INDREFILETEN. 11. årgang/2009 No2/UKE 23. GÅRDSBESØK på KUNDEBESØK: STORFE



Like dokumenter
Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt

INDREFILETEN. 10. årgang No2/2008 I DØRA HOS ODD JAN PRIMA STORFE HOS LEIF ERIK OG REIDUN PRIMA KYLLING PRIMA FEVANG

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

INDREFILETEN. 10. årgang/2008 No4/UKE 48 HELLSTRØM MED PRIMA-AVTALE ERNST A. EIK KLAR PÅ NYÅRET GÅRDSBESØK HOS NILS ARE KUNDEBESØK: TOMA MAT

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

INDREFILETEN. 10. årgang/2008 No3/UKE 37 BESØK FELLES MÅL OM FØR VM

INDREFILETEN. 10. årgang No1/2008 I DØRA HOS ODD JAN HOS KURT OG BJØRG MARIT NYE PRODUSENTER FUGLESANG OM VÅREN KLASSIFISERING AV SLAKT

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Ny Giv Tjen penger på sau

Indrefileten. Jæren Smak - fra jord til bord. Styrelederen trakk til Jæren Suksess for Jacobs Utvalgte. Heading SERVERER PRIMA JÆRENS BESTE BIFFER

produktkatalog

I N D R E F I L E T E N

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Hvor kommer maten vår fra?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. SSS2001 Markedsføring og salg HØSTEN Privatister. Vg2 Salg, service og sikkerhet

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Bakgrunn: Meny ønsker å satse på Kje i 2017

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

11. årgang/2009 INDREFILETEN. i butikk

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars Even Nordahl, markedssjef OFK

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Kjære unge dialektforskere,

Kapittel 11 Setninger

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Jakten på det perfekte

Hvorfor kontakt trening?

Kjære Nytt Liv faddere!

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Mulighetenes Landbruk Nabotreff! Spørreskjema

Hedres for godt fjøsstell

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Klikk for å redigere tittelstil

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Et lite svev av hjernens lek

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ImF Ung. Barnebladene

Rådgivning fra TeamStorfe

Ordenes makt. Første kapittel

Dyrker fruktbare framtidsnæringer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Endelig noen som har lært at det er viktig å spise før en kamp!

Fra observasjon til innovasjon

Kjære farende venner!

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten.

Bremen Marte MO, Marte KM, Marit, Eirik, Klaus, Magnus, Thomas og Kananon

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

Lisa besøker pappa i fengsel

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Tre om tre plankehytte. Skolekonkurranse. Fra klasse 6B, Varteig skole.

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

NMLK S sommersamling Dovre juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Klikk for å redigere tittelstil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

STUP Magasin i New York Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York :21

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd :05:10

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

- Alarmer slik vi kjenner dem er utdatert

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

Delårsrapport for SimpEl UB

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Verboppgave til kapittel 1

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

en STØDIG samarbeidspartner

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

Indrefileten13. INFORMASJONSBLAD FRA PRIMA JÆREN

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

Hvorfor knuser glass?

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Transkript:

11. årgang/2009 No2/UKE 23 INDREFILETEN jæren smak STORFE KUNDEBESØK: Ådne espeland GÅRDSBESØK på Håland prima innovasjon OG PRO PET NYE FAGFOLK PÅ PLASS

