleste nasjonale prosjekt er det biologiske målet å sikre at alle stadium av laks er upåverka av forsuring og vasskvalitetsmålet er nær opphavleg vasskvalitet før forsuring. Dette vil sikre at dei fleste vasslevande organismane vil få tilfredstillande vasskvalitet. Måloppnåinga (vasskvalitet og biologi) skal systematisk etterprøvast, kalkdosar skal justerast i takt med redusert forsuring og kalkingsstrategiane skal endrast når dette er fagleg forsvarleg. Dersom det blir løyvd nok midlar skal det startast nye kalkingsprosjekt både i elvar og innsjøar. Dette vil auke delen av forsura vassdrag som blir kalka og auke graden av måloppnåing for heile kalkingsverksemda. Løyvingane til kalking har sidan 1997 blitt redusert. Svært få nye porsjekt er starta etter 1998, og kalking er avslutta i 2-3 % av innsjøane som blei kalka i 2001. Det er venta at kalkbehovet i eksisterande prosjekt blir ytterlegare redusert, men venta prisstiging vil redusere innsparingspotensialet. Reduksjonane i kalkbehov vil vere ein effekt av både reduserte kalkmengder og at prosjekt gradvis blir nedtrappa og til slutt avslutta. Det er gjort overslag over behovet for midlar til å drive vidare prosjekta som var i gang i 2003. Berekningane er basert på at kalkingsbehovet vil gå ned med 4,8 % i året fram mot 2010. Venta prisstiging på 2,5 % vil meir enn halvere innsparingane. Det blei nytta 35 og 29 millionar til kalking av nasjonale og lokale prosjekt i 2004. Behovet i desse prosjekta er venta å gå ned til høvesvis 30 og 27 millionar i 2010. I tillegg blei det nytta 22 millionar til andre postar i 2004 og dette er planlagt nedtrappa til 20 millionar i 2010. Totalbudsjettet for kalking var på 86 millionar kroner i 2004 og drift av verksemda som er i gang nå er venta å koste 76 millionar kroner i 2010. Kalking av prosjekt som er i gang i 2004 skal ha første prioritet for å sikre oppnådde resultat. Optimalisering av nasjonale prosjekt blir prioritert før oppstart av nye prosjekt. Det er behov for 7 millionar til optimalisering av kalkingsprosjekta i Lygna, Audna, og Kvina. Det er lagt opp til å realisere dette i 2004 til 2006. Kalking av lakseelvar vil bli prioritert ved oppstart av nye prosjekt, men det kan også bli rom for litt ny innsjøkalking i det mest forsura området på Sørlandet. Terrengkalking er lite aktuelt dersom ikkje løyvingane blir større enn ramma på 88 millionar kroner. Ved stabile eller auka løyvingar blir kalkinga av Nidelva prioritert først. Deretter blir kalkinga av Otra, Storåna i Ørsdal, Songdals-, Årdals- og Tysseelva prioritert. I tillegg er sju andre vassdrag rekna som aktuelle kalkingsprosjekt. Det er regionalt engasjement for kalking av desse elvane, men innafor ramma på 88 millioner kr er det ikkje mogleg å prioritere desse vassdraga innan 2010. Kommentarar etter auka løyvingar til kalking Stortinget vedtok i fjor haust å auke kalkingsbudsjettet frå 80 til 100 millionar kr. ph-status har spurt Direktoratet for naturforvaltning (DN) kva det betyr for oppfølginga av kalkingsplanen. I stortingsvedtaket er det sagt at 2 millionar kroner skal gå til arbeid med framande fiskeartar, og at kalking av lakseførande strekning i Nidelva ved Arendal skal startast i 2005. Ramma for arbeidet med DN sin plan er 88 millionar kroner per år, og løyvingar over dette nivået gjer at vi kan sette i gang fleire prosjekt tidlegare enn planlagt. I tråd med kalkingsplanen vil storparten av dei auka løyvingane i 2005 gå med til å setje i gang kalking i Nidelva, og til investeringar for å optimalisere kalkingsstrategien i nasjonale kalkingsprosjekt i Lygna, Kvina og Audna. I samråd med fylkesmennene vil ein del av midlane bli nytta til å optimalisere strategien i eksisterande lokale prosjekt og igangsetting av nye lokale prosjekt. Avhengig av kostnaden til nye investeringar og graden av medfinansiering frå andre kjelder, kan det vera aktuelt å starte eit nytt nasjonalt prosjekt i tillegg til Nidelva i løpet av siste halvdel av 2005.
