Internmagasin for Lyse Nr. 4 2013 REkoRDåR I AltIbox-utlEIE tre toppsjefer om StRømnEttEt lysebotn 2 profesjonalisering I It ny SERIE om lyse glimt fra perspektiv LYSE SIDER fabelaktig filmutleie
InnHolD DIgItAl filmbonanza Altibox satset på film da kurvene pekte nedover for de mest hardføre filmutleiere. Solid og konsekvent teamarbeid har ført Altibox VOD (video on demand)-tjeneste til topps. Side 4 framtidens ElnEtt Lyse og Norge nyter godt av de ressursene naturen har utstyrt oss med. Men i Lyse vet vi også godt hvordan vi kan utnytte dette på aller beste måte. Les mer om den nye Elnett-hverdagen. Side 10 tenk utenfor boksen Der de komplekse ideene ikke kan prioriteres, rykker Dagfinn Waage og Innovasjonsavdelingen inn for å forske og teste ideene. Det har ført til spennende saker og prosjekter Side 16 lyse It blir proffere Lyse IT er et datterselskap i Lysekonsernet som betjener samtlige forretningsenheter med IT-støtte og -løsninger. Nå skal de bli enda bedre, både på selve leveransen og på veien frem til mål. Side 20 norges fineste nettstasjoner? Lyse har over 3660 nettstasjoner, men det er ikke alle som er like lett å se eller forstå at er en del av strømnettet. Side 22 HR-direktør Marita Nesvik kom ut av den grønne julepakken på Perspektiv 2013 med en sprek julegave til alle ansatte i Lyse. Side 26 Et ElDoRADo Av oppsider Den nye avdelingen for Anskaffelser & Logistikk skal ta fatt på de store avtalene Lyse har med ulike leverandører og sørge for at alle avtaleverk er så gode som mulig. Side 24 InStAgRAm-konkuRRAnSE for perspektiv Med #perspektiv2013 ble mer enn 400 bilder lastet opp til fotokonkurransen på Instagram. Se noen av de mange flotte motivene som kom inn. Side 34 Design: Grafica Hundsnes Trykk: UanZ Digitaltrykk AS Opplag: 2000 eks. Forsidebilde: Silje Kvammen Ivebakk og Nan Karin Ulsnes. Foto: Tommy Ellingsen Redaksjonen avsluttet 25. november 2013 Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (redaktør), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager og Lars Rasdal.
teamarbeid gir gode resultater TEKST: lars rasdal FOTO: jan inge haga Fredrik Vaaland Eriksen (t.v) og Rune Ingvaldsen sørger for at filmer og bannere i filmportalen virker, og at filmleverandørene får rapportene de skal. Og skaper mye lått og løye underveis. Digital filmbonanza På landsbasis peker kurvene for salg og utleie av de fysiske filmformatene DVD og Blu-ray bratt nedover. I Altibox har målrettet teamarbeid bidratt til at 2013 blir et rekordår for video on demand (VOD).
TEAMARbEID gir gode RESuLTATER VOD-markedet er inne i en voldsom vekstperiode, ifølge redaktør john berge i Videomagasinet. Det som kjennetegner vinnerne i VOD-markedet er utvalg, pris og at de har forbrukervennlig teknologi. Pionerer som filmarkivet.no og film2home.no klarte aldri å bli mer enn kuriositeter. Mitt inntrykk er at Altibox har klart å skaffe seg et merkenavn og få kundene sine til å bli vant til å leie film via fjernkontrollen. Forbrukerne forventer å få leid de nyeste filmene digitalt, og det får de nå hos aktører som Altibox, sier berge. forhandleren: Leder for innhold og strategi, Hans bjarne Solheim, bruker mye av tiden på leverandørkontakt og markedsanalyser. tekniske AlIbI: Fredrik Vaaland Eriksen (t.v) og Rune Ingvaldsen sørger for at filmer og bannere i filmportalen virker, og at filmleverandørene får rapportene de skal. Og skaper mye lått og løye underveis. EngASjERER kundene: VOD-aktiviteten i Altibox blir kontinuerlig planlagt og evaluert. Markedsavdelingen og produktavdelingen samarbeider blant annet om årets julekalender. I fjor svarte 40.000 unike deltakere på spørsmålene om film. Fra venstre produktsjef Nan Karin ulsnes, markedskoordinator Marianne Langeland, merkevaresjef Marit Wang Tveit, CRM-analytiker Kjell Arild Nielsen, webkoordinator Silje Kvammen Ivebakk og administrasjonssjef Hilde Fagerland Farrag (tidligere prosjektleder marked). Da Altibox startet med strømming av film i 2004, hadde kun et fåtall kjennskap til såkalt video on demand (VOD). Det var kinovisning og kjøp og utleie av DVD som opptok de filminteresserte. Da den lille aktøren Altibox inngikk avtale med filmgiganten Walt Disney samme år, ble det regnet som både unikt og oppsiktsvekkende. Ni år etter har Altibox som eneste tv-distributør i Norge inngått direkteavtaler med 13 store filmleverandører og kan skilte med 2500 titler i filmportalen. Kundene leier til sammen et syvsifret antall filmer i året, og kurvene peker oppover. Hva skjedde? Det er et sammensatt bilde. Interessen for digital filmleie fra både kunder og leverandører har vokst gradvis over mange år. Samtidig har det skjedd en betydelig profesjonalisering med endret fokus i Altibox, sier produktsjef for filmutleie Nan Karin ulsnes. gradvis opptrapping Som pioner på det norske VODmarkedet var det en lang og til dels bratt sti som måtte tråkkes opp for at Altibox skulle nå de utleievillige kundene. Vi var aldri i tvil om at VOD var levedyktig. Men det tok tid før filmleverandørene og kundene fikk øynene opp for denne måten å leie film på, sier Nan Karin. Tidkrevende avtaler med større leverandører ble inngått. Det førte til at nye filmer ble tilgjengelige i portalen flere måneder raskere etter kinovisning enn tidligere, og at volumet av tilgjengelige filmer gradvis økte for Altibox-kundene. De tekniske løsningene og grensesnittet ble stadig forbedret, og det ble foretatt en rekke grep for å gjøre filmene mer synlige og lettere tilgjengelige. Vi kommuniserte mer om filmtilbudet enn tidligere, samtidig som vi i større grad lyttet på kundene for å forstå hvordan de tenkte. Det viste seg at kun et fåtall visste hvor enkelt det var å leie film. Derfor har vi snakket om den gule knappen på fjernkontrollen helt siden 2004, sier merkevaresjef Marit Wang Tveit, som jobbet med markedsføring av VOD i perioden 2004-2012. Etterhvert ble stadig flere ansatte fra både produktavdelingen og markedsavdelingen involvert i filmsatsingen. En systematisk tilnærming ga grobunn til dagens organisering. finmasket teamarbeid Nan Karin og leder for innhold og strategi Hans bjarne Solheim bruker mye tid på forhandling og dialog med filmleverandørene, og på å gjennomføre kvalitative og kvantitative markedsanalyser. umiddelbart etter signering av en ny avtale kan produktvikler VOD, Rune Ingvaldsen, ta fatt på de mange leddene i det tekniske arbeidet som kreves for å gjøre filmene tilgjengelige i filmportalen. Å forsikre seg om at alle filene har riktig kvalitet, undertekster, trailere, cover og beskrivelse. Og ikke minst sjekke innholdet fra kundens perspektiv: Kontrollere synkro niseringen av lyd, undertekster og ta flere stikkprøver av avspillingen på ulike dekodere. Som over snittet film-interessert gir Ingvaldsen også SIDE 6 SIDE 7
