FORPROSJEKTPLAN. Y-Engineering Høst 2010 Side 1 av 11. Prosjektnavn: Automatisk skru stasjon A.S.S

Transkript

1 Y-Engineering Høst 2010 Side 1 av 11 FORPROSJEKTPLAN Prosjektnavn: Automatisk skru stasjon A.S.S Prosjektdeltagere: Ole Gunnar Leer Halvor Aschjem Svein Gjøran Nordbø Henrik Mathiesen Intern veileder: Kjell Enger Ekstern veileder: Jørn Haflan Dato: 17/

2 Y-Engineering Høst 2010 Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE Forprosjektplan 1 1. Innledning Bakgrunn Oppgaven 4 2. Organisering Prosjektgruppen Oppdragsgiver Veiledere OSO og HiBu Ressurspersoner 7 3. Prosjektets mål Forutsetninger Omfang Mål 8 4. Informasjon Promotering / Kommunikasjonemedier Verktøy Prosjektmodell Rapportering Tidsplan 11

3 Y-Engineering Høst 2010 Side 3 av Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedprosjektet er den avsluttende Bachelor-oppgaven for Maskiningeniører i produktutvikling. Oppgaven vår er gitt fra OSO Hotwater AS. OSO er den ledende bedriften på produksjon av varmtvannsberedere til det norske og internasjonale markedet. Vårt prosjekt er første ledd i en automatiseringsprosess av en nåværende manuell linje. Her produseres beredere av typen OSO slank og OSO Wallsmart. Både Slank og Wallsmart produseres i fire ulike størrelser. Slank: 30, 50, 100 og 150 liter. Wallsmart: 30, 50, 80 og 100 liter. Forskjellen er at wallsmart har veggoppheng og tapping av varmtvann i bunn av tanken. Begge typene finnes med enten glava eller skum isolasjon.

4 Y-Engineering Høst 2010 Side 4 av Oppgaven Per i dag kommer varmtvannstankene frem til vår stasjon stående på bunndelen av ytterskallet. Videre er det en operatør som trer på øvre del av ytterskallet, presser det ned og skrur det fast med 4 skruer. Hensikten med prosjektet er å lage en automatisk stasjon som fører til at operatøren kan tre på ytterskallet og sende tanken videre, så skrur stasjonen fast ytterskallet automatisk. Stasjonen må operere på følgende måte: Når operatøren er klar med en tank blir den sendt videre på samlebåndet. Det gir et signal til stasjonen at den skal begynner å arbeide og tanken føres inn i stasjonen. Nøyaktig posisjon er for at skruene skal treffe riktig. Flensen som skruene skal festes i, er ca 15mm høy. Skallet presses sammen for å sikre at delene er fullstendig sammensatt. Fire skruer skal skrus inn i skallet med 90 grader mellomrom. Det er disse skruene som holder skallet sammen. Tidsforløpet i en syklus er gitt i kravspesifikasjonen. Tiden måles fra en tank blir sendt inn i stasjonen, og fram til den kan motta neste. Alle berederene som produseres på linja har likdiameter, men tankene varierer i høyden. Dette medfører at stasjonen må ha en rask omstilling i høyderetning. Oppgaven består av 3 hovedelementer: Mekanikk/ Pneumatikk PLS/datastyring Elektrisk Vi skal i størst grad konsentrere oss om den mekaniske delen og konstruksjon av selve hovedstrukturen. Programmering og elektrisk har vi mulighet til å få assistanse fra verksted avdelingen ved OSO.

5 Y-Engineering Høst 2010 Side 5 av Organisering 2.1 Prosjektgruppen Prosjektgruppen består av: Ole Gunnar Leer (prosjektleder) Utdannet automatikkmekaniker med fagbrev fra Elko AS. Har også jobbet med brønnboring. olli_00@hotmail.com Henrik Mathiesen Utdannet bilmekaniker lette kjøretøy med fagbrev fra Toyota. Har jobbet 3 år hos Toyota. hnrik.mathiesen@gmail.com Svein G. Nordbø Utdannet fly/strukturmekaniker med fagbrev fra LHK Kjeller. Har jobbet 2 år hos LHK. sg_nordbo@hotmail.com Halvor Aschjem. Utdannet bilmekaniker tunge kjøretøy med fagbrev fra Bertel O. Steen. Har jobbet 4 år hos B.O.S. h_aschjem@hotmail.com Alle er studenter fra Y-vei maskin, produktutvikling på HiBu avd. Kongsberg.

