Samfunnsodontologisk forum 2015



Like dokumenter
Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi?

Helsedirektoratets organisasjon og rolle for bedre kvalitet i helsetjenesten

Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og tannhelsetjenesten

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Helsedirektoratets organisasjon og rolle for bedre kvalitet i helsetjenesten

Kristiansand, 10. juni Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør

Nasjonale faglige retningslinjer. Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16.

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak tannlegeutdanning - kompetansesenter

Tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi

Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende

Nasjonale faglige retningslinjer

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum

Helsedirektoratets rolle og organisering. Introduksjonskurs, samfunnsmedisin

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Generell informasjon

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

Fremtidens tannhelse Samarbeid til beste for pasienten. Hvor er spesialistene i utformingen av fremtidens tannhelsetjeneste?

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Hovedutfordringer og strategiske satsinger

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Rettigheter til tannbehandling for personer med alvorlig psykisk lidelse. Gardermoen 27.september 2016 Tannhelse hos personer med psykose

Kommunale helsetjenesters utfordringer med samhandlingsreformen og kommunesammenslåing

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon Rica Hell Stjørdal

Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik

Toppleiarmøte. Fastlegen som ein del av ei heilskaplegeg helseteneste. Os, 10. januar Svein Lie fagdirektør Helsedirektoratet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester.

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Utviklingen av de regionale kompetansesentrene- tjener den til det beste for en samlet tannhelsetjeneste?

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014

Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Tannhelsetjenestens folkehelsene.verkskonferanse 2014

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer november 2015

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Barn som pårørende. helsepersonell?

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

L S: S : H i H sto t ri r kk

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Strategi Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Samhandling for et friskere Norge

Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

Transkript:

Samfunnsodontologisk forum 2015 Svein Lie divisjonsdirektør, primærhelsetjeneste 16.06.2015 1

UTVIKLINGSBILDET Politisk Administrativt Aktørene 16.06.2015 2

HOD Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkeskom Fm Kommunene 16.06.2015 3

Helsedirektoratets 3 roller Faglig rådgiver Iverksetting av vedtatt politikk Forvalter av lover og regelverk innenfor helsesektoren

Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke Åpenhet Samarbeid Effektmål St.prp. 1 Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen Redusere forskjellene i helse og levekår Bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren

Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner Meld. St. 14 (2014-2015) 16.06.2015 6

Folkehelsemeldingen Meld. St. 19 (2014-2015) 16.06.2015 7

Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Meld. St. 25 (2014-2015) 16.06.2015 8

Forbedre den kommunale helse og omsorgstjenesten. Pasientens helsetjeneste: «Ingen beslutninger om meg uten med meg» Team 16.06.2015 9

Forts. primærhelsemeldingen Koordinerte og helhetlige pasientforløp Mer forebygging og tidlig innsats Flere tjenester nær der brukeren bor god tilgjengelighet Større andel tjenester leveres i kommunen Kvalitet, opplæring og ledelse Team som gir samordnet tilbud Brukermedvirkning Oversikt over egen populasjon Fra St.M om Kommunestruktur: Overføring av tannhelsetjenesten til kommunene

Om tannhelsetjenester i primærhelsemeldingen Mye kompetanse i dag: Ernæring Forebygging Folkehelsearbeid Forventer synergieffekt Særlig mhp. personer med store og sammensatte behov (bla. personer med rus- og psykiske lidelser, multisyke)

Kompetansesentrene for tannhelse, omtalen i primærhelsemeldingen Tilby spesialistbehandling etter henvisning Drive praksisnær forskning i samarbeid med tannhelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester og med spesialisthelsetjenesten Tilby etterutdanning Være praksisarena for tannleger under spesialistutdanning Kommunene får tilført praksisnære forskningsmiljøer for tverrfaglig forskning.

Barn og unge i primærhelsemeldingen Tannhelsepersonell kan avdekke skader Observere adferd og samspill barn foreldre Barn som ikke møter kan være viktig å fange opp Tannhelse må være aktør i tverrfaglige drøftingsfora Det må etableres samarbeid mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten syke barn trenger oppfølging av sin orale helse før-, under og etter ulike behandlingsløp.