6 ph-status nr. 1 2005 Stor glede i lite vann I nasjonal sammenheng betyr ikke de kalkede småvannene noe, hver for seg. Men summen av alle små dugnadsbaserte "kalkingsvann" betyr mye. For både natur og mennesker. Totalt kalkes omkring tre tusen innsjøer, småvann og tjern i de forsuringsrammede deler av landet. Stort sett er dette kalkingsprosjekter som følges opp lokalt. Mange av disse er i større eller mindre grad basert på oppfølging på dugnad, selv om kalktilførslene som regel skjer gjennom profesjonelle kalkentreprenører. Prosjektene følges opp via fylkesmennene. Disse "småprosjektene" er ofte svært verdifulle i lokalmiljøet. Men det er ikke ressurser til å følge hver av dem opp med forskningsmidler, og det lages sjeldent rapporter fra dem. Av den grunn er opplysningene vanskeligere tilgjenglige enn for prosjekter som inngår i store vassdrag med nasjonal oppfølging. For å vite mer om noen av de mange små lokale prosjektene, vil ph-status av og til lete i tidsskrifter mm. til lokale lag og foreninger. Nedenfor presenteres et klipp fra lokalbladet "I skuddet", skrevet av Svein Erik Kopperud. Det gir et godt innblikk i noe av det som kalkingene skaper i lokalmiljøet. Stoffet er hentet fra: Tidsskriftet: "I skuddet" nr. 2 2004. Utgiver: Nannestad jeger- og fiskerforening. Tilknytning til kalking: Foreningen kalker 25 innsjøer og tjern og 12 gytebekker. Inngår i Romeriksåsenes fiskeadministrasjon, som er et større kalkings- og fiskekortsamarbeid mellom jeger- og fiskerforeninger og grunneierlag i Akershus fylke. Fikk storfisk i hemmelig fiskevann Charlotte Hansen (10) er allerede blitt en erfaren og lidenskapelig storfisker. Men å spørre henne om råd og vink om hvor fisken biter best, kan du bare glemme. Hun har nemlig funnet sitt eget fiskevann på Romeriksåsen og det vil hun helst ha for seg sjøl. Riktignok kan faren Roar aller nådigst få være med, men heller ikke han vil røpe hvor storfisken vaker. At tjernet ikke er all verden i størrelse og må betraktes som et av de aller minste på hele Romeriksåsen, forhindrer ikke at det finnes storfisk her. Den største ørreten på bildet veide over kiloen og ble tatt på mark tidlig i fjor sommer. Når det finnes så stor fisk i et så lite tjern, betyr det at ørreten trives og at næringsgrunnlaget er godt. Kalkingen de seinere årene har gjort underverker også her. Meldinger fra andre som bruker Romeriksåsene jevnt og trutt hele sommeren går ut på at flere har fått noen riktige pene eksemplarer. Slike meldinger er hyggelig å få Kveldsidyll ved et kalket tjern. Foto: Roar Hansen. for de som er med og tilrettelegger for et bedre fiske. Dugnadsinnsatsen fra medlemmene i de ulike fiskestellutvalgene er gull verd. Til sommeren blir det nye fiskeeventyr. Det skulle ikke forundre oss det minste om den unge damen får oppleve lignende fangster enda en gang. Det er ingen tvil om at hun er en liten luring med fiskestanga og da skal ingen storfisk føle seg for trygg verken her eller der. Svein Erik Kopperud.
