Høgskolen i Gjøvik Tlf 61 13 51 00 Fax 61 13 52 40 Avd for ingeniørfag Seksjon: TDL Forprosjektrapport 2007 Prosjekt: Verdistrømsanalyse En del av Lean Manufacturing Utført av : Aase Øverland TDL Stein-Kjetil Vestlien IDT Utgavedato: 27.01.2007
Hjemmeside: artsys.no/prosjekter/verdianalyse 2
Innhold 1 INNLEDNING 4 1.1 BAKGRUNN 4 2 ORGANISERING 5 2.1 PROSJEKTGRUPPEN 5 2.2 OPPDRAGSGIVER 5 2.3 VEILEDER HIG 5 2.4 RESSURSPERSONER 5 3 PROSJEKTETS MÅLSETNING OG RAMMEBETINGELSER 6 3.1 OMFANG 6 3.2 MÅLFORMULERING 7 3.3 BARRIERER 8 4 PROSJEKTPLAN 9 4.1 METODEVALG 9 4.2 RESURSER 10 4.3 RAPPORTERING 10 4.4 KOMMUNIKASJONSMEDIER 10 4.5 TIDSPLAN 11 4.6 KVALITETSSIKRING 12 5 LITTERATUR 14 6 VEDLEGG 15 3
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedprosjektet er en avsluttende oppgave for bachelor TeknologiDesign og Ledelse (TDL) og ingeniør Industriell Design og Teknologiledelse (IDT) ved Høgskolen i Gjøvik. Målet med hovedprosjektet er at studentene skal utføre en større selvstendig oppgave av tverrfaglig og vitenskaplig art, relatert til de to studieretningene IDT og TDL. Studentene skal gjennomføre planlegging og finne løsninger ved bruk av vitenskaplige metoder, samt se betydningen av godt planlagt og gjennomført prosjekt. Prosjektet er gitt av RTIM (Raufoss Technology and Industrial Management) ved avdeling for teknologiledelse, som er en bedrift med lang og bred erfaring på toppnivå fra både nasjonale og internasjonale industribedrifter. De har en sterk tilknytning til akademia og industrimiljøer, da særlig Raufoss industripark. Avdeling for teknologiledelse er tilbydere av spisskompetanse innenfor automatiserte prosesser, verdikjedestyring og forbedringsprosjekter. Oppgaven knyttet til prosjektet er gitt som et ledd i RTIM sin oppbygning av diverse verktøy, som kan brukes ved analyse og forbedringsarbeid i norske produksjonsbedrifter. Verdistrømsanalyse er et verktøy som ha utspring fra Toyota Production System, hvor det heter big picture mapping. Verktøyet er en metode for å fjerne sløsing i forbindelse med fabrikasjon. I forprosjektet vurderes de verdier som er bundet til produktet gjennom hele kjeden fra leverandør til kunden. Ut fra dette kan det iverksettes tiltak for forbedring og omstrukturering. 4
2 Organisering 2.1 Prosjektgruppen Gruppen består av to studenter fra studieretningene bachelor TeknologiDesign og Ledelse (TDL) og ingeniør Industriell Design og Teknologiledelse (IDT) ved avdeling for ingeniørfag ved Høgskolen i Gjøvik. Aase Øverland går TDL e-post: aase.oeverland@hig.no Tlf: 970 80 760 3 året bachelor teknologidesign og ledelse ved Høgskolen i Gjøvik. Interesser: Design, Produktutvikling, Organisasjonskultur og Teknologiledelse Stein-Kjetil Vestlien går IDT e-post: stein.vestlien@hig.no Tlf: 924 11 995 Utdannet sveiseteknikker med fagbrev. Begynte på ingeniør i Trondheim materialteknologi, flyttet over til HiG for å fullføre utdanningen. Kjernekompetansen: Materialteknologi og sveiseteknikk. 2.2 Oppdragsgiver RTIM avdeling for Teknologiledelse. Kontaktperson: Kristian Martinsen, Tlf: 995 21 849 e-post: kristian.martinsen@raufoss.com 2.3 Veileder HiG Torbjørn Skogsrød Høgskolelektor Tlf: 61 13 52 08 e-post: torbjorn.skogsrod@hig.no 2.4 Ressurspersoner Bo Terje Kalsaas Høgskolen i Agder Kompetanse: Verdistrømsanalyse på Hydro Aluminium Structures Raufoss (2002-2004) Håkon Fauske Siv.ing SINTEF avd. Logistikk, Trondheim Kompetanse: Verdistrømsanalyse Heidi Dreyer Seniorforsker SINTEF avd. Logistikk, Trondheim Kompetanse: Verdistrømsanalyse 5
