1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.

Like dokumenter
1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.

Godkjent av: Klassifiseringsutvalget

ID: 702S_Varmvektsbillett skrottlapp Utgave: 14 Side: 1 av 9 Utarbeidet av:

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen

Klassifisering av storfe

Klikk for å redigere tittelstil

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Prosessbeskrivelse. Tittel: Storfe, internkontroll

Klikk for å redigere tittelstil

P-Bevis. Produksjonsbevis 17/09/2012. Individnr Avstamning Far: Stbnr Esekiel av Huser Farfar: Stbnr Vekter.

Klikk for å redigere tittelstil

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Prosessbeskrivelse. Tittel: Internkontroll Småfe. Gyldig fra: Morten Røe, 05. oktober Godkjent av. Klassifiseringsutvalget

Storferasene representert på Storfe 2013

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

ÅRSMELDING 2017 STORFEKJØTTKONTROLLEN

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

ÅRSMELDING 2018 STORFEKJØTTKONTROLLEN

Nasjonalt klassifiseringssystem for reinsdyrslakt. Reindriftskonferansen i Alta, mandag 26. august 2013

NOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017

Endringer i Avlsverdiberegningene

NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

NOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017

Rapport. Evaluering og optimalisering av overvåkingsprogrammet for BSE ved hjelp av EUs modell «BSurvE» Trude Lyngstad Helga Høgåsen Petter Hopp

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

NOTERING NR. 20/2018 GJELDENDE FRA

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

NOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring internkontroll. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret

NOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Storfekjøttkontrollen

STORFEKJØTTKONTROLLEN

GJELDENDE FRA

Småfesesongen starter

NOTERING NR. 01/2019 GJELDENDE FRA

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

Storfekjøttkontrollen

Dagens produksjon på Telemarkskua!

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

Endringer i Avlsverdiberegningene

Årsmelding Storfekjøttkontrollen

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Storfekjøttkontrollen

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Utstillingskatalog. Utstilling av kjøttferasene Limousin, Aberdeen Angus, Charolais, Tiroler Grauvieh og Highland Cattle

STORFEKJØTTKONTROLLEN

Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Endringer i Avlsverdiberegningene

Brunst og brunstkontroll på kjøttfe

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Storfekjøttkontrollen

UTVIDA AVLSPLAN

Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring kontroll og kalibrering. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon OPPHEVET

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

TYRS OVERORDNA STRATEGIPLAN TYR MOT 2025

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon

Innholdsfortegnelse for årbok 2011:

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene

Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabellnummer

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene

Elgregionråd Øst - Felte av sett dyr

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

6 NQDG RP SURGXNVMRQVWLOVNXGG L MRUGEUXNHW RJ WLOVNXGG WLO DYO VQLQJ YHG IHULH RJ IULWLG 6 NQDGVIULVW DXJXVW RJ MDQXDU

Krav til bestandsplan for hjortevilt Forslag til mal. Bård A. Lassen Vest-Agder fylkeskommune Kristiansand, 8. mars 2017

Protokoll styremøte 25. januar 2018

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Protokoll styremøte 24. januar 2019

Medlemsblad Tema: Fra melk til kjøtt

STYREPROTOKOLL juni 2014

Avkommets fødselsforløp

Transkript:

KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe, klassefastsettelse ID:203S_Klasse Versjon: 7 Side 1 av 5 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe Klassifiseringsutvalget 01.Januar 2019 1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE. 2. Omfang: Gjelde alle slakt ved alle slakterier i klassifiseringsordningen. Fra 2019 er lengdemåling obligatorisk. 3. Ansvar/myndighet: Anleggets klassifisør utfører prosedyren. ANIMALIA kontrollerer klassifisørenes utførelse. 4. Klasser: Systemet er kalibrert i forhold til visuell bedømmelse av slakt. Vi har følgende klasser i EUROP systemet: Tabell 1: Klasser i EUROP systemet Hovedklasse Klasse Nr. Beskrivelse E+ 15 Eksepsjonell/ ekstraordinær muskelutvikling. E E 14 Alle profiler er svært svulmende, konvekse til E- 13 superkonvekse. U+ 12 Svært god muskelutvikling. Alle profiler er U U 11 svulmende/ konvekse. U- 10 R+ 9 God muskelutvikling. Alle profiler skal overalt R R 8 være rette. R- 7 O+ 6 Middels muskelutvikling. Alle profiler skal O O 5 være rette til svakt konkave. O- 4 P+ 3 Dårlig muskelutvikling. Alle profiler skal være P P 2 konkave til svært konkave. P- 1 203S_Storfe klassefastsettelse_7 Side 1

5. Beregning av klasse: Følgende faktorer inngår: Tabell 2: Faktorer som inngår ved beregning av KLASSE Nr. Faktorer Spesifikasjon 1 Lengde I centimeter 2 Vekt I kilo (kg) 3 Rase Inndeling i 4 rasegrupper (se 204S) 4 Slaktkategori 7 kategorier, se dokument (202S) 5 Alder I dager, hentet inn fra Husdyrregisteret (HR) Beregnet klasse oppgis med en EUROP klasse, og i tillegg oppgis den som et desimaltall. Klasse beregnes som et desimaltall, som avrundes til et heltall tilsvarende numrene til klassene i EUROP systemet. Beregninger som gir klasse lavere enn 1 avrundes til 1 (P-) og klasser beregnet til større enn 15 avrundes til 15 (E+). Avrunding skjer etter vanlige regler. Desimaltall hvor de to første desimalene er 49 eller lavere avrundes nedover og de med 50 eller høyere avrundes oppover. 6. Bilde av slaktet: Det tas bilde av slaktet i forbindelse med klassifiseringen. Bildet lagres sammen med slakteloggen. 7. Utypisk rase: Slakteterminalen vil beregne en rasefordeling i prosent fordelt på de 4 gruppene. Slakt i rasegruppe 3 og 4, se dokument 204, vil få et tillegg ved beregning av klasse. Det forutsettes at slaktet har et preg som er normalt for disse rasegruppene. Hvis slaktet mangler rasepreget som er typisk for rasegruppe 3 og 4, har klassifisøren myndighet til å ta bort rasetillegget ut fra bedømmelsen, utypisk rase. 8. Reservesystem: Målestav brukes som reserveløsning hvis lasersystem ikke fungerer. 203S_Storfe klassefastsettelse_7 Side 2