Antall undersøkelser til barnevernet, startet på grunnlag av meldinger fra et utvalg meldingsinstanser, 2010 2012 År Undersøkelser Mor/far foresatte Skole Barneverntjenesten Politi/ lensmann Helsetjenesten Helsetjenesten pluss tannhelsetjenesten37 2010 32 858 4 394 4 317 4 160 3 900 5 542 38 2011 35 090 4 332 4 585 4 763 4 096 5 661 6 165 (504 fra tannhelsetjenesten) 2012 34 591 4 110 4 587 5 042 3 846 5 383 5 873 (490 fra tannhelsetjenesten) 37 SSB tall summert med Helsedirektoratets meldinger fra tannhelsetjenesten. 38 Vi har ikke tall for meldinger fra tannhelsetjenesten i 2010, men andelen meldinger fra helsetjenesten dette året var 16,7 %. 16.06.2015 14

HOD Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkeskom Fm Kommunene 16.06.2015 15

ENDRINGER I HELSEFORVALTNINGEN HOD Folkehelseinstituttet NAKS Helsedirektoratet Statens helsetilsyn SIRUS Fylkeskom Fm Statens strålevern Kommunene 16.06.2015 16

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 17

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 18

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 19

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Nettverk Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 20

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Nettverk Kommune Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 21

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 22

Arbeidsdelingen i helsevesenet Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 23

Arbeidsdelingen i helsevesenet Egenomsorg Nettverk Kommune Hjemme Institusjon Sykehus 24

Arbeidsdelingen i helsevesenet Egenomsorg Nettverk Kommune Hjemme Institusjon Sykehus 25

Arbeidsdelingen i helsevesenet TANNHELSTJ. Egenomsorg Nettverk Kommune Hjemme Institusjon Sykehus 26

Enkel visualisering av problemanalysen i rapporten Kommunene Forutsatt oppgavedeling fastsatt av staten Spesialisthelsetjenesten Ramme Finansieringsmodell tilpasset forutsatt oppgavedeling A B F Ramme ABF Finansieringsmodell tilpasset forutsatt oppgavedeling 16.06.2015 27

Strategi for å møte økende krav Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 28

Arbeidsdelingen i helsevesenet påvirkes også av spesialiseringens sentraliserende virkning spesialiseringens teknifiserende virkning 29

Spesialiseringen: Fra bredde til dybde 30

31

Multimorbiditet Comorbidity of 10 common conditions among UK primary care patients Kilde::Adapting clinical guidelines to take account of multimorbidity Bruce Guthrie, Katherine Payne, Phil Alderson, Marion E T McMurdo, Stewart W Mercer BMJ 2012;345:e6341 (Published 04 October 2012) 32

Sammen, men ulike Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 33

Helsedirektoratets 3 roller Faglig rådgiver Iverksetting av vedtatt politikk Forvalter av lover og regelverk innenfor helsesektoren

Nasjonale retningslinjer 16.06.2015 35

Hvorfor nasjonale faglige retningslinjer? Bidra til kunnskapsbasert praksis Hindre uønsket variasjon i tjenesten Sikre god kvalitet Sikre riktige prioriteringer Løse samhandlingsutfordringer Sikre helhetlige pasientforløp http://kunnskapsbasertpraksis.no/

Nasjonale faglige retningslinjer Helsedirektoratet har mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale veiledere (Helse- og omsorgstjenesteloven 12-5 og spesialisthelsetjenesteloven 7-3) Folkehelseinstituttet Nasjonalt vaksinasjonsprogram (Vaksinasjonshåndboka) Tuberkulosekontroll (Tuberkuloseveilederen). Har mandat til å gi råd og veiledning (Smittevernloven 7-9)

Hvordan utvikles nasjonale retningslinjer? Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) Internasjonal retningslinjemetodikk En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer (Vanvik et al 2013): https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/ 1644

Anbefalingers rettslige status Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale veiledere er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og normerende. Individuelle vurderinger skal alltid gjøres ved hvert handlingsvalg (helsepersonelloven 4). Hvis behandler velger å fravike gitte anbefalinger i vesentlig grad, skal dette dokumenteres (journalforskriften 8, h) Klinikere bør være forberedt på å begrunne sine valg i ev. klagesaker eller ved tilsyn

Pågående retningslinjearbeid i avdeling allmennhelsetjenester som berører tannhelse Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten Nasjonal veileder for tannhelsetjenester til barn og unge («TannBarn») TMD-veileder

Oppdrag fra HOD 16.06.2015 41

Sosiale ulikheter - Oppdrag til Hdir Utarbeide og igangsette flerårig program for reduksjon av sosial ulikhet i tannhelse alle aldre Først barn og unge ofte knyttet til foreldrenes sosioøkonomiske status Eksempler: Ullern: 90 % av 5-åringer kariesfrie Stovner: Under 40% av 5-åringer kariesfrie Krever bredt samarbeid med aktører utenfor tannhelsetjenesten

TannBarn - Mål Retningslinjen skal bidra til at barn og unge 0-18 år får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester til barn og unge uavhengig av bosted, kjønn, diagnose, sosial- og etnisk bakgrunn. Reduksjon av sosiale, etniske, geografiske, kjønnsrelaterte og sykdomsrelaterte ulikheter i tannhelsen 43

Tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi

Tilrettelagt tannhelsetilbud til personer som har vært utsatt for tortur, overgrep eller som har odontofobi (TOO) Forankres i fylkeskommunene kompetansesentrene en sentral rolle Behandlerteam - tannhelsepersonell og psykolog Systematisk oppbygging av kunnskap Faglig nettverk Samarbeid med - RVTS (regionale ressurssentre om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging) - Fagmiljøer i odontologi - Helsetjenesten, andre

Status per 2015 Samarbeid gjennom fagnettverk. Kompetanseplan og håndbok er utarbeidet. Kunnskapsoppbygging, metodeutvikling og forskning er i gang. 18 behandlerteam er etablert i fylkene 6 spisskompetanseteam ved regionale odontologiske kompetansesentre 627 personer fikk behandling i 2014, hvorav 208 barn og unge - 333 hadde kombinerte lidelser, bl.a. med angstlidelser og/eller psykiatri

Tannhelsetjenester ved sykehus Forsøksordning 16.06.2015 47

Sykehusodontologi Forsøksordning ved 5 sykehus: Universitetssykehuset Nord-Norge og St. Olavs Hospital fra 2012 Oslo universitetssykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus fra 2014 Haukeland Universitetssykehus fra 2015 16.06.2015 48

Bakgrunn Stortingsmelding nr. 35(2006-2007) «Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester»: - Tannhelsetjenester for innlagte pasienter på sykehus er mangelfull, og det er et stort behov for kunnskapsoppbygging når det gjelder slike tjenester. 49

Overordnet mål Å gi et tilbud om orale helsetjenester ut fra behovene. Å skaffe mer kunnskap om behovet for oral helsehjelp til pasienter innlagt på sykehus Glipper noen i dag? Hva vet vi om det, og vet vi nok?( Aktiv kartlegging) I tillegg vurderes om det er behov for å kunne henvise eksterne pasienter direkte til avdelingen som har behov for et tverrfaglig tilbud. 16.06.2015 Tema for presentasjonen 50

Hvilke pasienter er inkludert i forsøksordningen? De som ikke kan behandles på lavere nivå: Personer hvis orale helse påvirkes av - eller påvirker en generell alvorlig sykdom Personer med behov for orale helsetjenester som også avkrever andre tjenester i sykehus Personer med behov for tverrfaglige orale helsetjenester på grunn av medfødt eller tidlig ervervet lidelse, alvorlig traume og lignende og behandlingen blir for komplisert for tannhelsetjenesten (Helsedirektoratets rapport, IS-2128, s. 32)

TMD 16.06.2015 52

TMD-oppdrag 2012 Tema for presentasjonen 16.06.2015 53

Fokus i prosjektet Utarbeide utkast til et tverrfaglig utrednings- og behandlingsopplegg for pasienter med invalidiserende tilstand av TMD i samarbeid med pasientorganisasjonen og fagfolk i Norge og internasjonalt. Utarbeide utkast til generell veileder for hele behandlingsforløpet for personer med TMD. Tema for presentasjonen 16.06.2015 54

Utredning av pasienter med alvorlig TMD Prosjektstart august 2013

Mål, TMD-retningslinje TMD-retningslinjen har som siktemål å være en klinisk praktisk veileder for autorisert helsepersonell som kommer i kontakt med og behandler TMD-pasienter anbefalinger om utredning, behandling, henvising, oppfølging og tverrfaglig samarbeid presentasjon av pasientforløp med prioritering og tidsavgrensning for anbefalte tiltak 16.06.2015 56

Tilskuddsforvaltning Kompetansesentrene Spesialistutdanning og dobbeltkompetanse 16.06.2015 57

Fordeling av tilskuddsmidler - Tannhelse 2015 Kvalifiseringsprogram for tannleger utenfor EØS - UiB 5 mill. 3 % 7,5 mill 4 % 11 mill. 6 % 4,5 mill. 2 % Spesialist- og videreutdanning av tannleger Forskning og utredning vedrørende tannbehandlingsmaterialer Lønn til spesialistkandidater i pedodonti 20 mill. 10 % 59 mill. 30 % Etablering og drift av regionale odontologiske kompetansesentre Tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi 65 mill. 33 % 25 mill. 12,5% Fylkeskommunale praksisplasser for tannpleierutdanning ved Høgskolen i Hedmark Systematisk kvalitetsarbeid i tannhelsetjenesten Integrert løp i dobbeltkompetanse for tannleger 3,2 mill 2 %