TEAMARbEID gir gode RESuLTATER TEAMARbEID gir gode RESuLTATER «Vi har blitt flinke til å synliggjøre det innholdet vi tror kunden ønsker. Etter hvert lærer seg man seg hvilke filmer som vil slå an.» glad I film: Merkevaresjef Marit Wang Tveit markedsførte filmtilbudet fra 2004-2012. Med det gode samarbeidet mellom produktavdelingen og markedsavdelingen skapes en fin synergi, sier hun. glimt I øyet: Kjell Arild Nielsen har stålkontroll på statistikker generert på digitale flater. Og er i tillegg en stor humørspreder. valgets kvaler: Hver uke settes det opp planer for hvilke filmer som skal markedsføres. EffEktmEkkA: Med stadig tettere kontakt med markedsavdelingene hos filmleverandørene skapes det gode muligheter for Marianne Langeland og Marit Wang Tveit til å arrangere aktiviteter og konkurranser med flotte filmpremier. innspill på hvilke filmer som bør fremheves med bannere i portalen. Vi har blitt flinke til å synliggjøre det innholdet vi tror kunden ønsker. Etter hvert lærer seg man seg hvilke filmer som vil slå an. For eksempel vet vi at både heseblesende actionfilmer og familiefilmer med referanser til bryllup på coveret blir godt mottatt, sier Rune smilende. Nan Karin setter ukentlig opp planer over hvilke filmer som skal markedsføres med bannere, og hvilke filmer som bør få omtale i kundemagasinet. Produktkoordinator Fredrik Vaaland Eriksen rapporterer direkte til filmleverandørene. Deretter tar markeds avdelingen over stafettpinnen. foreslår filmer Webkoordinator Silje Kvammen Ivebakk produserer alt av bannere og grafisk materiell til digitale flater, forteller om filmene i sosiale medier og har siden 2010 produsert og sendt ut nyhetsbrevet Filmnytt til de mest filminteresserte kundene. Det er en fornøyelig jobb å jobbe med et produkt som blir satt så stor pris på av så mange mennesker, sier Silje. CRM-analytiker Kjell Arild Nielsen har oversikt over hvilke digitale tiltak som treffer best, markedskonsulent Marianne Langeland tar hånd om de nasjonale filmkampanjer og merkevaresjef Marit Wang Tveit sørger for at kundene får lese om film i kundemagasinet. Vi jobber mye tettere sammen med markedsavdelingene hos filmleverandørene enn før, og det gir oss muligheter vi aldri har hatt før til å gjennomføre større kampanjer og konkurranser. I tillegg er vi blitt langt flinkere til å foreslå filmer for kundene og knytte det opp mot høytider og sesongaktuelle merkedager, sier Marit. Senket utleieterskelen I mars 2013 kom vendepunktet. I forbindelse med filmleverandøren Warner bros. sitt 90-årsjubileum spanderte Altibox utvalgte filmer på kundene. Responsen lot ikke vente på seg. Det ble en stor suksess. utleietallene gikk til værs både på filmene vi spanderte, men også på en rekke andre titler til normal pris både under og etter kampanjen. Det ser ut som om vi klarte vi å senke terskelen for å leie film for nye kunder, og i tillegg økte det gjennomsnittlige antallet utleide filmer per kunde. Den samme gledelige effekten har vi sett på samtlige andre kampanjer vi har gjennomført i år. 2013 blir et rekordår for filmutleie i Altibox, sier Nan Karin. Produktdirektør Øyvind Lundbakk er imponert over teamarbeidet i de to avdelingene. De gode resultatene våre er et resultat av forbilledlig arbeid både på individuelt og teamnivå, og det har vi all grunn til å være stolte av. Altibox er nå bedre posisjonert enn noen gang før i det norske filmmarkedet, sier Øyvind. under pulten: Produktutvikler VOD Rune Ingvaldsen kontrollerer samtlige filmer på ulike dekodere før de blir lagt ut til kundene. SIDE 8 SIDE 9
NY TEKNOLOgI TEKST: ESPEN SCHIAgER FOTO: ESPEN MILLS/FREDRIK RINgE FRAMTIDENS ElnEtt Når både forbruket og produksjonen endres, stilles nye krav til elnettet vårt. Lyse Sider ba Torbjørn johnsen, Eirik gundegjerde og Eimund Nygaard om å se inn i glasskulen. SmARt-gRID: Elnettet kommer til å bli mer instrumentert og dermed smartere. Foto: Fredrik Ringe.
NY TEKNOLOgI NY TEKNOLOgI «På sikt vil Lyse instrumentere alle sine rundt 3700 nettstasjoner.» I dag har vi full oversikt fra driftssentralen fra produksjon og ut til trafostasjonene våre. Ryker det noe der, vet vi nøyaktig hva og hvor. Alt som skjer med strømmen etter trafostasjonene er en stor blindsone, forklarer Torbjørn johnsen, konserndirektør for infrastruktur. Har vi et utfall på noe av distribusjonsnettet, altså all strøm til og fra nettstasjonene, må vi ut fysisk for å sjekke hvor feilen ligger og hva som har gått galt, legger han til. Det smarte strømnettet I framtidens elnett endres dette, og det mye omtalte smartgrid-konseptet blir løsningen. Ved å instrumentere nettstasjoner får vi oversikt over temperatur og belastning samt at vi får mulighet til å koble om ved feil fra driftssentralen. Dette vil redusere feil, utetid for kunden og kostnader ved ikke levert energi for Lyse, sier Torbjørn. På sikt vil Lyse instrumentere alle sine rundt 3700 nettstasjoner, men begynner med de viktigste knutepunktene: Det koster å instrumentere, men denne kosten vil gå ned etter hvert. Vi begynner med de viktigste først, og instrumenterer så de stasjonene som uansett må oppgraderes. prosumenter I tillegg til styring og overvåking blir også lokal produksjon et aktuelt tema i nær framtid. Til nå har strømmen gått en vei, fra produksjon via høyspentnettet og til kunden via lavspentnettet. Lokal produksjon direkte ut på lavspentnettet er på full fart inn, og det avhenger av insentiver, forklarer Torbjørn. I England selger IKEA solcellepaneler du enkelt monterer selv, og hvor hver kwh du produserer gir 15 pence i lomma enten du bruker denne energien selv eller ikke. Forer du overskuddskraft tilbake på strømnettet gir det ytterligere fem pence. På undheim har bonden Svein Ove Risa bygd en vindmølle som produserer strøm for over 6000 kroner i måneden. Og i Tyskland er hver sekstiende nettkunde en «prosument», altså både en produsent og konsument. «Smartly skal levere tjenester som både er kjekt å ha og som er direkte besparende både for kunden og for Lyse.» Vi er nok bedre stilt enn Europa her, der de har et tynnere lavspentnett. I Norge har vi bygget distribusjonsnettet basert på helelektrisk oppvarming, og tåler nok bedre en høyere produksjon direkte ut på lavspent nettet, forteller Torbjørn. Det er klart at vi på et punkt allikevel må gå inn og styre dette for å unngå overbelastning, legger han til. Styring hos kunden Et annet viktig poeng er pengene vi bruker på oppgradering av elnettet. Denne kosten kan reduseres om vi kan bruke de nye automatiske målerne til å sanntidsberegne belasting og få et mer virkelighetsnært bilde av situasjonen. Får vi samtidig en avtale med kunden om utkobling av for eksempel varmtvannstanken ved høy belastning er mye løst, sier Torbjørn, og legger til et regnestykke: 130 000 varmtvannstanker på 2 kwh hver gir en enorm belastning. Hjemme hos sluttbrukeren kommer Smartly med Eirik gundegjerde i spissen inn i bildet. Torbjørn og Lyse Elnett bygger nettet for å tåle den kaldeste morgenen i året. Kan vi gi kunden gode økonomiske og miljømessige grunner til å styre oppvarming av hjemmet og lading av elbilen bort fra de travleste timene i elnettet, kan vi ta bort mye av den krevende topplasten og dermed utsette dyr oppgradering av nettet, forklarer konserndirektør for forretningsutvikling og smart utility. Effektkabalen Ifølge Eirik går vi fra et energifokus der en så på totalbildet over en lengre periode, til et effektfokus der det handler om hvor mye effekt som tas ut av nettet til bestemte tider av døgnet. Et realistisk scenario kan være at kunden plugger i hurtigladeren på sin Tesla elbil, tapper vann med hurtigoppvarming montert i kranen og setter på to gryter på induksjonstoppen sin. Det hadde nok gått greit, men når en eller flere naboer gjør det samme samtidig kan det fort bli mørkt. Smartly skal levere tjenester som både er