Åtferdsøkonomi og tiltaksevaluering Gaute Torsvik - Økonomisk Institutt, UiO.
Tiltak Fleire lærarar Subsidiar til lærlingar Aktivering av velferdsmottakarar 365 dager med eigenmelding Prestasjonslønn i skulen Krev Ressursar V(R) Gjev konsekvensar V(K)
Korleis finna (predikera) effekten av tiltak (økonomisk politikk)? Tiltak Folk tilpassar seg Konsekvensar Krev: Ein passande sosial teori åtferdsteori. God empirisk analyse av effekten av tiltak.
To poeng Meir komplisert (realisitsk) åtferdsteori Vanskeleg å predikera effekten av eit tiltak Mogeleg å endre åtferd på mange måtar (dulting) Vanskeleg å finneden kausale effekten av tiltak Treng politikkeksperiment
Samfunnsøkonomisk analyse Individ Økonomisk Åtferd Materiell egoisme Full rasjonalitet Framifrå viljestyrke Samfunn Jamvekt i ein idealisert marknad Perfekt informasjon Fullstendige kontraktar Sterk konkurranse Spelteori og informasjonsøkonomi Ufullstendig og skeivt fordelt informasjon. Ufullstendige kontraktar Imperfekt konkurranse
Samfunnsøkonomi Individ Økonomisk åtferd Materiell egoisme Full rasjonalitet Framifrå viljestyrke Samfunn Jamvekt i ein idealisert marknad Perfekt informasjon Fullstendige kontraktar Sterk konkurranse Åtferdsøkonomi Kompleks motivasjon Avgrensa rasjonalitet Ikkje så viljesterk Spelteori og informasjonsøkonomi Ufullstendig og skeivt fordelt inform. Ufullstendige kontraktar Imperfekt konkurranse
Kompleks motivasjon Innoverretta ikkje-materiell motivasjon Skyld og skam Status Respekt Utoverretta motivasjon Gjera godt for andre (altrusime) Spesielt om andre er god med deg (resiprositet) Handle rett (moral, normer og det rettvise) Avgrensa rasjonalitet Irrelevante alternativ betyr noko Sunkne kostnader spelar ei rolle Default er avgjerande Eigedomseffektar Ankereffekter Uvisse Små sjansar vert inflatert Tapsaversjon (prospektteori). Effekten av økonomiske incentiver er usikker Spelar ei rolle korleis økonomiske reformer vert presentert (framing)
Standardmodellen Bonus & prestasjonslønn Meir motivasjon Jobbar hardare, smartare Betre resultat Graden av prestasjonslønn Grensekostnad ved å yte ekstra innsats Innsats driven av annan motivasjon innsats
Standardmodellen Prestasjonlønn høgare innsats meir produksjon Graden av prestasjonslønn Grensekostnad ved å yte ekstra innsats Innsats driven av annan motivasjon innsats
Kompleks motivasjon: 1: prestasjonslønn kan undergrave (eller forsterke) annan motivasjon Graden av prestasjonslønn Grensekostnad ved å yte ekstra innsats Kan trenge ut annan motivasjon Kan? innsats
Kompleks motivasjon: 2: spelar ei rolle korleis incentiver/tiltak vert presentert Armin Falk: Om måling av innsats og prestasjonsbonusar vert oppfatta som kontrollerande (manglande tillit) kan dei virka mot sin hensikt the hidden costs of control Bruno Frey: More law less order
Kompleks motivasjon: 2: spelar ei rolle korleis incentiver/tiltak vert presentert Samarbeide eller ikkje? Fanganes dilemma Inviterar 100 personer til eit eksperiment. 50 tilfeldig utvalt til rom A - 50 til rom B. Kvar person spelar mot ein anonym person i det andre rommet. Dei vel samstundes c eller d. Vinsten i penger er avhengig av kva kvar av dei vel: (c,c)=(100,100), (c,d)=(0,400), (d,c)=(400,0) and (d,d)=(50,50) A: B: c d c 100,100 0,400 d 400,0 50,50 Det einaste stabile utfallet om begge maksimerer eigen kronevinst - er at begge vel d.
Kompleks motivasjon: 2: spelar ei rolle korleis incentiver/tiltak vert presentert Framing Fanganes dilemma Inviterar 100 personer til eit eksperiment. 50 tilfeldig utvalt til rom A - 50 til rom B. I rom A vert dei fortalt at dei speler the community game I rom B vert dei fortalt at dei spelar the wall street game Vinsten i penger er som før: (c,c)=(100,100), (c,d)=(0,400), (d,c)=(400,0) and (d,d)=(50,50) A: community game B the wall street game c d c 100,100 0,400 d 400,0 50,50 70 % av community game spelar c 30 % av wall street game spelar c
Tillitsprosjektet i Mandal I 2008 lanserer mandal kommune ei ordning med 365 dager med eigenmelding av sjukefråvær Lege treng ikkje sertifisere sjukefråvær, men tettare oppfølging av arbeidsgiver (møter, blomar, aktivering) Annonsert som TILLITSPROSJEKTET.
KONKLUSJON Åtvaring: Kan vera vanskeleg å predikere effekten av tiltak. Oppmuntring: Kan påverke åtferd gjennom andre kanalar enn incentiver og informasjon. Oppmoding: Samarbeid med forskarar for utforme tiltak slik at dei kan evaluerast (ofte krev det randomiserte tiltak)