Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Like dokumenter
Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Vannhåndtering langs veg

Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger

Veivann og forurensning

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/

Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?

Vegsalt i innsjøer. Torleif Bækken, NIVA

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi

Sondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen

Rensing av overvann i byområder

Vandringshinder for fisk Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker?

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Hvilken type masser leveres til massetipper?

Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler

Botngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold

Sedimentopprydding i Trondheim havn

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo

Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

Avrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak. Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Faktaark - Generell innledning

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Vannområdeutvalgets Administrative gruppe

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

Vannforvaltning i Bergen kommune. vassdragsforvalter Sølve Sondbø

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

Etatsprogrammet Salt SMART

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Overvåkingsprogram for vannresipienter og anleggsvann

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Vannforskriften i sedimentarbeidet

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

Statens vegvesens arbeid med fiskevandringshinder

FOR nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Hva skjer i Vannområde Orkla?

Vurdering av ytre miljø for deponi for rene myrmasser langs Krøgenesveien (Fossbekk)

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

NY STRAND VED BADELANDET - MILJØVURDERINGER INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Områdebeskrivelse 2. 3 Planlagte tiltak 3. 4 Naturverdier i området 4

Anleggsvirksomhet og miljøoppfølgingsprogram. Status,innhold og samspill kommuner og Fylkesmannen.

Tvedestrand kommune Postboks Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Transkript:

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen

Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for fisk Tiltaksbehov Tiltak

Vannforskriften i NTP Vannforskriften skal følges opp med nødvendige tiltak innen 2020 Det skal arbeides videre med utvikling av skånsom anleggsdrift og renseløsninger Vannets frie gang skal opprettholdes og avbøtende tiltak utformes i tråd med dette Kjemisk belastning ved avrenning fra veger skal ikke være høyere enn at nasjonale mål om giftfritt miljø og redusert kjemikalutslipp tilfredsstilles

Påvirkning Miljøgifter i vegvann Fra kjøretøy Bremser (Ba, Cu, Fe, Pb, Sb) Dekk (Al, Cd, Co, Pb, W) Karosseri (Cr, Fe, Zn) Forbrenning (Cd, Co, Sb, PAH) Oljeutslipp (HC 10-12, HC 12-16, HC 16-40 og PAH) Fra andre kilder Vegbelegg/asfalt (metaller, PAH) Vegsalt (Na, Cl, Ca, Mg) Tunneldriving (Nitrogen) og -vask Salt påvirker utlekking av metaller

Påvirkning Saltforbruk i vinterdriften

Effekter av salt i forsøk med fisk Effekter av salt på fisk under befruktning Gyting for laksefisk om høsten kan sammenfalle med oppstart av vegsaltsesongen Utvikling av rogn og plommesekkyngel som skjer gjennom vinteren kan bli utsatt for saltepisoder

Effekter av salt i forsøk med fisk Nov 2010 Jan 2011 Feb 2011 Apr 2011 Rogn /øyerogn Plommesekkyngel Simulerer saltepisoder (24 t) Vegsaltkons: 0, 50, 100, 500, 5000, 10 000 mg/l En gruppe fikk salt i 24 t under befruktning men ikke underveis i videre utvikling En gruppe fikk salt først en uke etter befruktning (24 t) og deretter videre en episode (24t) hver uke ut forsøket Tilsvarende som gruppene over, men i tillegg tilført tungmetallet kobber som er svært vegrelevant

Effekter av salt i forsøk med fisk Swelling (mm/20 egg) 0.63 0.62 0.61 0.60 0.59 0.58 0.57 0.56 0.55 0.54 Swelling after 24 h exposure NaCl NaCl + Cu (10µg/L) NaCl + Cu (20 µg/l) NaCl + Cu (30µg/L) Ref F 50 F 100 F 500 F 5000 F 10000 F SaltConc (mg NaCl/L) Effekter av salt under befruktning Normal development Development stopped

Effekter av salt i forsøk med fisk Resultat Laksen er særlig sårbar for saltepisoder rett etter befruktning Tilførsel av kobber etter befruktning gir senere klekking Høyere saltkonsentrasjoner gir mer mobilt og trolig også biotilgjengelig kobber og kombinasjonen gir større fare for deformerte individ Kilder: Effect of road salt and copper on fertilization and early developmental stages of Atlantic salmon (Salmo salar): Rapport: http://www.vegvesen.no/_attachment/279321/binary/492047 Foredrag: https://www.tekna.no/ikbviewer/content/842753/urma%20mahrosh%20umb.pdf

Tiltak Miljøprogrammer (FOU) i SVV rettet mot vannforskriften Salt SMART 2007-2011 Prosjektet arbeider med: Strategi og styringsverktøy Miljøvirkninger Alternativer Reduksjoner Tiltak 2012-2015 o Lage en metode for når, hvor og hvilket rensetiltak som skal iverksettes o Utarbeide retningslinjer og rutiner for drift og vedlikehold av renseløsninger kartlegge biodiversiteten i dagens renseløsninger o Kartlegge muligheten reduksjon av miljøgifter ved kilde NORWAT Nordic Road Water

Tiltaksbehov i Hordaland NIVA kartla vannkvalitet i 2010 og vannkvalitet og vandringshinder langs riks- og fylkesvegnettet 2012 Til sammen er 17 innsjøer er undersøkt for kjemisk tilstand i Hordaland 49 potensielle vandringshinder er undersøkt ved vegkulverter

Tiltaksbehov Vannforekomster med saltindusert stagnasjon 3 innsjøer langs RV og Fv. fikk påvist saltindusert stagnasjon i 2012 4 innsjøer i 2010 Søvikatjern i Steinsviken Vestratjern i Blomsterdalen Lekvenvatn ved E39 i Os Appeltunvatnet i Fana Råtjern i Fana Griggjastemma i Åsane Stovevatnet på Sotra (Fjell)

Tiltaksbehov Vandringshinder for sjøørret i: Juvikbekken med kulvert/stikkrenne under Fv. 218 på Askøy Angeltveitvassdraget med kulvert/stikkrenne under Fv. 210 og Fv. 2011 i Fjell kommune

Tiltak Flere former for tiltak Planlegge og bygge gode renseløsninger i nye vegprosjekter iht. PBL, Forurensningsloven, Naturmangfoldloven og 12 i vannforskriften Avbøtende tiltak Utlegging av gytegrus Bruk av siltgardin Rette opp/reparere feil i kulverter og stikkrenner som hindrer oppgang av fisk Bedre driftsmetodene for vinterdrift (redusere saltbruken) Tiltaksovervåking av utsatte vannforekomster

Tiltak Rette opp feil og mangler eksempel hentet fra tiltaksplanen for Nordåsvannet vannområde Før: Vegfylling hindrer vannutskiftning i bukt i sjø ved Håkonsvern Etter: Tre stikkrenner i betong ivaretar god vannutskiftning i avstengt bukt

Tiltak Utbedre vandringshinder før etter

Tiltak Redusere saltbruken Innarbeide ny og forbedret driftsinstruks for vinterdrift med formål å redusere saltmengden Benytte saltløsning i stedet for fast salt Benytte alternative strategier for vinterdrift ved svært sårbare resipienter Kontraktsområde 1206 rulleres i 2014

Takk for oppmerksomheten!