1
Inneværende sesong vil det globalt bli produsert ca. 2,5 milliarder tonn med korn, soya og ris. Dette er den største avlinga noen gang. Denne plansjen viser hvordan produksjonen fordeler seg på de ulike kornslaga, samt for soya og ris hos de største produsentlanda. - Blå søyle viser hvete, - Rød søyle viser fôrkorn ( dvs. mais, fôrhvete, rug, bygg, havre og durra m.m.) - Grønn søyle viser soyabønner og - Gul søyle viser ris Som dere ser, er USA verdens største produsent av korn og soyabønner. Tett fulgt av China som også har verdens største produksjon av ris. EU er verdens tredje største kornprodusent. Deretter følger Brasil, India, Aregentina og Russland. De fire største produsentlandene produserer nesten to tredjedeler av den samlede mengden hvete, ris og fôrkorn. USA og Kina står for rundt 20 % hver, mens India og EU står for 12 % hver. Noen land med store arealer, som Russland, Brasil og Indonesia, høster alle mindre enn 4 % av verdensproduksjonen, mens Canada, Argentina, Ukraina og Australia følger i kategorien under med rundt 2 % hver. 2
Innenfor EU er de største åkerarealene i Frankrike (180 millioner dekar), Spania og Tyskland (120 millioner dekar) og Polen (100 millioner dekar). Om man tar bort korn som brukes til fôr, er bildet et litt annet. Ris dyrkes i all hovedsak i Asia, med Kina og India som de største produsentene, fulgt av Indonesia og Bangladesh. Ris gir et overlegent utbytte per arealenhet i forhold til andre planter. Den høye arealavkastningen, og at mange land kan ta flere risavlinger i året, gjør at Asia kan greie seg med mindre jordbruksareal per person enn for eksempel Australia og landene i Afrika sør for Sahara. De fleste asiatiske landene med stor risproduksjon har også store befolkninger, og det gis dermed lite rom for eksport. For ris handles bare rundt 8 % av produksjonen internasjonalt, og Thailand og Vietnam står for halvparten av all riseksport. I disse landene er produksjonen vesentlig høyere enn nasjonalt behov. Hvetedyrking er mer jevnt fordelt over kloden, med store produsenter i Asia, Europa og Nord-Amerika. I tillegg er det en rekke land som har høy produksjon i forhold til forbruk, for eksempel Ukraina, Kasakhstan, Argentina og Australia. Og mens risen i hovedsak blir i produksjonslandet, så går rundt 20 % av hveten i internasjonal handel. For oljevekster, der soya er den viktigste, står USA, Canada og Brasil for rundt 3/4 av handelsvolumet i verden for denne dyrkingssesongen. En skal i den sammenhengen merke seg at nå er 72 % av verdens soyadyrking gjort på genmodifiserte frø (GMO). Slik produksjonsforholdene er i verden, beror rundt halvparten eller mer av eksporten på verdensmarkedet på overskuddet i 3 4 store eksportland i en verden med 200 stater. Det gjør verdensmarkedet sårbart for endringer i produksjon og etterspørsel hos disse store eksportørene. Et eksempel på dette er at om lag 40 % av USAs maisavling har gått til biodrivstoff de siste årene, det vil si rundt 120 millioner tonn eller om lag 5 % verdens totale kornavling. Skulle dette øke ytterligere, for eksempel som følge av økt oljepris, vil knappheten på verdensmarkedet kunne øke. Dessuten vet vi at tørke i de siste årene i sentrale eksportland har gitt store utfordringer i markedet. Grunnet lave lagre spiller verden en form for værlotto med global matsikkerhet, der mange land i økende grad er avhengig av et fungerende verdensmarked, ikke minst Norge. Dette fordeler seg på: 2
709 mill. tonn hvete, 492 mill. tonn ris, 1250 mill. tonn fôrkorn, 502 mill. t. soya 2
