Planomtale med konsekvensutgreiing for Områdeplan for kommunehus, kyrkje og aktivitetspark, Kleppe PlanID 1850

Like dokumenter
SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

Planomtale med konsekvensutgreiing for Områdeplan for kommunehus, kyrkje og aktivitetspark, Kleppe PlanID 1850

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

Planomtale for Områdeplan bustader i Olav Hålands veg, Kleppe PlanID 1870

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /11. Kommunestyret /11

Planomtale for detaljregulering for gang- og sykkelveg langs fv. 252 Lalandsvegen, søre del på Tu, Planid 6320

Grunneigarar, naboar, offentlege instansar, lag og organisasjonar «REGULERINGSENDRING TROLLDALEN GNR. 55 BNR. 19 M.FL»

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

Med barna i sentrum. Klepp rådhus, søndag 30. oktober kl. 11:35 7º C, vind 2 m/s, opphaldsver

SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 101/19 Planutval Detaljregulering Øvre Geiskelid 1. gongs høyring (planid )

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

PLANID REGULERINGSPLAN (DETALJ) - Idrettsvegen - Myrvegen, Kleppe

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske saker

DETALJREGULERING FOR GNR. 13 BNR. 225 M/FL. ØSTBØ, SANDEID PLANSKILDRING

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /61 Plan- og miljøutvalet /85

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Områdereguleringsplan for Smiehogen -vedtak om offentleg ettersyn

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 003/18 Plan- og. PS samfunnsutvalet 003/18 Bystyret PS

PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERING FOR NY BARNESKULE VED KLEPPELOEN PlanID 1860

Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 005/ Råd for seniorar og menneske med nedsett 002/

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

Planprogram for Områderegulering for kommunehus, kyrkje og aktivitetspark, Kleppe sentrum. PlanID 1860

B.TARBERG AS Graving Sprenging Transport Planlegging Byggsøk Rådgiving

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 017/17 Plan- og. PS samfunnsutvalet

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - DETALJREGULERING

Radøy kommune Saksframlegg

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 100/2017 Formannskapet PS Samarbeidsavtale om utarbeiding av områdeplan for Dalstø/Mjåtveitstø

Områderegulering for kommunehus, kyrkje og aktivitetspark, Kleppe

Saksnr Utval Type Dato 006/18 Heradsstyret PS

Detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte. Planomtale

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

PLANINITIATIV. DETALJREGULERING FOR ØVSTE ØGGARDSLIA Gnr 50/1 og 51/2, Stranda kommune I henhold til Plan- og bygningsloven 12-3 og 12-8

Reguleringsplan for gang- og sykkelveg. Mastrevik Kilstraumen med friområde på Ulvøy. Folkemøte

REGULERINGSPLAN FOR SOMMERRO PLANBESKRIVELSE. Vedtatt lagt ut til offentleg ettersyn TMN

Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø,

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

Saksnr. utval Utval Møtedato 001/16 Planutvalet Detaljregulering Angedalsvegen 47 og 49 - offentleg ettersyn

AG Plan og Arkitektur AS

Gjeldande plan: I gjeldande plan for Gjelevika planid: er området regulert til bustad, leik, offentleg og felles veg.

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

PLANINITIATIV. Oppstart av planarbeid detaljreguleringsplan for Klokkargarden - Osstølen, gnr. bnr 55 bnr. 8 og 32, Os kommune

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling PS

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF

Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet /16 Bystyret Fastsetjing av planprogram for områderegulering Indre Øyrane

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /55 Kommunestyret /45

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 098/15 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Erik Andreas Kyvig FE /179

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivande ingeniørers forening RIF

Kvam herad. Sakspapir

Styre/råd/utval Møtedato Saknr Utval for plan, teknikk og næring /18

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

Reguleringsplan for Fv 65 Vinddøla - Røv - gang og sykkelveg

Framlegg for 1. gongs høyring - Gbnr. 15/83,15/39, Eivindvik, detaljregulering for Prestesundet bustader

E6 Kvithammer - Skatval, gang- og sykkelveg

Saksutgreiing til folkevalde organ

SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE

Skodje kommune Teknisk avdeling

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske saker

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 185/187 - terrasse - Valen - Jan Gunnar Fatland. Innstilling frå rådmannen:

Ing. Egil Ulvund A/S, 5627 Jondal

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

B.TARBERG AS Graving Sprenging Transport Planlegging Byggsøk Rådgiving

HERØY KOMMUNE Plan-ID: REGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FYLKESVEG 10 MOLTUSTRANDA PLANOMTALE SEPTEMBER 2014

Reguleringsplan for Rindarøy ( ) - 1. offentlege ettersyn

Reguleringsføresegner for Kvartalet Gravensteinsgata-Hovevegen-Leitevegen Alt. 2

Saksnr. Utval Møtedato 011/15 Plan og utvikling

AG Plan og Arkitektur AS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 006/15 Plan- og Miljøutvalet PS Privat detaljreguleringsplan Amfi, K-39 og K-40 Planid:

Styre/råd/utval Møtedato Saknr Utval for plan, teknikk og næring /19 Kommunestyret /19

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS /15 Bystyret PS

Dykkar ref.: Vår ref.: Ard16051 Bergen:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Roppen Arkivsak: 2007/474 Løpenr.: 9443/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato 15/97 Teknisk utval

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 008/18 Plan- og. PS samfunnsutvalet 015/18 Bystyret PS

Føresegner til detaljreguleringsplan for: HATLEBAKKANE I LEIKANGER KOMMUNE GODKJENT

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

Reguleringsplanlegging 8.desember Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske saker

Søknad om oppstart av reguleringsplan

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 143/16 Plan- og miljøutvalet PS

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene MNAL arkitektbedriftene RIF