lederen JÆREN SMAK FELTFORSØK: Kastratdyrene som ble fôret fram på Særheim, er nå slaktet og blir testet. Driver storfeprosjektet videre Kjøtt- og melkeprodusent Kristian Skrettingland skal lede Jæren Smak-satsingen innen storfe videre. Den erfarne produsenten har tro på produksjon av en ny og bedre biff i løpet av to år. Best på smak! Prima Jæren satser videre. Om kort tid er vi i gang med produksjon i Prima Kylling AS. Det vil skje i leide lokaler i Sirevåg, og dermed bidrar vi til ny aktivitet i lokalene som tidligere ble brukt til produksjon av reker og sjømat. Dette er en spennende satsing for oss i Prima Jæren. Flere av kundene våre ønsker at vi skal levere kylling også. Derfor har vi et godt utgangspunkt for satsingen som vi venter skal gi en fin omsetningsvekst i løpet av kort tid. Vi har flinke kyllingprodusenter som ønsker å bli med oss. Det gjør oss trygge på at vi skal få fram slakt som vil gi gode, smaksrike produkter. Dessuten forventer vi at vårt konsept skal gi produsentene god økonomi. De første testresultatene tyder nemlig på det. Sånn sett kan dette bli en positiv satsing for alle involverte. Vi har møtt mye velvilje i arbeidet med kyllingprosjektet vårt. Hå kommune har som vanlig stilt opp når vi har trengt avklaring eller hjelp. Fórprodusentene er også ivrige, og vil gjerne bidra til at vi skal få fram gode, særegne Prima-kyllinger. Kort før årsskiftet ble vi enige med Nærbø Kyllingslakt om en avtale for leieslakting. Det tror vi er gunstig for alle parter. Prima kommer raskere i gang med kyllingproduksjon, og vi slipper store, kapitalkrevende investeringer i startfasen. Nærbø Kyllingslakt får samtidig opprettholdt en god kapasitetsutnyttelse. Det er allerede gode naboforhold i Kviamarka. Det er ingen grunn til å tro at de skal bli dårligere i framtida. Og det er slik vi vil ha det. Skal vi lykkes med å utvikle Prima-selskapene videre, må det være nyttig for alle involverte. Vi er trygge på at produsentene tjener på å bli med oss. Det samme gjelder kunder og forretningspartnere. Vi arbeider også systematisk videre med Jæren Smak. Det handler om å få fram godt kjøtt som kunder og forbrukere vil foretrekke. Det skal være litt ekstra og være verdt litt ekstra. Vi har et veletablert system for Jæren Smak Gris, og vi jobber aktivt med å utvikle gode løsninger for storfe. Vi har dyktige produsenter med i utviklingsprosjektet, og vi har knyttet til oss ekspertise på høyt nivå, både i Norge og i utlandet, når det gjelder avl og foring, samt det som skal skje når dyrene er levert til slakting, skjæring og bearbeiding. Og selvfølgelig samarbeider vi med dyktige kokker. Å få til gode løsninger for Jæren Smak Storfe tar tid, men vi har tålmodigheten som skal til. Når vi i Prima Kylling AS også starter kyllingproduksjon i disse dager, starter vi samtidig utviklingsarbeidet med Jæren Smak Kylling. Vi regner med at konseptet skal være klart i løpet av 2010. Det skal bli kjekt, og vi tror alle som setter pris på god mat, kan glede seg. Det gjør i alle fall vi. Ha en kjempeflott sommer. Vi håper du er så heldig å få Prima Jæren-kjøtt på grillen! Prima Jærens storfesatsing innen konseptet Jæren Smak blir fulgt med stor interesse av