Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding. Øystein Hebnes, avdeling standardisering



Like dokumenter
Dokumentasjon og innsyn

Journalføring og journalopplysninger 29.mai 2019 Randi Askjer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Status for tiltak i E-helse etter Riksrevisjonens rapport. Direktoratet for e-helse orienterer. DRG-forum 27/11-17

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»

Analysesenteret AS

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Dokumentasjon i frisklivsarbeidet

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Helsedirektoratet

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

Tilsynserfaringer med dokumentasjon

Plikten til å dokumentere

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007

Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi

Hjerte og karregisteret Marta Ebbing, prosjektleder

Primærkoding nytte utover finansiering

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene

Hjertekarregisteret videre planer

Norsk hjertestansregister forventninger

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid

STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi.

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( )

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet, og tilsynsmyndighetenes vurdering av spørsmålet. - kort om dokumentasjon

Økonomi og analyse kompetansesenter Velkommen på kontoret!

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Ofte stilte spørsmål

Tanker fra sykehus som er revidert

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Meldeplikt til barnevernet

Formål Sikre at medisinsk koding oppfyller gjeldende krav og danner godt grunnlag for analyse av virksomheten.

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum

Grunnopplæring i medisinsk koding gjennom E-læring. Innlegg for DRG-forum

Utfyllende notat om forslag til ny epikrisemal bl.a. at diagnose- og prosedyrekoder utgår fra epikriser

Dokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Prinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ. Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI

Brukerveiledning Diagnose BUP, registrering_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?

Fylkesmannen i Telemark

Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Standardisering av journalnotater som grunnlag for gode diagnoser. Kristian Leitao Mottaksklinikken/OU SUS 2023

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Søke om helsedata fra helsedirektoratet

Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften)

VEDTAK I STATENS HELSEPERSONELLNEMND,

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Hvordan bør journalføringen være i en hektisk hverdag? Hva mener Helsetilsynet?

Kollegabasert veiledingsseminar for manuellterapeuter 10.mars Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

En gang psykolog, alltid psykolog?

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet

1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (heretter UNN/helseforetaket).

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet?

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Løpende dokumentasjon av tvangsbruk og tillitsskapende tiltak. Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Line Hageland, rådgiver/sykepleier

Betydningen av korrekt registrering. Superbrukerforum, OUS, 3. desember 2015 Avdeling for aktivitetsdata og analyse

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Indikatorer for kodingskvalitet

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Hva har samhandlingsavtalene inkludert kommunale ØH-senger betydd for rutinene ved behandling av hoftebrudd?

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Tilsyn og tap av rekvireringsretten

Turnuslegekurs

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Transkript:

Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding Øystein Hebnes, avdeling standardisering

Koder er ikke primærdokumentasjon Både prosedyrekoder og diagnosekoder er omtrentlige og noen ganger svært upresise beskrivelser av tilstander og tiltak Diagnose: cerebellart infarkt etter trombose i a. cerebelli superior Kode: I63.3 Hjerneinfarkt forårsaket av trombose i hjernearterier Koder har ikke som hensikt å formidle medisinsk informasjon mellom behandlere 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 2

Koder er ikke primærdokumentasjon Om mulig bør kodeteksten endres til å bli mest mulig presis ved registrering: I63.3 Hjerneinfarkt forårsaket av trombose i hjernearterier I63.3 Cerebellart infarkt etter trombose i a. cerebelli superior Endrede kodetekster kan bare bli synlige i datasystemet lokalt samt i dokumenter som sendes ut, ikke i NPR sine data fordi NPR-meldingen ikke inneholder kodetekster Endring av kodeteksten gjør det tydelig hva man har kodet og letter etterkontroller av koding og bruk av data lokalt 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 3

Koder er ikke primærdokumentasjon Koder er likevel svært viktige pga. sine bruksområder. I tillegg til at koder har verdi lokalt og regionalt skal NPRdata brukes til: Hovedformål Tilleggsformål - å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder den aktivitetsbaserte finansieringen - bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, herunder forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak - danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre - bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 4

Hva kan registreres i NPR? Merknad til NPR-forskriften: Til 1-2 Norsk pasientregisters formål (...) Det er hovedformålet som er bestemmende for hvilke opplysninger som kan registreres i Norsk pasientregister. Dette innebærer at registeret ikke kan utvides til å inneholde andre opplysninger selv om disse opplysningene ville være relevante og nødvendige for å ivareta for eksempel forskningsformål. Til 1-6 Opplysninger i Norsk pasientregister (...) Det er bare de opplysninger som er relevante for den behandling man har fått som kan og skal registreres i Norsk pasientregister. (...) («behandling» må her forstås som «helsehjelp») 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 5

Hovedtilstand og andre tilstander Det er andre tilstander enn hovedtilstanden som kan skape hodebry mht. dokumentasjon og relevans for oppholdet Hovedtilstanden er den tilstanden som helsehjelpen hovedsakelig er gitt for under oppholdet eller konsultasjonen. Hvis mer enn én tilstand kan være aktuell, velges den som har krevd mest behandlingsressurser medisinsk sett 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 6