9. Slaktets vekt: Vekt av et korrekt pusset slakt, 98 % av veid varmvekt. Vektkorreksjon: Vektkorreksjonen, egen tast, hvor operatør manuelt legger inn en sannsynlig vekt av det som mangler/ er for mye. Hvis det må brukes ekstra kroker på slaktet, så må vekten av krokene trekkes fra i beregningen. Vektavviket, avrundet til nærmeste kilo. 10. Data fra Husdyrregisteret (HR): Det hentes inn data fra HR om slaktedyrets (1) Alder, (2) Kjønn og (3) Rase. Tabell 3: Innhenting av data fra Husdyrregisteret (HR) Nr. Fra HR Husdyrregisteret 1 Alder Alder i dager 2 Kjønn 0 for hannkjønn / 1 for hunnkjønn 3 Rase 32 tegn, 2 tegn per tippoldeforeldre (16 foreldre) 11. Rasegrupper: Tabell 4: Rasegruppene som inngår i beregningen Nr. Rasegruppe 1 Mjølk Holstein (rase 09) 2 Kombi NRF (rase 01); Jersey (rase 02); Sidet Trønder (rase 03); Telemark (rase 04); Dølafe (rase 05); Raukolle (rase 06); Sør- og Vestlandsfe (rase 07); Vestlandsfe (rase 08); Rødt Dansk (rase 10); Brown Swiss (rase 11); Jarlsberg (rase 12); Canadisk Ayrshire (rase 14); Montbeliard (rase 15); Mørefe (rase 16); Normande (rase 17); Krysning Mjølerase (rase 91); Ukjent (rase 99) 3 Små kjøttfe Hereford (rase 21); Aberdeen Angus (rase 22); Fleichvieh (rase 13); Simmental Kjøtt (rase 25); Scottish Highland (rase 27); Tiroler Grauvieh (rase 28); Dexter (rase 29); Galloway (rase 31); Wagyu (rase 39); Kjøttfekrysning (rase 90); Krysning (rase 98); Salers (rase 32); Chianina (rase 33); Wagyu (rase39); Mini Hereford (rase 35); Jak (rase 40) 203S_Storfe klassefastsettelse_7 Side 3

4 Tunge Charolais (rase 22); Limousine (rase 24); Blonde kjøttfe D aquitaine (rase 26); Piemontese (rase 30) Det regnes ut prosentandel for hver rasegruppe. Prosent-andelen vil variere fra 0 (null) til 100 %. Summen over alle rasegruppene er 100 %. Hvis «rasekake» mangler, sjekkes systemet om det finnes data i den to sifrede rasefeltet (rasekode). Hvis det finnes data der, brukes denne rasekoden. Hvis det ikke finnes rasekode, settes denne til 99, Ukjent. 12. Alder: Hvis alder mangler, settes alder til middel alder for kategorien: Tabell 5: Middel alder for de ulike kategoriene Nr. Kategori Middel alder 1 Kalv 216 dager 2 Ung okse 541 dager 3 Okse 950 dager 4 Kastrat 678 dager 5 Kvige 566 dager 6 Ung ku 1088 dager 7 Ku 2202 dager 13. Avviksbehandling: Gjøres ved mangler og feil i datagrunnlag. Anmerkingskode ved datamangler er 314. Tabell 6: Spesifikke årsak til anmerkingskode 314 Kode Årsak til mangel 0 Ingen mangler 1 Rasekake mangler 2 Alder mangler 3 Alder og rase mangler 203S_Storfe klassefastsettelse_7 Side 4

Feil: I tillegg til anmerkingskode 313 skal det angis hva som er årsak en til anmerkingskoden, en feilkode. Feilkoden skal alltid genereres. Hvis det er ingen feil skal feilkoden være 0 (null). Tabell 7: Spesifikasjon av de ulike feilkodene Nr. Feil 1 Feil data om alder i HR. Klassifisør kan endre slaktets kategori 2 Ukjent rase kan legge inn den to sifrede koden 3 Feil data om kjønn på slaktet i HR. Klassifisør kan endre slaktets kategori 4 Feil i fødeland på slaktet. 5 Ved delkassasjon gis slaktet et vekttillegg fastsatt av klassifisør. Vekttillegget brukes ved fastsettelse av klasse. 6 Lengde på slaktet korrigeres hvis slaktefeil påvirker lengden. 7 Klassifisør har trykket på tast for «Utypisk rase», skjønnsmessig avgjørelse. 8 K_faktor er for stor. Hvis slaktet er veid korrekt, så må lengde være feil. Det må gis en advarsel, ikke nektelse. Tabell 8: Maksimum K_faktor, i henhold til feil nr.7 Kategori Maks. K_faktor Kalv 55,0 Ung okse 65,0 Okse 65,0 Kastrat 50,0 Kvige 60,0 Ung ku 60,0 Ku 60,0 203S_Storfe klassefastsettelse_7 Side 5