Strategi- og tiltaksplan for skogbruket i Bergen - oppstart av planarbeid

Transkript

1 Dato: 21. desember 2010 Byrådssak 1007/11 Byrådet Strategi- og tiltaksplan for skogbruket i Bergen - oppstart av planarbeid HABJ SARK Hva saken gjelder: Grønn etat har oversendt fagnotat om strategi- og tiltaksplan for skogbruket i Bergen - oppstart av planarbeid, mottatt Arbeidet startet opp i 2009, men stoppet opp en tid i påvente av ny skogbrukskonsulent. Saken har vært drøftet på møte mellom fagetat og byrådsavdeling i august. Den har elles faglig tilknytning til flere andre planer, f. eks. KPA og kommunedelplan for blågrønn infrastruktur. Begge disse er nå lagt ut for høring. Fagnotatet fremhever skogbruket som næringsressurs og miljøfaktor. Nytteverdien for en rekke forhold framheves, f. eks. for verdiskaping, miljø og friluftsliv. Behovet for skogsbilveger påpekes og interessekonflikter omtales. Skogbrukets rolle i forhold til klimautfordringene nevnes som en viktig utfordring og det kan forventes økt etterspørsel etter tre både som energiressurs og som byggemateriale. I tillegg omtales målrettettet bruk av økonomiske virkemidler for å bidra til økt aktivitet og nye tiltak i skogbruket. Grønn etat beregner at det foruten egen innsats vil bli behov for ekstern bistand til antatt kostnad av kr som dekkes av eget budsjett. Ferdigstilling og avklaring i forhold til de øvrige planer etter nærmere vurdering finne sted innen sommeren Planen gir et greit utgangspunkt for å utvikle kommunens skogbruksnæring. Skogens merverdi og flerbruksfunksjoner utenom næring er også beskrevet, men denne delen kan med fordel vektlegges sterkere. Nettopp fordi Bergen en storby i norsk sammenheng, bør utfrodringene knyttet til bynært skogbruk, friluftsliv og biologisk mangfold fremheves og gjenspeiles både i den endelige planen og i sammensetning av referansegruppen som foreslås oppnevnt. Vekting av tradisjonelt skogbruk i forhold til andre hensyn bør differensieres fra typiske landbruksområder til byområder. For skog eller tregrupper i eller tett ved sentrum og andre tett befolkede områder, må skogens næringsverdi tillegges mindre vekt i forhold til grøntfaglige og estetiske verdier. Nettopp fordi grønne skogsområder er så betydningsfulle for en by, etterlyses også en egen strategi for bytrær. Disse forhold overlapper også med tema i kommunedelplan for Blågrønn infrastrukruktur i Bergen - som er lagt ut på høring.. 1

2 Byråden vil på dette grunnlag anbefale at arbeidet igangsettes som foreslått. Skogbrukets rolle i forhold til klimautforderingene bør utdypes ytterligere og hensynet til bynært skogbruk, friluftsliv og biologisk mangfold bør vektlegges sterkere. Det anbefales at planen samordnes med KPA og kommunedelplan for blågrønn struktur i Bergen. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 2a; vedtatt av bystyret 24. april 2006 (b-sak102-06), sist endret 20.september 2010 i sak Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Det startes opp arbeid med strategi- og tiltaksplan for skogbruket i Bergen. Arbeidet gjennomføres i den grad dette er finansiert, i tillegg til at det søkes om eksterne bidrag. 2. Skogbrukets rolle i forhold til klimautfordringene anbefales utdypet. Hensynet til bynært skogbruk, bytrær, friluftsliv og biologisk mangfold vektlegges sterkere både i planprosess og ved oppnevning av referansegruppe, jf. nærmere saksutredningen. 3. Så langt det er praktisk mulig søkes arbeidet med strategi- og tiltaksplan for skogbruket samordnet med øvrige pågående planprosesser med relevans for dette feltet. Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, klima og miljø Fagnotat fra Grønn etat - datert mottatt Dok Forespørsel, e-post fra Skog og landskap om bynært skogbruk - Dok Registreringsskjema - datert Dok