kjekt å ha og som er direkte besparende både for kunden og for Lyse. En ny led-pære bruker så lite strøm at det er kjekkere heller enn økonomisk å styre lyset, men styring av oppvarming til de timene du faktisk trenger varmen samt styring av for eksempel elbillading vil spare både kunden og Lyse for kostnader. Nettopp muligheten for å spre kundenes effektuttak utover døgnet var en av hovedgrunnene til hvorfor vi valgte å satse på Smartly, forklarer Eirik. SpåR: Fra venstre Torbjørn johnsen, Eimund Nygaard og Eirik gundegjerde ser alle en framtidig endring i måten vi driver elnettet på. Foto: Espen Mills. vannkraftens batteri Eimund Nygaard ser lyst på Lyses elnettframtid, til tross for at det er vanskelig å spå nøyaktig hvilket oppsett det vil ha noen år fram i tid. Tyskland har gått fra omtrent 450 kraftstasjoner til over 1,3 millioner kraftprodusenter. Dette består i hovedsak av private husholdninger med solfangere, forteller Eimund Nygaard, konsernsjef i Lyse. Det er kun insentiver fra staten som står i veien for lik utvikling her i Norge, for det er like mye sol i Sør- Norge som i Tyskland. Dette er noe som kommer uansett, vi er positive til det og vil spille på lag med kunden ved å legge til rette for det, understreker han. Lyse og Norge har dog en svært stor fordel sammenlignet med Tyskland, nemlig vannkraft. Etter at Tyskland stengte ned alle atomkraftverkene sine har de vært avhengige av solceller og vind. «Lyse og Norge har dog en svært stor fordel sammenlignet med Tyskland, nemlig vannkraft.» Samtidig må de alltid holde kullkraftverkene sine oppvarmet og i drift i tilfelle det ikke blåser og er overskyet en dag. Dette gir enorme mengder forurensning. Dette unngår vi i Lyse, som kan slippe på mer eller mindre vann alt etter hvor mye kraft vi trenger. Vannkraften er i så måte som et batteri som Tyskland mangler totalt, forklarer Eimund. I Tyskland er det etter hvert snudd litt på hodet, og sentralnettet har blitt et reservenett for de tidene da solen ikke skinner og den lokale private produksjonen stopper opp. Nettopp derfor vil vi alltid ha et sterkt forhold til kontinental-europa. Vi kunne i enda større grad fungert som et lite men kraftig grønt batteri om vi hadde større mulighet til å overføre kraft, men en kabel til Tyskland koster i størrelsesordenen 12-15 milliarder kroner, legger han til. SIDE 12 SIDE 13
LYSEbOTN 2 LYSEbOTN 2 TEKST: INgVILD WEEN FOTO: EKSTREMFOTO STARTSKuDD FOR TuNNEL To nye milepæler er nådd for det nye kraftverket i Lysebotn. I november startet arbeidet for å sprenge ut de første 25 meterne av adkomsttunnelen til stasjonen. I tillegg er det inngått hovedkontrakter for både byggearbeid og elektro mekanisk utstyr. Første salve ble gjennomført med godt resultat. Vi er i rute. Det er godt å komme i gang med litt fjellsprengning, sier prosjektleder i Lyse Produksjon, bjørn Roger Otterdal. Første del av tunnelarbeidet blir gjennomført før jul som del av forberedende arbeider. I tillegg pågår oppgradering av den gamle pelekaien, fjellsikring ved inngang for adkomsttunnel og nytt rigg- og anleggsområde etableres på det gamle stolpelageret. Det nye kraftverket i Lysebotn, som erstatter dagens kraftverk, blir bygget 1450 meter inne i fjellet. Totalt skal det bygges 11 kilometer meter med nye tunneler. Tunnelene som fører vannet ned til kraftverket, vil ha samme dimensjon som Ryfasttunnelen. Helningen er på hele 20 grader. De nye tunnelene gir økt fallhøyde og effekt, og er viktigste årsak til at det nye kraftverket kan produsere mer fornybar kraft fra samme vann. Det nye kraftverket vil bruke de samme dammene og magasinene som eksisterende kraftverk, men vil i tillegg ha nyere og mer effektive turbiner som også bidrar til økt produksjon. De to nye Francis-turbinene vil ha en ytelse på til sammen 370 MW. Det sveitsiske selskapet Implenia As har fått kontrakt på byggingen av tunneler og kraftstasjonen. Innen elektromekanisk utstyr skal Andritz Hydro AS levere generatorer, turbiner, turbinrør og mekanisk utstyr i vannvei. Voith Hydro AS skal levere apparat- og kontrollanlegg, Abb hovedtransformatorene og general Cable skal levere 420 kv kabler. Tidligere i år har Lyse oppgradert veien fra Lysebotn inn til Strandvatn med ny asfalt og rekkverk flere steder. Dette arbeidet på fjellet er nå ferdig. utover vinteren vil arbeidet med portalbygget og ferdigstillelse av midlertidig anleggsvei ned til Lysefjorden pågå. Denne anleggsveien blir asfaltert i april/mai neste år. Hovedprosjektet vil starte med tilrigging i mai 2014 og byggestart i begynn elsen av juni samme år. 1 2 3 fakta Årsproduksjon: 1500 gwh Installert effekt: 370 MW Kostnad: 1,8 milliarder kroner 9200 meter nye tunneler Samme dammer og magasin som før I drift: 2018 4 1. Sammenbundne jernstenger ligger klar og skal brukes i forbindelse med sikring av fjellet. 2. De 25 første meterne av tunnelen inn til det nye kraftverket blir tatt før jul. 3. Totalt i prosjektet er det 9200 meter med nye tunneler som har samme dimensjon som Ryfast-tunnelen. 4. bildet tatt fra luften viser hvor det nye kraftverket kommer i fjellsiden. Arbeidet med å lage en midlertidig anleggsvei ned til Lysefjorden langs fjellet er påbegynt. SIDE 14 SIDE 15
jakter NYE IDEER jakter NYE IDEER TEKST: ESPEN SCHIAgER FOTO: TOMMY ELLINgSEN OPPDRAg: tenk utenfor boksen Innen hvert av Lyses forretningsområder oppstår det noen ganger geniale ideer som ligger for langt fra kjernevirksomheten til at de blir prioritert. Der tar Dagfinn Wåge og innovasjonsavdelingen over. Disruptiv innovasjon, kaller han det. «Ifølge Dagfinn kjennetegnes innovasjonsavdelingens arbeid ved at alle prosjekter går langs to akser: Forskning og utdanning på den ene siden, og praktiske pilotprosjekter på den andre.» Før lå Lyses eneste dedikerte Fou (forskning og utvikling)- og innovasjonsavdeling i Altibox. Fra mai 2012 ble den flyttet opp på konsernnivå i Lyse Energi. Det skjer mye spennende innen hvert forretningsområde i Lyse, men de gangene det kommer ideer som går på tvers av selskapene er det viktig at det er noen på konsernnivå som kan ta tak i dem. Den andre fordelen med å flytte avdelingen opp er dette med disruptiv innovasjon, forklarer Dagfinn. En sammensatt gruppe Innovasjonslederen er helt tydelig på hvorfor avdelingen hans gjør spennende ting. Når jeg ansetter nye medarbeidere, er det et krav at de kan mer enn meg innen ulike områder. Per Fjeld har mediebakgrunn og jobber med det regulatoriske, Trond Torbjørnsen er den tekniske eksperten, gunnar Crawford har inngående kunnskap om ny teknologi og «gadgets» og Pål Evensen kan det meste om komplekse datasystemer, sier Dagfinn. langs to akser Ifølge Dagfinn kjennetegnes innovasjonsavdelingens arbeid ved at alle prosjekter går langs to akser: Forskning og utdanning på den ene siden, og praktiske pilotprosjekter på den andre. Forskningsprosjektene våre er langsiktige og ofte flerårige, og det største nå er Safer@Home der vi har to doktorgradsstipendiater som forsker på både sensordata og videotelefoni innen velferdsteknologi. Disse gir løpende innspill til våre pilotprosjekter, der vi prøver ut prototyper og nye tjenester hos ekte brukere, forteller Dagfinn. Samtidig får doktorgradsstudentene jobbe med praktiske utfordringer på nært hold. «Forskningsprosjektene våre er langsiktige og ofte