Til: Helse- og omsorgsministeren Dato: 16. mai 2012 NBBLs innspill til møte med helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm Erichsen onsdag 16. mai 2012 NBBLs forslag hvordan kan private samarbeide med kommunen om bygging av omsorgsboliger NBBL mener regelverket bør åpnes for at investeringstilskuddet kan videretildeles borettslag, stiftelser og evt. andre som ikke driver økonomisk aktivitet (foretaksvirksomhet). Slik vi forstår regelverket, er ikke videretildeling til denne type virksomhet i strid med statsstøtteregelverket. Statsstøtteregelverket omfatter aktører som driver økonomisk aktivitet, jf. Veileder EØS-avtalens regler for offentlig støtte pkt. 3 side 18 (FAD 2011). NBBL har ingen innvendinger til at boligene som omfattes skal klausuleres for omsorgstrengende, tildeles av kommunen i 30 år, og at det kan påheftes en prisregulering som tilsvarer støttebeløpet. Hvis departementet er i tvil om at videretildeling er mulig i relasjon til EØS-regelverket, vil vi be om at HOD tar saken opp med ESA for å få deres vurdering. Initiativ for å finne løsning innenfor nytt regelverk Gitt det regelverket som har blitt innført har NBBL i dialog med Husbanken og KS forsøkt å finne fram til modeller som kan benyttes for å finansiere omsorgsborettslag. Så langt har vi ikke lykkes. NBBL har kartlagt boligbyggelagenes interesse for omsorgsboligbygging, og det er ca. 20-25 pst. som sier at de har aktuelle prosjekter, eller at det kan være aktuelt for dem å bygge omsorgsboliger. NBBL foreslo modellen Kjøp av rettigheter i borettslag. Da ville kommunen lyse ut en konkurranse der det stilles presise krav til omsorgsboligene inkludert hvem som kan være andelseier, tildelingsretten og prisreguleringen. I tillegg måtte det presiseres hva kommunen vil betale for vilkårene, jf. nivå på tilskuddet fra Husbanken. Betalingen for at heftelsene blir inntatt i vedtekter og/eller tinglyst går inn som en del av finansieringen av borettslaget. En privat aktør bygger, og etablerer omsorgsboligene organisert i et borettslag, se vedlegg 1. KS advokaten avviste dette som et reelt alternativ pga. stor risiko for kommunene ved å gå inn i en slik modell.
KS har lagt fram tre modeller for Husbanken som de mener er trygge i forhold til regelverket. Ingen av disse modellene vil etter NBBLs oppfatning effektivt kunne realisere at boligbyggelagene kommer på banen, og at borettslagsmodellen vil bli benyttet. Riktignok peker KS på i den ene modellen at kommunen kan bygge og finansiere oppføringen av boliger for deretter at de kan selges til borettslag. Dette synes komplisert og avlaster ikke kommunen for et betydelig ansvar for finansieringen, oppfølgingen og videresalget. Dette gjenspeiles også i søknadsinngangen til Husbanken. Så langt har bare ett prosjekt med privat aktører, søkt om tilskudd. Stortingsrepresentant Anders Anundsen (FrP) har i et skriftlig spørsmål til kommunalministeren i november 2011 tatt opp problemene knyttet til manglende videretildeling til borettslag, stiftelser osv. som ikke driver økonomisk virksomhet. I svaret fra Navarsete, begrunnes avviklingen av videretildelingen med at det er vanskelig å forbeholde videretildeling til ideelle organisasjoner og andre ikke-kommersielle aktører, se vedlegg. 2/7
Vedlegg NBBL TE/2011.09.30 INVESTERINGSTILSKUDD TIL OMSORGSBOLIGER - BORETTSLAG Det vises til Informasjon om bruk av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken utarbeidet av KS advokatene og lagt ut på Husbankens hjemmesider 19. september d.å. NBBL har vært engasjert i ulike sammenhenger for å bidra til å virkeliggjøre de intensjoner og synspunkter som har vært fremhevet av regjeringen og som blant annet har kommet til uttrykk ved statsministerens, kommunalministerens og helseministerens felles pressekonferanse i januar d.