SØKNAD OM OPPSTART AV ARBEID MED PRIVAT DETALJREGULERINGSPLAN FØREHANDSUTFYLT INFORMASJON TIL OPPSTARTSMØTE

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /114 Kommunestyret /4

o

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE

SAKSGANG. Utvalg Møtedato Saknr Eidfjord formannskap /033 Eidfjord kommunestyre /028

Transkript:

LOKAL UTVIKLING Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 18/1454-28 42217/18 L12 LU/LU/PW Planomtale med konsekvensutgreiing for Områdeplan for kommunehus, kyrkje og aktivitetspark, Kleppe PlanID 1850 Datert 19.12.2018 Revidert: Figur 1: Plankart

1 Samandrag Områdereguleringa skal vise byggjeområde for kommunehus og kyrkje, og avklare grønstrukturen med aktivitetspark. Plassering av ein sentral busshaldeplass, gangsamband mot Jærhagen og flaumvassleidning i Jærvegen er også tema for planarbeidet. 2 Bakgrunn 2.1 Hensikt med planen Formålet med denne planen er å regulere inn aktivitetspark med isbane samt avklare byggeområde for kommunehus og kyrkje. Der er og fokus på tilrettelegging av eige sykkelfelt skilt frå gangvegen og få litt liv i området med å få opp vatn frå røyra under bakken, slik at det blir eit nytt og spanande element, i tillegg er det ein god måte å handtere flaum. Figur 2: Kart som viser planområdet ved varsel om oppstart av planarbeid. Heile området vil bli områderegulert og delar vil bli detaljert som i ein detaljreguleringsplan. 2.2 Forslagstillar Klepp kommune er forslagstillar for områdeplanen. Planen blir utarbeidd i eigen regi. 2.3 Tidlegare vedtak i saka Vedtak om etablering av aktivitetsparken Formannskapet vedtok i møte den 26.11.2018 m.a.følgjande: 1. Arealet for aktivitetsparken blir detaljregulert i områdeplanen. Resten av areala i planen blir detaljregulert i samband med utbygging. 2. Dronninga Landskap sitt konsept for aktivitetspark blir lagt til grunn for prosjektering av parken. 4. Grunnarbeid, gangstruktur, isflate og overbygd område blir sett i gang i 2019 i samsvar med vedtak i økonomiplan 2019-2022. 2.5 Avklaring i høve til forskrift om konsekvensutgreiing Planarbeidet kjem inn under Forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet blei godkjent i hovudutval for lokal utvikling i møte den 28.08.2018, sak 65/18. Planprogrammet ligg ved saka. 3. Planprosess og medverknad 2

3.1 Varsel om oppstart av planarbeid Oppstart av planarbeid er varsla i Jærbladet 09.05.2018 og i brev til grunneigarar, naboar og høyringsinstansar datert 14.05.2018. Varsel om oppstart er og publisert på kommunen sine nettsider. Fristen for merknader vart sett til 22.06.2018. Det har kome inn 9 merknader til varsel om oppstart. Planområdet er vart utvida 28.11.2018 til å gjelde eit mindre område aust for Jærvegen, område 8c i sentrumsplanen. Bøkevegen 2 blei og teken inn i planen for å finne alternativa til etablert parkering inntil Jærvegen. Det har kom inn 5 merknader til varsel om utviding av planområdet. 3.2 Tre ulike skisseprosjekt blei presentert 6. november Hausten 2018 bestilte kommunen ein moglegheitsstudie for framtidig kommunehus, kyrkje og aktivitetspark i sentrum. I ope møte 6. november 2018 presenterte tre arkitektfirma ulike skisseprosjekt: MAD arkitekter viste eit konsept for å erstatte rådhuset med eit nybygg. KAP, Kontor for Arkitektur og Plan, viste eit konsept for rehabilitering av eksisterande bygning med påbygg. Dronninga landskap presenterte eit konsept for aktivitetsparken som inkluderte ein isflate. 3.3 Gruppearbeid i Barn og unges kommunemøte 6. desember Det var naturleg å ta opp planar om aktivitetsparken på Barn og unges kommunemøte. Representantane fekk utlevert forprosjektet for parken og blei bedt om å velje sin favoritt. Figur 3: Gruppearbeid under Barn og unges kommunemøte. Forprosjekt med tilbakemeldingar. Til høgre: Resultat av gruppearbeidet. Forslag til aktivitetar for eit konkret område. Det runde området har ein diameter på 9,6 m. Elevane blei utfordra til å kome med forslag til aktivitetar og utforming av desse for eit konkret område i planskissa. Det er meininga å kome med ein tilbakemelding til neste Barn og unges kommunemøte om korleis innspela har blitt brukt i den vidare planlegging av aktivitetsparken. 3.4 Kommunen ønskjer å få innspel til aktivitetar frå heile kommunen Tidleg 2019 er det planlagt medverknad med ulike grupper innbyggjarar og i dei ulike tettstadane i kommunen. Prosjektgruppa for aktivitetsparken skal møte innbyggjarane der dei bur, på butikken på Orstad, Klepp stasjon, Orre og Voll. Prosjektgruppa er ute etter innspel frå fleire til den konkrete utforminga av aktivitetsparken. 3.5 Barnetråkk og ein måte å gje tilbakemeldingar til planleggjarane Våren 2018 vart det gjort barnetråkkregistreringar med elevar på 5. og 9. trinn på alle skulane i Klepp. Elevane kom med mange merknader til planområdet, både positive og negative som det må gjerast noko med. Under utarbeiding av planforslaget har innspel frå elevane blitt sjekka ut og innarbeidd i planen i størst mogleg grad. 3.6 Informasjon til direkte berørte grunneigarar Administrasjonen tok kontakt med direkte berørte naboar for å drøfte forslag til planløysingar. Innspel til justeringar er det forsøkt å ta omsyn til. 3