ph-status nr. 1 2005 7 Håper på kalkingsmidler Med påplussingen på årets nasjonale kalkingsbudsjett, er det mange som igjen øyner håp om å få kalk til sine vann. Rørosinger er blant dem som nå har fornyet håp. Dagens kalkingsomfang dekker omkring en tredjedel av det teoretiske kalkingsbehovet. Det innebærer at det finnes en lang rekke vassdrag som har et udekket behov for å bli avsyret. Med stortingets økte kalkbudsjett, vil det igjen være mulig å starte nykalkinger. ph-status har sett nærmere på en av sjøene som står i køen. Flensjøen Flensjøen ligger på grensen mellom Sør-Trøndelag og Hedmark fylker, i Os og Røros kommuner. Den er 3,5 km 2 stor, og drenerer til Femunden. Grundig undersøkt Edvin Grådal er grunneier og kjenner vannet svært godt. Han forteller at ørreten i to nabovann er blitt helt borte. Garnfangstene i Flensjøen viser at mengden fisk nå er halvert, og at fiskens vekst er lav. Røye dominerer fangstene. Det er bare spredte individer igjen av storørretstammen, sier han. Vannet ble fredet for garnfiske i 1998. Norsk institutt for vannforskning undersøkte innsjøen i 1998/99, og slår fast at vassdraget er forsuret. Det har lavere biologisk mangfold Flensjøen ønskes kalket. Foto: Ole Nashoug. og produksjonsevne enn forventet ut fra naturtilstanden. Fiskekonsulent Ole Nashoug har beregnet kalkbehovet til 100 tonn første gang, derettet omtrent det halve. I fjor ble det laget en driftsplan for fisk og fiske i Femunden-/Trysilvassdraget. Innenfor Røros kommune var kalking av Flensjøen satt som førsteprioritet. Samlende interesse Bak søknaden om å få kalke innsjøen, står både Statskog Sør-Norge, Os Fjellstyre, Røros Jeger- og Fiskerforening og grunneierne. Sammen har de etablert "Flensjøutvalget", som også har bekostet utgiftene til å forberede kalkingene. Røros kommune har også bidratt for å få sjøen kalket. Det har vært mange møter. Kalkingen er forberedt i omkring fem år, og det er full enighet her om å få kalket sjøen, sier Edvin Grådal. Øyner håp Nå er fangstene så lave at ingen bryr seg om å fiske. Gjennom kalkingene håper vi at veksten på fisken igjen blir så god, at interessen for å fiske kommer tilbake. Med et jevnt høyt fisketrykk, vil røyebestanden Arne Krohn (Statskog), Stein Ove Somme (Statskog Røros), Edvin Grådal (grunneier) og Bjørn Dahl (Røros kommune) er blant dem som nå øyner nytt håp å få kalke innsjøen. tynnes og dermed holdes på et riktig nivå, forklarer Grådal. Forhåpentligvis vil vi også berge storørretstammen, legger han til. Arne Krohn er utmarkskonsulent i Statskog for dette området. Han legger til at selv om det nå såvidt begynner å bli bedre vannkvalitet som følge av redusert surhet i nedbøren, vil det ta altfor lang tid å vente til dette blir bra igjen av seg selv. Det er tvilsomt om det vil skje i vår tid. Derfor vil vi gjerne kalke innsjøen, for å påskynde den positive utviklingen. Vi tror på en rask forbedring både på bunndyr og fisk om vi får kalket, sier utmarkskonsulenten. Fiskekort er allerede etablert, slik at både stangfiske og isfiske er tilgjenglig for allmennheten. Sjøen kan bli et populært fiskevann både sommer og vinter, tror Krohn, spesielt for innenbygdsboende. Men det vil også gagne tilreisende og være bra for utleie av hyttene som ligger ved vannet. Kalking av Flensjøen vil også forbedre forholdene for fisken lengre ned i vassdraget. Flensjøen renner ut i Flena, som er gyteområde for storørreten i Femunden. Når vi ser på hvor vellykket kalkingene har vært i samme type fjellområder lenger sydøst, har vi store forhåpninger til resultatene. I disse sjøene er det blitt et markant annerledes fiske etter kalking, sier Grådal avsluttningvis.