3 Prosjektets målsetning og rammebetingelser 3.1 Omfang Utføring av verdistrømsanalyse for å få grunnlag for: - Kunnskap rundt produksjonseffektivitet og metoden verdistrømsanalyse - Samle nøkkeltall - Koble nøkkeltall mot kostnader - Grunnlag for videreutvikling av verdistrømsanalyse RTIM har gitt prosjektgruppen i oppgave å utføre en verdistrømsanalyser ved produksjonsbedrifter, for å se på muligheter for å implementere viktige aksepter som produksjonskostnader, organisering av produksjon (layout, teamorganisering, operatørstyrt vedlikehold, automatisering mm.) Hensikten er at RTIM skal ha et verktøy de kan brukes ved forbedringsarbeid ute i produksjonsbedrifter. I andre fase av prosjektet skal prosjektgruppen utføre en verdistrømsanalyse ved bedriften Kongsberg Automotive i Raufoss Industriparken. Bedriften driver utvikling av koblinger til bilindustri rundt om i verden. Parallelt med analysen på Kongsberg Automotive AS er det ønskelig med en analyse av en mindre bedrift, for å få et sammenligningsgrunnlag. Mustad Longline, lokalisert på Gjøvik er aktuell som et alternativ, siden RTIM allerede har et oppdrag på denne bedriften. 6
3.2 Målformulering Effektmål For RTIM De skal skille seg ut blant konkurrentene gjennom optimal praktisk forståelse av produksjonsbedrifter, samt oppnå økt konkurransekraft. For prosjektgruppen: Prosjektet skal gi prosjektmedlemmene erfaring og innsikt i industriproduksjon, samt spisskompetanse innenfor emnet. Resultatmål For RTIM: Utvikle et brukervennlig verktøy som RTIM kan bruke ved analyse av produksjonsbedrifter, og som danner grunnlag for eventuell omstrukturering og forbedringsarbeid. For prosjektgruppen: Rapporten skal vise prosjektgruppens framragende analytiske evne i vurderingen av prosjektets temaer. Prosjektgruppen skal få en dypere forståelse av å jobbe med vitenskaplig metoder i et stort prosjekt. Delmål Delmål 1. Planlegge gjennomføring av verdistrømsanalyse (litteratursøk, metodevalg, produkt, produksjonsplan) Delmål 2. Gjennomføre verdistrømsanalyse Bedriftene (Kongsberg Automotive, Mustad Longline) (Mulig tid: kjøre simulering av produksjonslinje med simuleringsverktøyet WITNESS.) Delmål 3. Bearbeiding av innsamlede data fra verdistrømsanalyse Delmål 4. Kvalitetssikre verdistrømsanalyse mot norske produksjonsbedrifter. Delmål 5. Lage forslag til verktøy 7
3.3 Barrierer Prosjektet skal gjennomføres på relativt kort tid, og det vil være flere utfordringer som må løses for å få et godt resultat. Prosjektmedlemmene har ingen erfaring om å gjennomføre en verdistrømsanalyse ute i en bedrift, noe som sannsynligvis vil være en av de største utfordringer. Dette vil imidlertid bli imøtekommet med god planlegging. Det har også vært diskusjon i prosjektgruppen om vi skal gjennomføre den parallelle analysen, da vi har fått noen opplysninger om at dette kan bli litt for mye å gjennomføre to verdistrømsanalyser. Vi må vurdere dette i forhold til oppdragsgiver og de ressursene vi har til rådighet. Prosjektteori er svært omfattende med mange tolkninger og løsninger, når det gjelder verdistrømsanalyse. Vi tror ikke at teorien vil være den største utfordringen, men det vil være krevende å utvikle et verktøy som kan brukes og være funksjonelt i forhold til det å gjennomføre en verdistrømsanalyse i norske produksjonsbedrifter. For å nå målene som er satt for dette prosjektet er det noen viktige kriterier som må legges til grunn. Det er først og fremst å følge fremdriftsplanen, ha god dialog med oppdragsgiver, lage en god kvalitativ rapport og kunne legge fram en informativt og tydelig hovedoppgave. 8