å. hos OBOS. Videre har Stortingets kommunal- og forvaltningskomite i sin innstilling vedr prp. 65 S (2010-2011) meget klart understreket at blant annet boligbyggelag kan være en egnet samarbeidspart for kommunene uten at dette ville være i strid med statsstøtteregelverket. Videre understreket flertallet i komiteen at tilskuddet skulle utformes på en måte som gjør at borettslag kan benytte dette. På bakgrunn av ovennevnte og at vi savner en klarere modell for hvordan kommunene kan nyttiggjøre investeringstilskuddet i forbindelse med tilgang på andeler (boliger) i borettslag ønsker vi her å skissere en ytterligere modell som bør vurderes inntatt i ovennevnte informasjonsskriv pkt 5.3. Modellen kan gis navnet: Kjøp av rettigheter i borettslag Investeringstilskuddet krever ikke at kommunen skal være eier av omsorgsboligene. Det avgjørende er at kommunen har disposisjonsrett til de aktuelle boligene. Det er allerede i dag etablert en rekke omsorgsborettslag hvor kommunene har tildelingsrett av boligene. Kommuner kan også benytte investeringstilskuddet for å sikre seg tildelingsrett til boliger i borettslag. Ved etablering av borettslag er dette mulig ved at: kommunen gis en tildelingsrett i forbindelse med hvem som skal ta i bruk boligene ved første gangs bruk, samt at det vedtektsfestes en tildelingsrett for kommunen i forbindelse med senere overdragelser av andelene i borettslaget. det inntas i borettslagets vedtekter bestemmelser om at boligene skal tildeles personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. tildelingsretten må heftes på borettslaget for en periode på minst på 30 år det inntas prisregulering i vedtektene Avtalen om disse punktene er gjensidig bebyrdende og skal inngås på forretningsmessige vilkår. Med ovennevnte heftelser i et borettslag er kommunen sikret at de omsorgsboliger som borettslaget omfatter vil være til kommunens disposisjon i hele minimumsperioden. For å gjennomføre denne modellen må kommunene invitere aktuelle aktører til å komme med tilbud på leveransen. Aktørene kan for eksempel være boligbyggelag eller entreprenører som tilrettelegger denne type borettslag for kommunen. Kommunen må ha gitt en kravspesifikasjon som grunnlag for valg av aktør, f eks: Beskrivelse av antall boliger og hvilke krav som stilles til disse Hvilke vilkår det skal være ved overdragelse av andelene, jf kulepunktene over Hvilket beløp kommunen vil betale for vilkårene, jf kulepunktene over 3/7
Som tilbyder må aktørene (boligbyggelag, ideelle organisasjoner, entreprenører o.a.) legge fram forslag på oppføring av omsorgsboliger organisert som borettslag med det antall boliger og kvaliteter som kommunen har fremmet ønske om. Kommunen skal ikke kjøpe boligene i borettslaget, men kun kjøpe de nærmere heftelsene som er listet opp i ovennevnte kulepunkter. Dette er heftelser som fører til at boligene ikke kan selges på det åpne markedet. Kommunen skal derimot tildele/fordele boligene innenfor den nærmere bestemte krets av personer som skal tilgodeses iht regelverket. Under byggeperioden er det den samarbeidende aktøren som står for finansieringen av borettslaget og som sørger for at boligene blir oppført og overdratt til de personer som kommunen utpeker. Den pris kommunen betaler for de heftelsene som inntas i vedtektene går inn som en del av borettslagets finansiering, og vil i borettslagets regnskap framstå som en ekstraordinær egenkapital i prosjektet. Dette ekstraordinære bidraget til borettslagets finansiering vil gjøre det mulig å sette innskuddet, som skal betales av de personer som er tildelt bolig i borettslaget av kommunen, tilsvarende lavere. Den reduksjon i innskuddet som dette fører til vil danne grunnlaget for den prisregulering som skal fastsettes i vedtektene, jf kulepunkt 4. 4/7