8 ph-status nr. 1 2005 Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE Tlf. 37 01 76 05 Faks: 37 01 75 15 E-post: roar.flatland@fm-aa.stat.no TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf. 35 04 24 22 Faks: 35 04 24 30 E-post: sornorsk@tm.telia.no Lave ph-verdier målt i Vest-Agder i vinter ph -verdiene varierer gjennom året og fra år til år. Den totale trenden er at det blir mindre forsuring, men i vinter er det målt en del ekstremt lave verdier i vinter i Vest -Agder. Det er spesielt første halvdel av januar en har fått lave ph- målinger i enkelte vassdrag. Svein Haugland ved Fylkesmannen i Vest-Agder opplyser at en har målt ph-verdier på ca 4,5 øverst i Kvina, Lygna og Mandalselva. I Rogaland er det også påvist lave verdier. Det er også registrert en del død laks i noen vassdrag. Den første delen av januar var en periode med mye ekstreme værsituasjoner med mye nedbør og sterk vind. Hårek, Inga og Gudrun feide innover landet på kort tid. I Rogaland regner en med at store mengder sjøsalt (NaCl) har blitt ført inn over land. Dette kan også føre til sure episoer i vassdragene. Verst er det trolig 4-5 mil inn fra kysten der det ikke er så vanlig med sjøsaltepisoder. Atle Hindar ved NIVA-Sør sier at dette kan være det verst tilfellet siden 1993. NIVA vil komme tilbake med mer informasjon når det er gjort flere målinger og analyser. Krypsivprosjektet Hva er krypsiv? Krypsiv er en vanlig plante med hovedutbredelse på Sør- og Vestlandet. Normalt sett er det kun de færreste som legger merke til planten, siden den oftest opptrer i en liten og uanselig vokseform. Under gunstige betingelser danner krypsiv imidlertid store, tettvokste bestander med såter av langvokste planter som dominerer hele vannsøylen ned til 3 meters dyp. I løpet av de siste 20-40 årene er store områder i vassdragene vokst til med krypsiv. Sivet fungerer som sedimentfelle og flere steder har vi målt 50-100 cm med mudder over den opprinnelige elvegrusen. Krypsivveksten i slike områder er definert som problemvekst. Omfang Problemvekst med krypsiv er rapportert i vassdrag fra Rogaland til Buskerud. Vi har fotografert og videofilmet Mandalsvassdraget og Tovdalsvassdraget fra helikopter. Registreringene viser følgende mengder med problemvekst: Mandalsvassdraget: 2000 dekar Tovdalsvassdraget: 2000 dekar Deler av Otra er fotografert fra helikopter, og i Kvina er det gjort ei grov kartlegging av utbredelse av krypsiv. Vi regner med følgende mengder med problemvekst i disse vassdragene: Otra: Over 2000 dekar Kvina: 500 dekar Problemvekst av krypsiv i Mandalselva. Foto: Edgar Vegge. Totalt snakker vi om minimum 6.500 dekar med problemvekst bare i disse 4 elvene. Dersom alt skulle fjernes tilsvarer dette 325.000 lass med lastebil. Kostnadene ville beløpe seg til 130 millioner kroner.