4 Prosjektplan 4.1 Metodevalg Metode Vi vil bruke metoden for verdistrømsanalyse beskrevet av Rother, M og Shook, J (2003), Lerning to see, Value-Streem mapping to create value and eliminate muda. Ved Kongsberg Automotiv AS, Raufoss. Og evt. Mustad Longline. Programvare: Ved produksjonssimulering er det to aktuelle simuleringsverktøy. Ved HiG benyttes det et program WITNESS og på RTIM benytter de FLEXsim bruk vil avhenge av hva oppdragsgiver ønsker. Vi skal også vurdere ulik programvare innen verdistrømsanalyse. Det er oppdragsgiver som foretar det endelig valg av mulig programvaren. Litteratur: Det vil bli brukt kjent litteratur innen verdistrømsanalyse og gjennomføring. Dette skal i ettertid analyseres for tilpassning av et verktøy for bruk i norske bedrifter. Vitenskaplig metode: Med de forutsetninger prosjektgruppen har, så vil det jobbes analytiske for en kvalitativ rapport bygget på erfaringer opparbeidet i prosjektets periode. Kildene som brukes i prosjektet vil primært være innsamlede data fra analyse ute i bedrift, men også sekundært litteratur og andre studier rundt emnet. Vi vil heller ha for mange referanser enn for få, da det er viktig å oppnå noe som ikke er et plagiat. Hvordan vi vil kildehenvise I tekst, (forfatterens etternavn, årstall, sidehenvisning) eks: (Bang 2002, s25) I referanselisten: Eks. Andersen, B. Haavardtun, L, J. og Strandhaugen,J, O (1998) Material- og produksjonsstyring Oslo, Cappelen Akademiske Forlag 9
4.2 Resurser De utgifter som er i forbindelse med hovedprosjektet er satt opp i et enkelt budsjett, som synliggjør de utgifter vi vil få i løpet av prosjektets periode. RTIM vil dekke reiser til Trondheim og evt. programvare for verdistrømsanalyse (som de kan bruke etter dette prosjektet). Budsjett Hovedprosjekt: Verdistrømsanalyse Post Budsjett Regnskap %Brukt Reiser Raufoss 1) 2 140-100 % Reiser Trondheim 2) 10 000 3 850-62 % Opphold 3) 4 000 1 230-69 % Programvarer 4) 3 000-100 % Materiell 5) 1 000-100 % Sum 20 140 5 080-75 % 1) Hver tur/retur kommer på 107 kr inkl. bomring à 30 kr beregnet med statens satser. 3 kr pr. km og 0,5 kr for Passasjer. Totalt er det 22 km. Vi har regnet 20 turer til Raufoss. 2) Dette er en post som dekker besøk på NTNU. Aase Øverland var på NTNU den 17 til 18 januar 07. Dvs. flyreise og buss på den billigste måten. 3) Ved overnatting om dette er det eneste alternativet. 4) Vi ble forespurt av oppdragsgiver å finne programvare vedrørende verdistrømsanalyse. (dette er et alternativ: evsm Software License: 349$ for en lisens av programvare for verdistrømsanalyse.) 5) Innkjøp av bøker og kopiering av materiell. 4.3 Rapportering Fra alle møter skal det skrives referat. Prosjektgruppen har satt en standard mal for statusrapport skriving og referatskriving (vedlegg 3). Dette for å dokumentere en ryddig og kontinuerlig framgang i prosjektet, samt for å kunne gå tilbake i arkivet om nødvendig. Statusrapporten skal gjennom prosjektet sees mot framdriftsplanen for å måle om aktivitetene er under kontroll. Prosjektgruppen har avtalt statusmøter med veileder Torbjørn Skogsrød annenhver onsdag fra kl 09.00. Prosjektgruppen har ansvar for å oppdatere statusrapporten foran hvert møte. 4.4 kommunikasjonsmedier ClassFronter: Her har vi eget rom De Utrolige. Dette skal bli brukt til å lagre dokumenter, diskusjonsrom innad i gruppen og sikkerhet for fremdriften. Internettside: Skal brukes som et informasjonsmedeie mot skolen, oppdragsgiver og andre interesserte. URL adressen: http://artsys.no/prosjekter/verdianalyse/ 10
4.5 Tidsplan Vi har laget en fremdriftsplan ved hjelp av et Gantt diagram (vedlegg 1). Det er satt milepæler i forhold til skolens fastsatte tidsfrister, og de aktiviteter som vi har fastsatt i dette prosjektet. Faser / Aktiviteter Tidsfrister Fase 1 Forprosjekt 29.01.07 Fase 2 Gjennomføring av verdistrømsanalyse 30.03.07 Fase 3 Ferdigstilling av verktøy 08.05.07 Klargjøring prosjektrapport 18.05.07 Levere prosjektrapport til kopisentralen 18.05.07 Levere prosjektrapport 30.05.07 Levere plakat 04.06.07 Presentasjon 06.06.07 11
