Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1
Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt 100.000 barn i Norge lider under foreldrenes rusmisbruk (Sirus, 2009). Ansatte i barnehagen har mye kontakt med begge gruppene, ofte uten å vite om det. Mye lidelse og ressurser kan spares ved å oppdage og handle i tide. 2
Hva er tidlig intervensjon? Arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Ikke i stedet for forebygging eller behandling, men i tillegg til. 3
Nasjonal satsing på tidlig intervensjon ift rus. Opptrappingsplan for rusfeltet. HOD. 2008. [Her]. Tidlig intervensjon veileder og stillinger ved kompetansesentrene. HDIR, 2009. [Her]. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten. Veileder fra KUD, 2009. [Her]. Veileder for skolene på trappene våren 2011. 4
Et felt med dilemmaer og utfordringer Hva kaller vi vår egen omgang med rusmidler? Hvorfor er det så vanskelig å snakke og spørre om rus? Forebygging, tidlig innsats eller hjelpetiltak? Hva er mistanke om alvorlig omsorgssvikt? Kan vi med god dialog med foreldre og styrking av beskyttende faktorer gi bedre hjelp til barnet enn ved å øke konfliktnivået ved å melde bekymring? 5
Da trenger vi å møte disse utfordringene med: Kunnskap Verktøy Mot Alle tre i samspill nødvendig som grunnlag for vårt beste faglige skjønn. Seminaret tar mål av seg til å fylle på alle tre. 6
F R A B E K Y M R I N G Individuelt nivå Kompetansebehov Se barna og utviklingen deres. Se foreldrene. Kommunikasjon/relasjon ift. barna. Kommunikasjon/relasjon ift. foreldrene. Noe kunnskap om rus: samspillsmønster og individuelt. Mot til handling: å ta det opp Barrierer Mangler ift behovene til venstre. Hvor trykker skoen i kommunen? T I L Enhetsnivå Mot til handling: intervensjon Kunnskap om juridisk ansvar. Har vi et ansvar ut over dette? - - H A N D L I N G Organisasjonsnivå Rutiner for handling. Trygghet mellom kolleger og til nærmeste leder. Rutiner for handling. Kunnskap/kjennskap til andre enheters bidrag. Trygghet hele veien til topps i organisasjonen. - - 7 Målgruppe
Rusproblemet kjent FORELDRENE Rusproblemet IKKE kjent B A R N A Tegn til mistilpasning IKKE tegn til mistilpasning Modell fra SIRUS, 2006 A C B D 8 Målgruppe
A Mistilpasning hos barnet Foreldrenes rusproblem er kjent Lettest å identifisere, alle klar over situasjonen Utagering, tilbaketrekking, depresjon Gjerne omfattende hjelpebehov: omsorgsovertaking, behandling/støttetiltak Manglende beskyttelse Flyttinger Psykisk utviklingshemming 9
B Mistilpasning hos barnet Foreldrenes rusproblem er IKKE kjent Like store hjelpebehov som gruppe A Ofte behandling av barets symptom Benekting fra de voksne Lojalitet til foreldre fra barnet 10
C IKKE synlig mistilpasning hos barnet Foreldrenes rusproblem er kjent Barna fremstår som upåfallende eller til og med ekstra ressurssterke og tilpasningsdyktige. Barna vil ofte kompensere for foreldrenes manglende omsorg ved å innta rollen som den voksne og ansvarlige. Selv om barna fremstår som velfungerende kan de slite med emosjonelle og kognitive vansker, og det kan på sikt medføre en større sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser som depresjon og angst i voksen alder. 11
D IKKE synlig mistilpasning hos barnet Foreldrenes rusproblem er IKKE kjent Det er disse barna det er vanskeligst både å identifisere og intervenere overfor. Varsku fra Sirus. Avhengig av barnet selv, eller andre voksne Det kvalifiserte blikket, intuisjon, uro. Hvorfor så ingen meg? 12
Mål og målgruppe: Målet for seminaret er å øke kompetansen om rus for ansatte som jobber med barn i førskolealder og å bedre kommunale samarbeidsrutiner slik at flere som lider under foreldrenes rusbruk kan få hjelp tidligere. Målgruppa er ansatte i barnehagen og deres samarbeidspartnere (barnevern, helsestasjon, PPT og andre). 13
Arbeidsmåter: Kunnskapspåfyll: rus: i samfunnet, i familien, bruk og misbruk risiko- og beskyttelsesfaktorer lovverk flerfaglig og tverrfaglig arbeid til barnets beste Praktiske øvinger: å ta opp sin bekymring Avdekking av hvor skoen trykker lokalt: refleksjonsgrupper erfaringsutveksling 14
To dager med et halvårs mellomrom. Hjemmearbeid mellom seminardagene. Innlegg fra kommunens representanter som bidrag til tverretatlig samarbeid. Satsing i sammenheng med rusmiddelpolitisk handlingsplan og øvrige PREMIS-tiltak. Forankring på flere nivå og flere sektorer i kommunen. Tar kommunen utfordringen når beskjeden kommer om hvor skoen trykker? 15
www.helsedirektoratet.no www.mnk-rus.no Havard.Engen@rus-midt.no 16