ph-status nr. 1 2005 9 Slik skal det ikke se ut i elva! Foto: Edgar Vegge. Hva er problemet? Problemveksten er til ulempe for fiske, båtliv og bading. Det er ikke mulig å drive tradisjonelle friluftsaktiviteter i områder med problemvekst. Det visuelle inntrykket av vassdragene endres. Overflatematter med krypsiv oppfattes som et fremmedelement, og reduserer opplevelsesverdien av vassdragsnaturen. Regulantene erfarer at krypsiv kommer inn i maskineriet i kraftstasjonene og skaper problemer for driften. De store forekomstene kan begrense utbredelsen av andre planter og dyr i vassdragene. En undersøkelse i Mandalselva viser at krypsiv er i ferd med å spre seg til viktige gyteområder for laks. Dette kan få konsekvenser for produksjonen av laks og utøvelsen av fisket i elva. Hva gjør vi? Krypsivprosjektet jobber på to fronter: forskning og utredning for å kartlegge utbredelse og finne årsaker til problemveksten konkrete tiltak for å fjerne problemvekst. Årsaker Det er gjort tallrike utredninger om krypsiv helt fra 1980-tallet og fram til i dag, og vi vet en god del om hvilke krav krypsivet har til livsmiljøet rundt seg (temperatur, strømhastighet osv.) Vi vet også noe om enkelte faktorer som kan gi problemvekst. For eksempel viser undersøkelser at vassdragsregulering i elver kan føre til gjengroing med krypsiv. Imidlertid har vi mange eksempler på uregulerte elvestrekninger med problemvekst. Kalking har ofte fått skylden for mye av krypsivveksten, særlig i innsjøer. Heller ikke her finner vi entydige resultater. Vi har noen indikasjoner på at nitrogen (N) og/eller fosfor (P) kan utløse problemvekst, og vi tror at dette kan ha sammenheng med innholdet av N i sur nedbør. Vi ønsker å følge dette sporet videre i arbeidet med å finne årsakene til problemvekst. Tiltak Det er laget tiltaksplaner for nedre Otra (2003), Mandalselva (2003) og Kvina (2004). På bakgrunn av disse planene er 15-20 tiltak gjennomført i Otra og Mandalselva. Innenfor hvert tiltaksområde har vi fjernet omlag 1-5 dekar med krypsiv ved hjelp av gravemaskin. Tradisjonelle badeplasser og fiskeplasser blir prioritert for å prøve å gjenskape de opprinnelige forholdene på stedet. Overlapp mellom laksens gyteområder og voksesteder for krypsiv ved Laudal i Mandalselva. Framtida Blir det mer krypsiv, eller har utbredelsen nådd sitt maksimum? Svaret er helt klart at krypsivet sprer seg videre til nye lokaliteter. Den store framveksten av krypsiv i vassdragene har som nevnt skjedd de siste 20-40 årene, og utviklingen har ikke stanset enda. Dersom vi skal klare å få gjort noe med krypsivproblemene, kreves intensiv og målrettet jobbing over flere år. Vi ser for oss en arbeidsperiode fra 2005-2010 hvor vi fortsetter med å prøve å finne årsakene til problemveksten, og gjøre tiltak mot krypsiv. Imidertid forutsetter dette at vi får bevilgninger til arbeidet over statsbudsjettet. Edgar Vegge, Fylkesmannen i Vest-Agder. Fjerning av krypsiv og mudder Foto: Svein Haugland. Fakta om krypsivprosjektet Krypsivprosjektet på Sørlandet ble formelt satt i gang i slutten av juni 2002. Prosjektet ledes av ei bredt sammensatt styringsgruppe med representanter fra forvaltning, regulanter, grunneiere og brukere av vassdraget. Prosjektsekretariatet er lagt til Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen. Krypsivprosjektet sine målsettinger er: Finne årsakene til problemvekst av krypsiv i Sørlandsvassdrag. Begrense problemveksten av krypsiv.