flerårige.» Avdelingen jobber med flere selskaper innen konsernet, som for eksempel Lyse Produksjon, Lyse Elnett, Lyse Smart og Altibox. Samtidig er det viktig å jobbe med eksterne samarbeidspartnere. Et eksempel er regionens ARENA - søknad til Innovasjon Norges program for gryende næringsklynger. Vi ønsker å samle de viktigste aktørene innen velferdsteknologi i regionen. Et annet eksempel er «Video for alle»-prosjektet. Her deltar Lyse, Westcontrol og Norsk telemedisin, og i løpet av første kvartal neste år skal 100 enheter være produsert. Det handler om at alle enkelt skal kunne bruke videotelefoni, sier avdelingslederen. fra velferd til energi Siden Dagfinn sendte den første e-posten med tips om velferdsteknologi til konsernsjef Eimund Nygaard i juni 2009, har nettopp tjenester for å bo lengre og tryggere hjemme, vært hovedprosjektet til innovasjonsavdelingen. I 2014 står solenergi og kunder som selv produserer energi på plakaten. Dette er et område hvor vi må jobbe tett med flere andre selskaper i konsernet. Først innhenter vi kunnskap, så tester vi i lab før vi tester ute hos brukere. Per i dag gir Enova støtte til solfangere men ikke til solceller, så vi må også jobbe med slike problemstillinger, forklarer Dagfinn. Samtidig bruker Dagfinn tid på sin egen pågående MbA ved bi. Temaet dette året er grønn vekst. Veldig forenklet kan vi si at verden i dag bruker ressurser tilsvarende 1,5 klode, og vi tenker for lite på å skape et bærekraftig samfunn for generasjonene som kommer etter oss. Her gjelder det å bruke avdelingens motto: «enkelhet og dype strenger». Vi må gjøre det enkelt for våre kunder å bli mer bærekraftige, på samme måte som Smartly varmestyring gjør det enkelt for våre kunder å bli mer energieffektive. Det må være enkelt, og det må berøre oss før vi bruker det aktivt, mener Dagfinn. tenker nytt: Dagfinn Wåge har i oppgave å videreutvikle gode ideer og å tenke utenfor boksen. TO OM DAgFINN EIRIk gundegjerde Konserndirektør forretningsutvikling Da Dagfinn begynte her kjente han jo mye til oss allerede, da han hadde brukt store deler av tiden forut for dette til å analysere Altibox og Lyse for sin tidligere arbeidsgiver. Dagfinn er en person med mange visjoner og er flink til å modellere slik at budskapet blir forståelig. Innovasjon og nyskapning er vel noe av det kjekkeste Dagfinn gjør, og det var derfor naturlig at han gikk over i en stilling som leder for Fou og Innovasjon i konsernet, og hvor hans visjonære egenskaper kommer hele konsernet til gode. Og om dette krydres med en porsjon regional patriotisme og ønske om å gjøre denne regionen til et kunnskapsfyrtårn, er det ikke noe å si på engasjementet. CHunmIng Rong Professor ved universitetet i Stavanger Dagfinn er den jeg har jobbet tettest med i Lyse/Altibox i de siste ti årene. Vi brenner begge for forskning og innovasjon og vårt første store prosjekt var «IS-home-prosjektet» hvor Dagfinn og jeg skrev søknaden til Norges Forsknings råd. Dette resulterte i 11,2 millioner offentlige forskningskroner. Tilsvarende gav vår neste prosjektsøknad «Safer@home», som fokuserte på velferdstek nologi, 10 millioner friske Fou-kroner til Sør-Rogaland. Dagfinns sterkeste sider er evnen til å tenke langsiktig, kombinert med et sterkt engasjement for å styrke regionens og uis sin posisjon innen Fou og Innovasjon. SIDE 16 SIDE 17
TILbAKEbLIKK PERSPEKTIV TILbAKEbLIKK PERSPEKTIV FOTO: TOMMY ELLINgSEN PERSPEKTIV 2013 SIDE 18 SIDE 19
SETTER SEg HØYE MÅL SETTER SEg HØYE MÅL TEKST Og FOTO: KRISTIN STØLE KALgRAFF LYSE IT blir proffere fakta Camilla Amundsen er 37 år og bergenser. Hun har en sønn på fire år og en datter på syv år. Med små barn tar familien mye av fritiden. Etter endte studier flyttet Camilla til Oslo og ble lokket til Stavanger av sin mann for snart fem år siden. Hus på Våland fikk henne til å ta det endelige steget hit. Camilla er aktiv og driver blant annet med yoga, pilates, løping, seiling og ski-idrett. Hun startet sin karriere med sommerjobb i Sveits hvor hun programmerte et program for språkgjenkjenning av syv ulike språk. En energisk dame med andre ord. Camilla har i tillegg til bergen, Trondheim, Oslo og Stavanger bodd i London. Hun er en anelse rastløs og noe utålmodig som person og er generelt glad i utfordringer. Lyse IT har som mål å profesjonaliseres, om å fortsette å levere gode IT-tjenester til kundene sine og sørge for å utvikle seg i takt med disse. Med selskapets kompetanse og ja-kultur i veggene tror ny administrerende direktør Camilla Amundsen at det er fullt mulig. Camilla Amundsen ble ansatt som administrerende direktør i Lyse IT i august i år. Hun er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNu og har ti års erfaring fra Accenture i tillegg til to år som direktør forretnings utvikling i Altibox hvor hun også ledet forbedringsprogrammet i Tele. Lyse IT er et datterselskap i Lysekonsernet som betjener samtlige forretningsenheter med IT-støtte og -løsninger. Selskapet ble etablert som aksjeselskap i 2011 og var tidligere en integrert avdeling i selskapets konsernstab. Det siste året har selskapet gjort en vesentlig investering på platt formsiden og vil snart kunne levere IT-tjenester til sine kunder med blant annet forbedret stabilitet, bedret ytelse, bedret og mer stabilt servicenivå i behandling av kundehenvendelser i tillegg til mer selvbetjening og større innslag av automatiserte leveranser. Heldigvis finnes det en stor bredde i kompetansen til Lyse IT. Vi leverer tjenester både innenfor plattform, kundeflater/web, forretningssystemer, mellomvare, supporttjenester i tillegg til utviklingsprosjekter, sier Camilla. Ca. 60 prosent av omsetningen til Lyse IT er drift og forvaltningstjenester som inngår i IT-avtalen. De resterende 40 prosent er fra prosjekter som smartly.no og infrastruktur for Smart, den nye konsernportalen, Handyman og prosjektportalen. lyse It profesjonaliseres Lyse IT har som mål å profesjonaliseres i tiden som kommer. Vårt formål er å levere gode IT-tjenester til kundene våre og vi må utvikles i takt med dem, forklarer Camilla som er imponert over sine kolleger. Sammen har de mange og store utfordringer i et konsern som vokser fort. Noe av det første jeg gjorde som ny i rollen som administrerende direktør var å gjennomføre 15 minutters samtaler med samtlige ansatte i Lyse IT en form for «speed dating». De ansatte var åpne og ærlige noe jeg setter veldig stor pris på! og samtalene ga meg fort en god oversikt samtidig som jeg fikk møtt alle ansatte. «Som følge av mye aktivitet i konsernet og ja-kulturen i Lyse IT, har antall tjenester vokst i omfang og kompleksitet.» I tillegg til samtaler med samtlige Lyse IT-ansatte ved oppstart, hadde Camilla også møter med alle administrerende direktører hos Lyse ITs kunder for å få tilbakemeldinger på hva Lyse IT bør fortsette med i tillegg til hva selskapet kan gjøre annerledes. Alle disse samtalene har gitt direktøren god innsikt og vil være førende for det ledelsen i Lyse IT nå prioriterer. Som følge av mye aktivitet i konsernet og ja-kulturen i Lyse IT, har antall tjenester vokst i omfang og kompleksitet, og vi leverer i dag over 100 ulike tjenester, forteller Camilla. For å kunne levere den kvaliteten kundene forventer, jobber derfor Lyse IT nå med å definere hva vi skal levere og like viktig hva vi ikke skal levere. Det