Andre tilstander tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden og som blir gjenstand for undersøkelse og behandling, som det må tas hensyn til eller som får konsekvenser for behandlingen av pasienten (eng.) those conditions that coexist or develop during the episode of health care and affect the management of the patient. Conditions related to an earlier episode that have no bearing on the current episode should not be recorded 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 7

Andre tilstander tilleggsregler Symptomer som vanligvis følger med en tilstand skal som regel ikke tas med som egne tilstander, f.eks. smerte ved brudd eller appendisitt og hoste ved nedre luftveisinfeksjoner. Når en tilstand er kjent fra før og man bare opprettholder vanlig behandling uten å vurdere eller gjøre nye undersøkelser av tilstanden, skal den i utgangspunktet ikke velges som hovedtilstand. Den skal også bare tas med under andre tilstander dersom den har vært av betydning for helsehjelpen som er gitt under oppholdet. Hva er det å ha hatt betydning under oppholdet? 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 8

Andre tilstander relevans i seg selv En tilstand kan være relevant i kraft av seg selv, eller i forhold til andre tilstander. Tilstander som diagnostiseres under oppholdet er åpenbart relevante, enten de oppstod under oppholdet eller var til stede fra før men ikke diagnostisert tidligere. Kjente tilstander som behandlingen endres for er relevante, f.eks. hypertensjon tidligere behandlet med diuretikum der man skifter til ACE-hemmer pga. forhøyet kreatinin eller proteinuri. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 9

Andre tilstander relevans i seg selv Kjente tilstander der behandlingen ikke endres, men der det utføres mer enn rutinemessige kontrollundersøkelser for tilstanden er relevante. Eks: Hypertoni som kontrolleres med vanlig BT-måling er i utgangspunktet ikke relevant, men dersom det gjøres ekkokardiografi pga. mistanke om venstre ventrikkelhypertrofi i EKG er den relevant (EKG i seg selv er ofte rutineundersøkelse hos mange pasienter). 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 10

Andre tilstander relevans i seg selv Eks: Diabetes som behandles uendret vil neppe være relevant med mindre den får betydning i forhold til andre tilstander. Selv om det føres enkel blodsukkerkurve er dette ikke vesensforskjellig fra hva de fleste pasienter gjør hjemme. Dersom det derimot må gjøres spesielle tiltak, som å gi glukoseinfusjon evt. med insulin i en fasteperiode, har man tatt hensyn til sykdommen, og den er da relevant for oppholdet. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 11

Andre tilstander relevans i seg selv Eks: Hypotyreose der man kun kontrollerer hormoner uten at behandling endres er et av de vanligste eksempler på annen tilstand som feilaktig tas med. Endrer man derimot tablettdosen under oppholdet er dette relevant. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 12

Relevans i forhold til andre Når en tilstand medfører ekstra undersøkelser eller endret behandling av en annen tilstand er den relevant. Eks: revmatoid artritt får betydning ved andre tilstander når disse behandles i intubasjonsnarkose dersom det tas rtg. cervikalkolumna på forhånd for å vurdere atlantoaxial glidning. Når en tilstand påvirker valg av behandling av en annen tilstand, vil den første tilstanden tilsvarende være relevant selv om den ikke hadde vært relevant i seg selv. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 13

Hva kreves av dokumentasjon? Kanskje det vanskeligste å svare på. Ingen offisielle regler eller fasit for akkurat dette. Journalforskriften er til noe hjelp: 8. (Krav til journalens innhold) Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige: e) Bakgrunnen for helsehjelpen, opplysninger om pasientens sykehistorie, og opplysninger om pågående behandling. Beskrivelse av pasientens tilstand, herunder status ved innleggelse og utskriving f) Foreløpig diagnose, observasjoner, funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølgning som settes i verk og resultatet av dette. Plan eller avtale om videre oppfølgning. h) Overveielser som har ledet til tiltak som fraviker fra gjeldende retningslinjer. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 14

Journalforskriften Arbeidsdokumenter, pasientens egendokumentasjon, røntgenbilder, video- og lydopptak mv. er å anse som del av journalen inntil nødvendig informasjon er nedtegnet på forsvarlig måte. Merknad til 8: I henhold til helsepersonelloven 40 første ledd første punktum skal journalen føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i eller i medhold av lov. Journalen skal først og fremst være et redskap for å sikre at pasientene får forsvarlig helsehjelp, men har også andre funksjoner. Journalen vil blant annet være av stor bevismessig betydning i forbindelse med eventuelle tilsynssaker og erstatningssaker for feilbehandling eller lignende. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 15

