Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Medforfattere: Ann-Lisbeth Agnalt, Lasse Berg Andersen (Prendo), Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen, Abdullah Madhun, Ole Samuelsen, Lars Helge Stien, Terje Svåsand (og enda flere bidrar til risikorapporten)
Tusen tonn (rundvekt) Utvikling av oppdrett 1980-2018 1400 1200 1000 Atlantisk laks Regnbueørret Andre arter Produksjonen av laks har vært stabil siden 2012 800 600 400 200 0 Kilde: Fiskeridirektoratet År Foto: E.A. Lorentzen
Risikorapport norsk fiskeoppdrett Omhandler både miljøpåvirkninger av havbruk og fiskevelferd/dødelighet 1. Bestandsreduserende effekter på vill laksefisk Lakselus Patogener (sykdom) Rømming og genetisk påvirkning 2. Utslipp Løste næringssalter Partikulært Fremmedstoff Legemidler 3. Bruk av rensefisk 4. Dødelighet og fiskevelferd
Lakselus Risiko for at vill laksefisk dør av lakselussmitte Dødeligheten avhenger av om fisken smittes og den fysiske tilstanden til fisken (vekt, livsfase) Faktorer som påvirker om fisken smittes er fysisk miljø, mengden lus i et gitt område og at vill laksefisk er til stede Foto: R. Nilsen Foto: S. Dalvin
Lakselus Status høst 2018 Mest lakselus på Vestlandet og i Midt-Norge Litt forverring i Boknafjorden Litt forbedring i Sognefjorden Minst lakselus i Nord-Norge
Patogener Virussykdommer fremdeles dominerende i oppdrett Vill fisk eksponeres for smitte fra oppdrettsanlegg og rømt fisk i tillegg til smitte som finnes naturlig Finner lite virussmitte i sjøfasen og hos ungfisk i elver med få unntak Virussmitte i vill laksefisk skjer i epidemier Screeningsaktivitet bør økes betydelig Overvåkingsprogram for smitte hos vill laksefisk fra 2012
Rømt fisk genetiske interaksjoner Uønsket genetisk endring i villakspopulasjonene på grunn av innkrysning fra rømt oppdrettslaks Avhenger av andel rømt laks på gyteplassene, karakteristikk hos villakspopulasjonene og egenskapene til den rømte fisken Andel rømt laks på gyteplassene påvirkes av Hvor mye fisk som rømmer Om den rømte fisken går opp i elvene Elvekarakteristikk Utfisking/fjerning av rømt fisk Foto: E. Bierud
Rømt fisk - overvåking 197 elver med i undersøkelsen 165 elver med < 10 % innslag av oppdrettsfisk 17 elver med innslag rundt 10 % 15 elver med > 10 % innslag Den genetiske innblandingen akkumulerer over tid, men er avhengig av en viss prosent rømt fisk for å vedvare En elv som over mange år har hatt høy innkrysning vil ha høyere risiko for fortsatt innkrysning hvis det ikke settes inn tiltak
Utslipp av partikler og næringssalter Regionale overvåkningsdata viser god miljøkvalitet Få anlegg som ikke oppfyller de miljømål som er satt for virksomheten (lokalt) Utvikler ny metodikk for overvåking av hard-mellomhard bunn Økt fokus på effekter på sårbare naturtyper og arter Foto: HI Foto: HI
Tonn Utslipp av organisk materiale 2018 120000 100000 Fôrspill Fekalier Totalt 585 329 tonn 80000 60000 40000 20000 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Annet Foreløpige tall fra Fiskeridirektoratet
Fremmedstoffer Foto: HI Utslipp av miljøgifter fra fiskefôr og antibegroingsmidler Bakgrunnsverdier gjør det vanskelig å finne gode referanseområder Oppstart overvåking av fjorder i Hordaland 2018, 8 metaller og persistente organiske miljøgifter
Kobber (Cu) mg/kg TS 100 90 Overvåking av sediment i fjorder i Hordaland Dårlig tilstand 84-147 mg/kg 80 70 60 God tilstand 20-84 mg/kg 50 40 30 20 10 0
Legemidler - avlusningsmidler Eksponering av non-target arter for lusemidler Lusemiddelets spredning og oppholdstid i miljøet Modellering og feltstudier Hva er konsekvenser ved eksponering for lusemidler Kunnskap om giftigheten (toksisitet) av lusemiddelet Laboratoriestudier som gir LC50, EC50, NEC