er ikke gunstig for kundene våre dersom vi har påtatt oss opp gaver som vi i praksis ikke har kapasitet eller kompetanse til å håndtere. Som en naturlig del av dette vil vi også vurdere hvilke områder vi eventuelt skal sette ut. I tillegg til en spisset tjenestekatalog jobber Lyse IT i disse dager med å bedre selskapets prosjektmeto dikk og gjennomføringsevne. Det er viktig at kundene kan stole på oss og vi skal alltid levere til avtalt tid, kost og kvalitet, legger Camilla til og poengterer; Alt dette stiller også krav til kundene våre og vi må spille hverandre gode. For at vi skal levere gode tjenester må begge parter være tydelige i bestiller-leverandørrollen. Det er fort å glemme siden vi er nære kolleger som alltid ønsker å stille opp. I det lange løp er vi nok uansett alle tjent med en profesjonalisering. Industrialisering og standardisering av It-plattformen Fremover vil kunder av Lyse IT blant annet oppleve at oppsett av ny server blir 100 prosent automatisert. brukerne vil få en ny webportal for innmelding av feil og bestillinger som er mer kundevennlige og informative enn dagens løsning. I tillegg vil kundene kunne få «dashboards» som viser status på IT-tjenestene, samt overvåking, måling og rapportering på tjeneste nivå. Dette kommer etter hvert. Det jobbes i disse dager med å produksjonssette ny plattform og management-løsning, og deretter flytte IT-tjenestene fra den gamle til den nye plattformen. Parallelt med dette driver man frem en konsolidering av datasenterstruktur hvor man går fra mange til to datasentre på Mariero og green Mountain. SIDE 20 SIDE 21
NY SERIE: bedre KjENT MED LYSE NY SERIE: bedre KjENT MED LYSE TEKST: INgVILD WEEN FOTO: LYSES ARKIV NORgES FINESTE nettstasjoner? 1 2 3 Lyse har over 3660 nettstasjoner, men det er ikke alle som er like lette å se eller forstå at er en del av strømnettet. Neste gang du kjører forbi et steingjerde, busskur eller et lite søtt anneks, særlig på Rennesøy, så se litt ekstra etter. kanskje er det noe annet enn det du tror. Nettstasjoner tilhører distribusjonsnettet som er den delen av strømnettet som får strøm fram til den enkelte kunde. Slike stasjoner kan stå for seg selv eller være integrert i et større bygg. Norleiv Haugvaldstad og Morten Hanstad jobbet tidligere i Stavanger Energi, og fikk i en lang periode lov til å utforme nettstasjonene på en spesiell måte. jeg har alltid vært opptatt av å tilpasse stasjonene til naturen, og vår sjef i den tiden, grethe Høiland, lot oss få være kreative. På Rennesøy ligger utstein Kloster som er fredet, og her samarbeidet vi med Riksantikvaren for å finne en løsning for nye nettstasjoner på eller i nærheten av klosterområdet, forteller Norleiv Haugvaldstad. «Alle stasjoner må tilfredsstille akrav, men kan fortsatt variere i utseende.» Han legger til at det i dag er mye dyrere med både arbeidskraft og graving enn den gang, og det gjør det vanskeligere å bygge spesielle nettstasjoner. Når nye nettstasjoner bygges i dag, så er det hovedsakelig etter tre standarder i betong. To av dem har vi hatt lenge, mens den tredje på 12-13 kvadratmeter beregnet for 1600 kw transformator er nyere. Alle stasjoner må tilfredsstille byggtekniske og branntekniske krav, men kan fortsatt variere i utseende. For eksempel kan alle standardstasjoner kles med ulikt materiale som er vedlikeholdsfritt og av godkjent brannklasse. utbygger kan dersom ønskelig velge å bekoste tilpassede løsninger. Det blir for eksempel gjort med ny nettstasjon ved Hetlandshallen i Stavanger, sier senioringeniør Leif Tore Einarsen i Lyse Elnett. 4 7 5 8 6 9 1. Denne på Rennesøy er bygget som en del av en steinmur. 2. I nærheten av utstein kloster står denne, bygget som et gammelt naust av stein. 3. Inne i nettstasjonene ser det mer likt ut. 4. En av dagens standard nettstasjoner slik den ser ut innvendig. 5. Nettstasjoner kan også se ut som koselige små anneks. 6. gammel nettstasjon i Østre bydel i Stavanger. 7. En liten hule kan også fungere som utgangspunkt for en stasjon. Denne er på Rennesøy. 8. En av de mer spesielle. busskur kombinert med nettstasjon på Rennesøy. Steinhellene på taket er kjøpt av en beboer i nærheten. 9. Nettstasjonene må jevnlig vaskes rene for støv. Det kan gjøres som AuS, arbeid under spenning. 10. Nettstasjon ved siden av en lekeplass ser ut som en lekehytte. 11. Stasjon som kombinerer trekledning og steinkledning. 12. I samarbeid med grunneier er det satt opp utelys på en stasjon på Rennesøy. 10 11 12 SIDE 22 SIDE 23
ANSKAFFELSER & LOgISTIKK ANSKAFFELSER & LOgISTIKK fakta Anskaffelse og Logistikk flyttet inn i nye lokaler i det gamle el-bygget (tidligere møterom 403/404). Avdelingen oppfordrer alle som vil om å ta turen innom. Det er viktig at alle vet hvor de kan henvende seg dersom spørsmål om innkjøp, sier Kristian. Ring avdelingen: 51 90 84 48 eller send e-post: anskaffelser@lyse.no TEKST Og FOTO: KRISTIN STØLE KALgRAFF Et ElDoRADo AV OPPSIDER De har hittil vært kjent som Innkjøpsavdelingen i Lyse. Nå har de vokst, flyttet til nye lokaler og fått nytt navn. Anskaffelse & logistikk (Supply Chain) er det nye navnet på gjengen som håper å skape halleluja-stemning når penger spares og gode avtaler inngås. jorunn Sahlsten, Linda grimsmo, Marthon Thomassen, Cathrine brønnich Knudsen, janne Lode, Dagfinn Aarekol og Kristian Helland utgjør den nye avdelingen Anskaffelse & Logistikk. Det viktigste vi skal gjøre nå er å finne områdene hvor vi kan spare penger, sier Kristian Helland med et smil. Oppgaven som ny direktør for Supply Chain der anskaffelser, logistikk og innkjøp gjøres, har han tatt fatt på med oppbrettede armer og en snart fullsatt operasjonell avdeling. Hadde ikke listen over alle avtalene Lyse har vært så lang, er det ikke sikkert at Kristian Helland hadde vært så oppglødd rundt jobben som skal gjøres. Han er nemlig godt kjent med at det heller er et unntak enn en regel at store selskap som Lyse har de beste avtalene som kan oppdrives. Kristian kom fra liknende stilling i oljebransjen og kjenner godt realitetene. Derfor er også avdelingen godt rustet til å ta fatt på arbeidet som starter med de aller største og dyreste avtalene. Deretter skal de jobbe seg nedover på listen, på jakt etter enda flere gode avtaler og besparelser. jeg liker veldig godt å se Lyse sin portefølje av leverandører. Vi har mange gode avtaler men mangler også mye. Leverandørporteføljen viser at vi har stort potensiale. For oss som jobber med innkjøp som fag er det et eldorado rett og slett, der det bare finnes oppsider! Hva med konsernhatten? ulike forretningsområder i Lyse gjør det ekstra utfordrende å samhandle når det gjelder inngåelse av avtaler, dette skyldes naturlig nok varierende behov. Vi må anta at kollegene våre vet hva de driver med. Derfor er det viktig å si at vi ikke er her for å kontrollere eller etterse. Vi er her for å bistå, slik at vi får de beste resultatene, sier Kristian. Men han savner en bedre samhandling likevel, og mener at det kan la seg gjøre dersom det finnes noen som holder et fast grep rundt anskaffelsene på operasjonelt og strategisk nivå. jeg tror vi kunne vært tjent med å bruke konsernhatten oftere. Det ville gjort oss mer samkjørte og kan spare oss for unødvendig bruk av tid. ny strategi For et selskap som Lyse som de siste årene har vært i en voldsom vekst, er det naturlig at avtaler blir inngått og at disse etter en stund ikke er like lønnsomme som de var på det tidspunktet de ble inngått. Det føles bra å ha kommet dit vi er nå. Vi er rustet med en egen avdeling for anskaffelser, en for innkjøp og snart en for logistikk. Det betyr at vi vil få en svært god oversikt både over hvilke avtaler vi allerede har, og kunne forhandle nye, sier Kristian som liker godt ordet «kjøpekraft». Han forsikrer om at tilnærmingen til hvordan varer og tjenester skal bestilles fremover skal være enkel og at enkelte endringer vil komme trinnvis. Vi skal ha fokus på enkle bruker grensesnitt operasjonelt og jobbe mer strategisk med anskaffelser tilpasset hvert forretningsområde. Avdeling for anskaffelser har fått ny teamleder i Marthon Thomassen. Marthon er 34 år, utdannet siviløkonom og har jobbet ti år med anskaffelser som fag. Vi vil nå se på hvordan vi kan standardisere og forbedre prosessene innenfor dette fagområdet, og sammen med selskapene skal vi jobbe frem beste praksis, sier Marthon. SIDE 24 SIDE 25