3 Saksutredning: Selv om Bergen er landets nest største by, så er kommunen også en betydelig landbrukskommune med ca daa skogsareal. Ca halvparten er barskog - for en stor del granskog etter den aktive planteperioden fra Takseringer viser ca 1 million kubikkmeter stående skog. Volumet vil øke vesentlig i løpet av år da store skogsarealer når hogstmoden alder. Dette gir både store muligheter og samtidig krevende utfordringer. Kommunens eget skogareal er ca daa, men bare 3000 daa regnes som produktiv skog. Til sammenligning har Bergen skog- og træplantingsselskap ca daa skog, der ca daa er produktivt. Klima- og miljøutfordringene har økt interessen for skogbruk. I noen tilfeller kan disse hensyn trekke i ulike retninger. Voksende skog binder CO2 og bidrar slik positivt å redusere klimagasser. Det er behov for å bruke mer trematerial både til energi og som byggemateriale vedlikehold, industrialisering, nye byggemetoder og utvikling av miljø- og klimavennlige treprodukter. Dette bør gi muligheter for skogbruket. Regional produkt- og næringsutvikling er knyttet til bruk av lokalt trevirke. Byrådet har som et tiltak knyttet til Fremtidens byer bedt om at Bergen gjennom delprosjektet Tid for Tre skal bidra til at byen skal bli et utstillingsvindu for en bærekraftig, klimaeffektiv og klimatilpasset arkitektur og byutvikling. Bruk av norsk trevirke skal belyses bredt i dette arbeidet. Kommunen står selv bak to pilotprosjekter. Samtidig har økt kunnskap om skogens mange funksjoner medført flere krav til utøvende skogbruk. Skogstrategien bør peke ut en god ballanse mellom ulike hensyn og beskrive disse ufordringene tydelig. Klimaskog er skog som anlegges på nye arealer for å fange klimagassen CO2 for binding i trevirke. Klimakur 2020 viser at skog bidrar allerede og vil også kunne være en del av klimaløsningen om tiltak settes i verk. Analysene gir et godt grunnlag for å kunne utrede virkemidler innenfor skogpolitikken som kan bidra til økt skogproduksjon både på kort og lang sikt. Gjennom "Prosjekt Kystskogbruket" og "Melding om Kystskogbruket" ønsker kystfylkekommunene fra Rogaland til Finnmark å ta tak i den nasjonale skogpolitikken, som ikke lenger synes å virke like godt for kystskogbruket, og å se nærmere på hvorfor og hva som bør gjøres for at skognæringen skal utvikle seg godt også i kystfylkene. I Idrettsplan for Bergen kommune stiller kommunen seg positiv til videre utbygging av skogsbilveier, som også kan brukes for gående og syklende. Og prosjektet TID for TRE i Fremtidsbyen Bergen er et tiltak i ny klima- og energihandlingsplan med handlingsprogrammet Fremtidens byer, med mål om innovasjon og utvikling av tre som byggemateriale. Fagetaten redegjør på en tradisjonell og god måte hvilke potensialer skogen har og gir en plan for å utvikle strategi og tiltaksplan. Byråden slutter seg i hovedsak til dette. Skogbruk og skogens mange funksjoner berører imidlertid også en rekke andre forhold i kommunen, f. eks. i forbindelse med høringer eller planprosesser (kommunedelplan for blågrønn infrastruktur i Bergen, KPA). Etaten anmodes om å gjøre praktiske vurderinger på hvordan samordning og fordeling av ulike hensyn fordeles, hensyntas og følges opp. 3