produsenter og kunder fra hele landet. Mange har fått med seg at Prima Jæren har dratt i gang et forskningsprosjekt i samarbeidet med Landbrukshøgskolen på Ås, University of Florida i USA og Norges Forskningsråd. Det mange lurer på, er når det blir satt i gang produksjon av storfekjøtt under vignetten Jæren Smak. Gris har lenge vært produsert innen Jæren Smak-konseptet, og skal lanseres i dagligvarehandelen i høst. Den som best kan svare på spørsmålet når det gjelder storfe, er trolig Kristian Skrettingland, som i mars gikk inn som prosjektleder og rådgiver innen Jæren Smak Storfe. Vi må nok to år fram før det blir snakk om ren produksjon av Jæren Smak Storfe. Fra vi setter i gang produksjonen, tar det minst 15 måneder før vi kan slakte. Nå holder vi på med å fastsette retningslinjene for storfekjøtt under Jæren Smak. Det er en lang prosess med mye regning på økonomi, feltforsøk, testanalyser og så videre, forklarer Kristian Skrettingland. Nøye kontroll Det er få bønder i Norge som har prioritert ren kjøttproduksjon av storfe. Det aller meste av storfekjøtt er i dag et biprodukt av melkeproduksjon. Derfor er det få bønder som vet nøyaktig hva de tjener på å fôre opp en stut til kjøttproduksjon. I Jæren Smak-konseptet er det et mål at alle parter skal ha noe ekstra igjen. Produsenten får bedre betalt for kjøttet, Prima Jæren får bedre pris og forbrukeren får en bedre biff. Vi ønsker å være så sikre som mulig på at det regnestykket vi presenterer for bøndene stemmer. De skal vite hva de går inn i hvis de vil levere til Jæren Smak, understreker Kristian Skrettingland. må de gjerne ta kontakt med meg, framholder Kristian Skrettingland. Kjenner hele spekteret Skrettingland har bakgrunn fra flere sider av verdikjeden i landbruket; som bonde, slakter og skjærer. Jeg har kanskje lettere for å se alle sider av dette med den kompetansen jeg har. Jæren Smak-konseptet må ta opp i seg hele spekteret produksjonsvilkår, slakt og nedskjæring for å bli vellykket, slår Skrettingland fast. Det er til nå gjort flere feltforsøk i prosjektet. De 47 kastratene som ble fôret fram ved Bioforsk på Særheim, ble slaktet i mai. Alle testresultatene fra dette forsøket blir ikke klart før over sommeren, men førsteinntrykket er bra. Det vi kunne se da vi stykket opp dyrene, så bra ut. Først etter mørning vil vi få testet smak og mørhet, forteller prosjektlederen. Før det blir satt i gang flere forsøk, vil Prima Jæren strukturere den kunnskapen en har tilegnet seg til nå. Forsøkene i dette prosjektet er både tidkrevende og kostbare, så det er viktig å være sikre på at feltforsøkene både er nødvendige og at vi får den kunnskapen vi trenger, understreker Kristian Skrettingland. Ernst A. Eik Administrerende direktør Han ser for seg at det vil bli flere produsenter som leverer til Jæren Smak Storfe enn til Jæren Smak Gris. Det blir nok et større antall fordi enkelte vil levere ganske få dyr. Vi kommer til å fastsette kriteriene for å levere til Jæren Smak såpass bredt at de fleste som i dag driver med melkeproduksjon, kan bli med. Hvis det er bønder som er interesserte, JÆREN SMAK: Kristian Skrettingland sitter i førersetet for å utvikle produksjonskriteriene for Jæren Smak. 2 3

