SYKEHUSBARNEHAGEN INFORMASJONSHEFTE. VELKOMMEN TIL OSS!

SYKEHUSBARNEHAGEN INFORMASJONSHEFTE. VELKOMMEN TIL OSS!

OM SYKEHUSBARNEHAGEN. Sykehusbarnehagen liger på hjørnet av Anders Sandvigsgate og Søndre gate i to gule hus innenfor et rødt gjerde. Innkjøring ved BUPO, stikkvei fra veien mot den gamle delen av sykehuset. Sykehusbarnehagen er en kommunal barnehage. Tomt og bygninger leier kommunen av Sykehuset Innlandet. Sykehusbarnehagen startet på nåværende beliggenhet 1. august 1976 som en personalbarnehage for Sykehuset. 1. april 2006 overtok Lillehammer kommune driften. Barnehagen følger vanlig kommunale opptakskriterier, men ansatte ved Sykehuset Innlandet har fortsatt fortrinnsrett til plass. Dette er fordi barnehagen er en del av Sykehusets beredskapsplan for katastrofer. Det vil si at dersom beredskapen økes på sykehuset og det er behov, vil barnehagen holde åpent døgnet rundt. Barnehagen består av 4 avdelinger, to 0-3 års grupper og to 3-6 års grupper. Vi har 22 plasser for barn under 3 år og 36 plasser for barn over 3 år. FORELDRESAMARBEID I lov om barnehager står det at barnehagen skal drives i nær forståelse og samarbeid med hjemmet. Foreldre skal behandles med respekt. Det er de som har hovedansvaret for barnets omsorg og oppdragelse. Barnehagen skal ha regelmessig kontakt med foreldre der en utveksler informasjon og drøfter spørsmål og problemer som kan oppstå. Begge parter sitter inne med kunnskaper og erfaringer som kan være til hjelp i arbeidet med barnet. Gjensidig åpenhet og tillit er et viktig grunnlag for samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene. Foreldrene må ha trygghet for at de kan ta opp alt som opptar dem i forhold til barnet, selv om det skulle innebære kritikk av barnehagen. Foreldre må også kunne føle seg trygge på at opplysninger barnehagen får ikke misbrukes eller går til uvedkommende. Samarbeidsutvalget er også et viktig organ for foreldrenes innflytelse på barnehagedriften TILVENNING. Det første møtet med barnehagen er viktig. Når barnet starter her, får de en fast voksen den først tiden; en tilknytningsperson. Hvor lang tid et barn trenger for å bli trygg i barnehagen er individuelt og må avtales med den enkelte familie. Mindre barn trenger lengre tid enn større barn.

Alle barn skal i hvert fall ha en tilvenningsperiode på minst 3 dager, gjerne lengre hvis det er mulighet for det. Av erfaring vet vi at hvis man bruker god tid i begynnelsen, går det som regel veldig greit siden. DEN DAGLIGE KONTAKTEN. Alle skal føle seg velkomne og ønsket i barnehagen. På småbarnsavdelingene ligger garderobene atskilt fra avdelingene, så personalet kan ikke gå fra barnegruppa for å ta imot barna der. Foreldrene følger barna inn på avdelingen. På de store avdelingene ønsker vi så langt som mulig å møte barnet i garderoben når det kommer (husk å ringe på!), og følge det ut når det går. Men dette er ikke alltid like lett å få til hvis mange barn kommer eller går samtidig, eller hvis det er få voksne på avdelingen. Personalet må først og fremst ta seg av de barna som ikke har foreldrene der, og kan ikke alltid forlate barnegruppen. FORELDRESAMTALER Barnehagen tar initiativ til en foreldresamtale i året mellom pedagogisk leder og foreldre. Vi tar gjerne flere etter ønske og behov. Her utveksles gjensidig informasjon om barnet, hvor det ligger i forhold til "normal" utviklingen. Vi ønsker å snakke om barnet i en samtale på et egnet sted, og ikke i garderoben eller på avdelingen mens barnet selv eller andre kan høre på. Det er også mulig å be personalet om veiledning i oppdragerspørsmål Det skal avholdes en egen foreldresamtale på våren siste året før skolestart. FORELDREMØTER Møtene avholdes avdelingsvis eller felles for hele barnehagen. På høsten pleier vi å ha et informasjonsmøte om barnehageåret som vi er inne i. Andre møter avtales i nært samarbeid med foreldrerådets representanter. Vi ønske å utvikle foreldremøtene til et viktig fora for diskusjon om barnehagens innhold, og å engasjere foreldrene til å være med å påvirke barnehagens innhold. FORELDREKAFFE/ARRANGEMENT. Vi har uformelle sammenkomster for barn og foreldre avdelingsvis. Disse foreldrekaffene bestemmer avdelingene selv når de vil ha. Ellers har vi noen felles fester for barn og foreldre.