Vedlegg Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren Dokument nr. 15:335 (2011-2012) Innlevert: 25.11.2011 Sendt: 28.11.2011 Besvart: 06.12.2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete Spørsmål Anders Anundsen (FrP): Hva er statsrådens kommentar til konsekvensene av forbudet mot videretildeling, og vil statsråden sørge for nødvendige regelendringer slik at kommunene igjen kan videretildele tilskuddet til borettslag, stiftelser og andre aktører/foretak som ikke driver virksomhet med sikte på økonomisk gevinst? Begrunnelse Nye forskrifter for tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, Prop. 65 S (2010-2011), ble presentert som en endring som skulle gjøre tilskuddet mer fleksibelt og mer tydelig for kommunene. Det skulle også styrke mulighetene for samarbeid med boligbyggelag og andre private ved utbygging av omsorgsplasser (jf. pressemelding fra Statsministerens kontor 26. januar 2011). I praksis kan det se ut som om regelendringene ikke har økt kommunenes muligheter til å samarbeide med boligbyggelagene som aktør snarere tvert i mot. Boligbyggelagenes foretrukne og primære innfallsvinkel til å bidra på dette området, er ved å bygge og etablere omsorgsplasser organisert i borettslag (boligbyggelagene var med på å etablere ca. 6 000 slike plasser i forrige runde med bygging av sykehjem og omsorgsboliger). Dette er da omsorgsboliger som de pleietrengende kjøper og finansierer med egne midler og eventuelt låneopptak men som kommunene har tildelings- og disposisjonsrett til i minst 30 år. For mange kommuner er dette en modell som har store fordeler ved at det ikke belaster kommunens investeringsbudsjett (ikke nye låneopptak), og selve arbeidet med å bygge og etablere borettslaget kjøpes som en tjeneste i markedet som oftest et boligbyggelag. Det nye regelverket setter imidlertid helt stopp for enhver form for videretildeling av investeringstilskuddet også til en ikke-økonomisk aktør som et borettslag. I praksis innebærer dette nærmest en utelukking av omsorgboliger organisert som borettslag; noe som harmonerer dårlig med de intensjoner og de politiske signaler som ble gitt når endringen av regelverket ble lansert. Borettslag som eieform kan riktignok fortsatt brukes, men da primært i en modell hvor kommunen selv etablerer borettslaget og eier andelene som deretter eventuelt kan selges til aktuelle pleietrengende. Dette representerer ofte en lite hensiktmessig modell for kommunene. Det absolutte forbudet mot 5/7
videretildeling av investeringstilskuddet, ser ut til å medføre unødvendig kompliserte modeller for anvendelse av tilskuddet når kommunen ikke ønsker å eie omsorgsplassene selv. Det vises i denne sammenheng til KS-veiledningen for kommunenes bruk av investeringstilskuddet på Husbankens hjemmeside: http://www.husbanken.no/tilskudd/tilskudd-rettet-mot-kommuner/ks-veiledning/ Svar Liv Signe Navarsete: Investeringstilskuddet er et virkemiddel under Omsorgsplan 2015. Det er Helseog omsorgsdepartementet som har det overordnede faglige ansvaret for både Omsorgsplanen og investeringstilskuddet. Regjeringen er svært opptatt av å få økt utbyggingen av omsorgsplasser med heldøgns omsorgstjenester. Som et ledd i dette ble det foretatt flere endringer i investeringstilskuddsordningen denne våren, jf. Prop. 1 S (2010-2011) og Prop. 65 S (2010-2011). De fylkesvise rammene og fylkesmannens oppgave med å prioritere hvilke kommuner som skal få investeringstilskudd ble avviklet, tilskuddsatsene ble økt, adgangen til å videretildele tilskuddet ble avviklet og det ble åpnet opp for at kommunene kan samarbeide med både ideelle og kommersielle aktører. Gjennom endringene har det kommunale handlingsrommet økt betydelig. Kommunene har fått et bedre virkemiddel i arbeidet med å bygge opp et godt omsorgstilbud til sine innbyggere. Selv om investeringstilskuddet ikke lenger kan videretildeles, vil det likevel ha en positiv effekt for omsorgsplasser i regi av andre aktører. Kommunen kan benytte tilskuddet til nye investeringer eller ekstraordinære låneavdrag, men ikke til drift. Samtidig er kretsen av aktører som kommunene kan samarbeide med, utvidet. Ordningen er nå