ÅDNE ESPELAND PIZZATOPPING: Kjøttboller laget av storfekjøtt ruller her på samlebåndet forbi Noralf Espeland på vei til en pizza nær deg. STRIMLET BIFFKJØTT: En pakke med strimlet, marinert biffkjøtt blir dypfryst i løpet av 580 sekund umiddelbart etter opphakking. Når kjøttet tiner, blir det fine strimler igjen. Topper Pizza-Norge MEDALJER: Noralf Espeland har mottatt en rekke medaljer for kjøttvarene til Ådne Espeland AS opp gjennom årene. Her er bare et lite knippe av dem. Uansett hvor du er i landet, vil du kunne få servert en pizza med topping fra Ådne Espeland AS på Ålgård. Med råvarer fra blant andre Prima Jæren, er kjøttforedlingsbedriften blitt størst i Norge på pizzatopping. Ådne Espeland AS, med sitt eget salgsmerke Jæder, er en stor aktør innenfor storhusholdningsmarkedet i Norge. Leveringsavtaler med de tre største pizzarestaurantkjedene i landet; Dolly Dimple s, Peppes Pizza og Pizzabakeren, har gjort Ådne Espeland AS størst i Norge når det gjelder pizzatopping. Vi lager alt fra strimlet, marinert biffkjøtt, til kjøttboller, pepperoni, kjøttdeigblandinger og baconterninger. De ulike restaurantkjedene har ulike oppskrifter på de varene de skal ha. Varene går samlet fra oss til grossistleddet, som er Norgesgruppen. De leverer alt videre til restaurantene. Hvis det går tomt ett eller annet sted, kjøper de ikke inn noe lokalt. Derfor hender det et par ganger i året at vi sender pizzatopping med fly rundt i landet, smiler Noralf Espeland, som sammen med broren Gabriel utgjør tredje generasjon Espeland i kjøttbransjen. Nå er fjerde generasjon kommet inn i bedriften og vil etter hvert overta det fulle og hele ansvaret, men de to brødrene er begge to fulltidsengasjert i familiebedriften. 20 prosent fra Prima Jæren Jæder-navnet har vi brukt siden 80-tallet. Det er et navn de fleste vil forbinde med et rent landbruk og gode råvarer. Vi ligger på Høg-Jæren og har tilgang på fantastiske råvarer fra flere slakteri i distriktet. Plasseringen er perfekt for å drive med videreforedling av kjøttvarer, slår Noralf Espeland fast. Om lag 20 prosent av kjøttet som blir behandlet hos Ådne Espeland AS kommer fra Prima Jæren. Prima Jæren holder en jevn og god kvalitet. Det viktigste for oss overfor våre leverandører er mattrygghet. Derfor kontrollerer vi alt kjøtt nøye når vi får det inn og før vi leverer det fra oss. Det kan være nokså store forskjeller når det gjelder hygienenivået fra slakteri til slakteri, viser Noralf Espeland til. Jæren Smak-samarbeid Ådne Espeland AS har vært en viktig samarbeidspartner for satsingen på Jæren Smak-konseptet for gris hos Prima Jæren. kjøttboller, pølser, gyrosmarinert svinekjøtt og spareribs. Ådne Espeland AS bruker storfekjøtt fra Prima Jæren i alle mulige slags varianter, men mye av det er å finne igjen som strimlet biffkjøtt i pizzatopping eller i gryteretter ved norske storhusholdninger. Når Prima Jæren kommer i gang med produksjon av en større kylling enn det som finnes på markedet i dag, vil vi helt sikkert benytte oss også av det. Spesielt i restaurantmarkedet er det etterspørsel etter en kylling som gir store fileter og kraftige vinger, konkluderer Noralf Espeland. MATSIKKERHET: Kravene til hygiene i produksjonen til Ådne Espeland AS er svært strenge. Det begynte i 1896 med slakteri. Bestefar til dagens eiere, Gabriel Espeland, vendte tilbake til Ålgård fra USA og startet egen forretning inspirert etter oppholdet i Amerika. Etter en kort pause under andre verdenskrig, da bedriften lå helt nede i godt og vel ett år, startet Ella og Ådne Espeland opp med slakterforretning. Etter hvert overtok produksjon av hermetikk, noe som i dag er helt borte. I Jædergården på Ålgård blir det i dag produsert utelukkende ferskvarer og frysevarer. Jeg fikk en gang et spørsmål om alle norske kjøttråvarer er av like god kvalitet. Etter å ha tenkt litt på det, kom jeg fram til at både storfe og lam er bra, men at grisen ikke er spesielt god. Norsk gris har en tendens til å harskne hvis den ligger nedfrosset lenger enn et par måneder. Det har vi gjort noe med i samarbeid med Prima Jæren, påpeker Noralf Espeland. Av svinekjøtt fra Jæren Smak lager Ådne Espeland er rekke produkter, som ren indrefilet, flintburger, 4 5