4. Planstatus og rammevilkår 4.1 Regionalplan for Jæren 2013-2040, vedteken av fylkestinget 22.10.2013 I regionalplanen ligg det forventningar om høg arealutnytting i Kleppe sentrum. Regionalplanen viser at hovudsykkelnettet - med krav om å skilje (separere) gåande frå syklande - følgjer Jærvegen gjennom Kleppe. 4.2 Kommuneplanen sin arealdel for perioden 2014-2025 Kommuneplanen viser same innhald som gjeldande sentrumsplan for Kleppe vedteken i 2017. 4.3 Kommunedelplan for Kleppe sentrum, vedteke 2017 Fylkeskommunen kom med fagleg råd om at Klepp kommune burde gjennomføre moglegheitsstudie for Kleppe sentrum før endeleg vedtak av sentrumsplanen. I 2016 laga tre arkitektkontor ulike forslag for utvikling av Kleppe mellom stadion, Jærhagen og Sirkelen. Det alle forslaga hadde felles var å vise ein sentral park på området mellom rådhuset og Jærhagen. Forslag om ein park blir vidareført i denne områdeplanen. Sentrumsplanen sette og krav om at areala til Klepp energi og byggeområda ved Håland kjøtt og tidlegare Coop landbruk skal inngå i same regulering som området avsett til kommunehus, kyrkje og aktivitetsplan. Planen tek og med eit mindre område aust for Jærvegen for å sikre gangsamband mot Kleppe stadion. Figur 4: Alle tre moglegheitsstudier for Kleppe sentrum viste ein sentral park mellom rådhuset og Jærhagen. Figur 5: C.F. Møller/Dronninga landskap, 2016: Forslag til «Sentralparken» 4

Figur 6: Arkitektgruppen Cubus, 2016: «Skuleparken» Figur 7: KAP Kontor for Arkitektur og Plan, 2016: «Klepp allmenningen» 5

4.2 Gjeldande reguleringsplanar Figur 8: Reguleringsplan for Kleppe, endring nr 13, planid 1280 Området der det er planlagt aktivitetspark er i dag regulert til konsentrert småhusbebyggelse. Figur 9: Reguleringsplan for gnr 1, bnr 98, planid 1510 Området ved Håland kjøtt, Blomsterkvasten og tidlegare landbruksavdelinga til Coop Klepp er regulert til bustad, forretning, kontor og lager og parkering. Figur 10: Reguleringsplan for Kleppe nordvest del A, planid 1390 Figur 10 viser at Bøkevegen 2 tidlegare er regulering til bustader. Området for Klepp Energi er regulert til offentlege bygningar. 6

Figur 11: Reguleringsplan for endring nr. 3 for del av Kleppe, planid 1090 Området med Peking Garden, Villa Magnolia m.m. er regulert til forretningar. 5. Omtale av planområdet, eksisterande forhold 5.1 Landskap Ope og vindutsett område. 5.2 Trafikkforhold Statens vegvesen sin statistikk seier at ÅDT på Jærvegen er 4200 og Solavegen er 9700. Kleppetunnellen kan bli stengt på kort varsel. Difor må Solavegen ha ein standard for å kunne avvikle trafikken på fv. 44 ved stenging av tunnellen. 5.3 Kollektivtilbod Det er seks kollektivhaldeplassar i planområdet. Det går også to bussruter gjennom området, det er rute 52, som går mellom Bryne og Sandnes og rute 59, Boreringen Kleppe - Klepp stasjon. 5.4 Ulykkessituasjon Statens vegvesen har registrert 23 ulukker med personskade langs fv. 254 og fv. 510 innafor planområdet. Fleire av ulykkene skjedde før opning av omkjøringsvegen. Trafikksituasjonen blei vesentleg endra etter at Kleppetunnelen opna. Reduksjon av gjennomkøyringstrafikken, nedsett fart til 40 km/t, etablering av fartsdemparar og opphøgde gangfelt og, i fjor, etablering av intensivbelysning på alle overgangar og nye gangfelt, har redusert risikoen for ulykker mellom gåande og køyrande vesentleg. Innanfor planområdet blir det regulert eigne felt for gåande og syklande. Summen av alle tiltak, redusert ÅDT, redusert fart og betre og meir tydelege kryssingspunkt og separerte gang- og sykkelfelt vil venteleg medføre redusert tal på og omfang av ulykker mellom bilar og mjuke trafikantar. 5.5 Barns interesser Barnetråkkregistrering våren 2018 I dag er det eit skateområde og ein leikeplass innanfor planområdet. Våren 2018 vart det gjort barnetråkkregistreringar med elevar på 5. og 9. trinn på alle skular i Klepp. 7

Figur 12: Barnetråkregistering våren 2018. Til høgre: Utdrag frå kommentarane frå Kleppe skule Heile rapporten finn du her: https://sru.klepp.kommune.no/api/utvalg/349/moter/265189/behandlinger/3/1 I barnetråkrapporten kan ein m.a. finne konkrete tilbakemeldingar om skumle stadar. Dei enkelte registreringane er kartfesta og kan plottast inn på eit flyfoto som i figur 13. Figur 13 : Flyfoto med barnetråkkregistreringar. Elevar frå ulike skular har sett merkelappar og kommentarar. Dei ulike fargane for kryssa representerer dei ulike skulane. Kryssmerka er enten merkelappar med aktivitetar, eller positive og negative merke. Nokre er det knytt kommentar til. 8