Journalforskriften Til første ledd bokstav h: Når det settes i verk behandlingstiltak som fraviker gjeldende retningslinjer er det et særlig behov for å dokumentere hvorfor slik behandling er iverksatt. Av journalen skal det derfor fremgå at tiltaket fraviker retningslinjene og hvilke overveielser som har ledet frem til bruk av et slikt tiltak. Kort sagt: journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, og behandlingstiltak som fraviker gjeldende retningslinjer skal dokumenteres særskilt. Dessuten er journalen et juridisk dokument som kan ha stor bevismessig betydning. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 16

Dokumentasjon Ut fra det foregående kan vi fastslå følgende i forhold til dokumentasjon av tilstanders relevans for helsehjelpen: Dersom en tilstand bare er kodet i epikrisen men ikke nevnt i journalen er den ikke dokumentert og skulle ikke vært tatt med. Behandling ved innleggelsen og under oppholdet skal dokumenteres. Dermed fremgår det (evt. av kurve) om tilstander har fått endret behandling, og dermed har relevans. Når man fraviker gjeldende rutiner for behandlingstiltak for en tilstand skal dette dokumenteres i journalen. Hvis dette skyldes en annen tilstand pasienten har, vil denne andre tilstanden tydelig være relevant og skal tas med som annen tilstand. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 17

Dokumentasjon Når alt kommer til alt er det ikke praktisk mulig å gi detaljerte regler som dekker alle situasjoner for dokumentasjon av relevans. Det er god legeskikk og folkeskikk å rutinemessig etter beste evne dokumentere det man gjør av betydning, både for en selv, pasienten, annet helsepersonell og av juridiske årsaker. Sørger man for å dokumentere det man mener er relevant under oppholdet, inkludert vurderinger som foretas, bør dette svært langt på vei gjøre det mulig både å velge riktig hovedtilstand og andre tilstander. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 18

Dokumentasjon Sagt på en svært enkel måte: Andre som leser journalen må ut fra journalen skjønne: hva som er gjort og hvorfor det er gjort for hver tilstand som er kodet: hvorfor denne tilstanden har hatt betydning/hvilken betydning den har hatt for oppholdet 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 19

Noen eksempler Følgende eksempler er fra journalrevisjon av korrekt koding utført av KITH 2009 på oppdrag fra Riksrevisjonen. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 20

Noen eksempler Innleggelse for lukket proksimal tibiafraktur. Operert 3 ganger for losjesyndrom. Før revisjon: 1. Lukket proksimal tibiafraktur Etter revisjon: 1. Losjesyndrom 2. Lukket proksimal tibiafraktur En større del av oppholdet gikk klart med til behandling av losjesyndromet enn frakturen. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 21

Noen eksempler Setefødsel gjennomført manuelt ved hjelp av Løvseths manøver uten komplikasjoner. Før revisjon: 1. Omsorg for og behandling av mor ved seteleie hos foster (O32.1) 2. Enkeltfødsel, levendefødt (Z37.0) Etter revisjon: 1. Enkeltfødsel, levendefødt 2. Omsorg for og behandling av mor ved seteleie hos foster Oppholdet dreide seg hovedsaklig om fødselen og vanlige prosedyrer før/under/etter denne, ikke behandling ved seteleie/setefødsel. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 22

Noen eksempler Pasient med kjent atrieflimmer innlagt og observert for farlig høy INR. Før revisjon: 1. Atrieflimmer Etter revisjon: 1. Legemiddelforgiftning med Marevan 2. Atrieflimmer Det var ikke pasientens atrieflimmer som stod i fokus, det var et potensielt livstruende høyt medikamentnivå i serum 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 23

Noen eksempler Pasient med urethrastriktur som følgetilstand etter tidligere behandling. Innlagt pga. urinretensjon. Forsøk på suprapubisk kateterinnleggelse ga påfølgende betydelig blødning/hematom i forbindelse med innstikket og posthemorrhagisk anemi. 4 dagers opphold. Før revisjon: 1. Urethrastriktur 2. Urinretensjon 3. Skade på urinblære (S-kode) Etter revisjon: 1. Iatrogen blødning/hematom (T-kode) 2. Urethrastriktur 3. Urinretensjon 4. Posthemorrhagisk anemi 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 24

Noen eksempler Pasient innlegges og utskrives samme dag etter å ha hatt hjertebank hjemme, ikke EKG-registrert. Hjertesvikt angitt under tidligere sykdommer, men i journalen ingen dokumentasjon av at dette er vurdert eller tatt hensyn til under oppholdet. EKGregistrering på sykehuset viser en enkelt VES. Før revisjon: 1. Hjertesvikt Etter revisjon: 1. Palpitasjoner 2. Ventrikulær ekstrasystole 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 25

Noen eksempler 4 ukers innleggelse for ca. prostatae med skjelettmetastaser. Første tre uker gikk med til smertebehandling. Transfundert for anemi. Siste uken påvist og startet behandling for DVT i v. femoralis. Før revisjon: 1. DVT 2. Skjelettmetastaser Etter revisjon: 1. Cancer prostatae 2. DVT 3. Skjelettmetastaser 4. Anemi ved malign sykdom 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 26

Slutt Takk for oppmerksomheten. 05.03.2012 Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding 27