ENERgISKE ANSATTE ENERgISKE ANSATTE ElIxIA AnbEfAlER: Sett deg et positivt mål Sett deg et personlig mål Sett deg et spesifikt mål Sette deg et målbart mål Sett deg et attraktivt mål Sett deg et realisk og tidsbestemt mål TEKST Og FOTO: KRISTIN STØLE KALgRAFF Noe har skjedd i gangene der Lyse-ansatte ferdes. Det snakkes om treningsprogram og personlige trenere, kroppsanalyser og fellestrim. Er det virkelig julegaven som allerede har begynt å virke? gratis trening gir MENINg bitt Av basillen: gyrid Holmen har gått fra å være en fast turgjenger på ettermiddagstid til å dra på Elixia St.Olav før folk flest vurderer å stå opp. Og det kjennes utrolig bra, sier gyrid. Da nyheten bokstavelig spratt opp av en julegave-eske på ansatt-arrangementet Perspektiv, satt mer enn 500 Lyse-ansatte og måpte. Tilbake på jobb gikk det ikke lang tid før den enkelte hadde plukket opp sitt treningskort i resepsjonen og var i gang. Nå er det derfor viktig å holde koken, spise riktig, trene bra og bli glad. Det blir du hvis du følger noen av de enkle rådene vi har å komme med, forsikrer personlig trener Solveig Haga Staurland ved Elixia Hillevåg. Hun har allerede møtt mange av våre ansatte og er imponert over stå-påviljen og engasjementet vi viser. Her er det vilje til å trene! Hun understreker at et optimalt kosthold står bak hele 70 prosent av resultatene du ønsker deg. Og at de resterende 30 prosentene kommer fra trening. Dette kan hun som personlig trener hjelpe med, og sammen med den personlige treneren kan 100 prosent av målene nås. første trimtime på 20 år Advokat i Lyse, gyrid Holmen er ett eksempel på en ansatt som virkelig har tatt et tak. Hun har riktignok trent aktivt før, både innebandy, aerobic og volleyball, men det var altså for 20 år siden. Etter det har det stort sett vært lett jogging med hund som stopper ofte, samt lange daglige turer med hund og mann. jeg liker best å være ute etter lange dager inne på kontoret, og derfor har jeg slitt litt med å komme meg inn på et treningssenter, forklarer gyrid. Det at medlemskapet ble så lett tilgjengelig i tillegg til ønsket om å komme i god form, trigget henne til å hive seg rundt. SpREk SyklISt: jarl Hoogstad er ofte på Elixia Forus morgenspinningstimer og oppfordrer andre Lyse-ansatte til å gjøre det samme. jeg har allerede benyttet meg av både styrke, spinning og yoga, samt en time med personlig trener. Det har vært både kjekt og inspirerende og utrolig nyttig med gode råd fra den personlige treneren. Hvilke andre ting verdsetter du ved Elixia-avtalen? Det at det ikke er en plikt fra arbeidsgiver, at det er et omfattende tilbud og at jeg fikk vennekort passet godt, sier gyrid som også har tatt datteren med på trening. Hvorvidt hun har merket mer overskudd enda er rett og slett for tidlig å si mener hun, men har stor tro på at treningen etterhvert vil få en innvirkning på det meste. En dreven spinner På Elixia Forus traff vi på en annen kar som er godt vant med sykkelsetet. jarl Hoogstad har trent spinning i 10-15 år og har ved ledige stunder også vært instruktør selv. Men treningstilbudet fra Elixia er han ikke mindre interessert i av den grunn. jeg synes det er fantastisk å få dette tilbudet som ansatt i Lyse. Det gir meg enda mer motivasjon til å fortsette og trene, sier jarl som ofte er å se på spinning klokken 0600. gode rutiner er jarls råd for å komme seg opp om morgenen og inn i bilen til treningssenteret. Selv har han ikke små barn som skal ut døren først, men passer på å ha bagen ferdig pakket om morgenen. Så er det om å gjøre å komme seg inn i bilen der det er for sent å angre. Resultatet av dette er masse energi når jeg kommer på jobb om morgen rundt 0715, legger jarl til. gladmelding til alle som reiser eller bor utenfor Stavangerregionen: Er du ansatt i Lyse står du nå fritt til å benytte alle Elixia-sentre i hele Norge. SIDE 26 SIDE 27
utvikler bedre METODER utvikler bedre METODER TEKST Og FOTO: INgVILD WEEN LYSENDE NYHET SPARER plass og penger «Vi så denne løsningen på en lysmesse i Frankfurt, og synes at den var verdt å ta med seg i vårt arbeid med lyssetting av idrettsbaner.» StoR SpEnnIng: Morten Hanstad og jan Magne Forseth venter spent på at den store lampen skal heves. kraftfullt: Til å heve lampen brukes hydrauliske krefter, drevet av aggregat. EnkElt løst: Lampen heves kun ved bruk av enkle hjelpemidler. Dermed unngås bruk av bil. Stavanger kommune sparer både plass og penger på å bruke lysmaster som kan senkes ned på fotballbanene til SIF. Det er første gang Lyse planlegger den type mast med dobbel lyssetting. Vi har satt opp lysmaster som kan senkes før, men aldri så store som dette. De største mastene på SIF-banen har ni lamper hver, sier senioringeniør og belysningsplanlegger jan Magne Forseth i Lyse Elnett. Han og Morten Hanstad følger med mens Lysfix kobler til lampene på en av de største mastene. 150-200 meter med gummikabler må til for å få strøm til lysene i en enkelt mast. Det settes opp tre slike master med ni lamper på hver. De tre mastene vil gi lys til to fotballbaner siden de står midt mellom banene. I tillegg settes det opp noe mindre kraftige master på yttersidene. Sparer plass og penger Vi så denne løsningen på en lysmesse i Frankfurt, og synes at den var verdt å ta med seg i vårt arbeid med lyssetting av idrettsbaner. Disse mastene er mulig å senke ned, og det gjør at vi ikke trenger å ha kjørevei for liftbil, sier oppdragsleder Morten Hanstad i Lyse Infra. Stavanger kommune trenger nå kun å ha en sikkerhetssone på to meter rundt banen, mens de måtte ha satt av tre meter hvis det hadde vært behov for å komme inn med liftbil. Det er en stor besparelse for oss både arealmessig, men også i kroner. Vi sparer 200.000 kroner på dette, sier prosjektleder Ib Mikkelsen i Stavanger kommune. løsning for framtiden Han har nå utfordret Lyse på å finne en tilsvarende løsning, men som er mer energieffektiv. På disse to banene vil det bli brukt 54 kw, og det er ganske mye. Så vi vil gjerne bruke lyse som bruker mindre strøm. Det som er kjekt med å jobbe sammen med Morten Hanstad og jan Magne Forseth er at når du spiller en ball, så plukker de den opp og ser hva som er mulig å få til, sier Mikkelsen. «Vi holder oss orien tert om det som skjer av teknologiutvikling innen belysning.» Vi har forespurt leverandørene våre angående LED-alternativer for idrettsbelysning, men vi får tilbakemeldingen om at de per i dag ikke er klare med disse løsningene for så store armaturer vi her snakker om. Men dette er noe som kommer og som vi selvsagt vil følge opp videre mot våre leverandører. Vi holder oss orientert om det som skjer av teknologiutvikling innen belysning, og ønsker å benytte oss av det som er fremst på markedet i dag, sier jan Magne. Å bruke nedsenkbare master blir enda viktigere framover fordi det er kommet nye krav om at det ikke kan være noen fremmedelementer i sikkerhetssonen. Denne plassen kan altså ikke lengre brukes til oppstillingsplass for mål. SIDE 28 SIDE 29