10 ph-status nr. 1 2005 Stort potensiale for Vossolaksen En ny utredning sammenstiller bestandsutvikling, trusler og aktuelle tiltak for å bevare den særegne laksestammen. Lykkes man, vil det kunne skape store verdier. Storlaksstammen i Vossovassdraget (Hordaland) ble kraftig redusert på slutten av 1980-tallet. Stammen betraktes som sterkt truet av utryddelse. Både sjøfisket og fiske i vassdraget etter laksen opphørte derfor i 1992. Det ble satt i gang et forskningsprosjekt for å kartlegge hele livssyklusen til laksestammen. Hensikten var en totalgjennomgang av trusselsbilder og mulige tiltak. Mange problemer Undersøkelsen viser at en rekke faktorer har bidratt til den uheldige utviklingen. Vannet i elva er forsuret, brakkvannsområdene er påvirket av forsuringen, vassdraget er regulert, det har vært foretatt vegbygginger og senking av innsjøer som også har bidratt negativt. I tillegg har lakselus og rømt oppdrettslaks gitt betydelig uheldige effekter. Kalkingen Deler av vassdraget er kalket siden 1994. Det er satt opp en kalkdoserer, som har et årlig forbruk på omkring 360 tonn kalksteinsmel. Videre tilføres årlig ca. 150 tonn skjellsand i en av sideelvene (Teigdalselva), omkring 50 tonn kalksteinsmel tilføres noen av vassdragets innsjøer og 35 tonn grovkalk er lagt ut i bekker/ innsjøer. Dette har vist seg å være nok til å nå det vannkjemiske målet. Det er satt til tre ulike nivåer, med ph 6,4 i den mest kritiske periode på våren, og 6,0 som det laveste nivå. Fremtiden De vannkjemiske forholdene er tydelig forbedret de siste årene. Med den reduserte surheten i nedbøren som er registrert, og resultatene av kalkingene, vurderes den vannkjemiske situasjonen nå i hovedsak Vossovassdraget er rik på eldre fangstkultur knyttet til laksefiske. Et eksempel er denne sittenota ved Stamnes. Foto: Bjørn Barlaup. å tilfredsstille laksens krav. De mest skadelige effektene av vannstandsendringen er også et tilbakelagt stadium. Ferskvannsfasen synes derfor å være friskmeldt. Men fremdeles er det unormalt få laks som kommer tilbake til elva. I utredningen konkluderes det med at viktige fremtidige tiltak er forbedret avlusing av laks i oppdrettsmærer, redusere rømminger av oppdrettslaks, fortsatt oppfisking av oppdrettslaks samt fortsatt kultivering fra den levende genbanken. Stort potensiale Beregnet gjennomsnittlig oppfisket mengde Vossolaks (fra sjø og elv) i midten av forrige århundre, var over 11 tonn årlig. Dersom laksefangstene kommer tilbake til samme nivå, er det beregnet at det representerer en årlig omsetning på i størrelsesorden 10 millioner kroner. Teigdalselva, som kalkes, er den største sideelva til Vossovassdraget. Vossovassdraget er forøvrig Vestlandets største vassdrag. Det er tillatt å fiske sjøørret, selv om laksen er fredet. Foto: Atle Skjelde. Stoffet er hentet fra: Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak. (Barlaup B. red.) DN utredning 2004-8.
Sur nedbør Kalking Vannkjemi ph-status nr. 1 2005 11 Smånytt FORSURING Diverse nytt Uredninger, rapporter mm. Seminarer mm. Innlandsfisk som næring I fjor ble utviklingsprogrammet NÆRFISK etablert. Det er et nasjonalt femårig utviklingsprogram, rettet mot yrkesfiske, fiskemottak, videreforedling og salg for å gi økt verdiskapning av innlandsfiskeressursene. Det finansieres av Innovasjon Norge sammen med Norsk Innlandsfiskelag og Nordnorsk kompetansesenter. Planteforsk har prosjektledelsen. Fra Aketun fisk i Fyresdal. Foto: John Straume. I en del kalkede vann, spesielt på Sør-Vestlandet, er det blitt overtallige fiskebestander. Fiskes det opp mer fisk, øker kvalitet og størrelse på gjennværende fisk. Kanskje vil dette stedvis gagne både næringsutvikling og sportsfiske. Opptur for mjøsørret I høst ble det satt ny rekord i antall oppvandret mjøsørret i Flakstadelva. 