At det mange «kryss viser at mange elevar har rapportert at dei bruker området rundt skateparken aktivt allereie i dag. Nokre få er innom planområdet på veg til og frå skulen. Veldig mange, frå fleire ulike skular i Klepp, har sett merkelapp med skating og sykling ved skatebowlen. I tillegg er det ein del som har sett merke om skumle folk og søppel der. Vidare er det fleire som har sett merke med leikeplass og fin park i området mellom Klepp rådhus og Jærhagen, samt fin bygning. Når det gjeld trafikkområda er det sett fleire merke med «trafikk», med negativt forteikn, og kommentert at det burde vere fotgjengarfelt mellom skatebowlen og McDonalds. Registreringa blei gjort før sommarferien. Planforslaget legg til rette for møteplassar og fleire aktivitetar i området. I det vidare arbeidet med detaljplanlegging og opparbeiding er det viktig å ha fokus på å etablere møteplassar som alle kan kjenne seg trygge i. Gode løysingar for handtering av søppel vil også vere eit naturleg tema vidare. Som følgje av utviding av Jærhagen er det nå eit nytt fotgjengarfelt over Solavegen ved skateplassen. Planforslaget for områdeplanen viser eigne felt for gåande og syklande og langs hovudvegane og naturlege gangvegar gjennom området. Dette vil styrke tryggleiken for gåande og syklande i området. 5.6 Universell tilgjenge Området er tilnærma flat og det er ingen problem med stigningsforhold. Dei fleste kryssingspunkta over køyrevegane blei bygd om med varselfelt. Intensivbelysning på kryssingspunkt er nå på plass og er til god hjelp for svaksynte. 5.7 Teknisk infrastruktur Leidningar for vatn, spillvatn og overvatn, m.a. ein 1000 mm overvassleidning (bekk lagt i røyr) følgjer Jærvegen. Planlagt 1600 mm flaumvassleidning blir omtalt under omtale av planforslag. 200 års flaum vil følje bekkeløp lagt i røyr. Figur 14: Til venstre: 200 års flaum utan tiltak. Brune område vatn kjem ut av overvassnettet og blir ståande pga. for liten kapasitet. Til høgre: Same område etter at tiltaka, m.a. 1600 mm flaumvassleidning langs Jærvegen utheva med raud strek - er lagt. Området kor det blir ståande vatn er sterkt redusert. Kjelde: Kartvedlegg til Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 2019-2028, vedteken av Klepp kommunestyre 17.12.2018. 9

Figur 15: Planlagt flaumvassleidning. Områdereguleringa skal sikre areal for gjennomføring. Figur 16: Flaumvassleidning langs Jærvegen er del av «oppdimensjonering Kvernbekken/Kleppekanalen» i perioden 2019-2018 Kjelde: Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 2019-2028, side 43 vedteken av Klepp kommunestyre 17.12.2018. 10

5.8 Støyforhold Ein ÅDT langs Jærvegen på 4200 og langs Solavegen på 9700 medfører vegtrafikkstøy over gul grense. 5.9 Luftforureining Luftkvaliteten er tilfredsstillande. Oljefyring slutta for 15 år sidan då fjernvarmenettet blei etablert. Både Jærhagen og alle dei store kommunale bygga i området er kobla til. Svevestøv går ned i takt med redusert bruk av piggdekk. Vegvedlikehald med jamn støvsuging av vegane, ikkje bare etter vintersesongen samt nedsett fart gir effekt. 5.10 Næring Figur 17: Jærhagen ligg vest for planområdet. Forretningsbygga sør for Solavegen der Elkjøp og OBS bygg heldt til fram til dei flytta over til Jærhagen i november 2018 vil i lang tid framover huse andre butikkar. M.a. skal Coop Klepp opne EXTRA butikk i 2019. 11

Figur 18: Illustrasjonen viser dei områda der det er krav om eigen detaljregulering. 6.1. Område med krav om detaljregulering Område BOP, BS1, BS2, BBB, BS3 og BS4 skal detaljregulerast før det kan gjennomførast tiltak etter Pbl. 20-1. BOP skal detaljregulerast til kommunehus og kyrkje. BS1 og BS2 er i kommuneplanen avsett til sentrumsføremål og skal utviklast med tanke på komplettere allereie eksisterande sentrumsfunksjonar til eit mest mogleg komplett sentrum for heile kommunen. Det er stilt krav til eit minimum 6 m breitt kantvegetasjonsbelte langs Kvernbekken. BS1 er eigedomen til Klepp energi AS. BS2 er eigd av Maskinhuset Klepp A/S. BBB skal transformerast frå eksisterande forretningsgard til bustadføremål. Eksisterande innkøyring til parkeringsanlegg i underetasjen av forretningsbygget på 1/83 skal brukast som køyretilkomst for heile område BBB. Anna direkte avkøyring frå Jærvegen og anna avkøyring enn den vist med avkøyringspil på plankartet er ikkje tillaten. Detaljreguleringa skal sikre parkering for syklar og bilar samt tilstrekkeleg felles opphaldsareal etter regionale og kommunale normer. Syklar skal parkerast lett tilgjengeleg på bakkeplan. BS3 og BS4 skal detaljregulerast saman med område 8b i kommunedelplan for Kleppe sentrum. BS3 1/1006 Idrettsvegen 1a-1c er i hovudsak ferdig utbygd og manglar tilgang til felles uteopphaldsareal for vidare utvikling. BS4 er naturleg del av 1/712 Braut planteskule. Sentrumsplanen frå 2017 stiller krav om at område 8b, m.a. 1/712 skal detaljregulerast under eitt. 12