Korn utgjør den største kilden til kalorier og proteiner i verden. Ifølge FAO stod korn i 2009 for hele 46 % av total energitilførsel i den gjennomsnittlige kosten i verden, med variasjoner fra 22 til 58%. Korn er altså den viktigste ernæringskilden i verden, i rike så vel som i fattige land. De to viktigste matplantene i verden er ris og hvete. Ris er hovedføden for nærmere halvparten av befolkningen i Asia og Afrika, mens hvete er basisen i kostholdet i Europa, Nord-Amerika, Nord-Afrika og Midtøsten samt en rekke enkeltland. Korn er også godt egnet som fôr til husdyr. Korn kommer dermed mennesker til gode både gjennom mat som er rik på karbohydrater direkte, og gjennom foredling til protein og fett ved at det brukes som fôr til husdyr. En effektiv produksjon av kjøtt, egg og melk er i dag helt avhengig av korn som fôr. Kornets fleksibilitet som både menneskeføde og dyrefôr gjør korn til det klart viktigste produktet for den globale matsituasjonen. Det betyr at produksjon, handel og lagerhold av de forskjellige kornslag er viktig både for nasjonal og internasjonal matsikkerhet. I tillegg kan korn reprodusere seg selv, fordi det både er mat og frø i ett. 3
En rekke andre planter, som soya og sukker, er ingredienser i matlaging, men ikke en hovedbestanddel i kostholdet slik korn er. Korn er også en viktig handelsvare, fordi korn tåler lagring og transport godt. Andre matplanter, for eksempel poteter, kassava og banan, er godt egnet til mat, men blir ødelagt av slag og støt, og forringes raskere ved lagerhold og frakt. 3
Verdensmarkedsprisen på hvete har i en periode på ca. 35 år fra 1973 2008 svingt rundt 150 US$ pr. tonn. Høsten 2007 steg hveteprisen med 3 gangen i løpet av noen få uker og kom opp i 450 US$ pr. tonn før den begynte falle igjen våren 2008. Etter det har vi hatt ytterligere to prisboomer på korn. Høsten 2010 da prisen gikk opp i 350 US$ og vinteren 2012 da prisen gikk ennå litt høyere. Det interessante er at prisen nå 6 år etter den første boomen på 40 år fortsatt ligger på det dobbelte av hva den har gjort i perioden fra 1973 2008. Oppdatert 4.11.13 4
I denne figuren representerer den blå kurva den totale globale produksjonen av korn (ris er ikke tatt med her), mens den rød representer forbruket. De grønne søylene er et uttrykk for lagersituasjonen i millioner tonn. Verden har som dere ser forbrukt mer korn enn den totale globale produksjonen i 8 av de siste 14 årene. I 2 år har det vært omtrent balanse og i 4 av årene har produksjon vært høyere enn forbruket. 5
Denne figuren som er hentet fra Earth Policy Institute viser at når prisene tredoblet seg høsten / vinteren 2007 / 2008 var de totale globale kornlagrene nede på 62 dagers forbruk. Vi må helt tilbake til 1972 / 1973 for å finne tilsvarende lave lagerbeholdninger. Da var beholdningene store nok til å fø verden i 58 dager. Fra midten av syttitallet og fram til slutten av åttitallet økte lagrene igjen og kom opp i ca. 130 dagers forbruk. I en rapport fra Earth Policy Institute heter det følgende om denne situasjonen: Sitat I tidligere perioder når prisene har økt kraftig kunne verden ta i bruk brakklagte jordbruksarealer eller tære på kornlagerne. Men nå er disse reservene brukt opp I følge Earth Policy Institute har kornreservene de siste årene i gjennomsnitt ligget rundt 74 dagers forbruk noe de karakteriserer som farlig lavt. Prognosen for inneværende sesong ( 2013/2014) viser at vi vil ha et kornlager som tilsvarer 74 dagers forbruk. Verdens kornlagre har altså sunket kraftig etter årtusenskiftet. Utviklingen peker i én retning. Verden må produsere vesentlig mer korn i framtida enn det som har vært tilfelle fram til i dag. Dagsforbruk på lager: 6
2000/01 106 2001/02 99 2002/03 85 2003/04 66 2004/05 75 2005/06 70 2006/07 61 2007/08 63 2008/09 77 2009/10 81 2010/11 76 2011/12 74 2012/13 (Est.) 72 2013/14 (Proj.) 74 6
Som følge av befolkningsveksten i verden kombinert med økt behov for kraftfôr mener International Grains Council ( IGC ) at lagerbeholdningene vil fortsette å tæres frem til 2018. I tillegg vil en eventuell økning i oljeprisen forverre situasjonen fordi bruken av mais til biodrivstoff da vil øke igjen. 7