520 fisk ble registrert. Flakstadelva har vært ei god fiskeelv. Men på 60- og 70-tallet ble ørreten borte. Mjøsaksjonen førte til vannkvalitetsforbedringer, og i 1994 ble elva kalket (se omtale i ph-status 1/2003 side 4 og 5). Elva produserer nå bra med ørret, og gjenfangsten av voksen fisk (1-4 kg) er stadig økende. Prognoser for kalkbehov i Yndesdalsvassdraget Yndesdalsvassdraget i Hordaland er rammet av sur nedbør, og har vært kalket siden 1991. På oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland, har NIVA foretatt tålegrenseberegninger og beregninger og prognoser for reduksjon i tålegrenseoverskridelser fram til 2015, basert på Gøteborgprotokollens avtaler om utslippsreduksjoner. Det er også utført modellstudier av vannkvalitetsutviklingen i vassdraget, og prognoser for kalkbehov samt anbefalinger om framtidig kalkingsstrategi. Rapporten gir også anbefalinger om vannbehandling av sideelven Tangedalselva (Tverrelva) som et bidrag til å sikre sjøaureproduksjonen. Leverandørregister for kalkingsutstyr Leverandørregisteret for vassdragskalk har vore utgitt sidan 1994. Det inneheld opplysningar om kalkprodukt, kalkingstenester, -utstyr og leverandørar, referanse til alle doseringsanlegg i drift, og adresser til dei overordna ledda i kalkingsforvaltninga. I 2004 er det små endringar. Notatet heter "Register over leverandørar av kalk, utstyr og tenester for kalking av vatn og vassdrag" 2004 TE 1087. Det kan lastes ned fra www.dirnat.no TEFA-seminar Torsdag 3. mars 2005 arrangerer TEFA seminaret: Kalking har vært en suksess på Sørlandet. Seminaret er i Grimstad. Mer informasjon på: www.fylkesmannen.no (Aust-Agder). Spørsmål, påmelding og ytterligere opplysninger på telefon 370 17600, e-post: rof@fmaa.no Internasjonal konferanse om fritidsfiske Den 3. verdenskonferansen om fritidsfiske blir avholdt i Trondheim 12. - 16. juni 2005. Siste påmeldingsdato er 2. mai. For mer informasjon se www4.nina.no./ wrfc2005 Internasjonal sur nedbørkonferanse Den 7. internasjonale konferansen om sur nedbør vil bli arrangert i Tjekkia 12. - 17. juni. Konferansen vil bestå av fire dager med seminarer og postere samt en dags feltekskursjon. Mer informasjon på: www.acidrain2005.cz 2005 er Friluftslivets år I Friluftslivets År 2005 skal et bredt samarbeid gi barn, ungdom, familier, eldre eller andre mer lyst til å drive friluftsliv. Målsettingen er å få til en folkelig mobilisering for friluftslivet, og å synliggjøre friluftslivets mangfold og samfunnsmessige betydning. Mer informasjon, og oversikt over en rekke arrangementer finnes på: www.friluftslivetsar.no
B-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Kalking reduserer metallinnholdet i vannet Undersøkelser fra Sverige viser at konsentrasjonen av metaller blir vesentlig lavere i vassdragene etter kalking. Størst ble reduksjonen av mangan og kadmium, der konsentrasjonen i vannet i gjennomsnitt ble mer enn halvert. Men også de andre metallene som ble målt, hadde betydelig lavere verdier etter kalking. Prosentvis gjennomsnittlig reduksjon av ulike metallkonsentrasjoner i vassdrag før og etter kalking. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Forsuring av jordsmonn og vassdrag har ført til økt utlekking av metaller som aluminium, sink, og kadmium. Dette har igjen medført økt konsentrasjon av metaller i vassdragene. Innsjøer og bekker fra tre skogsområder i Sverige er fulgt i 15 20 år. Samme vassdrag ble målt før og etter kalking. Resultatene fra vannprøvene viser at kalkingen medførte en reduksjon på 30 60 prosent av metallkonsentrasjonene. Metallionene felles ut på bunnen av innsjøen. Også kalking av våtmarksområder reduserte effektivt metallnivåene i innsjøene. Spesielt under vårflom, registreres ofte høye metallkonsentrasjoner i forsurede vassdrag. Disse toppene ble kraftig redusert etter kalking. Sur nedbør fører til at metallioner lekker ut fra nedbørsfeltet og gir forhøyede konsentrasjoner i vassdragene. Etter kalking, bindes metallionene og felles ut på bunnen av innsjøen. Stoffet er hentet fra: Influence of acidification and liming on the distribution of trace elements in surface waters. Borg, H., J. Ek og K. Holm. Poster presentert på kalkingsseminaret i Umeå 2004. Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...