4.6 Kvalitetssikring For å sikre våre prosesser i arbeidet med hovedprosjektet har vi valgt å bruke to kjente verktøy for å kvalitetssikre. Av måloppnåelsen Gjennom prosjektet vil vi bruke styringssløyfen som et sikkerhetsverktøy for vurdering av måloppnåelse. Dette vil sikre at resultatet blir best mulig/optimalt. Vurdering av måloppnåelsen skal skje etter hvert delmål, hvor arbeidet settes opp mot målene. Er ikke arbeidet i samsvar med målet, så må retningen revurderes. Kriterier som må vurderes er: Hva er det som gjør at målet ikke er nådd? Hvordan skal avviket behandles? Eventuell ny målformulering? Eventuell redigering med nye milepæler? Eventuell endring av retning istedenfor å rette på mål? Hvem har ansvar? Fig 1. Dette er styringssløyfen fra boken prosjektarbeid (Westhagen 1998) 12
Av arbeidsprosessen Pukk - hjulet skal være et hjelpeverktøy som skal sikre arbeidsprosessen i hovedprosjektet, slik at arbeidet blir kontinuerlig og så effektivt som mulig. De fire elementene å planlegge, utføre, kontrollere og korrigere vil vi bruke for å sikre prosjektgruppens kontinuerlige arbeidsprosess. Først og fremst har vi framdriftsplanen som viser vår langsiktige arbeidsplan, men vi vil også Planlegge månedlig, ukentlig og daglig. Utførelsen vil være mest individuell, men også som gruppe. Prosjektgruppen Kontrollerer hverandres arbeid, og vil benytte viktige ressurser som veileder og oppdraggiver. Videre Korrigere etter hva som evt. kommer fram etter kontrollering. Fig 2. Denne modellen er hentet fra vår tidligere rapport om Lean Manufacturing. 13
5 Litteratur Denne listen inneholder litteratur, kompendier og andre dokumenter som vi er blitt anbefalt til å lese og studere for bruk i dette prosjektet. Andersen, B. Haavardtun, L, J. og Strandhaugen,J, O (1998) Material- og produksjonsstyring Oslo, Cappelen Akademiske Forlag Gillingham, M and Lysons, K (2003) Purchasing and supply Chain Management 6 th ed. Glasgow, Bell & Bain Limited Hines, P and Rich, N (1997) The seven value stream mapping tools. Lean enterprise research centre, Cardiff, UK (dokument utlevert av RTIM) Monden, Yasuhiro (1998) The Toyota Production System: An integrated approach to just-in-time 3 rd ed. Norcross, Eng. Management press NOFOMA 2002, 14th Annual Conference for Nordic Researchers in Logistcs. Edited by Olav Solem Trondheim, Norway Rhodes, Warren and Carter (2006) Supply Chains and total product systems: a reader USA, Blackwell Publishing Rolfsen, M (red) mfl. (2000) Trendenes Tyranni, Produksjon og arbeid i et nytt århundre. Trondheim, Fagbokforlaget. Rother, M and Shook, J (2003),Version 1.3 Lerning to see, Value-Streem mapping to create value and eliminate muda USA, The Lean Enterprise Institute, Inc Womack, J and Jones, D (2003), Version 1.1 Seeing the whole, mapping the extended value stream USA, The Lean Enterprise Institute, Inc Womack, J.P and Jones, D.T (1996) Lean Thinking. Banish waste and create wealth in your corporation London, Touchstone books Womack, J.P, Jones, D.T, Roose, D (1990): The Machine That Changed the World New York 14
6 Vedlegg GANTT diagram Skjema for status Mal for referat Gruppelovene Mal for arbeidsplan Avtaler (disse blir ettersendt, avtalt med veileder) 15
VEDLEGG 1 Framdriftsplan for hovedprosjekt: Verdistrømsanalyse
Hovedprosjekt Vår 2007 Verdistrømsanalyse Statusrapport Dato: 1. Pågående aktiviteter: 2. Ferdigstilte aktiviteter/milepæler: 1. 2. 3. 4 3. Gjennomgang av framdriftsplan Kommentarer: 4. Avvik fra framdriftsplan? Årsak Ny tidsfrist Ansvar for oppfølgning
Hovedprosjekt Vår 2007 Verdistrømsanalyse Statusrapport 5. Samarbeid Oss i mellom Veileder (HIG) Oppdragsgiver (RTIM) Andre 6. Gjøremål til neste møte: 7. Eventuelt:
Hovedprosjekt Vår 2007 Verdistrømsanalyse Møte Referat Prosjektmøte XX/07 Dato: Tilstede: Tid brukt: xx.xx.xxxx Aase Øverland Stein-Kjetil Vestlien XXXXXXXX xxxx - xxx Sak XX/07 Gjøremål for våren 2007. Referent Stein-Kjetil Vestlien Aase Øverland
VEDLEGG 5 Mal for Arbeidsplan Saks nr. Saks navn Ansvar Notat om sakens kjerne Utført