PRIMA INNOVASJON PÅ PLASS: Daglig leder i Prima Innovasjon, Ådne Espeland, er på plass midt i matfatet på Jæren hos Prima Jæren. GRISEØRER: Ører fra oppimot 70.000 griser slaktet hos Prima Jæren i året kan bli til mange kroner, håper John Aareskjold Tjøtta og Brigt Bøhn Skrettingland. En hund etter gode ideer Leder for industriinkubatoren Prima Innovasjon, Ådne Espeland, snuser fram ideer og bidrar til knoppskyting innen matproduksjon på Jæren. Den første knoppen, hundefôrprodusenten Pro Pet, står i blomst. I løpet av de første ett og et halvt årene siden Prima Innovasjon ble etablert, er oppstarten av Pro Pet på Brusand den mest lovende. Initiativet til å etablere en bedrift innen produksjon av hundefôr kommer fra Prima Innovasjon. Ideen går ut på å utnytte slakteavfall fra Prima Jæren til produksjon av hundefôr. Jeg sendte ut en forespørsel til personer som jeg visste hadde drevet med tilsvarende virksomhet tidligere. De to unge karene bak Pro Pet tente raskt på ideen. Vi hadde det første møtet seint i fjor høst. Fra årsskiftet var de allerede i gang med produksjon i leide lokaler på Brusand. Nå driver de en god butikk og selger produktene sine både direkte til hundeeiere og gjennom dyrebutikker i distriktet. En etablering som dette er en drøm, oppsummerer Ådne Espeland. I prosessen har han vært en pådriver for at Pro Pet skulle få støtte fra Innovasjon Norge og har satt de rette personene i forbindelse med hverandre. Han har også vært med å finne lokaler til bedriften. Den viktigste delen av det arbeidet vi gjør, er å skape kontakt mellom personer som vil noe. Det miljøet som står bak Prima Innovasjon, har et stort nettverk. Vi kjenner også godt til søknadsprosesser og hva slags støtte det er mulig å få til ulike prosjekt, trekker Ådne Espeland fram. KORT VEI: John Aareskjold Tjøtta driver med oppdrett av hunderasen shiba inu og har kort vei til å teste ut produktene til Pro Pet AS. Inn som medeier Etter at en bedrift er etablert, trekker ikke Prima Innovasjon seg ut av prosjektet. Ådne Espeland ønsker å følge opp virksomheten. I en del tilfeller vil det også være naturlig at Prima Innovasjon blir medeier i virksomheten. De to karene bak Pro Pet er glad for å ha Prima Innovasjon med på eiersiden. Prima Innovasjon var den rette kontakten for vår del. De har vært veldig aktive og har hjulpet oss i gang, sier daglig leder i Pro Pet, Brigt Skrettingland. Han driver det nystiftete selskapet sammen med John Aareskjold Tjøtta, som i tillegg til Pro Pet, holder på med hundeoppdrett av amerikansk akita og shiba inu. Det er hundeoppdretteren som har førstehåndskjennskap til hva slags fôr som er godt for hunden. Vi produserer en hundepølse basert på vom fra storfe. Resepten er utviklet gjennom åtte år, og ble påbegynt av min far da vi drev produksjonen i tilknytning til et annet slakteri. Jeg tester ut produktene på mine egne hunder kontinuerlig. Det er ingen tvil om at fôret er veldig godt for hundene, slår hundeoppdretteren fast. Pro Pet produserer hundepølsa i fire forskjellige kvaliteter og med ulike tilsetningsstoffer. Produksjonen går dessuten ut på å tørke slakteavfall som griseører, griseneser og labber som «snacks» til hunden. På jakt etter flere Ådne Espeland er på jakt etter flere driftige folk som har en forretningsidé innen landsbruksbasert industri. Prima Innovasjon skal stimulere til knoppskyting av landbruksbasert industri både innen blå og grønn sektor. Siden mesteparten av miljøet rundt matinkubatoren er knyttet opp til kjøttproduksjon, har vi så langt hatt flest prosjekter innen grønn sektor, men vi jobber gjerne med gode ideer innen sjømat, slår daglig leder i selskapet Ådne Espeland fast. Målet er å bidra til å starte ti bedrifter i løpet av de fem første årene. Prima Innovasjon er involvert i prosjekter av alle mulige slag. Det trenger ikke å være produksjon av ting du kan spise. Vi har for eksempel vært involvert i et gjødselprosjekt. Det kommer stadig forespørsler fra folk i miljøet utenfor i tillegg til de ideene vi har selv. Jeg har plikt til å følge opp alle innspill som kommer, framholder den daglige lederen. Gjennom SIVA (Selskap for industrivekst) finansierer staten, Hå kommune og Rogaland fylkeskommune de første fem årene av driften. Deretter er målet at Prima Innovasjon skal ha skapt en plattform til å fortsette arbeidet basert på egne inntekter. Selskapet er eid 48 prosent av Prima Jæren, mens SIVA, Norgesgruppen AS, Ådne Espeland AS, Anbjørn Øglend privat og Ipark AS eier resten. HUNDEFÔR: Hundepølsa blir laget i fire forskjellige kvaliteter. 6 7