6.2 Aktivitetsparken Dronninga Landskap sitt konsept for aktivitetsparken ligg til grunn for detaljreguleringa av grønstrukturen. Når områdeplanen er vedtatt kan aktivitetsparken med tilhøyrande anlegg, som isflata, opparbeidast med grunnlag i denne reguleringsplanen. Figur 19: Forprosjekt for aktivitetsparken Dronninga Landskap. Til høgre ein illustrasjon av korleis ein isflate med tak over kan sjå ut. I aktivitetsparken ligg felt o_bna Nærmiljøanlegg. Tanken er at det skal etablerast ein flate for fleirbruk med fast dekke som det kan leggjast skøyteis på om vinteren. Planen opnar for ein takkonstruksjon med maksimal konstruksjonshøgd 10 m over planert terreng. Takkonstruksjonen kan heilt eller delvis lukkast med faste eller mobile element for å skjerme mot vegtrafikkstøy, sjenerande vind og/eller for å kontrollere temperatur/gjere det lunare. Ved og rundt nærmiljøanlegget kan det og førast opp bygningar og konstruksjonar for funksjonar som støtter opp om nærmiljøanlegget og kan førast opp separat eller integrerast i takkonstruksjonen. Dette kan m.a. vere driftsbygningar for isflate (kjøleanlegg, isbanemaskin), bygningar til utleige og vedlikehald av utstyr (skøyteutleige m.m.), servering (pølsebod, isbod m.m.), varmestove, leskur, gapahuk eller liknande. Bygningane kan vere permanente eller mobile. Det skal leggjast til rette for fleksibel bruk. Det skal lagast plan for flytting av ulike element for aktivitet og leik som m.a. skal avklare logistikk for inn- og utkøyring, sesonglagring og behov for infrastruktur (køyresterke dekke, fundamentering m.m.). Etablering av nærmiljøanlegg utløyser krav til minimum 50 sykkelparkeringsplassar i stativ/anlegg som er godt tilrettelagt for å låse sykkelen fast. 6.3 Planen legg til rette for ein mindre utviding av forretningsområdet ved Håland kjøtt og Blomsterkvasten Reguleringsplanen for dette delområdet er gått ut på dato. Utvikling av nordre del av eigedomen (tidlegare Coop landbruk) må sjåast i samanheng med grønstrukturen langs Kvernbekken og kommunehus- og kyrkjeprosjektet. Søre del av eigedomen kan med fordel avklarast nå for å få rette samanheng med aktivitetsparken. 13

Figur 21: Områdeplanen viser ny vegutløysing for Solavegen 5. Med svart prikka linje: Etablert utkøyring via parkeringsplassen for rådhuset. Gul linje: Ny utkøyring via parkeringsplassen til Håland kjøtt. Køyretilkomst til eksisterande bustadhus Solavegen 5 som i dag har utkøyring via rådhuset må løysast via parkeringsplassen for Håland kjøtt og Blomsterkvasten. Planen opnar for eit mindre forretningsbygg i ein etasje for utviding av eksisterande forretningsverksemd. Felt BFS eksisterande einebustad på 1/1338 Solavegen 5 Eigedomgrensa er justert noko. Det er overført areal i sør til aktivitetspark, og lagt til areal mot vest. Det er lagt inn byggegrense for huset, der det er moglegheit for å bygge på eit tilbygg i ein etasje inntil vestfasaden på inntil 20 m2 BYA i form av vinterhage, isolert hagestove eller liknande. Byggegrensa ligg 4 meter frå nabotomta. Krav til parkering for sykkel og bilar er innfridd sidan det etablert dobbel garasje på eigedomen Felt BF Forretningsbygg ved Håland kjøtt og Blomsterkvasten Eksisterande hus skal rivast. Det nye huset skal ha ein etasje. 6.4 BKS Bøkevegen 2 Tomta er ferdig utbygd og det er lagt inn ei byggegrense langs eksisterande bygg. Parkeringsplassar i carport kombinert med støyskjerm langs Jærvegen må løysast på ein annan måte når flaumvassleidning blir etablert. Parkeringa er foreslått flytta til nordsida av Bøkevegen der Klepp energi eig. Då vil fem av parkeringsplassane bli flytta til BG1 som er rett over vegen, det er også mogleg å byggja garasje her. To av parkeringsplassane vil bli verande innerst i innkjørselen, her vil det og kunne byggjast garasje. Det er lagt inn en støyskjerm langs med garasje som følgjer innkjørsel fram til frisiktlinje. 14

Figur 22: BG - plassering for nye parkeringsplassar for Bøkevegen 2. 6.5 Oppgradering av gangdrag langs Idrettsvegen Sentrumsplanen viser ein grønstruktur frå Kvernbekken, «bak» Klepp energi og vidare mot Kleppe stadion. Grønstrukturen er vist rett gjennom Villa Magnolia og over Braut planteskule. Figur 23: Utsnitt av områdeplanen viser forslag til gangdrag langs Idrettsvegen. Til høgre: Gangdraget slik det ligg i kommuneplanen er det sett kryss over. Forslag til gangsamband vist med raud linje er lagt til grunn for områdeplanen. Planen utgreier eit alternativ som ikkje involverer privat eigedom. Jærvegen skal oppgraderast til gate med gatetre og ope vatn i rabatten. Den nye løysinga viser ein oppgradering av Idrettsvegen med eit 3 m breitt fortau og fleire gatetre. 15

Jærvegen 563 blir slått saman med Jærvegen 561, og regulerast om til bustadområde. Det blir tatt litt areal frå Jærvegen 563 av parkeringa, for å få ein meir oversiktleg inn- og utkøyring, og for å legge inn en gang- og sykkelveg her. Ned til parkeringsanlegget i underetasjen er det eit betongrekkverk som tek noko sikt. Dette kan lett reduserast til 50 cm og øvre del av rekkverket kan få eit gjennomsiktig gjerde, slik at sikten blir god. Utkøyring frå gardsrommet til Idrettsvegen 1A, 1B, 1C blir flytta for å gje rom gang- og sykkel veg med 3 m netto breidde som erstattar fortauet som bare er 2 m breitt. 6.6 Rennande vatn langs Jærvegen og over aktivitetsparken. Figur 24: Øvst viser eit snitt av Jærvegen med 1600 mm flaumvassleidning og rennande vatn i kanal. Under viser eit eksempel på rennande vatn i kanal. V1-8 Vann som i dag ligg i røyr under bakken skal opp i dagen. Det blir en kanal med ei breidde på ein meter. Denne strekker seg langs gang- og sykkelvegen ved Håland kjøtt, langs diagonalen i aktivitetsparken. Den strekker seg også langs sykkelvegen ved Jærvegen. Å få denne vasskanalen opp i dagen gjer at det blir betre overvasshandtering ved ein eventuell flaum eller mykje nedbør. I tillegg blir det eit element som gjer det meir spanande å være i desse områda. 16

