FROKOSTMØTE SKOGENS FUNKSJON I BRATT TERRENG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Like dokumenter
Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Fylkesmannen i Vestland P R O S J E K T V E R N S K O G, 2 0. F E B , B E R G E N, S I M O N W O L F F

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

SKOG SOM VERN MOT NATURFARE

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Seksjon for byutvikling. Grønn etat. Dato: 16. mars Strategi- og tiltaksplan for skogbruket i Bergen - oppstart av planarbeid

Fylkesmannen i Hordaland V E R N S K O G

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

"Rammer og premisser "

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

NMSK strategi

Fagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

SKOG SOM VERN MOT SKRED: JURIDISK BETENKNING

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

FYLKESMANNEN I NORDLAND Landbruksavdelingen 8002 BODØ - TELEFON

Prosjekt «digitale verktøy» i kommunal skogforvaltning

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Investeringer, avvirkning og trekapital en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Fylkesmannen som rådgiver og myndighet innen landbruk

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

Planprogram for oppdyrking på Haslemoen i Våler kommune

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Hvorfor plante enda tettere?

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Sak 12/04 Plan- og jordstyret i Rødøy: Høring forslag til ny Lov om skogbruk

Norsk skogpolitikk 21

Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Byrådssak /19 Saksframstilling

Strategi for langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres oktober Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi

Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Også Hof kommune vil avgi uttalelse. Saken blir behandlet på møtet 23. mars. Vedtaket blir oversendt 25. eller 26. mars.

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Strategi- og tiltaksplan for skogbruket i Bergen - oppstart av planarbeid

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Friluftslivets fellesorganisasjon

Strategisk plan for vassdragsforvaltning. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad

Forynging av skog etter hogst

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Deres ref Vår ref Dato

Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Transkript:

FROKOSTMØTE SKOGENS FUNKSJON I BRATT TERRENG 20.02.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

DISPOSISJON Prosjektet «Integrert skogforvaltning og klimatiltak i risikoområder for naturskade» Offentlig prosjektrom Skogforvalting i Bergen kommune Hvordan kan vi leve med naturfare? Kunnskapsbasert hogst er det mulig å utnytte ressursene bedre?

PROSJEKTET: Integrert skogforvaltning og klimatiltak i risikoområder for naturskade Prosjektet tar utgangspunkt i skogens funksjon som beskyttelse mot naturskader, spesielt i en tid med varslede klimaendringer. Utgangspunkt i skogens rolle som vern mot vær og vind for annen skog, dyrket mark, bebyggelse og veier. I enkelte områder er det spesielt viktig å sikre at skogens vernfunksjon opprettholdes. En slik vern-funksjon kan og bør derfor integreres i framtidig arealforvaltning, og videreutvikles innenfor dagens skogforvaltning. Landbruksdirektoratet uttaler «Bruk og stell av skogen utført på riktig måte vil kunne gi bedre vern-effekt enn å ikke gjøre noe i skogen. Spesielt kan dette gjelde ras- og flomutsatte områder hvor en fleraldret, sjiktet skog vil kunne gi optimal effekt. Slik skog krever imidlertid aktivt stell.» Dagens forvaltning har et nokså tydelig lovverk med tanke på klimatilpasning innen urban arealplanlegging, mens skogbruk og naturforvaltning i liten grad er tematisert.

PROSJEKTMÅL - Gi oversikt over mulige forebyggende tiltak og finne nødvendig løsninger (minimumsløsning) for å redusere naturfare i områder der skog har betydning som beskyttelse (vernskog). - Sette skog i en samfunnsøkonomisk relasjon, øke risikoforståing og vise fram synergier knyttet til skogforvaltning. - Se på behovet for endring av skogforvaltningsmetoder. Prosjektet vil bl.a. - kartlegge eventuelle motstridende interesser - kartlegge mulige økonomiske interesser for skogeieren - vurdere forskjellige vernskog tiltak, hver for seg og samlet - kartlegge synergier mht. andre tiltak og prosjekt i kommunen, som f.eks. satsing på bruk av tre ved bygging og renovering av bygg

PROSJEKTORGANISERING Fylkesmannen Bergen kommune Intern koordinator BBU Prosjektmedarbeidere Etat for landbruk Plan og bygningsetaten Bymiljøetaten VA-etaten Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap Klimaseksjonen Aktuelle referansegrupper: Byfjellsrådet i Bergen, Bergens Skog- og Træplantningsselskap Samarbeidspartnere Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland Landbruksdirektoratet Norges vassdrags- og energidirektorat Skogbrukets Kursinstitutt Bergen Skog- og treplantingsselskap Bergen arkitekthøyskole NIBIO

PILOTOMRÅDENE I område Løvstakken er fokus avrenning, erosjon og hogst tett på byen. Framtidig sammensetting av treslag og bestandsstruktur er her avgjørende for å øke skogens tilpassingsevne, mens en ivaretar en vern-funksjon. Det har vært utfordringer knyttet til hogst, erosjon og nye vannføringsveier har medført skade i område nedenfor. Svartediket er Bergens største drikkevannskilde og dalen langs vatnet er et aktivt brukt turområde med mange ulike kulturminner. Kvaliteten på drikkevannet står her i sentrum for all skogbruksaktivitet, dvs. minst mulig avrenning ved hogst og et konsept for naturlig forynging er ønskelig. I Svartediksdalen er det etablert prøveflater for tynning. Disse bestandene er velegnet med tanke på kost-nytte-vurderingen siden en har detaljerte tall for gjennomførte tiltak, forandring av bestandsstruktur, etablert naturlig forynging osv.