GÅRDSBESØK Prima Jæren har rundt 550 aktive produsenter, som vi er stolte over å ha med på laget. I hver t nummer av I ndrefileten vil vi avlegge én utvalgt produsent et besøk. FOKUSERT: En god gjeterhund har 100 prosent fokus på jobben når den skal samle og drive sauene. TRENING: Det kreves mye trening for å få en god gjeterhund. Sauene må også være litt samarbeidsvillige. Skal sanke inn flere sau og lam Prima Jæren styrker satsingen på sau og lam. Tidligere sauebonde Georg-Fredrik Ueland skal jobbe aktivt med å gi sauebøndene et så godt tilbud at flere velger å slakte hos Prima Jæren. Georg-Fredrik Ueland har selv bygget opp en besetning på 70 sauer fra null på familiegården på Ueland. Han har jobbet som kjøttskjærer hos Prima Jæren i seks år. Han er i dag teamleder for kjøttskjærerne på storfe hos Prima Jæren, en rolle han skal kombinere med å ha et spesielt ansvar for tilførsel av slakt innen sau og lam. Nytt er også at Georg-Fredrik Ueland skal være Prima Jærens kontaktperson for Sauekontrollen, et nyttig hjelpemiddel flere bønder bør bruke mer aktivt. Det passer egentlig veldig godt. Jeg har alltid vært svært interessert i sau. Da jeg drev egen gård, satt jeg i styret for Sau og geit på Sør-Jæren. Jeg har dessuten vært aktivt med i værringen i Hå og var med å starte opp firmaet Nyyyt, som utvikler og markedsfører Pinnasteik i Bjerkreim. Jeg har på denne måten fått oppleve næringen fra alle sider og tror jeg har en del å bidra med når det gjelder sau og lam. Folk må gjerne ta kontakt med alle slags spørsmål. Jeg blir aldri lei av å snakke om sau, gliser Georg-Fredrik Ueland. Siden han skal kombinere den nye rollen med jobben som kjøttskjærer, blir det ikke alltid like lett å få tak i Georg-Fredrik på telefonen. Det er likevel bare å ringe, så skal jeg heller slå på tråden igjen når jeg blir ledig, slår den tilførselsansvarlige innen sau og lam fast. Kurs for gjeterhunder Om Georg-Fredrik til tider kan være vanskelig å treffe på telefonen, så vil han møte produsentene desto mer ute i felten. En sterk lidenskap som henger sammen med interessen for sau, er nemlig å trene opp gjeterhund. Da han selv drev med sau, trente han opp gjeterhunden Robben, som nå «jobber» for bror til Georg-Fredrik hjemme på familiegården. Like etter påske fikk han en ny border collie. Den skal han nå skal trene opp. Mye av treningen vil foregå på gården Håland ved Nærbø. Der driver nemlig Ola Håland både med sau og gjeterhund. Gården, som eies av svigersønnen, er blitt et samlingspunkt for mange av de som driver med gjeterhund i distriktet. Hå gjeterhund arrangerer kurs for eier og gjeterhund med oppstart hver juni her på gården. I år er det femte året de arrangerer kurset. Kurset går én kveld i uka over åtte uker hos oss. Deretter er det trening på gårder rundt i distriktet hver lørdag helt fram til vinteren, opplyser Ola Håland. Hundeiere kommer tilreisende fra store deler av fylket for delta på kurset på Håland. Folk kommer fra Sirdal, Sokndal, Bjerkreim. Det er utrolig kjekt når folk får det til. På slutten av kurset avlegger alle en prøve og får bestått eller ikke bestått, forteller Ola Håland. Prima gjeterhund Den nye gjeterhunden til Georg-Fredrik Ueland heter selvfølgelig Prima. Det vil likevel ta en god stund før den blir en prima gjeterhund. Det første året handler det mest om å få et godt forhold til hunden. Hvorvidt du får en god eller en dårlig gjeterhund, ligger mye på samspillet mellom eier og hund. Når hunden er klar, vil den begynne å fatte interesse for å samle sauene. Den slutter å leke og begynner å gjete i stedet. Etter ett år med trening, kan det bli en god gjeterhund av den, mener eieren av Prima. Georg-Fredrik Ueland har planer om at Prima skal bli så god at de to kan være med å hevde seg i lokale konkurranser innen gjeterhund. Miljøet for gjeterhund her i distriktet er godt, og det er flere lokale som gjør det bra i konkurranser. Det er lokallag som er tilsluttet Rogaland Gjeterhundlag i hver kommune. Det sosiale med disse treffene er like viktig som det faglige, smiler Georg-Fredrik Ueland. Kontaktinformasjon Georg-Fredrik Ueland georg@prima.as 92 61 91 81 Kontortid: Torsdag 20-21 Fredag 13-15 LIDENSKAP: Gjeterhund og sau er en sterk lidenskap for Georg-Fredrik Ueland, som skal jobbe for å sanke inn flere produsenter innen sau og lam til Prima Jæren. SAMLINGSPUNKT: Gården Håland på Nærbø er blitt et samlingspunkt for bønder som driver med gjeterhund i distriktet. 8 9