I denne figuren viser jeg den totale produksjonen av korn (blå søyle) sammenholdt med forbruket i det enkelte land (rød søyle). Den grønne søyla viser hvor stor andel av de ulike landenes produksjon som eksporteres. Totalt omsettes kun 14% av den globale kornproduksjonen i verdensmarkedet. For de 7 største eksportlanda som vist på plansjen utgjør eksportkvantumet om omlag 19% av deres totale kornproduksjon. Figuren viser situasjonen for hvete og fôrkorn (bygg, havre, rug og durra m.m.) Og som dere ser har Kina i inneværende sesong blitt en netto importør av korn forbruket av korn i Kina er nå større enn produksjonen. 8
I 1961 var det totale globale jordbruksarealet 1 368 millioner ha. I 2009 hadde dette økt til 1 527 millioner ha eller med 12 % på 50 år. Da skal vi imidlertid merke oss at jordbruksarealet med naturlig vanntilgang - som regn i denne perioden har en liten tilbakegang - 0,2%. Med andre ord har hele den globale tilveksten på 162 mill. ha kommet på arealer som er avhengig av kunstig vanning. Når verdens befolkning i samme periode har økt fra 3 til 7 milliarder betyr det at jordbruksarealet pr. person er halvert fra ca. 4,5 daa i 1961 til 2,25 daa i 2009. I Norge har vi litt i underkant av 2 daa dyrket mark pr. person. Når verden allikevel har klart å produsere nok mat er det fordi en gjennom forskning og utvikling har fått en betydelig intensivering av matproduksjonen gjennom nytt plantemateriale, sterk økning i bruken av kunstgjødsel, plantevern, vanning samt en utvikling i mekaniseringen som har gitt en formidabel økning i produktiviteten. Verdens matproduksjon er i denne perioden økt mellom 2,5 og 3 ganger. http://www.fao.org/docrep/015/i1688e/i1688e00.pdf 9
Det er tilgangen på vann ikke land som vil være den mest begrensende faktoren når det gjelder veksten i den globale kornproduksjonen 2,5% av verdens vannforekomster er ferskvann. Landbruket står for 70 % av verdens totale årlige vannforbruk og ca. 80% av planteproduksjonen skjer i dag med naturlig nedbør som vannkilde. Men, her er det også et stort men, fordi 18 land (markert med rød farge på kartet) og med en befolkning på 3,6 milliarder, dvs. 50% av verdens totale befolkning har et betydelig overforbruk av vann i 2013. Dette gjelder: Afghanistan, China, India, Iran, Iraq, Israel, Jordan, Libanon, Marocco, Pakistan, Saudi Arabia, Sør Korea, Spania, Syria, Tunis, USA og Yemen. Disse 18 landene står for hele 40 % av den totale globale kornproduksjonen. 10
Land: Befolkning Produksjon av Land: Befolkning Produksjon av millioner korn & ris millioner korn & ris mill. tonn mill. tonn Afghanistan 31 Marocco 33 China 1 386 477 Pakistan 182 India 1 252 199 Saudi Arabia 19 Iran 77 Sør Korea 49 Iraq 34 Spania 47 Israel 8 Syria 22 Jordan 7 Tunis 11 Libanon 5 USA 320 354 Mexico 122 Yemen 24 1 030 mill. tonn av i alt om lag 2400 - utgjør ca. 40 % av den totale globale kornproduksjonen 10
Verdens behov for ferskvann vil i følge utredninger som er gjort øke med ca. 2% pr. år de neste 20 åra. Hoved driverne i dette økte vannforbruket er befolkningsøkningen og den globale økonomiske veksten som begge bevirker behov for økt matproduksjon. Økt industriell produksjon vil også kreve større tilgang på vann. Det betyr at vi i 2030 vil ha behov for 40% mere ferskvann enn det man pr. i dag regner som en bærekraftig bruk av de globale ferskvannsressursene. The Barilla Group, The Coca-Cola Company, The International Finance Corporation, McKinsey & Company, Nestlé S.A., New Holland Agriculture, SABMiller plc, Standard Chartered Bank, and Syngenta AG http://www.2030wrg.org/wpcontent/uploads/2012/06/charting_our_water_future_final.pdf 11