Spredning av bad- vs fôrbaserte midler Badbaserte lusemidler: etter bruk spres legemidlene med strømmen og det vil skje en gradvis fortynning. Kortvarig eksponering av non-target arter Fôrbaserte lusemidler: sterkt knyttet til organisk avfall (fôr, faeces) fra anlegget. Spredningen tilsvarende organisk avfall. Persistente i sediment og langvarig eksponering av non-target arter
Rensefisk 23,5 millioner vill leppefisk høstet til bruk i oppdrett i 2017 30 millioner oppdrettet rognkjeks, 0,5 million berggylt Høyest forbruk i produksjonsområde 3, 4 og 6 Foto: RM Bjelland
Leppefisk Risiko knyttet til bruk av vill leppefisk i oppdrett Overfiske av ville leppefiskpopulasjoner Bifangst Villfanget rensefisk flyttes mellom regioner Økologiske og genetiske effekter Smittespredning Introduksjon av blindpassasjerer Dødelighet og velferd i oppdrettsmerden Stort kunnskapsbehov Foto: T. Knutsen Sørdalen, K. Halvorsen
Dødelighet 2012-2018 Det har vært en generell økning i månedlig dødelighet fra 2012 til 2018 Særlig i måneder med rapportert avlusing (sorte sirkler) Data: Fiskeridirektoratet, Mattilsynet
Snitt antall avlusingsoperasjoner lokalitet/år 1,5 2,2 0,9 Månedlig dødelighet 71 N 0,7 0,6 0,7 71 N 1,4 0,6 3,1 1,9 2,7 3,1 1,1 0,6 0,5 0,9 3,8 2,5 Avl.op / lok 1,4 2,5 Avl.op / lok 3,7 1,3 2,8 1,1
Alle avlusningsmetoder (PO 6-12) Markant forbedring i 2018. Men hva skjer i 2019.. Badebehandling Hydrogenperoksid Mekanisk Termisk Data: Fiskeridirektoratet, Mattilsynet Frisk Fisk 2019, Tromsø
Tradisjonell risikotenking Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Gir lite rom for nyanser og ekspertvurderinger Vanskelig å bruke på biologiske problemstillinger
Ny risikotenking Formålet med risikovurderingen er ikke å beregne risiko nøyaktig, men å skape det beste grunnlaget for risikobaserte avgjørelser Akvakultur har et kompleks risikobilde. Vi trenger å kommuniserer dynamikken og kompleksiteten av risiko knyttet til akvakultur bedre!
Dynamisk Bayesiansk nettverksmodell Grafisk modell for sannsynlighet Kombinerer hard data og ekspertvurderinger Et verktøy som gir en bedre visuell forståelse av risikobildet Intuitiv for brukere
Systematisering av påvirkningsfaktorene
Vurdering av tilstanden til de ulike påvirkningsfaktorene Grønn boble = ønsket tilstand Gul boble = forbedringspotensial Rød boble = betydelig forbedringspotensial Grønn sirkel = sterk kunnskapsstyrke Gul sirkel = middels kunnskapsstyrke Rød sirkel = svak kunnskapsstyrke
Eksempel lakselus
Foto: P. K. Hansen
Lokalisering av havbruksanlegg?
Spredning bademidler Brønnbåt,1 knop Brønnbåt, 5 knop
Tonn 1600 Forbruk av kobber i akvakultur 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2014 2015 2016 2017 År 85 % av kobberet blør ut Økende forbruk av kobber som antibegroingsmiddel gjør at vi trenger mer kunnskap om påvirkning på organismer som lever i sediment og i vannsøylen Produktregisteret
Dødelighet 2012-2018 og avlusingsoperasjoner Kjemisk H 2 O 2 Mekanisk Termisk Data: Fiskeridirektoratet, Mattilsynet
Eksempel lakselus
Miljøutfordringer i havbruk Rømt fisk Genetisk påvirkning Spre sykdom Villfisk Gyteområder Kvalitet Endret vandringsmønster Legemidler og andre fremmedstoffer Opptak i non-target organismer Dyrevelferd Miljøforhold Sykdom Domestisering Håndtering Rensefisk Fôrspill og fekalier Påvirker bunnen under anlegg Villfisk som beiter Sykdom Bakterier Virus Parasitter Løste næringssalter Økt vekst hos tang og tare Overgjødsling Endrer både kjemi og biologi i sedimentet
Patogener Foto: S.J. Patel Risiko knyttet til at villfisk dør av bakterier, virus og parasitter Dødeligheten avhenger av om fisken smittes og den fysiske tilstanden til fisken Smitte avhenger av fysisk miljø, mengden patogener i et gitt område og at villfisk er til stede Vill fisk eksponeres for smitte fra oppdrettsanlegg og rømt fisk i tillegg til smitte som finnes naturlig Virussykdommer fremdeles dominerende i oppdrett