6.7 Jærvegen som gate Figur 25: Illustrasjon som viser tre snitt langs Jærvegen. Gateprofilen er planlagt ut frå at minstekrav til overordna busstrase er 6,5 meter mellom kantsteinane. Etter at flaumvassleidningen er lagt på vestsida av Jærvegen blir det etablert sykkelveg med fortau. Austsida er viktig skuleveg. Samtidig er det «naturleg» for syklistar å bruke austsida frå Stasjonsvegen fordi sykkelsamband mot Sandnes går på austsida av Jærvegen. PlanROS- gjennomgang for vegsystemet har vist at det er behov for å skilje gåande (samt sparkesyklande elevar) frå (el-)syklistane på begge sider av Jærvegen frå Solavegen fram til Myrvegen. 17

7 Verknad av planforslaget 7.1 Stadens karakter Aktivitetsparken vil tette igjen mellomrommet mellom rådhuset og Jærhagen. Minst like viktig er det at Jærvegen og Solavegen får ei utforming som passar til funksjonen dei har i dag, gater gjennom tettbygd strøk. Figur 26: Opprusting av Jærvegen til gate. Sykkelveg med fortau på begge sider av Jærvegen. Gatetre, separering av gåande og syklande og etablering av rennande vatn i ein ny og breiare rabatt over flaumvassleidninga gjer at Jærvegen på sikt vil framstå som ei urban gate. 7.2 Kulturminner frå nyare tid Rogaland fylkeskommune har vist engasjement under gjennomføring av parallelloppdraget om sentrumsutviklinga i 2016. Det er naturleg at fylkeskommunen kjem med råd om å involvere ekstern kompetanse. Sjå og under kommentar til merknad frå Fylkesrådmannen punkt 9.1. 7. 3 Vurdering etter naturmangfaldslova 8-12: 8 krev eit godt kunnskapsgrunnlag om naturmangfaldet. Temakart Rogaland viser ei registrering av grå punktlav (Punctelia subrudecta) med status «Nær truet» frå 2013. Registreringa er knytta til Bøkevegen, i eller i nærleiken av planområdet. Figur 27: Grå punktlav. Til høgre: Planforslaget viser omsynssone for å sikre naturmangfald. 9 (føre-var-prinsippet) krev at risiko for vesentleg skade på naturmangfaldet blir vurdert. Det er mogleg at grå punktlav veks på ei eldre trerekke nord for parkeringsplassen ved rådhuset. Trerekka bør uansett takast vare på i planane for aktivitetsparken. Gangvegen er difor lagt utanfor trerekkene og det lagt inn ein omsynssone H560 for å ta vare på leveområdet for grå punktlav. Å ta vare på trerekka vil ikkje medføra auka kostnader. 7.4 Rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk/uteområde Dronninga Landskap sitt konsept for aktivitetsparken ligg til grunn for grønstrukturen i denne reguleringsplanen. 18

Figur 28: Forprosjekt for aktivitetsparken Dronninga Landskap. Til høgre ein illustrasjon av korleis ei isflate med tak over kan sjå ut. 7.5 Mobilitet Kleppe har kunne vakse til ein tettstad med 8000 innbyggjarar fordi bilen har gjort det mogleg å bu i Kleppe og jobbe på Forus og lenger innover. Fram til 2008 gjekk 18 000 bilar rett gjennom Kleppe. Omkøyringsvegen har endra på dette. Buss og tog må takast i bruk av fleire for å nå nullvekst-målet for regionen. Planen gir ein del svar for vidare utvikling av alternativa til bilen som den, til i dag, føretrukne måten å reise til og frå Kleppe. 7.5.1 Separering av gåande frå syklande oppgradering av Jærvegen frå fylkesveg til gate Figur 29: Illustrasjon frå Statens vegvesen. Sykkelveg med fortau. Figur 30: Opprusting av Jærvegen til gate. Sykkelveg med fortau på begge sider av Jærvegen. 19

Gatetre, separering av gåande og syklande og etablering av rennande vatn i ein ny og breiare rabatt over flaumvassleidninga gjer at Jærvegen på sikt vil framstå som ei urban gate. 7.5.2 Tilrettelegging for buss og «Bysykkel» Figur 31: Ny busshaldeplass ved parken. Infrastrukturen for å køyre buss om Olav Hålands veg og langs Jærhagen er klar og ruta er prøvekøyrt. Planen legg til rette for å kunne reise til aktivitetane i sentrum med buss. En ny busshaldeplass rett ved aktivitetsparken er allereie etablert som rekkefølgekrav for utviding av Jærhagen. Kva må til at bussen kan gå om parken og Jærhagen? Alle bussar frå Verdalen til Klepp stasjon må korrespondere med toget i begge retningar. Først då er det tid til omvegen via Jærhagen. Sykkelstativ for dei elektriske «Bysyklane», ein del av Kolumbus sitt mobilitets-konsept, skal få plass ved aktivitetsparken for å fortsette reisa dit bussen ikkje går. Bysykkelordninga blir utvida til Klepp mot årsskiftet 2019/20. 7.5.3 Parkeringsstrategi er under utarbeiding Figur 32: Resultat av undersøking i arbeid med parkeringsstrategi. Grunnlaget for utarbeiding av ein parkeringsstrategi er m.a. intervju og teljing av parkerte bilar på gitte tidspunkt. Data blei samla inn sommaren 2018. Desse kan danne grunnlag for å seie noko om ledig kapasitet i Kleppe sentrum på ulike tidspunkt og behovet for nye parkeringsplassar når Kleppe sentrum nå skal rustast opp. 7.6 Barn og unge Etablering av aktivitetspark, kommunehus med bibliotek, kulturskule, kyrkje med rom for ulike aktivitetar samt satsing på gange, sykkel og kollektivtransport må klart styrke interessene for barn og unge i Klepp 7.7 Folkehelse Etablering av aktivitetspark, samt satsing på gange, sykkel og kollektivtransport må klart styrke folkehelsa i Klepp. Manglande mosjon er ein av dei store utfordringane for folkehelsa. 20