I 2012 passerte verden 7 milliarder innbyggere. I 2030 forventes det at vi har passert 8 milliarder. Legg merke til at for første gang i menneskehetens historie passerte vi i 2008 det punktet hvor det nå bor flere mennesker i byene enn på landsbygda. Fortsatt sterk global urbanisering vil bety: - Økt nedbygging av matjord - Redusert selvforsyningsevne - Mer avhengighet av handel med mat Det kan lett føre til et økt konfliktpotensiale. 12
I tillegg er det slik at verdens befolkning kommer til å vokse mest og raskest i de områdene som er markert med grå sirkler på kartet. Jo større sirkler jo større befolkningsvekst. Det skjer i de delene av verden som har de vanskeligste forholdene når det gjelder å kunne øke matproduksjonen. I Afrika sør for Sahara vil befolkningen i følge FN øke med anslagsvis 113% fram til 2050. I Midtøsten og Nord Afrika med 63%. I Asia er befolkningsveksten prognosert å stige 27 %, men det alene utgjør over en milliard mennesker. For Europa sin del viser prognosene, jfr. de brune sirklene, på kartet at befolkningen vil bli redusert med 9% innen 2050. 13
I en spesialrapport fra FN anslås det at 250-300 millioner dekar landbruksjord går tapt hvert år. Dette perspektivet er det også nødvendig å ta med seg i en diskusjonen rundt spørsmålet om det blir nok korn til alle. Som følge av miljøødeleggelser forfaller / utarmes mellom 50-100 mill. dekar som egnet for planteproduksjon hvert år. I tillegg blir 195 mill. dekar årlig nedbygd for å gjøre plass til boliger, industri, vei og annen infrastruktur. 14
Middelklassen her vist som gul søyle utgjør i dag ca. 2 milliarder mennesker. Den blå søyla viser hvor vi var i 2012. I 2030 tilsier prognosene at den globale middelklassen vil utgjøre 4,9 milliarder av en total befolkning litt i overkant av 8 milliarder. Vi med vår velstand hører globalt sett til i den hvite toppenden av søylene som her er definert som de som har et forbruk som overstiger 220.000 kroner i året. http://www.reuters.com/middle-class-infographic 15
Figuren viser forventet utvikling av fordelingen av verdens middelklasse fra 2000 og fram til 2050. Som dere ser er det spesielt i India og Kina at middelklassen vokser raskest og hvor den prosentvis største andelen av verdens middelklasse vil befinne seg om 30 40 år. Samtidig faller andelen som tilhører middelklassen i Japan, USA og EU. http://www.oecd.org/dev/44457738.pdf 16
3 mrd. mennesker vil altså klatre oppover i velstandspyramiden og vil komme til å spise mere kjøtt. Ser vi nærmere på utviklingen i verdens kraftfôrkrevende kjøttproduksjon og forbruk de siste 60 åra ser vi at produksjon og forbruk pr. capita har økt kraftig. 17
Det store spørsmålet er hvorvidt en vil klare å øke den globale matproduksjon eller om den snarere vil gå ned i det 21. århundre? En lekkasje fra FNs klimapanels neste rapport (som skal komme i mars 2014) tilsier ifølge New York Times at: - Klimaendringer vil hindre veksten i matproduksjon å følge utviklingen i folketallet - Den globale matproduksjon kan bli redusert med så mye som 2 % hvert 10 år fram mot 2100 - I samme periode vil etterspørselen øke med 14 % hvert 10 år http://www.nytimes.com/2013/11/02/science/earth/science-panel-warns-ofrisks-to-food-supply-from-climate-change.html?_r=0 RAPPORTEN KJEM I MARS 18
Klimaeksperter har forsøkt å prognosere endringer i jordbrukets produktivitet fram til 2080 som en følge av klimaendringer. I de områdene som er farget med lyse rødt er det anslått at produktiviteten vil bli redusert mellom 0 og 15%. I de røde områdene mellom 15 og 50%. I de lyse grønne områdene anslås det at produktiviteten kan økes mellom 0 og 15%, men den i de mørke grønne områdene kan øke med så mye som 15 35%. http://www.grida.no/graphicslib/detail/projected-agriculture-in-2080-due-toclimate-change_15f0 19