NYTT OM NAVN lærlinger/prima jæren kylling Innmelding av slakt Innmelding av slakt bør skje to uker i forveien. Telefon 51 79 86 00. NB! Husk individnummer av storfe. Returordning Gjør avtale med R. Skretting på Varhaug. Telefon 51 43 02 16. Kontaktpersoner Harald Reime Telefon 971 71 633, harald@prima.as Odd Jan Håland: Telefon 932 35 222 oddjan@prima.as God klauvhelse på storfe lønner seg! Ring Einar Nedrebø på Bryne, og be om tilbud. Telefon 911 24 953. Tilbud til Prima Jærens produsenter Prima Jæren-kolleksjonen av arbeidsklær og verktøy er å få kjøpt hos Rogaland Verktøy AS, Håland Industriområde, Bryne. Telefon 40 00 59 38 Ved å oppgi navn og slaktenummer vil dere få gode priser på alle varer i butikken. Salg av livdyr Vi har mange drektige kviger, som skal kalve fra juli og utover, for salg. Drektige purker, bedekte 9. mars, til salgs. Styrker bemanning Prima Jæren gjennomfører til enhver tid prosjekt som går ut på å utvikle nye konsepter innen matproduksjon og å styrke satsingen på hvert enkelt dyreslag. Prosjektet med å utvikle en ny type storfekjøtt fra ren kjøttproduksjon er kjent fra både media og her i Indrefileten tidligere. For å styrke storfeprosjektet innenfor Jæren Smak har vi knyt- Kristian Skrettingland Rådgiver og leder for storfeprosjektet i regi av Jæren Smak Mobiltelefon: 91 58 55 71 E-post: kristian@skrettingland.no tet til oss Kristian Skrettingland, som skal være spydspissen i utviklingen av dette. Når det gjelder slakt av sau og lam, er Georg-Fredrik Ueland gått inn i rollen som Prima Jærens kontakt ut mot produsentleddet. Hans oppgave blir å møte produsentene ute i felten og å svare på spørsmål fra både eksisterende og nye produsenter. Georg-Fredrik Ueland Tilførselsansvarlig slakt av sau og lam Kontaktperson for Sauekontrollen Mobiltelefon: 92 61 91 81 E-post: georg@prima.as FAGPRAT: Slaktermester Jan Ove Håland (t.v.) og konsernsjef Ernst A. Eik ønsker Daniel Fosse (midten) til lykke med fagbrevet som slakter. Fagbrev i slakterfaget Daniel Fosse (21) er den tredje ansatte i Prima Jæren med fagbrev i slakterfaget. Prøven ble avlagt i mai og ble bestått med glans. Daniel Fosse er den andre lærlingen i Prima Jæren med bestått fagbrev i slakterfaget. Medregnet slaktermester Jan Ove Håland, er det nå tre fagpersoner i slakteriet. Fra før har Espen Madland avlagt prøven. Det er veldig viktig å holde et høyt faglig nivå. Vi skal ikke bare levere sikker mat. Vi skal også holden en høy effektivitet i anlegget vårt. Da er det viktig med flinke og kompetente folk, kommenterer konsernsjef Ernst A. Eik, som i begynnelsen av mai kunne gratulere Daniel Fosse med fagbrevet. Prima Jæren har hatt læringer i bedriften de siste tre, fire årene. For øyeblikket er det to lærlinger ved anlegget i Kviamarka. Vi knytter gjerne til oss flere lærlinger. De er en viktig ressurs, understreker konsernsjefen. Trenger lokale fagfolk