4 Siden arbeidet med ny skogstrategi startet opp i 2009 og frem til nå er det skjedd flere endringer som påvirker alle planprosesser om skog. Lov om naturmangfold er vedtatt, og flere forskrifter som følger av denne har vært sendt på høring. Byrådet har tidligere i år gitt uttalelse til forskrift om fremmede organismer, innføring av utenlandske treslag. Året 2010 var verdens naturmangfoldår. Kommunen sluttet seg til Countdown 2010 som innebærer en aktiv holdning for å redusere trusselen for reduksjon av biologisk mangfold. Kommunen har også startet opp arbeidet med å lage egen handlingsplan for sine rødlistede arter. Norsk rødliste for truede arter ble sist revidert senest i november Her pekes det på at tap og forringelse av leveområder er hovedårsak til at mer enn 80% rødlisteartene er truet. Nesten 1/2 av de norske rødlisteartene lever i skog! Disse hensyn må også legges til grunn i et moderne og ansvarlig skogbruk. De standarder so som ble utviklet gjennom prosjektet Levende skog på 1990-tallet må etterleves for å sikre en bærekraftig skogsforvaltning. Levende skog var også resultat - et kompromiss - som følge av en samarbeidsprosess mellom eiere, næring og frivillige organisasjoner. Skogbruk er egentlig bevist endring av skogens struktur og sammensetting. Dette påvirker derfor livsbetingelsene for en rekke arter. Forandringen er mest dramatisk ved treslagsskifte og planting av monokulturer, mekanisk og rasjonelt skogbruk. Ved å høste/hogge når treet har hatt sin mest aktive vekstperiode (optimum for avvirkning) - kuttes stadiene med foreldelse, nedbryting og forråtnelse i skogen. Gammel skog skaper de biologisk rikeste samfunn som flere arter er avhengige av. Her ligger målkonflikter mellom næring og miljø. I noen tilfeller kan det også være motsetningsforhold mellom klimahensyn og hensyn til naturvern. F. eks. vil økt etterspørsel etter klimavennlig tremateriale stimulere til rasjonelt skogbruk med økt innplanting av fremmede tresalg og bygging av skogsveier. Selv om også skogsveier gir nye bruksmuligheter, vet vi at mange missliker denne utviklingen. Disse kryssende hensyn er godt beskrevet av det såkalte Flæte-utvalget som nylig la frem; siste NOU Tilpassig til eit klima i endring. Her påpekes nettopp behovet for samarbeid og samordnet forvaltning. Klimatilpassingen må ses i sammenheng med hensynene til naturmangfold og andre miljøutfordringer. I Bergen finnes betydelige arealer med tilnærmet monokulturer av gran. Dette må oppfattes som produkssjonsskog, men det er også stor enighet om at det tidligere ble plantet mye gran på "feil steder". Når disse bestand snart hugges, bør det vurderes nøye hvordan feltene skal igjen skal forynges. Forstlige vurderinger tilsier mye nyplanting, men det bør ikke bli automatikk at arealene skal tilplantes med gran igjen. Det bør i større grad velges andre og naturlige treslag. Gjennom kommunens naturfaglige registreringer, f. eks. naturtypekartlegging og viltkartlegging finnes det et viktig kunnskapsgrunnlag som bør benyttes aktivt for å lage en balansert skogbruksstrategi. Flere skogsområder har allerede føringer som regulerer hvordan skogen skal forvaltes. I våre naturreservater og landskapsvernområder er skogbruk i prinsippet utelukket. Som en kuriositet nevnes også at kommunen i dag har fem fredete enkle trær (naturminner). Etter den nye naturmangfoldloven lages det nå forskrift for naturtypen hule eiker. Naturtypen er prioritert nettopp fordi en rekke arter er helt avhengige av slike trær. I skogsarealene til Bergen Træ- og Skogplanteselskap drives skogbruk, men hensynet til friluftsliv vektlegges sterkt. Det kan nevnes at kommuneskogene også har spesielle føringer 4

5 som regulerer skogbruket. Bergen bystyre fattet følgende vedtak som omtaler målsetting for drift av kommunens skoger. Å legge forholdene til rette for at flest mulig kan få anledning til å dyrke et allsidig friluftsliv i skogene med rik og variert naturopplevelse. Å pleie skogene på en biologisk, faglig og økonomisk forsvarlig måte, kombinert med et aktivt naturvern. Tilpasse driften av skogene til de ønsker og krav som stilles fra vannverks - og helsemyndighetenes side for å sikre byens drikkevannskilder. Å legge forholdene til rette for et allsidig plante- og dyreliv, samt godt fiske. I konflikt mellom de forskjellige interesser, skal hensynet til naturvern, friluftsliv og fiske gå foran krav om størst mulig økonomisk avkastning av skogdriften I sum viser dette at dagens skogbruk i stor grad balanserer mellom kryssende hensyn, jf. bl.a. skogbruksloven og Levende skog. For å få aksept og forståelse for en god skogbruksstrategi i en stor by, kan det være hensiktsmessig å differensiere mellom utpregede utmarks- og landbruksområder og arealer med utban dominans. Da er det naturlig at næringsinteressene vektlegges mest i utkantområdene, mens andre hensyn gradvis må få høyere prioritet i biologiske nøkkelområder eller i mer folkerike områder. Her vil flere personer ha sterke meninger om skogen. Inne i sentrumsområdene vet vi at de grønne lungene er av stor betydning for miljø og trivsel. Skogsarealer, tregrupper og enkelt tre i sentrum er i praksis her ikke gjenstand for skogbruk. Det etterlyses egen strategi for forvaltning og bevaring av bytrær. En enkel regel kunne f. eks. være at når et tre blir fjernet inne i byen - så skal minst ett nytt plantes. Dette kunne være en god regel for å sikre grøntstruktur i byen. For mange er byens skogen de viktigste turområdene og kontaktpunktene med naturen. Skogen er viktig for folks trivsel og identitet til Bergen. Når disse forhold her i så stor grad påpekes, er det for å understreke at det stilles viktige forventninger til skogbruk tett opp til en stor by. En erkjennelse og god beskrivelse av disse forhold bør komme tydelig frem i strategiog tiltaksplaner. God balanse mellom mange hensyn forutsetter at referansegruppen også har bred forankring slik at også naturvern og friluftsinteresser er representert. Til sammen vil dette bidra til å dempe konfliktene og skape oppslutning om et bærekraftig skogbruk i Bergen kommune.. 5