«Landgrabbing» har blitt et stadig viktigere område å følge med på. Fra 2000 til 2010 ble i følge FN 104 mill. ha matjord ervervet av utlendinger. Det betyr at utlendinger har ervervet ca. 6,8% av det totale globale jordbruksarealet i løpet av tiårsperioden fra 2000 2010. Totalt dyrket jordbruksareal i verden er: 1.527.000.000 ha (261 mill. acres tilsvarer 1.044.000.000 daa) 20
Kampen om jordbruksarealene er i gang. Kartet viser hvor de ulike landene som er aktive oppkjøpere av land skaffer seg arealer for å sikre mat til egen befolkning. 21
Det siste store oppkjøpet av jordbruksarealer skjedde høsten 2013 da Kina kjøpte en tjuendedel av Ukrainas areal for på den måten å kunne sikre seg nok mat til en voksende befolkning. 22
The National Intelligence Council (NIC) er et senter for mellomlange og langsiktige strategiske studier innenfor United States Intelligence Community (IC). Senteret ble etablert i 1979. Deres mål er å skaffe tilveie det tilenhver tid beste beslutningsgrunnlag. Det heter i mandatet at informasjonen de legger fram skal være upolert, uhildet og uten hensyn til om det er konformt med gjeldende amerikansk politikk. En av NIC viktigste utredningsprosjekter er rapporten Global Trends som blir lagt fram hver gang det har vært presidentvalg I USA. Rapporten blir overlevert til den nyvalgte preidenten mellom valgdagen og innsettelsesdagen. Rapportene har en tidshorisont på 15 år og den siste kom i desember 2012. I den siste rapporten står det følgende: Vi tror at to megatrender vil forme verden anno 2030: Sterk økning i andelen eldre mennesker og økt ressursbehov som når det gjelder mat og vann kan føre til knapphet Disse trendene anser vi som svært sikre. 23
Hva betyr så dette for Norges framtidige muligheter for å sikre sin kornforsyning i verdensmarkedene? Jeg tror vi må forvente en: - Mer usikker tilgang på billig import av korn og andre matvarer - «Ustabile regioner» vil bli enda mer ustabile - Erfaringer viser at mange land ønsker å sikre egen befolkning først og innfører eksportforbud når det er utsikter til nasjonal knapphet - uavhengig av internasjonalt handelsregelverk - Verdensbildet kan endres raskt matmakt kan fort bli viktigere en militærog finansiell makt 24
Denne plansjen viser de årlige endringene i kornarealet i perioden fra 1975 2013. Fra 1975 1991 økte kornarealet med i alt ca. 700 000 daa slik målet var. Som dere ser av plansjen fikk vi med omleggingen av korn- og kraftfôrpolitikken i begynnelsen av 90- åra en helt annen utvikling. I gjennomsnitt er kornarealet redusert med 38 500 daa hvert år i perioden fra 1991 og fram til i dag. I 2012 var nedgangen i kornareal 55 000 daa. I 2013 var nedgangen 112 000 daa. 25
Denne plansjen viser forbruket av norsk og importert matkorn og fôrråvarer totalt. De grønne søylene viser tilgangen til norske råvarer i perioden 1998 2013/2014 sesongen. Fra slutten av 90 tallet og fram til 2005 hadde vi engen tilgang på råvarer på rundt 1,4 mill. tonn pr. år. Importen ( røde søyler ) viser utviklingen fra årtusenskiftet da vi i gjennomsnitt importerte rundt 600.000 tonn pr. år til dagens situasjon hvor prognosene sier at vi vil komme til å importere 1,3 mill. tonn eller ca. 58% av det totale råvarebehovet. 26
Det er den norske evnen til å produsere korn som blir avgjørende for hvilken reell sjølforsyningsgrad vi vil komme til å ha i framtida. Som vist på denne plansjen hadde vi i Norge en kornproduksjon på ca. 800.000 tonn i 1970. Da var sjølforsyningsgraden 30%. I 1991 hadde kornproduksjonen økt til 1,5 mill. tonn og sjølforsyningsgraden hadde steget til 46%. I 2012 hadde kornproduksjonen igjen falt og var på ca. 1,1 mill. tonn. Da var sjølforsyningsgraden hensyntatt fôrimporten i følge NILFs sine beregninger 39%. 1970 1979 1991 2000 2012 30,3 % 35,4 % 45,9 % 45,8 % 39,7 % 794623 1106500 1482100 1299895 1141000 27
28
29