HØYTIDER OG KULTURBEGIVENHETER I BARNEHAGEN Barnehagen markerer følgende høytider og kulturbegivenheter i løpet av året: FN-dagen 24/10: Hovedtema for denne dager er solidaritet og barn hjelper barn. Vi har en aksjonsdag. JUL: Vi formidler julebudskapet i barnehagen ved fortellinger, bøker og sanger. Vi markerer ventetiden med en eller annen form for adventskalender. Vi prøver å ha en førjulstid preget av ro, glede og forventning. LUCIA: 13. desember markerer vi Lucia med opptog i barnehagen om morgenen og servering av lussekatter og gløgg. Senere på dagen går førskolen i tog på sykehuset for å glede pasienter og ansatte. NISSEFEST: En dag før jul, går vi og besøker fjøsnissen på Maihaugen. Vi har med grøt og en liten gave til nissen. Etterpå er det nissefest i barnehagen. JULETREFEST: Rett over nyttår arrangerer foreldrene en juletrefest i sykehusets kantine for barn, foreldre, søken og andre. FASTELAVN: I forbindelse med fastelavn har vi karnevalsfest. PÅSKE: Barnehagen formidler påskebudskapet gjennom fortelling, bøker og sanger. VÅRFEST: Vi ferier våren med en markering rundt 17. mai Grunnlovsdagen. SOMMERFEST: Vi har piknik i barnehagen som avslutning på barnehageåret. Her markerer vi at førskolebarna skal slutte i barnehagen. BURSDAGER Vi markerer barnas fødselsdag i barnehagen med å henge opp flagg og plakat på verandaen vår.. Dersom foreldrene ønsker det kan de ta med noe å spise som barnet liker.

OVERGANG BARNEHAGE SKOLE. FØRSKOLEN. Barnehagen har et eget opplegg for førskolebarna det siste året før skolestart. Hovedmålet med førskolen er å gjøre litt ekstra stas på de eldste, og forberede de på overgangen til skole og å avslutte et kapittel i livet. Det er utarbeidet felles rutiner for overgang barnehage skole for alle barnehager og skoler i Lillehammer kommune. Skolebarna vil få utdelt disse. DOKUMENTASJON OG VURDERING. Hvordan dokumenterer vi arbeidet vårt? Det vi gjør i dag er: Alle avdelinger har digitalt kamera og tar bilder i løpet av barnehagedagen. Bilder fra dagen kan bli vist for foreldre, enten som lysbilder på skjerm eller i papirformat. Det skriver rapporter som oppsummerer en periode eller et tema det er jobbet med. Noen ganger lager vi utstillinger med bilder og andre ting ungene har laget i forbindelse med et tema. Det kan være forestillinger for eksempel enkle dramatiseringer i forbindelse med temaarbeid. Vi må også skriftlig dokumentere mye av arbeidet vårt, særlig innenfor HMS-arbeid.

Hvordan vurderer vi og andre arbeidet vårt? Personaler evaluerer fortløpende det daglige arbeidet på avdelingene, og foretar endringer og justeringer når det er påkrevd. Vi bruker avdelingsmøter men også personalmøter og planleggingsdager til dette. Personalet bruker observasjon av barna som en viktig del av vurderingsarbeidet. Hvert år har vi en større evaluering av barnehageåret og satsingsområdene vi har arbeidet med. Det gjennomføres også brukerundersøkelser blant foreldrene, der har vi mulighet til å fange opp signaler fra foreldregruppa. Kommunen fører tilsyn med barnehagen, og kommer på besøk og vil se en del av rutinene våre. Det finnes en felles kvalitetshåndbok for alle barnehager i kommunen Fagområder. Rammeplan for barnehagen er en forskrift til barnehageloven. I den er det nevnt 7 fagområder som barnehagen skal gi barna basiskunnskaper innenfor. De 7 fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form.