7.8 Universell tilgjenge Klepp, i lag med Time har vore pilotkommune for universell utforming. Kommunen skal styre utviklinga i planområdet og har god kunnskap på området. Omsyn til m.a. nedsett hørsel skal legge føringar for prosjektering av mellom anna «stille-soner» i aktivitetsparken. 7.8. Energi og klima energibehov energiforbruk Fjernvarme er etablert i planområdet. BREEAM NOR preanalyse skal sikre at både reduksjon av klimagassutslepp og energibruk i driftsfasen blir ein del av den vidare prosessen mot ferdig kommunehus og kyrkje. 8 Konsekvensutgreiing 8.1 Om konsekvensutgreiing i denne områdeplanen Konsekvensutgreiingar skal få fram konsekvensane av planmessige endringar for miljø og samfunn. Det er krav om konsekvensutgreiing før gjennomføring av store tiltak eller omfattande endringar av ulike planar. Derunder områdereguleringar. I dei fleste tilfelle er det nye tiltak med «ukjente» konsekvensar i ofte «urørte» områder som skal utgreiast. Det er krav om utgreiing av alternativa, derunder null-alternativet. Rådmannen har allereie i forslag til planprogram (vedlagt) gjort det klart at det finns ingen aktuelle alternativ for plassering av kommunehuset, kyrkja og aktivitetsparken. Anerkjent metodikk for konsekvensutgreiingar er ikkje utvikla for å skilje mellom ulike alternativ. Den er dårleg eigna til å få fram verdien av å bruke eksisterande infrastruktur og bygningar på nye måtar. Områdereguleringa skal danne grunnlag for den største samla investering i Klepp kommune nokon gong. Ressursar, både økonomiske-, areal- og materialressursar skal brukast klokt. Klimagassutslepp og andre miljøbelastningar skal haldast på eit lågast mogleg nivå, både under bygging og når anlegga skal driftast og brukarane skal transporterast til og frå heile kommunen. Ein konsekvensutgreiing bør difor også bidra til å kvantifisere alle positive effektar og vere eit verktøy for å setja høge mål samt vise vegen korleis desse kan oppnåast. 8.2 BREEAM NOR preanalyse som konsekvensutgreiingsmetodikk BREEAM NOR sertifisering er ein anerkjent standard for å setje høge mål og sikre at dei blir nådd. BREEAM NOR preanalyse er ein metodikk for å analysere byggjeprosjekt, vurdere potensialet for gode løysingar og kvantifisere desse. Kommunen skal prøve ut BREEAM NOR preanalyse for å kvantifisere konsekvensane for samfunn og miljø som eit alternativ til innarbeidd konsekvensanalysemetodikk. 21

9 Innkomne merknader til varsel om oppstart av planarbeid 9.1 Fylkesrådmannen, regionalplanavdelinga i brev datert 12.06.2018 Rådmannen har valt å gjengi enkelte avsnitt i merknaden og kommentere desse kvar for seg. Rådmannen meiner at medverknad i ein tidleg fase ikkje bare er lovpålagt, men eit viktig grep for å lukkast med målet om meir (også fysisk) aktivitet i Kleppe sentrum. Difor har medverknad, m.a. omtale av gruppearbeid i Barn og unges kommunemøte fått plass i saksframlegget. Rådmannen starta arbeidet mot kommuneshus, kyrkje og aktivitetspark med å etablere prosjektgrupper som arbeider parallelt. Medverknad i denne saka er ikkje avgrensa til reguleringsprosessen. I saksframlegget viser rådmannen til det vidare arbeidet med å møte innbyggjarane der dei bur, også i tettstadene utanfor Kleppe. Planarbeidet for ny barneskule ved Kleppeloen så vidt kome i gang. Krav til fysisk aktivitet i skuletida legg føringar for utforming av uteområde. Nærleiken til Kleppeloen gir trygge rammer for mosjon utanfor skulegarden. Aktivitetsparken skal gje fysiske utfordringar. Arbeidet med programmering av den nye skulen er sett i gang. (Sam-)bruk av aktivitetstilboda i aktivitetsparken med den nye skulen er ikkje bare god ressursbruk. Transportetappen (gåing eller springing) kan inngå som del av den anbefalte daglege fysiske aktiviteten. Etablering av den nye sentrumsnære skulen er etter rådmannen si meining ei positiv lada utfordring for å lukkast med planane. Kommunen har etablert eit samarbeid med Statens vegvesen. Det er hold trafikkseminar om konvertering av fylkesvegane til gater. Handtering av vegtrafikkstøy i sentrumsmiljø er det fokus på. Sjå og vedlagt notat om støy. 22