Skog i Bergen kommune Bergen kommune er både tilbyder av kommunale tjenester (f.eks. landbruksrådgivning, skogbruksrådgivning) og skogeier med forvalteransvar for kommuneskogen. Skogen er en viktig ressurs i Bergen svært mye skog som skal avvirkes de kommende årene. en fjerdedel av alt skogareal, det vil si ca. 50 000 dekar, er planteskog taksering fra 1997 angir 600 000 m 3 stående skog i kommunen. Med tilveksten er tallet langt høyere nå. stort behov for planlegging og oppfølging av foryngelse etter hogst. Ansvaret er fordelt i kommunen: Etat for landbruk skogrådgivning Bymiljøetaten forvaltning av egen skog (kommuneskog)

Skogrådgivning i Bergen kommune Etat for landbruk har en egen skogrådgiver godkjenning og oppfølging av skogsveier oppfølging av skogkultur næringsutvikling i skogbruket Utarbeider bl.a. skogplan, målsettinger/strategiplan for skogbruket generelt i Bergen klar til påske

Forvaltning av kommuneskogen Bymiljøetaten har ikke hatt egen skogforvalter siden 2015 kapasitetsutfordringer. Parkseksjonen har ansvaret for driftsrelaterte oppgavene knyttet til kommuneskogen. kompetanse til å følge opp det driften kapasiteten er begrenset, men kommunen har til tider leid inn konsulenthjelp for oppfølging av driftssaker. driftssaker har de siste årene dreid seg om opprydding etter vindfall, dvs. å leie inn skogsentreprenør. I tillegg har BME fulgt opp med planting på arealene som er ryddet (jfm. Skogloven).

Forvaltning av kommuneskogen forts. Mangler en forvaltningsplan som kan følge opp og belyse følgende tema for skogens funksjon: Friluftsliv (inkl. bruk til jakt, opplæringsjakt, uteundervisning o.l.) Biologisk mangfold Skogverdier (økonomisk) Vernskog Ønskelig å bruke mer ressurser på forvaltning av den kommunale skogen og skogforvaltning. Behov for å tydeliggjøre ansvaret på bymiljøetaten (skillet mellom forvaltning og drift). Ønskelig å forvalte skogen på en ansvarlig og bærekraftig måte med tanke på skogen som økonomisk nyttbar ressurs som «tilbyder» av andre økosystemtjenester

Vedtak fra 1977 - Opprettet skogråd - Styre for de kommunale skogene MÅLSETNING: - Legge til rette for friluftsliv, med rik og variert naturopplevelse - Pleie skogen på en biologisk, faglig og økonomisk forsvarlig måte, inkl. aktivt naturvern - Tilpasse driften til krav fra VA-etaten, - Sikre drikkevannskildene - Legge til rette for allsidig plante- og dyreliv, samt fiske Ved interessekonflikt: hensyn til naturvern, friluftsliv, vannforsyning, dyreliv og fiske gå foran økonomisk avkastning

Hvordan kan vi leve med naturfare? «Store steiner dundret ned mot Løvstien» - 16.9.18 Ras ovenfor turveien Løvstien, like ovenfor Grønnlien. Grønnlien er en av de øverste gatene under Løvstakken. Bilde: BT, 17.9.18 Alle nødetatene rykket ut. «De første meldingene var dramatiske fra folk som hadde sett dette på avstand. De hadde sett røykskyen, og hørt smell. Det ser ut som det er en steinblokk som har løsnet i fjellsiden, og det ligger grus og pukk i Løvstien.» Kommunen etablerte vaktlag (fra Bymiljøetaten). «De vil følge med i rasområdet, og sikre at folk ikke går innenfor området som er avsperret. Frem til området er bekreftet som trygt, oppfordres folk til å respektere sperringer, og holde seg unna området.» Geolog undersøkte rasområdet i ettertid for å vurdere faren for nye ras. Området hvor raset har gikk er utpekt som et risikoområde, og det er bygget en voll ovenfor Løvstien som nettopp skal ta imot eventuelle ras. Raset ble stoppet av denne vollen Kilde: https://www.ba.no/nyheter/brannvesenet/ras/steinras-fra-lovstakken/s/5-8-880567

Kunnskapsbasert hogst er det mulig å utnytte ressursene bedre? Økt fokus på skog og skogens mange funksjoner Skjøtsel med fokus på naturfare Ser først på utvalgte områder i Bergen kommune Forebyggende tiltak i skogen Praktiske forsøk, skånsomme hogstmetoder naturlig forynging Billigere enn tradisjonell rassikring Ny forskning, nye initiativ