Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede reflekser. Hva er ekstinksjon? Gi eksempler. Hva er spontaneous recovery? Gi eksempler. Hva menes med høyere ordens betinging? Hva er counterconditioning? Kap. 5: Stimuluskontroll Operant diskriminasjon Generalisering Generaliseringsgradient I tillegg kommer enkelte momenter fra Kap. 3 ble diskutert forrige gang.
Fra Cooper et al. (1987)
Tre grunnleggende reflekslover Lov om terskel vil si at det er et punkt under hvor ingen responser blir utløst og det er et punkt over hvor responsen alltid blir utløst. Lov om intensitet og størrelse sier at dersom det er stor intensitet av US så vil størrelsen på UR øke. Lov om latens sier at dersom intensiteten av US øker, vil dette føre til latenstiden før UR utløses avtar. Pierce og Cheney (2004) Spontaneous recovery
Hvilke typer av atferd er det som blir respondent betinget? Atferd som blir respondent eller klassisk betinget er de som involverer læring av ufrivillige responser responser som den som målpersonen ikke har noen kontroll over eller som den responderer refleksivt eller automatisk. Eksempler på dette er da en hund som saliverer i nærvær av lyden av en middagsbjelle, en hest som prøver å slippe unna eller stikker av når et papir blåser i luften, eller at noen blir kvalme ved synet av kremliknende mat når majones engang har gjort dem syke. Hvordan øker du atferd gjennom klassisk betinging? Ved respondent betinging skjer dette på to måter: Repetert praksis som innebærer flere paringer av nøytrale stimuli med ubetingede stimuli. Sterkere ubetingede stimuli, for eksempel traumatiske hendelser produserer sterkere betinging.
Hvordan minsker du atferd gjennom klassisk eller respondent betinging Det er flere måter å minske uønskede betingede responser: utslokking: den ubetingede stimulus følger ikke lenger. counterconditioning: erstatte en betinget respons men en ny, mer fordelaktig respons Ulike typer av betingede reflekser
Spontaneous Recovery
Higher order conditioning Cumulative Record
Notasjoner Mer på begrepsbruk
Eksempel på treterms kontingens
Lysbilder fra forrige samling
Stimuluskontroll Stimuluskontroll refererer til en forandring i atferd som forekommer når enten SD eller S Δ er tilstede. Dersom sosiale eller ikke-sosiale hendelser går forut for operant atferd og påvirker dens forekomst, så kalles disse kontrollerende stimuli. En kontrollerende stimulus (S) endrer sannsynligheten av en operant i den forstand at det er større eller mindre sannsynlighet for at responsen forekommer når den stimulusen er tilstede. Diskriminativ stimulus (S D ) en kontrollerende stimulus sets the occasion for forsterkning av en operant. S-delta (S Δ ) eller ekstinksjonsstimulus en stimulus som sets the occasion for ikke-forsterkning eller ekstinksjon av en operant. Stimuluskontroll og Multiple skjemaer Atferdsanalytikere bruker ofte multiple forsterkningsskjemaer for å studere stimuluskontroll i laboratoriet. Ved et multippelt skjema, så er det to eller flere enkle skjemaer som er presentert etter hverandre og hvert skjema er ledsaget ved en distinktiv stimulus.
Differensiell Forsterkning og Diskriminasjon Når en organisme avgir en respons i en situasjon og ikke i annen situasjon, så sier vi at X diskriminerer mellom situasjonene. Den enkleste måten å trene en differensiell respons eller diskriminasjon er å forsterke en operant i den ene situasjonen og hold tilbake forsterkning i den andre situasjonen. Stimuluskontroll innebærer en endring i atferd som forekommer når enten en S D eller S Δ blir presentert. Når en S D blir presentert, så vil sannsynligheten for en respons øke; når en S Δ blir presentert, så vil sannsynligheten for responsen avta. Kontrollerende stimuli S D eller diskriminativ stimulus Brukes også S+ S eller S-delta Brukes også S-
Stimuluskontroll Begreper Differensiell forsterkning Konsentrasjon av effektene av forsterkning (prosess) Spredning av effektene ved forsterkning (prosess) Differensiell forsterkning ved gradvis tilnærming (operasjon) I forhold til responsegenskaper Differensiering Induksjon Shaping I forhold til stimulusegenskaper Diskriminering Generalisering Fading
Stimulusgeneralisering Stimulusgeneralisering vil si at en bestemt type klasse av responser forekommer i nærvær av en rekke stimuli hvor den tidligere ikke har blitt forsterket. Diskriminering Diskriminering vil si at en bestemt type responser forekommer i nærvær av den samme stimulusen som tidligere har ledet til forsterkning.
Differensiering Differensiering (responsdiskriminering) vil si innsnevring av effektene av forsterkning med hensyn på responsegenskaper. Induksjon Induksjon (responsgeneralisering) vil si spredning av effektene av forsterkning med hensyn på responsegenskaper.
Stimulusgeneraliseringsgradienter Slike gradienter er brukt som et mål på generalisering og diskriminasjon. Generaliseringsgradienten viser i hvilken utstrekning responser som er forsterket under stimulusbetingelse også blir frambrakt i nærvær av nye stimuli. Generaliseringsgradient : eksempel #1
Generaliseringsgradient: eksempel #2