NYHETER NYHETER kompetansebygging på SItt beste ny nis-plattform I produksjon AltIbox og lyse SponSER norway CHESS SIkkERHEt I våre bygg I løpet av et drøyt år har ProsjektAkademiet gjennomført kurs for hele 85 Lyse-ansatte, fordelt på kurs for prosjektledere og prosjekteiere. Kompetansebygging er noe Lyse nå kan regne seg som svært gode på. Veien hit har vært en bevisst satsing fra konsernet om å sørge for kompetanseheving innomhus og det er noe vi ser ut til å lykkes med, sier ansvarlig for opplæring hos Prosjektkontoret, Kjellaug Anda Austrått. Hun merker en klar økning i interessen blant ansatte og ser at svært mange også benytter seg av muligheten til å fullføre opplæringstrinnet etter endt kurs, nemlig en Prince2-sertifisering. En utdannelse som er en internasjonalt anerkjent metode for prosjektledelse. blant de 85 som har fullført kurs i 2012 og 2013, har halvparten tatt denne sertifiseringen. I løpet av desember vil ytterligere 19 ta sertifiseringen. Dette er store tall som konsernet kan og bør være stolte av, sier Kjellaug, som bidrar til at kursene blir evaluert kontinuerlig og at tiltak gjøres underveis. Som eiere av kursprogrammet kan vi tilpasse det til deltakerne på best mulig måte. Det tar ikke så lang tid å endre på noe når man utdanner innomhus, poengterer Kjellaug og forteller at det i runde 3 av prosjektlederkurset ble gjort en evaluering som det ble tatt noen grep om. grepene som ble tatt, fikk også runde 4 nytte av, og evalueringen i etterkant viste en positiv utvikling. I alt har det siden høsten 2012 blitt utdannet: 4 runder for prosjektledere => 62 deltakere 2 runder for prosjekteiere => 23 deltakere Lyse har kabler, linjer og rør på kryss og tvers av sør- Roga land, samt hundretusener komponenter som stasjoner, skap og målere. behovet for kontroll av hvor og hvilke typer nett er viktig for en kostnadseffektiv forvaltning. Hukommelsen for dette er i nettinformasjonssystemet NIS. Mandag 25. november ble ny NISplattform satt i produksjon. Dette vil sikre håndtering av nettanlegg framover for el, fiber, gass, fjernvarme og produksjon. Nettanlegg vil som tidligere bli prosjektert og dokumentert via kartet med anleggsegenskaper og funksjonalitet for nettsammenheng, nettberegninger og avbruddsarapportering. Lyse Kartportal blir ved oppgraderingen lansert som et samlingsted for kart og nettinformasjon. Kartportalen gir oversikt og enkel tilgang til kart og nettanlegg på web og framover på mobil og nettbrett. Hele løsningen er gjennomgått og alt kjører nå på nye databaser og servere via ny Citrix løsning. Da NIS systemet ikke har vært oppgradert på nesten fem år har dette vært et omfattende prosjekt som Lyse IT har forberedt i halvannet år. Vi gleder oss nå til at ny løsning kommer ut til alle brukerne i konsernet, sier en godt fornøyd systemansvarlig i Lyse IT, Sigve Hamran. Den internasjonale sjakkbølgen har truffet Altibox og Lyse, som blir hovedsponsorer for også neste års Norway Chess i Stavanger. Sjakk handler om evnen til å tenke strategisk, ha mot og stadig utvikle egne ferdigheter. Som kompetansebedrifter kjenner vi i Altibox og Lyse oss igjen i egne verdier. gjennom avtalen med Norway Chess ønsker vi derfor å bidra til at denne fantastiske idretten blir enda mer eksponert både nasjonalt og internasjonalt, sier markedsdirektør Siri Tansø i Altibox. På samme måte som da Norway Chess ble arrangert i vår, kommer Altibox og Lyse blant annet til å bidra med fiberlinjer til de ulike lokasjonene der turneringen spilles. Det er svært viktig for oss å ha med Altibox og Lyse på laget i 2014 også. Flere millioner mennesker fra hele verden kommer til å følge denne turneringen via internett, og da er vi helt avhengige av stabile linjer med mye kapasitet for å strømme direkteoverførte tv- bilder av beste kvalitet, sier formann Kjell Madland i Norway Chess. Norway Chess er en supertturnering for de ti beste sjakkspillerne i verden, og spilles på en rekke ulike lokasjoner i stavangerområdet. Årets turnering ble fulgt av flere millioner seere på internett. Det er morsomt at Magnus Carlsen nå er i ferd med å bli en internasjonal superstjerne. Ekstra gledelig er det å se hvordan han inspirerer stadig flere unge til å begynne å spille sjakk, sier Tansø. Norway Chess ga tidligere i år 780 skolebarn på femtetrinnet sjakkopplæring, og arrangerte også en skoleturnering i Kongeparken med 20 skoler. Hver og en av oss er ansvarlig for at sikkerheten tas på alvor. Alle ansatte må kjenne til hva de skal gjøre ved en eventuell brann i våre kontorbygg. Eiendomsservice er også opptatt av at alle vet hvordan adgangssystemet vårt fungerer. Det er derfor laget en informasjonsfolder om sikkerhet i våre bygg. Hovedmålet med folderen er at du som ansatt skal kjenne til retningslinjene og det ansvaret vi som ansatte har for sikkerhet i byggene våre. Hver og en av oss er ansvarlig for at sikkerheten tas på alvor, sier eiendomssjef Odd Hedemand. Han er for eksempel opptatt av at alle gjør seg kjent med nødutganger og branninstruksen som gjelder for etasjen hvor du sitter. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at vi har adgangskontroll i Lyse og at alle besøkende skal registrere seg i resepsjonen. I tillegg til folderen blir det trykket en HMS-folder på norsk og engelsk som legges i resepsjonen til alle besøkende. Til slutt minner Odd om behovet for øvelse. Tronsholen har hatt brannøvelse i år og det kommer nok en på Mariero også før jul, avslutter han. gratis kino Alle ansatte i Lyse får i dette nummeret av Lyse sider tilsendt to kinobilletter som fritt kan brukes inntil en viss dato. gratisbillettene er et gode som følge av avtalen Lyse har med NetCom. Ved bestilling av film kan man ringe administrasjonen i kino 1 (Stavanger og Sandnes: 51 51 07 00) og bestille billetter, og hente disse en time før filmen starter. billetter kan dessverre ikke bestilles på nett. For mer info se: www.norgesbilletten.no. SIDE 30 SIDE 31