slik at bare kommunene kan få tilskudd, men de kan også få tilskudd på bakgrunn av omsorgsboliger og sykehjemsplasser som etableres etter avtaler med både ideelle og kommersielle aktører. Kommunene kan dermed velge om de vil etablere omsorgsboliger og sykehjemsplasser i egen regi, eller om de vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner, borettslag, private omsorgsfirma eller andre. Avtalene må inngås på vanlige forretningsvilkår og regelverket om offentlige anskaffelser må følges. Departementet mener at boligbyggelagene og borettslag kan være naturlige samarbeidspartnere for kommunene i utbyggingen av et godt omsorgsboligtilbud. Borettslagsformen ble mye brukt under Handlingsplan for eldreomsorgen, og boligbyggelagene sitter på betydelig kompetanse når det gjelder bygging av omsorgsboliger organisert som borettslag. Når adgangen til å videretildele tilskudd ble avviklet, var det fordi videretildelingen var problematisk mht. EØS-regelverket for statsstøtte og regelverket for offentlige anskaffelser. Det er vanskelig å forbeholde videretildeling for ideelle organisasjoner og andre ikke-kommersielle aktører. Statsstøttevurderinger er krevende og forbundet med risiko, og manglende etterlevelse vil som regel resultere i krav om tilbakebetaling av tilskudd med rentes rente. Det er i tillegg kommunene som bærer ansvaret for eventuelle brudd på disse regelverkene. Med den nye innretningen av tilskuddet, hvor det forutsettes at anskaffelsesregelverket følges, kommer ikke statsstøtteregelverket til anvendelse. Reglene for investeringstilskuddet er nå også tilpasset kommunenes ansvar etter helse- 6/7
og sosiallovgivningen for å sikre nødvendige heldøgns omsorgstjenester til sine innbyggere. Det er kommunene som har ansvaret for å tilby heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, og det er også kommunene som må vurdere om det er behov for økt utbygging eller modernisering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Da avviklingen av videretildelingsadgangen er en tilpasning til lov og forskrift om offentlige anskaffelser, statsstøtteregelverket og helse- og sosiallovgivningen, vil det ikke være hensiktsmessig å endre regelverket på nytt. Det er viktig at kommunene og andre får god informasjon om ordningen. Husbanken gir løpende råd og veiledning til kommuner og andre som ønsker å bygge omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Husbanken har denne høsten også arrangert en rekke seminarer og fagdager for kommuner og andre om investeringstilskuddet. Videre er det viktig at kommunene har til disposisjon gode og konkrete modeller og eksempler på hvordan kommuner, ideelle organisasjoner, boligbyggelag og andre kan samarbeide om etablering av omsorgsplasser. KS har gitt ut et informasjonsskriv om hvilke modeller kommunene kan benytte når de skal etablere omsorgsboliger og sykehjemsplasser i egen regi eller i samarbeid med andre aktører. Dette informasjonsskrivet er ikke uttømmende når det gjelder mulige samarbeidsmodeller mellom kommuner og andre aktører, og det vil bli videreutviklet etter hvert som flere eksempler på modeller kommer opp. Husbanken vil utarbeide en eksempelsamling om gode samarbeidsprosjekter mellom kommuner og andre aktører. Etter forskriften om offentlige anskaffelser er det for øvrig et unntak for helse- og sosialtjenester, jf. 2-1 nr. 3. Unntaket åpner for at kommunene kan ekskludere kommersielle aktører fra å delta i anbudsprosesser om levering av helse- og omsorgstjenester. Der botilbudet inngår som en del av det totale tjenestetilbudet kan også dette unntas. Anbud som bare omfatter framskaffelse av omsorgsplasser i regi av andre aktører og der kommunen leverer omsorgstjenestene selv, omfattes imidlertid ikke av unntaket. Det vil være kommunens ansvar å påse at den valgte aktøren ikke driver kommersiell virksomhet slik dette er definert i statsstøtte- og anskaffelsesregelverket. 7/7