6 Y-Engineering Høst 2010 Side 6 av Oppdragsgiver OSO Hotwater AS Postbox 112, Loesmoen 3300 Hokksund Telefon: Faks: E-post: info@osohotwater.com Internett: Bedriften ble grunnlagt i 1923 som en av Norges første sveisebedrifter. OSO har gjennom mer enn 70 år vært alene om å lede utviklingen av varmtvannsberedere i det norske markedet. Dette har ført til at Norge i dag har de mest driftssikre, miljøvennlige og rimeligste rustfrie berederne i Europa. I 1971 var OSO den første i verden til å serieprodusere rustfrie varmtvannsberedere. OSO omsetter i dag for ca. 500 mill. NOK. Virksomheten er inndelt i 3 hovedmarkeder: Norge, Eksport og ettermarked. Av disse representerer det Norske markedet, hvor OSO er markedsleder med over 65 % andel, ca. 50 % av omsetningen. Eksport og ettermarked representerer ca. 25 % hver, og de store vekstmulighetene ligger innen ettermarkedet. OSO leverer i dag varmtvannsberedere til internasjonale varmepumpeaktører med hovedfokus på Europa. Fokuset på løsninger for alternativ energi preger dagens vekst. Bedriften har produsert mer enn 2,5 mill. rustfrie varmtvannsberedere siden 1971

7 Y-Engineering Høst 2010 Side 7 av Veiledere ved OSO og HiBu Veileder ved oso: Jørn Haflan Leder ved automasjonsavdelingen E-post: jh@oso.no Veiledere ved HiBu: Kjell Enger Høgskolelektor Avdeling for teknologi Studiested: Kongsberg Romnr: D257 Telefon: Intern: 9734 E-post: Kjell.Enger@hibu.no Ingerid Fossum Førsteamanuensis Avdeling for teknologi Telefon: Intern: E-post: ingerid.fossum@hibu.no 2.4 Ressurspersoner Verkstedavdeling ved OSO Roy Magnussen Arild Mathiesen

8 Y-Engineering Høst 2010 Side 8 av Mål forprosjekt 3.1 Forutsetninger Hele prosjektgruppa er fagutdannet. Dette gir oss en klar fordel på det faglige området, men kan sette oss litt tilbake i forhold til dokumentasjon og planlegging. Det blir vår utfordring å klare å omstille oss slik at planleggingen av prosjektet blir best mulig. Hele prosjektgruppa har bakgrunn i løsningsfikserte miljøer. 3.2 Omfang Utarbeide en fullstendig kravspesifikasjon der vi går gjennom rammebetingelser og forutsetninger i samarbeid med oppdragsgiver slik at vi kan definere oppgaven fullstendig. Skrive prosjektplan som omhandler alle aspekter som gruppen blir enige om i planleggingsperioden Sette opp en generell testspesifikasjon ut fra kravene som er gitt. Vi vil i planleggingsperioden gjennomføre en idédugnad der vi vil se på en del forskjellige løsninger. Vi vil sette opp en liste over løsninger og velge ut de beste av disse i samarbeid med oppdragsgiver. I denne prosessen vil vi ta i bruk CAFCRmodellen. 3.3 Mål Sette opp en god kravspesifikasjon Utarbeide en god testspesifikasjon Utarbeide en god prosjektplan Lage en gjennomgang av disse i powerpoint innen mandag 4. januar

9 Y-Engineering Høst 2010 Side 9 av Informasjon 4.1. Promotering/kommunikasjonsmedier Det vil bli opprettet en hjemmeside for prosjektet der informasjon og fremdrift vil bli publisert. Vi vil benytte Dropbox som lagringsmedium for dokumenter tilknyttet oppgaven. Dette vil være et privat rom med tilgang kun for gruppemedlemmene Verktøy Vi vil bruke en rekke programmer i dette arbeidet, Programvare for planlegging og dokumentasjon vil være Microsoft Office. Herunder Word, Excel, Visio, Project og PowerPoint. Vi vil også bruke Adobe Acrobat reader til lesing av pdf-dokumenter. Til konstruksjon og tegning vil vi benytte SolidWorks. Vi må, ved hjelp av oppdragsgiver, programmere PLS systemet. For å få til det, vil vi bruke et program oppdragsgiver står for. Til presentasjoner og fremvisning vil det være greit å ha tilgang på Adobe Photoshop da vi ønsker å filme produktet i operativ tilstand. Datarommene på skolen vil bli brukt aktivt for å jobbe i gruppe. Gruppen vil også søke om et eget rom på skolen til disposisjon.

10 Y-Engineering Høst 2010 Side 10 av Prosjektmodell Som prosjektmodell har vi valgt CAFCR modellen. Etter kurs i System Design 2 har vi lært mye om denne framgangsmåten i prosjektarbeid og den er mest nærliggende for vår oppgave. Den er oversiktelig og lett å forholde seg til. CAFCR går gjennom 5 steg hvor produktet blir utviklet sett fra kundens side med deres ønsker og krav. Deretter utarbeides det krav ut ifra disse, sett fra ingeniørens side Rapportering Rapportering er en viktig del av prosjektet, vi ønsker derfor å være tydelige på hvordan vi skal gjøre dette fra starten. Dette gjelder dokumentasjon av arbeid, timer, kontakter etc. Videre skal det være gode referater fra alle møter med veiledere og oppdragsgiver. Vi vil oppdatere statusrapport i henhold til fremdriftsplanen, og distribuere denne websiden. Vi vil også avtale statusmøter med veiledere. Statusrapport leveres til veileder ved hvert møte. Rapportering til arbeidsgiver skjer ved behov og ved møter. Sluttrapport leveres i henhold til retningslinjer for bacheloroppgave.

11 Y-Engineering Høst 2010 Side 11 av T i d s p l a n