NYE STRØMMÅLERE NYHETER TEKST Og FOTO: INgVILD WEEN mye ARbEID FØR utrulling I 2014 vil over 22.000 kunder få den nye automatiske strømmåleren. Dette vil skje ved at montører som likevel besøker kunder for eksempel for å bytte alarm eller hjemmesentral også monterer den nye digitale strømmåleren. Alle nye boliger får selvsagt også ny måler. Per Kolbein Tonstad i Lyse Elnett og Loyd Evensen i Lyse Smart har mange oppgaver som må være ferdig før utrulling av nye automatiske strømmålere starter forsiktig i 2014. Det er Lyse Smart som på vegne av Lyse Elnett har ansvaret for utrulling og drift av de nye målerne. For tiden er det stort trykk på alle oppgavene som må gjøres før utrulling starter. Lyse Elnett jobber med valg av leverandør for ny strømmåler. Det blir nå gjort tester av kritiske funksjoner i måler for å sikre at den fungerer som leverandør beskriver. Lyse Smart tester i tillegg styringsenheten og tre kommunikasjonsløsninger (wifi, ethernet og gsm) som skal sørge for at målerdata til den enkelte kunde kommer inn til nettselskapet. I tillegg blir montørapp for installasjon testet ut og montører får opplæring i denne. Alt montøren gjør ute skjer digitalt. I appen legges målerdata, dokumentasjon og bilder inn, og her kan de teste at måleren fungerer, sier Loyd Evensen i Lyse Smart. Han forteller at det også er en stor oppgave å sikre at bookingsystemet fungerer og at vi har riktig kontaktinformasjon til kunder. På grunn av formaliteter og en opsjon på utvidelse må også prekvalifisering av montørfirma gjøres på nytt. I tillegg er det mye informasjon til kunder som må utarbeides. «utrulling av nye målere er et prosjekt som vil berøre absolutt alle boliger og bedrifter i vår region.» Dette er et omfattende prosjekt som gir oss en sjelden god mulighet for direkte kontakt med kundene. god informasjon vil bidra til både en mer kostnadseffektiv utrulling og mer fornøyde kunder. Vi kommer til å bruke ulike kommunikasjonskanaler for å nå ut med informasjon, sier prosjektleder Per Kolbein Tonstad. Alle ansatte som har mye kontakt med kunder, særlig kundesenter, montører og selgere, vil få særlig infor masjon slik at de kan svare på ulike spørsmål kunder har. Sammen med denne utgaven av Lyse Sider finner du en brosjyre om den nye strømmåleren som gir deg mye nyttig og viktig informasjon. utrulling av nye målere er et prosjekt som vil berøre absolutt alle boliger og bedrifter i vår region. Det betyr at alle vi som jobber i Lyse kan få spørsmål fra venner, familie og bekjente om hvorfor vi gjør dette og hva det betyr for dem. Vi setter derfor stor pris på at du tar deg tid til å lese brosjyren, sier Per Kolbein. SIkvAlAnDSkulA på HøRIng fakta Antall turbiner: 15 Installert effekt: 51 MW Årlig produksjon: 162 gwh Veilengde: 9 km, bredde ca 5 meter Anleggsperiode: ca 1,5 år Sikvalandskula vindkraftverk i gjesdal og Time kommuner blir nå sendt ut på høring. Dette er en planendringssøknad siden Sikvalandskula tidligere var en del av det planlagte ulvarudla. Folkemøte holdes 3. desember på Veveriet på Ålgård klokken 19.00. nytt I lyse: I november lanserte vi en ny konsernportal, www.lysekonsern.no, et nettsted med oppdaterte nyheter om Lyse, finansiell informasjon og nyttig informasjon for eiere, medier og andre samarbeidspartnere. I begynnelsen av desember lanseres også en helt ny side for alle kundene våre. www.lyse.no fremstår nå i ny drakt, med et bedre bruker grensesnitt basert på brukernes erfaringer. Etter at Olje- og Energidepartementet ga konsesjon til Måkaknuten vindkraftverk, så har vi jobbet iherdig med tilpasninger og utredninger av Sikvalandskula. Vi er svært glad for at saken nå blir tatt til behandling av NVE, Norges Vassdrags- og Energidirek torat, og ser fram til innspillene som kommer fra publikum og andre berørte aktører i høringsprosessen, sier prosjektutvikler Ånund Nerheim i Lyse Produksjon.» Planområdet for Sikvalandskula vindkraftverk var tidligere en del Tildelinger fra Lyse Spirer Gjennom Lyse Spirer støtter vi lag, foreninger og prosjekter som bidrar til en meningsfylt oppvekst for barn og ungdom i Sør-Rogaland. De som fikk støtte ved tildelingen 31/10-2013 er: Lag/Forening Kommune Formål Vaulen FK Stavanger Overtrekksdrakter til jenter 07 Sola Speidergruppe Sola Innkjøp av redningsvester til speiderne Sunde IL, håndball Stavanger Medisinballer, balanseputer og hoppetau Klepp KFUM-KFUK Speidere Klepp Ny Gapahuk i utkanten av Kleppeloen Tau Drill Strand Boomblaster til drilldans-øvinger Egersund Racketklubb Eigersund Utstyr til nyopprettet barnetennis-gruppe Bryne turnlag - apparatturn Time Innkjøp av treningsapparater og matter Orre Idrettslag Klepp Sponsing av Nordsjøcupen Bryne Skulekorps Time Bidrag til innkjøp av xylofon Stavanger Roklubb Stavanger Innkjøp av tidtakerutsyr til romaskiner Søknadsfrist for neste tildeling er 31/12-2013. Søk via spirer.lyse.no av Lyses store vindkraftprosjekt ulvarudla, slik også Måkaknuten var. Lyse har redusert omfanget av de opprinnelige planene for vindkraft i området og har utformet en planendringssøknad for Sikvalandskula vindkraftverk. Prosjektet planlegges med en installert effekt på 51 MW og vindturbinene i planendringssøknaden har en totalhøyde på 132 meter. Lyse planlegger nettilknytning via Måkaknuten vindkraftverk til bjerkreim transformatorstasjon som er under planlegging av Lyse Sentralnett. Planendringssøknaden og utredningen av konsekvensene viser at det er generelt lave konflikter knyttet til en vindkraftutbygging på Sikvalandskula. Den største konflikten knyttes til at vindkraftverket er synlig i landskapet og dermed kan påvirke opplevelsen av landskapet. Sikvalandskula vil utnytte ledig kapasitet for økt ny fornybar kraftproduksjon, og bidra til å redusere infrastrukturkostnader som en del av «bjerkreimsområdet» der 5 vindkraftverk allerede har konsesjon for 426 MW. SIDE 32 SIDE 33
P E R S P E K T I V 2 0 13 I forkant av Perspektiv 2013 ble alle deltakere oppfordret til å laste opp bilder til Instagram merket #perspektiv2013. Responsen på dette var overveldende og mer enn 400 motiver ble lastet opp. Morten Frankrig vant konkurransen og mottok en ipad mini med bildet «javas likes power too». På disse sidene er noen av bidragene tatt med. Se og le! Vinner 2013 SIDE 34 SIDE 35
A Retur: Lyse Energi AS Postboks 8124 4069 Stavanger NæRbILDET EgIL HETLAND Alder: 43 Stilling: Målertekniker i Lyse Infra bosted: Hommersåk Sivilstand: gift - Hvordan kommer du deg på jobb? jeg kjører Lyse-bil som jeg bruker i jobben for å komme rundt til ulike oppdrag. - Hva jobber du med for tiden? Vi er en liten gjeng som sammen med Lyse Smart og Lyse Elnett jobber med POC (Proof of concept), altså en gjennomgang og testing av digitale strømmålere som leveres av ulike leverandører. Vi skal ganske raskt bestemme hvilken leverandør vi skal gå for slik at utrulling av nye strømmålere til alle nettkunder kan starte. Ellers går jeg på kvalitetskontroller av strømmålere i større anlegg og feilretting av fjernavlesning for gass, fjernvarme, kjøling og strømmålere. - Hva engasjerer deg? jeg holder på å restaurere en veteranbil. Det er en to-seter sportsbil Datsun z240 fra 1971. jeg har holdt på i halvannet år, og nå er den helt plukket fra hverandre. Det er bare skallet igjen som nå skal lakkeres og kles på nytt inni. jeg har i alle fall ett år igjen med arbeid. Å restaurere bil er en liten drøm jeg har hatt. - Hvem vil du sende en spesiell hilsen til? Kona. Hun har tatt det fint at jeg putler med bilen i garasjen. - Hvilken kulturell opplevelse var du på sist? Hans Morten Hansen sin «Roper i skogen». jeg var på konserten med Robbie Williams tidligere i år og det var en stor opplevelse. - kan du nevne en film som virkelig gjorde inntrykk på deg? «De urørlige», en fransk dramakomedie fra 2011. - foretrekker du peiskos inne eller bålkos ute? jeg foretrekker peiskos inne. Det er lenge siden jeg satt rundt et bål ute. Det må ha vært da jeg var i speideren som liten. TEKST Og FOTO: INgVILD WEEN