Områdeplanen legg opp til ei avklaring av nye Kleppe sentrum i to trinn. Dei ytre rammene med å avklare grønstrukturen og alt som har med mobilitet å gjere kor skal vi sykle, kor skal vi gå og kor bussen stoppar, skal avklarast nå. Områdeplanen detaljerer også aktivitetsparken i nødvendig grad for å kunne gå rett på byggesak for å få t.d. isflata på plass igjen. Dei ulike byggjeområda, kor «tomta» for kommunehus med kyrkja er klart den viktigaste, skal utgreiast nærmare gjennom ulike prosessar som alt er sett i gong. Detaljreguleringa er bare ein av mange prosessar i kommunale og kyrkjelege organ. Rådmannen merkar seg at fylkesrådmannen ser «vidareføring av eksisterande rådhus» som det «sentrale tema», det sentrale spørsmålet i utforminga av Kleppe sentrum for dei neste ti- åra. Det går fram av saksframlegget at kommunen allereie har gjennomført moglegheitsstudier for både nybygg og rehabilitering/utviding av eit kommunehus med kyrkje. Det som går igjen i både MAD arkitekter sitt «nybygg» og KAP sitt forprosjekt for gjenbruk er plasseringa på tomta. «Vidareføring» av rådhuset er via stor plass i uttalen frå fylkesrådmannen. Arkitektur- og designhøgskulen i Oslo (AHO) blir nemnt som eit kompetansemiljø der kommunen kan søkje om råd og rettleiing. Rådmannen har allereie etablert kontakt med AHO og avtalt møte nå i byrjinga av 2019. For å sikre ein god vidare planprosess vil rådmannen gjere det klart at dei spørsmåla om vidareføring av eksisterande rådhus som fylkesrådmannen tek opp ikkje vil bli vidare drøfta eller avklart i områdeplanen. Merknaden frå fylkeskommunen vil bli realitetsbehandla først under detaljreguleringa av byggjeområdet for kommunehus og kyrkje. Dette planarbeidet kan tidlegast starta opp hausten etter at områdeplanen er vedtatt, tidlegast hausten 2019. 23

9.2 Rogaland brann og redning IKS i brev datert 30.05.2018 Kommentar: Planforslaget kjem ikkje i konflikt med merknaden. 9.3 Fylkesmannen i Rogaland i brev datert 05.06.2018 Kommentar: Kantsone langs Kvernbekken er lagt inn i plankartet. Planbestemmelse 2.5A Partikkelavrenning til Kvernbekken del av Figgjo-vassdraget er lagt til etter forslag frå Fylkesmannen 9.4-9.6 Bane NOR, Lyse Elnett og NVE ingen konkrete merknader 9.7 Statens vegvesen i brev datert 21.06.2018 Kommentar: Planforslaget ivaretar, etter kommunen sitt syn, dei fleste innspela i merknaden. Einaste avvik er at byggjegrense mot kanten for sykkelveg med fortau langs felt BNA nærmiljøanlegg isflate med tak over er redusert til 2 m. 9.8 Advokatfirma Tengs-Pedersen i brev datert 18.06.2018 Advokatfirmaet skriv mellom anna følgjande: Dei omtalte eigedomane er der Håland kjøtt /Blomsterkvasten og bygningen der Coop landbruk heldt til. Sentrumsplanen seier at desse eigedomane skal inngå i områdeplanen. Planforslaget legg 24

opp til at eigedomane i første omgang får krav om eigen detaljregulering. Dei konkrete spørsmåla om utvikling på eigedomane skal og kan ikkje besvarast i forslag til denne områdeplanen som skal fastlegge dei ytre rammene for ei vidare utvikling. 9.9 Kenneth Hatteland, nabo til planområde i Bøkevegen 8 i e-post datert 17.06.2018 Områdeplanen skal ikkje avklare utforming av kommunehus eller kyrkja. Forprosjekt for aktivitetsplanen legg opp til at meir støyande aktivitetar skal leggjast sør for den diagonale gangvegen, dvs. mot Solavegen. Merknader til utviding av planområdet 9.10-9.11 Fylkesmannen i Rogaland og fylkesrådmannen hadde ingen merknader til utviding av planområdet. 9.12 Statens vegvesen i brev datert 14.12.2018 Kommentar: Krysset skal vere utforma slik at krav til sikt er i samsvar med vegnormalane. 9.13 Karin og Sigvar Ølberg i Idrettsvegen 8 i e-post datert 19.12.2018 Kommentar: Innsnevringa vil kunne kombinerast med re-etablering av fartshump. Spørsmålet om stenging for gjennomkøyring må handterast som eiga (skilt-) sak og kan ikkje avklarast i reguleringsplan. Planforslaget viser framtidig bruk av Madland-bygget til bustadføremål. Det er lagt inn ein føresetnad av at all parkering skal bruke avkøyringa til parkeringsanlegget under bygget. 25

9.14 Tengs-Pedersen Advokatfirma på vegne av eierseksjonssameiet Bøkevegen 2 i brev datert 20.12.2018 Advokatfirmaet kom med merknader til forslaget som blei presentert for sameiget og er i stor grad er identisk med løysingar som nå blir fremja. Parkeringsplassar som vil kome i konflikt med flaumvassleidninga er foreslått flytta over på Klepp energi AS sin eigedom på andre side av Bøkevegen. Dette var ein del av medverknadsarbeidet med denne reguleringsplanen. Sameiget har i dag etablert parkering rett ut frå Bøkevegen som er skilta «Gjesteparkering». Merknad om manglande sikt er kommentert i dei påfølgjande figurane: Risiko- og sårbarhetsvurdering av sikttilhøve. 26

Om bilar rygger ut av parkeringsanlegget, kan dei snu på eiga tomt før utkøyring i Bøkevegen. Forslag om omlegging av utkøyringa for Bøkevegen er vurdert. Det vil krevje ein svingradius på minimum 13 m for å gje tilgang for store køyretøy i dei to 90- graderssvingane som er vist i skissa. Det vil bandlegge uforhaldsmessig mykje areal og vil vere ei dårleg trafikkløysing. 27