Slaktermester Jan Ove Håland er imponert over de unge som har tatt fagbrevet etter kun to års læretid. Hos oss må de kunne alle tre dyreslag; gris, sau og storfe. Stoffet de må gjennom er langt mer omfattende enn da jeg tok eksamen. Vi trenger fagfolk som har en lokal tilknytning. Slakterfaget har slitt med dårlig rekruttering de siste årene, så vi er veldig glad for de lærlingene vi har. Hvis det er noen som har lyst til å gå læretid hos oss, må de gjerne ta kontakt med meg, smiler Jan Ove Håland. Daniel Fosse er fra Lye og kom inn i faget på grunn av at en han kjente hadde gått den veien. Jeg gikk to år på skole før jeg begynte i lære her hos Prima Jæren. Læretiden har vært flott. Jeg ser fram til å jobbe videre her, slår den nybakte fagmannen fast. Vellykket kyllingslakt 8. mai gjennomførte Prima Jæren Kylling prøveslakt av rundt 2.000 kyllinger. Kyllingprodusent nummer én, Kjell Hodne, er meget fornøyd med resultatet. Kjell Hodne har vært med i Prima Jæren Kylling AS siden oppstarten og har sittet i styret for det nye selskapet siden i fjor. De 2.000 første kyllingene ble fôret fram i det minste kyllinghuset hans. Det var blink på første forsøk. Fôret som er designet for Prima Jæren Kylling traff med én gang. Tilveksten var enorm, uten at det gikk på bekostning av dyrevelferden. Tvert i mot var dødeligheten lavere enn før. Beina tålte vekten av kyllingen uten problemer. Dagen etter prøveslaktet hadde vi verdens første Prima Jæren Kylling-middag på bordet hjemme hos oss. Det var fantastisk, stråler Kjell Hodne. I rute til produksjonsstart Opptakten mot produksjonsstart ved nedskjæringsanlegget i Sirevåg går også etter planen. 3. august vil Kjell Hodne, som nummer én av de ti første kyllingprodusentene, levere 16.000 kyllinger til Nærbø Kyllingslakt. Slaktet skal deretter tas hånd om av de ansatte i Prima Jæren Kylling i Sirevåg. Det er snakk om mottak, skjæring, filetering og pakking. I første omgang trenger vi rundt tolv produksjonsmedarbeidere i tillegg til en driftsleder. Vi holder på å ansatte en driftsleder nå. I løpet av sommeren blir utstyret montert opp, sånn at vi er klar til oppstart i august, sier konsernsjef i Prima Jæren, Ernst A. Eik. Vi har markedets beste priser på kalv. Ta kontakt! 10 11

PRIMA JÆREN PRIMA INNOVASJON PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA JÆREN SLAKT En betydelig aktør innen kjøttbransjen med 650 millioner kroner i omsetning og en markedsandel på 20 prosent i regionen. Rugekasse for spennende matideer av alle slag Stykning av sau og lam Stykning av storfe og gris Slakt av gris, storfe og lam fra Jærregionen Håland, Nærbø I NESTE NUMMER, SOM KOMMER I UKE 37, KAN DU LESE MER OM: KUNDEBESØK mathuset holmens kjøper lam fra island produksjonsstart i sirevåg Prima Jæren AS Næringsvegen 27 4365 Nærbø Tlf.: 51 79 86 00 Faks: 51 43 49 16 prima@prima.as www.prima.as Tekst og utforming: Bit Reklamekraft