Spesialistutdanning og dobbeltkompetanse 2015 budsjettert med: 59 mill til spesialistutdanning 11 mill til dobbeltkompetanse kandidater (tilskudd til lønn) Måloppnåelse 2014: 21 kandidater fullført sin spesialistutdanning Ved utgangen av året var det 93 spesialistkandidater under utdanning, hvorav 23 kandidater i dobbeltkompetanseløp Kandidater under dobbeltkompetanseutdanning ved de tre universitetene, november 2014 Universitet Kirurgi Kjeveortopedi Periodonti Pedodonti Endodonti Protetikk Radiologi Klinisk odont. UiB 3 2 1 6 UiO 4 4 3 3 1 1 16 UiT 1 1 Sum 4 7 5 3 2 1 0 1 23 Totalt 16.06.2015 59

Forskningsstrategi 16.06.2015 60

Nasjonal forskningsstrategi for tannhelsefeltet Kartlegging (NIFU-rapport): Ca. 200 artikler årlig og 845 i løpet av 2010-2013 Relativt lite sampublisering både nasjonalt og internasjonalt Vi både publiserer og siteres mindre enn våre naboland Helse- og omsorgsdepartementet startet et arbeid med nasjonal forskningsstrategi 16.06.2015 61

Takk 16.06.2015 62

God tannhelse gjennomsnittlig Store ulikheter

Målgruppe Ansvarlige for den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tjenester til barn og unge, både offentlig og privat. Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge. 28.01.2011 64

Opplysningsplikten til barnevernet Retningslinjen vil gi anbefalinger om hvordan tannhelsepersonell kan overholde lovens krav om opplysningsplikten til barnevernstjenesten m.fl Anbefalinger om: - Gode rutiner/internkontroll - Tegn på mishandling og annen alvorlig omsorgssvikt - Dokumentasjon og melding - Opplæring og vedlikehold av kompetanse 28.01.2011 65

Hovedområder i TannBarn Del 1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Behandling av initialkaries (non-operativ behandling) Ulikheter i tannhelse Bekymringsmeldinger (Helsepersonells opplysningsplikt) Del 2 Undersøkelse, diagnostikk, behandling, oppfølging (noe i del 1) Barn med alvorlige og sammensatte behov Tannbehandlingsangst og odontofobi Spesialkompetanse, samhandling, pasientforløp Rapportering av data kvalitetsindikatorer

16.06.2015 67

Utredningsteamet TMD: Kjevekirurg Bittfysiolog Radiolog Kjeveortopedi Fra Seksjon for smertebehandling og palliasjon Seksjonsoverlege Psykologspesialist Fysioterapeutspesialist Tema for presentasjonen 16.06.2015 68

Tema for presentasjonen 16.06.2015 69

TV2 april 2012: Tema for presentasjonen 16.06.2015 70

TV 2 juni 2013 Tema for presentasjonen 16.06.2015 71

Evalueringer: Tema for presentasjonen 16.06.2015 72

Tema for presentasjonen 16.06.2015 73

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) Oppdrag Helse- og omsorgsdepartmentet

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) Dysfunksjon og/eller smerter Kjeveledd Tyggemuskulatur Både og (kjeveledd + tyggemuskulatur) 16.06.2015 75

Oppdrag HOD, TMD-retningslinje Verdien av den behandlingen som gjøres i spesialisthelsetjenesten vil ofte være avhengig av det tilbud som finnes i kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten av tjenester og passende tilbud. - interdisiplinær og helhetlig tilnærming til pasientforløpet - se hen til internasjonale retningslinjer og veiledere OPPSUMMERT: Utarbeide et utkast til generell veileder for hele behandlingsforløpet for personer med TMD

16.06.2015 77

Det er viktig å få gode tannhelsevaner tidlig i livet. Forskning viser at barn som får karies tidlig, forsetter sykdomsutviklingen videre i livet. Helsedirektoratet har besluttet å prosjektorganisering dette oppdraget. Prosjektlederstillingen er nå under tilsetning. Det er utarbeidet et Mandat og en tidsplan for arbeidet. Hovedfokus vil bli å fange opp risikobarn tidlig og dermed starte allerede ved gravid mor. Tidsplanen er utarbeidet og prosjektorganisasjonen skal være klar vår 2015. Høst 2015 skal det gjennomføres flere ulike tiltak som pilot i to geografiske områder. Delmål er kartlegging og å utvikle gode indikatormål. Tiltakene skal evalueres. Kostnad ved de ulike tiltakene skal utredes. Målet er å redusert sosial ulikhet i tannhelse og å oppnå å få kariesfrie 3 åringer også i lav sosio økonomisk populasjon. 16.06.2015 78